En av Selvhjelp Norges mange oppgaver er å lage lokale selvhjelpsnettverk for deling av erfaringer, gi og finne inspirasjon og samarbeidspartnere.

For en tid tilbake var 15 inspirerte og nysgjerrige mennesker fra Haugalandet møttes i Haugesund for å dele sine erfaringer med selvhjelp.

Bevisstgjøringen

To av de som deltok var Marthe Taranger Morland og Linn Heidi Eide. De er begge tilknyttet MS-forbundet gjennom lokalforeningen Haugaland MS-forening. De forteller at tankeprosessen startet for flere år siden, men at det først var etter et foredrag med en psykolog at ideen virkelig begynte å ta form. Psykologen snakket blant annet om at det å dele erfaringer og snakke sammen i grupper kunne være bra. Da bestemte damene seg!

Derfra var det kort vei fra idé til å melde seg på vårt kurs «Selvhjelp og igangsetting av selvhjelpsgrupper» i juni. Etter endt kurs gikk de i gang med planlegging, og ved hjelp av en psykolog ved Helse Fonna fikk de rekruttert inn nok personer til å starte opp en gruppe. Allerede i september ble første gruppe dannet. For å skape identitet og tilhørighet til gruppa har de gitt gruppen et navn, og hva er ikke mer treffende enn «viMSene»?

«Det kan for noen være en høy terskel å delta i en selvhjelpsgruppe. Det å gi gruppen et navn er med på å ufarliggjøre det: det er ikke like skummelt å delta på et «viMSe-treff». ViMSene har sin egen, lukkede, facebook-gruppe. Denne gruppen er med på å skape fellesskap og gjør kommunikasjonen lettere.

.

Gruppens viktighet

Allerede kort tid etter oppstart er det tydelig at gruppen har blitt viktig for medlemmene.

Linn Heidi og Marthe
Foto: Selvhjelp Norge

«Det er åpenbart for oss at dette er et tilbud mange har behov for. Vi ønsker å skape det fellesskapet vi selv har savnet. Det å bli alvorlig og kronisk syk påvirker mange sider i livet, og mange føler seg alene», forteller de. «Erfaringene fra den første gruppen gir oss motivasjon til å starte opp flere grupper for MS-pasienter og deres pårørende, men først behøver vi å bli litt tryggere på rollen som igangsetter».

Marthe og Linn Heidi syns det er godt at fagpersonell som MS-sykepleiere og psykologen ved Helse Fonna hjelper til med formidlingen av tilbudet de har startet opp. De er også takknemlige for at Nord-Karmøy Frivillighetssentral umiddelbart stilte sine lokaler til disposisjon da de fikk høre om planene. Håpet er at dette kan være starten på noe stort: at flere tilknyttet MS-forbundet ønsker å starte opp grupper, og at det kan utvikle seg til å bli et tilbud på landsbasis.

Vi i Selvhjelp Norge heier på dere!

Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober markeres i mer enn 150 land for å øke befolkningens kunnskap, forståelse og åpenhet om hva som styrker og svekker den psykiske helsen, og skape oppmerksomhet om globale samfunnsutfordringer innen psykisk helse.

FNs bærekraftsmål nummer tre: «God helse og livskvalitet» handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. En viktig del av dette er å fremme god psykisk helse. Markeringen av verdensdagen kan bidra til mer åpenhet rundt psykiske vansker, gjøre det enklere å dele tanker og bekymringer, og skape et varmere og mer inkluderende samfunn.

Ønsker du å være din egen støttespiller, alene eller sammen med andre?
Selvhjelp Norge markerer dagen med å vise hvordan selvhjelp og selvhjelpsgrupper kan være med å bidra til de endringene du ønsker å få til i livet ditt. Vi viser filmer som inneholder kunnskap om forskning og egenerfaringer fra nytten folk har av å bruke selvhjelp. Les mer om hvordan selvhjelp og selvhjelpsgrupper kan bidra til å redusere ensomhet og utenforskap her på våre nettsider!

Om du har spørsmål til oss om selvhjelp og selvhjelpsgrupper, er du velkommen til å kontakte oss. Se vår kontaktinformasjon her.

.

Forskning viser at mangfold lønner seg

Etter to år med mye sosial avstand, er det på tide å løfte blikket fra kohortene våre. Mennesker trenger mennesker, og vi trenger flere anledninger til å møtes på en meningsfull måte. Det er vanskelig å spå hva som venter oss framover. Men en ting vet vi. Vi trenger hverandre på veien.

Hør hva forskere sier overrasker dem etter folks deltakelse i selvhjelpsgrupper her:

Forskning på selvhjelp – 3 minutter
Hva har gjort spesielt inntrykk i forskningsarbeidet? – en samtale med Nora Gotaas og Ånund Brottveit

Selvhjelpsgrupper – 37 minutter
– et utdrag fra filmen «Forskernes perspektiv på Selvhjelp». En samtale med forskerne Nora Gotaas og Ånund Brottveit.

Forskernes perspektiv på Selvhjelp – fullversjon
En samtale med forskerne Nora Gotaas og Ånund Brottveit.

.

Kraften av å bli lyttet til.

De har alle opplevd at felleskapet med andre var noe av det viktigste på veien mot en bedre hverdag. Det er i tillegg til en kortfilm laget dybdeintervju med alle deltakerne. Den viser verdien, likheter og forskjeller i erfaringene med å ta i bruk selvhjelp og selvhjelpsgrupper i møte med utfordringer. Utfordringer som selvbilde, rus, sorg, sykdom, pårørende, vold og ensomhet er forskjellige, men veien fremover ganske lik.

Her ser du en liten smakebit (3,5 min) av intervjuene, og i denne videoen (18 min) ser du litt lengre sekvenser fra 10 dybdeintervjuer med mennesker som har gått i ulike selvhjelpsgrupper. Hør deres erfaringer om hvordan det er å snakke med andre i lignende situasjon, og hvordan det hjalp dem til å komme ut av livskrisen de sto i.

Link til alle intervjuene finner du her

.

.

.

Asgeir Bergseth, daglig leder
Selvhjelp Norge

Vår daglige leder Asgeir Bergseth har vært hos Carina Runningen i hennes podkast «i godstolen med terapeuten». De snakker om hvem Selvhjelp Norge er, vårt oppdrag og målsetninger, og om hvordan vi jobber. Hør også Asgeir og Carina snakke om selvhjelpsgrupper og hvilken nytte mennesker har av å være del av en slik gruppe. 

Er du kjent med hva selvhjelp og selvhjelpsgrupper er, kanskje det kunne vært noe for deg?

.

.

.

Selvhjelp i Hallingdal er et nettverk med samhandling mellom kommunene i Hallingdal for å fremme selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Et samarbeid mellom fag og frivillighet lokalt og Selvhjelp Norge nasjonalt.

For å synliggjøre dette har de utarbeidet brosjyren «Sammen om endring» med illustrasjoner og kontaktinformasjon til deltagerne i nettverket. Brosjyren er distribuert til samtlige husstander i Hallingdal. I tråd med podkasten «Gullet i dr*tten» er målet med dette å gjøre selvhjelp tilgjengelig, øke kunnskapen om selvhjelpsgupper som verktøy for livsmestring og senke terskelen for å ta kontakt. Vil du bidra i dette arbeidet? Vi ønsker å knytte til oss mennesker fra hele dalen i ett mangfold av roller, fra frivillig engasjerte, frivillige organisasjoner, offentlig ansatte, politikere og privat næringsliv – alle kan bidra til å gjøre en forskjell. Ta kontakt med en av oss i nettverket!

Enkelt å melde seg på gruppe

Er du interessert i å delta i en selvhjelpsgruppe? Du kan enkelt registrere deg her. Det er viktig at du også leser informasjon om deltakerregistreringen her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss i Selvhjelp i Hallingdal. Kontaktpersoner og påmelding finner du også på Fritid Hallingdal.

Du kan følge oss på Facebook – Selvhjelp i Hallingdal. Her legges relevant informasjon om selvhjelpsarbeid i Hallingdal ut.

Nettverket har mange ideer for arrangement for 2022 lokalt i Hallingdal

Velkommen til åpning av fotoutstilling på Aker Brygge.

Kan du se om en person står i en livskrise, eller sliter med en psykisk diagnose? Sist du synes livet var vanskelig, delte du dette med de rundt deg? Visste du at omtrent halvparten av de som dør av selvmord, bar på dette alene? Derfor vet du aldri hva folk sliter med.

Du får høre vakre musikkinnslag fra artistene Trygve Skaug og Tia Frost som selv er en del av utstillingen, og ikke minst høre hvorfor de valgte å bidra.

The Human Aspect og fotografene bak utstillingen vil dele formålet og hvordan utstillingen ble til. Noen av menneskene på portrettene er også med oss denne kvelden.

Viktigst av alt kan du bli blant de første som får utforske 18 menneskers liv gjennom de sterke portrettene langs Brygga.

Utstillingen er litt utpå selve brygga forbi Lekter’n ved hestestauen, hvis ikke du finner frem lytt etter Trygve Skaug’s gullstrupe eller se etter folkemengden.

Utstillingen er støttet av organisasjonene ADHD Norge, BAR barn av rusmisbrukere, ROS rådgivning av spiseforstyrrelser og Selvhjelp Norge.

Vi gleder oss til å se deg på åpningen ????????

Stor oppslutning på kurs om selvhjelp og igangsetting av selvhjelpsgrupper i Haugesund.

Sigrid Bøthun, som leder prosjektet Recovery Ressursbase, inviterte til kurs i samarbeid med Selvhjelp Norge. Her møtte over 20 engasjerte deltagere. Disse kom fra ulike frivillige organisasjoner, som seg selv, kommunale tjenester fra flere kommuner, samt deltagere fra Recovery Ressursbase.

Kari Witzøe og Kari Kastmann fra Selvhjelp Norge

Det ble to lærerike dager både fra oss som kursholdere og kursdeltagerne. Takk for gode og positive tilbakemeldinger. Dere gjør at jobben vår blir kjekk og lærerik. Nå starter jobben med å rekruttere til grupper.

Skulle dette være interessant for deg, ta kontakt med oss.

Hilsen Kari K. og Kari W.

Kortfilmpremiere 1. juni og ubesvarte spørsmål fra publikum

Skrevet av Astrid Steen Johansen og Asgeir Bergseth

Onsdag 1. juni var en stor dag for oss i Selvhjelp Norge. I samarbeid med The Human Aspect har det blitt laget ti filmer av mennesker som med ulike utfordringer har brukt selvhjelp som verktøy for å få fotfeste i livet igjen. Denne dagen var det premiere på en kortfilm som, ved hjelp av utklipp fra intervjuene, oppsummerer livshistoriene både før, under og etter at selvhjelp ble tatt i bruk.  

Deltagere på Litterturhuset 1. juni under kortfilm premiere

I Litteraturhusets Skram-sal var det rigget til både for publikum og streaming via Facebook. Programmet startet med en introduksjon fra Selvhjelp Norges ansatte Hilde Aspeholt Brennhovd og Erna Majormoen før kortfilmen ble vist. Denne viste et utdrag av de ti personenes historie som inneholder vanskeligheter som mange opplever. Dette var eksempelvis å være utbrent, ha et barn med spesielle behov, leve med kreft, pårørende til både demens, kreft og alkoholavhengige i tillegg til to som hadde egne problemer med rus. Dette var sterke skildringer av hvor krevende det er å håndtere slike situasjoner. Flere av de intervjuede fortalte også om at vanskelighetene hadde vært så store at de til tider ikke ønsket å leve lengre.  

Fra ulike hold kom alle de intervjuede i kontakt med selvhjelpsgrupper av ulik art, som har gjort at de har fått fotfeste i livene sine igjen. Alle beskrev undring og til dels skepsis da de først ble introdusert for dette, men at de alle fort fant trygghet, støtte og en annen hjelp i gruppen, sammenlignet med den de hadde møtt tidligere. Som en sa: «Det var godt å ikke få tilbakemelding. Når du prater med psykolog eller terapeut så får du hele tiden deres syn på hva du sier, men der kunne jeg prate usensurert og bare si akkurat hvordan jeg hadde det».  

Fra panelsamtalen, ledet av Jimmy Westerheim fra The Human Aspect

Etter en kraftfull filmvisning ble det arrangert en panelsamtale hvor Jimmy fra The Human Aspect ledet dialogen mellom tre av filmdeltagere og psykolog Tonje Oord (samtalelegen.no), samt Hilde A. Brennhovd og Erna Majormoen fra Selvhjelp Norge. Her fikk publikum både dypere innsikt i erfaringene til de som hadde gått i selvhjelpsgruppene, samt det faglige blikket fra både psykologen og Selvhjelp Norge. I denne delen kunne også alle som fulgte arrangementet, enten i salen eller via nett, stille spørsmål til panelet.  

Vi i Selvhjelp Norge er veldig fornøyd både med filmene, arrangementet, samarbeidet med The Human Aspect og ikke minst at vi har fått dele en vanskelig del av livshistoriene til ti flotte mennesker som gladelig har stilt opp.   

Tusen takk for at dere bidro i filmen.

.

Svar på innsendte spørsmål til panelsamtalen

Kvelden på Litteraturhuset og via streamingen viste et stort engasjement for selvhjelp og selvhjelpsgrupper, noe vi setter veldig pris på. Vi fikk mange spørsmål fra deltagere, og dessverre fikk vi ikke gått igjennom alle.

Vi er svært opptatt av at alle spørsmål skal besvares, og har derfor satt oss ned og besvart hvert av de.

Er det bare sykdom det prates om eller er det lov å le i selvhjelpsgruppene?

Det finnes ingen oppskrift på hvordan du skal utøve eller praktisere selvhjelp i ditt liv. Men det tar utgangspunkt i en vanskelig situasjon, et problem og handler om å forholde seg aktivt til litt eget liv, til holdninger og erfaringer og å forsøke å gjøre noe med situasjonen ved å ta ansvar for seg selv og bruke den kunnskapen vi allerede har fra livets opp- og nedturer. Det er lov å le masse og det er lov å prate om det den enkelt ønsker å prate om.

Var det enklere å stole på noen som møter deg av egen vilje, enn de som har det som jobb og får betalt?

Begge deler er bra. Det er forskjell om noen hele tiden skal mene noe om det du sier, eller om du kan få prate uten å hele tiden få tilbakemeldinger. Bare være deg selv.
Noen mennesker trenger begge deler, andre velger en retning. Ofte er det jo slik at terapeuten og du ikke er i et likeverdig forhold så lenge du skal behandles i terapi, men i en selvhjelpsgruppe er dere likeverdig og dele fra livene alle sammen. Det viktigste er at du velger det som er best for deg.

Hvis jeg tror jeg kjenner noen som trenger dette, hvordan går jeg frem? Hva er det man ikke bør si?

Det kan være en fin anledning til å vise frem arrangementet som du selv var på. Snakke om hva det tok opp som tema. Har du sett eller hørt om selvhjelp – vise vedkommende andre filmer som ligger på våre nettsider (https://www.selvhjelp.no/ressurser/lyd-og-bilde/#video) eller på Facebook. Vis ditt engasjement og hvorfor du tror det virker og si noe om hvorfor du vil vise vedkommende dette.
Det går å si: Jeg er bekymret for deg, trenger du hjelp? Snakke høyt om hva det er så gjør at du tror vedkommende trenger hjelp. Vær ærlig. Du kan ikke gjøre så mye galt da.

Føler dere familie og venner forstår hva selvhjelp er når dere formidler at dere får denne hjelpen?

Det er lett å tenke at problemet bare er et problem, men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.

Deltakere forteller at det kan være vanskelig å stå i forandringen om familien forventer at de skal være som de alltid har vært. De må bryte ut av mønster som har vært fastlåste lenge og de fleste forstår det med tiden til hjelp. Noen relasjoner opplever brudd.

Hva vil dere si er fordeler eller eventuelle ulemper ved å være med i grupper som leder seg selv vs. grupper ledet av for eksempel helsepersonell?

For mange kan tanken på å dele personlige og private opplevelser i en gruppe være ubehagelig. Andre mennesker fremhever spesielt at den gjenkjennelse og identifisering man føler med å møte andre som er i samme situasjon er det viktigste med selvhjelpsgruppene. Her kan man dele følelser og uttrykke sine problemer sammen med noen som ”virkelig forstår” og opplevelser anerkjennelse og får plass. Man kan både gi og få gode råd og informasjon, og det kan også gi livsmot og håp ved at man ser og hører at det er mulig å komme videre i livet selv etter mange vanskeligheter. Mobiliseringen hos den enkelte kommer innenfra. Veiledet eller assistert selvhjelp er gjerne styrt av andre for å få i gang en prosess hos folk. Her kommer mobiliseringen derfor utenfra og inn. Mange opplever trygghet av å bli ledet når livet er kaos og vanskelig. Begge deler er like viktig, og det viktigste er at personen som trenger hjelpen velger det beste for seg selv.

Hvordan fungerer gruppene?
Rammer og prinsipper for hvordan drifte grupper

Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for samtalen. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får rom til å arbeide. Anbefalingene baserer ser på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Les mer om rammer og prinsipper her.

Hvordan håndteres alvorlig psykisk syke i gruppa som åpenbart trenger omfattende profesjonell hjelp?

Erfaringer fra LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring er at de aller “sykeste” melder seg ikke på selvhjelpsgrupper. Gruppene følger rammer og prinsipper for deltakelse i gruppene er det folk som ikke greier av ulike årsaker å følge dette så er det ikke sikkert vedkommende skal gå i selvhjelpsgrupper nå, men kan komme tilbake når det passer bedre i livet. Kanskje det er slik at vedkommende trenger behandlig først. Selvhjelpsgrupper passer ikke alle alltid.

Er det noen som kjenner til digitale eller stedlige selvhjelpsgrupper for mennesker som jobber som terapeuter eller helsepersonell og kjenner på belastninger knytta til det å være hjelper?

Selvhjelp Norge kjenner til at Modum Bad har tilbud til folk i helseapparatet som trenger hjelp selv. I selvhjelpsgruppene så snakkes det jo nødvendigvis ikke om så mye jobb, så mange terapeuter har jo også deltatt i grupper med vanlige “folk” i en selvhjelpsgruppe og hatt stort utbytte av det.

Hvordan er det å møte andre som har en annen sosioøkonomisk situasjon enn selv? Hvor viktig er det å kunne identifisere seg sosioøkonomisk og sosiokulturelt med de andre i gruppa? 

Hvordan vi har det når vi vokser opp kan forme oss for resten av livet, og konsekvenser av sosial ulikhet i barndommen kan følge oss inn i voksen alder. I et stort antall rapporter redegjør fagfolk for sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykologisk utvikling hos barn og unge som blir påvirket i voksenlivet sitt. Familiens levekår har betydning for psykiske helse. Jeg ville anbefale deg å gå inn på nettsiden til RVTS og lese mer om dette der.  

I gruppene som vi kjenner til er ikke deltakerne så opptatt av status. De er opptatt av å gripe fatt i sitt problem og livssituasjon. Det kommer mennesker i alle samfunnslag til gruppene så for mange er det med taushetsplikt veldig viktig for å tørre å dele.  

Har dere noen konkrete øvelser/workshops for å fremme temaene dere har vært inne på i filmen og panelet? 

På våre hjemmeside blir det fortløpende lagt ut arrangement som omhandler selvhjelp og innholdet i selvhjelpsgrupper. På våre igangsetterkurs så lærers det bort det å sette i gang grupper.  

Må alle ha samme problematikk? 

Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter forskjellige typer grupper naturlig nok basert på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette gjelder også, til en viss grad, forskjellige mestringskurs i kommunene. 

Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige selv om problemet er det samme. Igjen, det viktigste er å finne frem til det du ønsker. Du vil få god hjelp i begge grupperingene. 

Hva med eldre som sliter og er mye isolert? 

I selvhjelpsgruppene kommer det folk i alle aldrer. Eldre er veldig velkommen i gruppene. Selvhjelp Norge gjennomfører mye undervisning og kursing i kommuner og eldreråd med mer, slik at flest mulig har informasjon om selvhjelp og kan ta det i bruk den dagen de trenger det.  

FAQ: https://www.selvhjelp.no/ressurser/faq/ 

Skulle du fremdeles ha spørsmål til oss, er du velkommen til å ta kontakt med en av oss.

I mai ønsket vi Asgeir Bergseth velkommen som ny leder for Selvhjelp Norge. Her forteller han litt om bakgrunnen sin og tanker om selvhjelpsarbeidet.

Asgeir Bergseth, daglig leder Selvhjelp Norge

Asgeir kommer fra jobben som tjenesteleder for ambulante oppfølgingstjenester psykisk helse og rus i Bærum kommune. Han har også med seg erfaringer fra Kriminalomsorgen, NAV, arbeid med kommunale boliger og et prosjekt rettet mot bistand til rusavhengige. Som han selv sier: “En variert bakgrunn, men med en rød tråd rundt bistand til innbyggere som i en kortere eller lengre periode står i en vanskelig situasjon.”

Kinderegg 

– Etter flere år som leder innen kommunale helsetjenester, med tilhørende fokus på utfordringer, budsjett og trange rammer var det en befrielse å se denne stillingsannonsen, sier Asgeir. – Her kan jeg være med å løse store samfunnsutfordringer på en helt annen måte i en helt annen type organisasjon.  
Nesten som det berømte kinderegget: å jobbe med noe jeg virkelig tror på, i et svært samfunnsnyttig oppdrag og med nye utfordringer for meg som leder. Jeg er utrolig glad for denne muligheten til å bli kjent med en organisasjon som har et så viktig oppdrag.

Selvhjelp virker

– Hvorfor er selvhjelp viktig? Til det svarer Asgeir: – For det første er det viktig fordi det virker! Lege, psykolog og medisiner er nødvendig og bra, men for en del av livets utfordringer kan andre former for hjelp være bedre, og selvhjelp er en av disse. For det andre er det viktig for å avlaste de tradisjonelle helsetjenestene så de kan ta seg av de sykeste. På denne måten vil vi både ta vare på individ og samfunn.

Når det knirker

– For egen del er selvhjelp noe jeg gjør som gjør at jeg får det bedre, fortsetter han. – Det kan være ting jeg gjør alene eller sammen med andre. Selv har jeg brukt naturen mye når det knirker i livet. Den gode samtalen, med en eller flere, bidrar også til å få det bedre. Vi er sosiale dyr og avhengig av tilbakemeldinger og innspill på meninger og handlinger. For meg er både naturen og samtalene er viktig verktøy for å oppnå samme resultat.

Mange aktiviteter fremover

– Hva tenker du om Selvhjelp Norges arbeid fremover?

– I første omgang skal vi fortsette det gode arbeidet som allerede gjøres. En overordnet utfordring er hvordan vi skal disponere våre ressurser på en best mulig måte for å nå flest mulig. Kanskje en ganske generell utfordring, men likevel gjeldende. En stor styrke er at virksomheten består av en gjeng dedikerte medarbeidere med lang og variert erfaring. Og vi har et styre som har et stort engasjement for saken.

Asgeir på strategisamling i Selvhjelp Norge

– Helt konkret har vi flere aktiviteter på planen til høsten: 15-19. august skal vi være til stede på Arendalsuka. Der skal vi ha stand hele uka og tre arrangementer for å fremme selvhjelp. Det blir kjempespennende! Og 27.-29. september arrangerer vi en stor regional samling for Østlandet hvor vi møtes på Klækken hotell ved Hønefoss for to dager med erfaringsdeling og temaer rundt utvikling av lokalt selvhjelpsarbeid.

Samarbeid og samskaping

Asgeir reflekterer videre om nødvendigheten av samhandling i selvhjelpsarbeidet: – Selvhjelp Norge er en liten organisasjon med et kjempestort oppdrag – i et langstrakt land. Vi klarer ikke å spre informasjon og kunnskap om selvhjelp alene. Vi trenger derfor alle samarbeidspartnere og gode krefter vi kan få, til å etablere grupper, dele informasjon og gi oss tilbakemeldinger på hvilke behov som finnes.

All stans forbudt!

Ditt mantra, Asgeir, hva er det? – “All stans forbudt”, svarer han lunt, og forklarer det med at vi mennesker og verden vi lever i er i konstant utvikling, og endring, så vi har ikke annet valg enn å være med på utviklingen. Han legger til at mantraet også gjelder han som person, enten det vises som kompetanseheving eller fysisk aktivitet på fritiden.

FØLG OSS PÅ LIVE-STREAM fra Litteraturhuset onsdag 1. juni!

Du vil få innblikk i 10 menneskers liv, deres utfordringer og erfaringer på veien mot en bedre hverdag. De har alle delt sin livserfaring i et dybde-intervju og forteller åpent og ærlig sin unike historie. Det de har til felles er at de har opplevd at felleskap med andre var en av de viktigste tingene til at de fant livsmestring i møte med sine utfordringer.

Etter filmen vil det bli en panelsamtale. Her møter du noen av deltakerne, filmskaperne og fagpersoner. De vil dele sine erfaringer om samfunnssituasjonen og bruken av selvhjelp og levd erfaring som ressurs.

Filmen er laget av The Human Aspect i samarbeid med Selvhjelp Norge. Den viser verdien, likheter og forskjeller i erfaringene med å ta i bruk selvhjelp og selvhjelpsgrupper i møte med utfordringer. Utfordringer som selvbilde, rus, sorg, sykdom, pårørende, vold og ensomhet er forskjellige, men veien fremover ganske lik.

Kveldens paneldeltakere:

  • Wibeche Toft
  • Gøril Knutzen Lunde
  • Endre Forbord
  • Tonje Oord – lege i spesialisering psykiatri, günder av samtalelegen
  • Jimmy Westerheim fra The Human Aspect
  • Erna H. Majormoen og Hilde A. Brennhovd fra Selvhjelp Norge

Link til streamingen vil komme på vårt arrangementet på Facebook

Velkommen til live-stream av filmpremiere og panelsamtale fra Litteraturhuset onsdag 1.juni kl. 18.00-19.30.

“Noe av det som har hjulpet meg er å finne meg selv i andre – det gir meg mot, styrke og verdi til å skape en bra dag for meg selv”  (Deltaker i en selvhjelpsgruppe 2021)

Folk er forskjellig og har ulike behov – det som er likt for alle mennesker er at alle har iboende ressurser som kan brukes for å skape endringer i eget liv. Mange opplever at det er fint å kunne dele erfaringer og få støtte av andre som bærer med seg lignende opplevelser i et selvhjelpsfelleskap. I fellesskapene finner du andre mennesker som har plass til deg og din historie, og som sammen kan bidra til økt mestring. Det er plass til alles følelser, tanker og reaksjoner i felleskapene.

Det er relasjonene i menneskemøtene som er det viktigste verktøyet for å bidra til vekst og endring i selvhjelpsfelleskapene. Det å møtes, lytte og gi hverandre støtte i likeverdige relasjoner. Kjenne på kraften i tilhørigheten, i innsikt som blir opparbeid og meningen det gir å delta. Alle positive faktorer som gir den enkelte helseeffekt og som er helsefremmende.
Det er et stort behov for gode forebyggende og helsefremmende muligheter som bidrar til å mestre å stå i krevende prosesser alene og sammen med andre. Slike prosesser styrkes i støttende fellesskap med andre likeverdige. Da kan man jo gjerne kalle kraften i menneskemøtene for det viktigste verktøyet for å kunne ta styringen, og oppleve mestring over eget liv. Å ha rollen som «ekspert» på seg selv er sentralt i styrke- og ressursperspektiv.

Nora Gotaas bekrefter også i sin forskning (2020) at selvhjelpsprosesser ved deltakelse i selvhjelpsgruppe over tid, gir deltakerne en opplevelse av økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. 

Kan vi oppleve livsmestring når livet føles håpløst?

Humanistisk menneskesyn, og empowerment innebærer en tro på at alle mennesker i kraft av seg selv er verdifulle og likeverdige.
Erfaringsdelingene via filmene skal gi dere innsikt i hva som gjør at selvhjelpsfelleskaper har vært nyttig for å mestre og håndtere hverdagen sin for de som har deltatt. Filmene viser oss på en unik måte hvordan de beskriver gode menneskemøter, og hvordan det å delta i et selvhjelpsfelleskap er støttende når de har stått mitt i strevet.

Gode menneskemøter handler om at vi er genuint nysgjerrige ovenfor den andre – ikke for å definere eller stigmatisere, men for å være sammen med andre. Erfaringen av gjensidig støtte beskrives som helt sentralt i arbeid med grupper (Brottveit, 2019; Shulman, 2015), som grunnleggende bygger på at alle har ressurser og styrker, til tross for dramatiske erfaringer.

Filmene viser oss modige mennesker som tørre å være sårbare og slippe andre inn på seg selv. Da må vi andre ha en anerkjennende holdning til det som skjer, og det som blir sagt. Velkommen til Litteraturhuset for å høre mer. Info om arrangement og streaming finner du her.

Brottveit, Å. (2019). Selvhjelpsgrupper og behandlingsgruppers tilnærming til personlig endring, hva er likt og ulikt?
Gotaas.N (2020)  «Takk for tilliten» Gjensidighet, transformasjon og rituell grammatikk i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. https://www.sv.uio.no/sai/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2020/nora-gotaas.pdf

Shulman, L. (2015). The skills of helping individuals, families, groups, and communities (8. utg.).