Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.

Jeg blir trist når jeg hører regjeringens forslag om å stryke tilskuddet til Selvhjelp Norge. Jeg blir trist fordi jeg vet at å være en del av en selvhjelpsgruppe er livsavgjørende for mange, som det var for meg. Jeg møtte mennesker som hadde gått veien før meg. Som ga meg tillit til at det var en løsning som virket, å være i dette felleskapet, dele sammen, lytte til hverandre og få en felles forståelse, som fjernet ensomheten mange føler av å sitte alene med det du sliter med.

Identitet

Verktøyet jeg fikk i selvhjelpsgruppen, har gitt meg selvinnsikt slik at jeg ble bedre til å se hva jeg manglet i livet mitt og hva jeg skulle tilføre meg selv for å skape meg en identitet. Dette var noe av det jeg manglet da jeg ba om hjelp. Jeg hadde fraskrevet meg ansvaret for det jeg skulle ta ansvar for, meg selv, rollen som mamma, ektefelle og det hverdagen innebærer. Dette skapte store konsekvenser ikke bare for meg selv, men også for dem rundt meg. Økonomien min var helt skakkjørt, jeg var svartelistet blant kreditorer, noe som var en medvirkende årsak til at jeg bare ble enda sykere.

Jeg trodde at skulle jeg få hjelp og få være en del av en selvhjelpsgruppe, og at det kostet penger. Slik var det ikke. Det var helt gratis å være med, ingen krevde penger av meg, og det var en lettelse og ingen unnskyldning for å ikke være med.

Da jeg begynte i gruppen, begynte økonomien også å bli bedre. Dette skjedde fordi jeg ble mer og mer aktiv i eget liv. Jeg begynte å ta kontrollen tilbake. Skammen over økonomien ble jeg oppmuntret til å snakke om, og det ble mindre farlig å be om hjelp til å bli gjeldfri.

Å nøste opp i problemene

På det tidspunktet jeg startet i gruppen, var jeg sykemeldt fra jobb og gikk etter hvert over på arbeidsavklaringspenger. Legen og systemet forberedte meg på at jeg måtte akseptere å bli uføretrygdet. Ubearbeidede traumer hadde satt seg i kroppen, som igjen førte til sterke fysiske smerter.

Ved hjelp av behandling og selvhjelpsgruppen var jeg nå i gang med å ta tak i traumene. Jeg ble kjent med meg selv, jeg forsto mer og mer av hvorfor jeg hadde blitt den jeg var. Det var oppklarende og befriende å endelig kunne bli herre i eget liv. Jo mer jeg delte om meg selv og jobbet med traumene, jo mindre ble smertene, og med den kunnskapen jeg fikk om meg selv klarte jeg litt etter litt å komme tilbake til jobb.

Redning

Den mestringsfølelsen det var å igjen bidra til samfunnet og få komme tilbake til yrket mitt som jeg er så stolt av! Jeg hadde opparbeidet meg egne ressurser til å mestre livet og de utfordringene jeg fortsatt møter, men håndterer på en bedre måte uten å bli syk igjen. Livet er opp til meg.

Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at for meg, ble gruppen redningen. Selvhjelpsgruppen vil alltid være der for meg og det er trygt å vite. Jeg får være en del av gruppen så lenge jeg trenger det.

Jeg er bare en telefonsamtale unna

Forskjellen på å gå i en selvhjelpsgruppe og å gå til psykolog, er at erfaringsdeling skaper en større tillit, man får en større følelse av å bli sett og lyttet til. Jeg trengte ikke å bestille time for å gå i selvhjelpsgruppen, jeg visste, og vet, at de finnes når jeg trenger dem. Ingen friskmeldte meg, ingen fortalte meg hvor lenge jeg kunne være en del av det. Alt var opp til meg. Det ble skapt gode og sunne relasjoner og vennskap, som også finnes utenfor møtene vi hadde. Alle sa: «Jeg er bare en telefonsamtale unna.»

Fellesskap og felles ansvar

På møtene var det ingen leder, alle ble invitert til å ta like stor del i møtene, alle var en ressurs for å at gruppen skulle fungere. Oppgaver som å låse opp møtelokalet, åpne møtet og koke kaffe ble roller vi rullerte på slik at alle hadde likt eierskap til gruppen.

Jeg fikk en gave da jeg kom til selvhjelpsgruppen. Det var verktøyet jeg har brukt for å håndtere livet mitt og være en god mamma og et viktig forbilde for barnet mitt. Nå er jeg er en trygg og ansvarsbevisst kollega og en livsglad kone som har mye kjærlighet å gi.

Gi tilbake

JEG er tilstede i livet mitt, JEG fyller hele meg med dårlige og enda bedre sider, JEG har tatt kontrollen tilbake, og JEG gir det jeg har fått videre til de som kommer etter meg.

Jeg ble så inspirert av hva jeg selv fikk av dette, og Selvhjelp Norge tok imot meg som igangsetter av grupper. Det er stort for en som har vært på bunnen, å få være en inspirasjon for andre som sliter, å få gi videre det jeg selv har fått.

La Selvhjelp Norge får bevare sin statlige støtte, slik at mange flere grupper kan få blomstre og vi kan redde flere liv.

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

Enhet for psykisk helse og rus i Tromsø kommune har hatt kontakt med Selvhjelp Norges distriktskontor for Nordland og Troms og Finnmark gjennom flere år. De har vært svært gode støttespillere og har bidratt med råd, veiledning og kunnskapsformidling i forbindelse med selvhjelpsarbeidet.

Selvhjelp i Tromsø kommune

I 2019 arrangerte selvhjelp Norge et stort opplæringsprogram for alle ansatte i Tromsø kommune som ønsket å lære mer om selvorganisert selvhjelp. Disse personene fikk igangsetteropplæring som innebærer kursing i å etablere og hjelpe i gang selvhjelpsgrupper. I ettertid av denne opplæringen har vår enhet hjulpet en gruppe i gang. Selvhjelp Norge har hele tiden vært tilgjengelig for å svare på spørsmål samt hjelpe oss videre i denne prosessen. Beklageligvis dukket det opp en pandemi som satte denne jobben litt på pause.

Nytt liv til selvhjelpsarbeidet

I november planlegges et stort event hvor Selvhjelp Norge skal informere om verdien av selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid. Vi hadde håpet at dette skulle gi nytt liv til denne viktige jobben og dette tilbudet. Selvhjelpsgrupper er et fantastisk supplement til ordinære helsetjenester og likemannsarbeid er for noen personer et bedre alternativ til tradisjonell behandling. Ikke alle trenger å benytte seg av ordinære helsetjenester.

Stort behov – mister støtten

Vi opplever et enormt stort behov for hjelp ved våre tjenester innenfor psykisk helse og rus. Behovet er så stort at alle ikke kan få et ordinært tilbud. Vi har derfor et ønske om å tilby innbyggere å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Vi hadde videre plan om en ny runde med igangsetteropplæring for å kunne ha personell til å gjøre denne viktige jobben. Dette blir en umulig oppgave når Selvhjelp Norge ikke kan drifte som tidligere.

Ingen mening!

Personlig har jeg satt stor pris på, og hatt god nytte av, å samarbeide med Selvhjelp Norge og deres representant her nord. Det gir for oss og meg ingen mening at et så viktig og godt tilbud nå står i fare for å legges ned. For å opprettholde den viktige jobben trenger slike som Selvhjelp Norge forutsigbarhet.

Jeg håper forslaget til kutt i støtten i statsbudsjettet for 2023 blir revurdert.

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

Selvhjelp Norge samarbeider med mange aktører over hele Norge og holder kurs i oppstart og drift av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. En av deltakerne har vært Marthe Morland likeperson i Haugaland MS-forening. Her er hennes tilbakemelding på opplæring og samarbeid med Selvhjelp Norge.

Opplæring og støtte, en avgjørende brikke for å få i gang arbeidet

– Gjennom igangsetterkurset til Selvhjelp Norge har vi fått de verktøyene som kreves for å kunne starte opp selvhjelpsgrupper. Ikke bare var kurset nyttig og en helt avgjørende brikke for å kunne starte opp, Selvhjelp Norge har også gitt oss et nettverk og det er svært nyttig og få dele erfaringer på tvers av kommuner. Vi har et sted å henvende oss til ved spørsmål. En trygghet for oss som brenner for selvhjelpsarbeidet, men som ikke har fått opparbeidet oss lang erfaring enda.

– Opplæringen har vært helt avgjørende. Uten igangsetterkurs hadde vi ikke fått startet opp grupper, og ideen hadde forblitt på tankestadiet.

Selvhjelp Norges kurs er gratis for deltakerne, hva har det å si?

– Hadde ikke opplæringen vært gratis hadde vi heller ikke kunnet benyttet oss av den. Som likeperson i en interesseorganisasjon som er basert på frivillig arbeid er dette en svært viktig del.

Hvilke resultater har samarbeidet og opplæringen fått hos dere?

– Første gruppe er startet opp med stor suksess og flere grupper er planlagt oppstartet på nyåret. Det er svært gode tilbakemeldinger fra alle deltakerne i gruppen. Dette har åpenbart vært et savn.

Bjørnetjeneste

– Alle vil tjene på at folk læres opp i selvhjelp og får tilbud om å gå i selvhjelpsgrupper. Å kutte støtten slik det nå er lagt frem i statsbudsjettet er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Stat og kommune har alt å tjene på å støtte opp om selvhjelpsarbeidet. Å velge å kutte så brutalt i ressursene i en såpass ustabil tid som vi nå lever i fremstår som svært lite gjennomtenkt. Nå opplever folk flest tøffere tider, og det er for oss en gåte at det er nå politikerne velger å fjerne det som kan bidra til å lette folks hverdag.

– Snakk om kortsiktig planlegging og å skyte seg selv i foten! På lang sikt vil dette koste samfunnet mye, og langt mer enn de sparer inn her og nå. Det er en forferdelig trist utvikling og kortsiktig planlegging. Det er svært synd å se at politikerne ikke vet å verdsette den viktige jobben Selvhjelp Norge og andre tilsvarende organisasjoner gjør.

---

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

Selvhjelp Norge er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet både på individ- og systemnivå. Det er en investering i forebyggende helse som gir reduserte kostnader i det lange løp.

Den flotte konsekvensen av gratis lavterskeltilbud, er at enkeltindivider vil ha mindre behov for helsehjelp fra det offentlige. Det er med et stort spørsmålstegn jeg ser Selvhjelp Norge står i fare for å stå uten øremerkede midler fra statsbudsjettet fra nyttår. 

Jeg har i mange år jobbet med selvledelse/selvhjelp, og har fått mange spørsmål fra helsevesenet om hva det er som gjør at jeg står forholdsvis stødig. Det er ikke det samme som at alt har vært lett, for det har det virkelig ikke. Helt fra jeg fikk en kronisk sykdom og deretter skadet i en ulykke som fikk meg ut av arbeidslivet, har jeg jobbet med meg selv for å ha en god hverdag. For meg har utfordringer blitt en del av normaliteten. Ulike pårørenderoller har gitt meg nye erfaringer, og samtidig krevd mye av meg. Det har til tider vært en ensom vei å gå. 

Selvhjelpsgrupper = selvhjelp satt i system

Derfor ble jeg begeistret da Selvhjelp Norge krysset min vei. Selvhjelp satt i system, men med ansvar lagt på den enkelte. Vi hadde samme syn på mye. Jeg har god erfaring fra deltagelse i gruppe med felles utfordringer. Selvhjelp Norge initierer selvhjelpsgrupper veiledet av konstruktive retningslinjer. Verdien av et fellesskap hvor vi kan speiles i hverandre, er stor. I et trygt samspill med andre, er det lettere å få tilgang til egne ressurser. For meg ble det et viktig vendepunkt. Deltagelse i en gruppe gav meg inspirasjon til å søke mer kunnskap om selvledelse, og dette har jeg videre hatt fokus på i min rolle som coach. 

Samarbeid gjennom erfaringsdeling

Det siste halvannet året har jeg samarbeidet med Selvhjelp Norge gjennom erfaringsdeling på ulike områder og måter. Jeg har bl.a. via film delt min pårørenderolle ovenfor min mor som fikk en krevende Lewy Body Demens. Tilbakemeldingene fra folk som har sett filmen, har vært bra. Jeg har blitt møtt med mye takknemlighet, og beskjed om at den ble en god hjelp i egen situasjon.

Filmen vil også kunne ha verdi på andre arenaer som pårørendeskoler, utdannelse av helsepersonell på videregående- og høy skoler, ansatte på eldresentre, og kurs/konferanser/fagsamlinger innenfor demens.  

Jeg ser virkelig Selvhjelp Norge som viktig aktør inn i det forebyggende helsearbeidet. Både for enkeltpersoner og i et samfunnsperspektiv.

Vendepunkt

Min erfaring fra å delta i en gruppe med felles utfordringer bidrar nå, på kommunalt nivå, inn i det forebyggende arbeidet innenfor samme tematikk. Der ble erfaringen fra deltagelse i gruppe viet interesse da det hadde utgjort et vendepunkt for meg. De ønsket å ta erfaringen med i sitt videre arbeid. Et fagteam i helsevesenet med fokus på fremtidens sykehus ønsket erfaringsdeling innenfor demensområdet, og jeg har bidratt med min kompetanse ovenfor dem.  

Erfaringskompetanse sammen med fag er fremtiden

La enkeltindividet få beholde muligheten til å løfte seg selv – gjennom den oppbyggende arenaen en konstruktiv selvhjelpsgruppe er! 

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

Livet mitt tok en u-sving da jeg ble diagnostisert med kreft som alenemor. Det vanskeligste var ikke å kjempe mot kreften i seg selv, men forventningene om at når jeg først ble kreftfri, skulle jeg gå videre og være som før.  

Livet var ikke som før. Ensomheten i å prøve å gå videre med alt av senskader, samtidig som jeg beholdt et stein ansikt, tok fra meg overskuddet og listen måtte legges ned.   

Et sted å føle seg normal 

Jeg innså at jeg måtte finne forståelse og et sted å føle meg normal igjen. Selvhjelpsgruppen “PinkLadies” ble stedet der jeg klarte å slippe løs de undertrykte følelsene mine. Men også et felleskap hvor de utfordret perspektivene mine og ga meg nytt håp. Dette trygge felleskapet tillot meg å finne energi i de vakre tingene i livet mitt igjen og fokusere på å skape nye, verdifulle øyeblikk.  

Kreftkoordinatoren i kommunen var den som la til rette for at det ble en selvhjelpsgruppe. Hun hadde hatt kontakt med Selvhjelp Norge og fikk hjelp til å sette i gang «Pink Ladies».  

Det å ha et støttende felleskap som en selvhjelpsgruppe er har vært gull verdt for meg. Jeg brenner for at andre og skal få muligheten. Vi trenger å legge til rette for selvhjelpsgrupper i disse tider vi er i nå.

Psykisk helse er viktig

Psykisk helse og livsmestring er viktig. Dette vil ha et samfunnsøkonomisk perspektiv på sikt. At vi står stødigere i oss selv. Hjelper oss selv der det er mulig, og hjelper hverandre. Så kan hjelpeapparatet bistå de sykeste.  

Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Regjeringen vil stryke Selvhjelp Norge fra Statsbudsjettet fra nyttår. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk. 

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.