Selvhjelpsgrupper har ingen leder som styrer arbeid i gruppa. Derfor er det viktig å ha noen spilleregler alle vet om. Rammer for arbeidet og prinsipper for samtalen er slike spilleregler.

Nedenfor er beskrevet praktiske rammer for gruppene. Sammen med viktige prinsipper for samtalen i gruppa bidrar rammene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet. 

Antall deltakere

Erfaring viser at grupper med færre enn fire personer lett blir sårbare og ustabile. Er det flere enn åtte personer i gruppen blir det mindre tid og liten “plass” til hver enkelt.  Derfor anbefales en størrelse på opp mot 8 deltakere i gruppa. 

Kvinner og menn

Det er fint, hvis mulig, at det er både kvinner og menn med i gruppa. Det skaper god dynamikk. På enkelte områder kan det likevel være naturlig med kjønnshomogene grupper.   

Alder

Deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper må ha fylt 18 år. Det kan være lurt at aldersspennet ikke er for stort, slik at man i noen grad kan identifisere seg med de andre deltakerne, for eksempel når det gjelder livssituasjon. Det er stor forskjell på en deltaker i begynnelsen av tyveårene og en pensjonist selv om erfaringer selvsagt kan deles også da. En anbefaling er å holde aldersspennet innenfor 15 år.  

Lederløs 

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere. Alle deltakerne har et ansvar for å bidra til at gruppa fungerer. Slik blir prosessen og ledelsen et gjensidig ansvar for gruppa. Rammer og prinsipper bidrar til dette.

Faste og jevnlige møter  

Stabilitet og forutsigbarhet er viktige elementer i en selvhjelpsgruppes arbeid. Det er derfor viktig å avtale når og hvor ofte gruppa skal møtes. Ukentlige møter bidrar til å komme i gang med å bli kjent, trygg og åpen. Får ikke gruppa til å møtes ukentlig, er det et alternativ å møtes annenhver uke. Mange grupper velger uansett en slik løsning etter en tid.   

Tid og varighet

Endringsarbeid er krevende prosesser. Gruppemøtet må ha en tidsramme. To timer er anbefalt lengde for et gruppemøte. Å vite når møtet begynner og når det slutter er nødvendig for planlegging og forutsigbarhet. Og ikke minst er det viktig for å kunne avrunde møtet på en god måte.  

En selvhjelpsgruppe møtes så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper møtes et år, andre lengre eller kortere tid. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv har behov eller nytte av det. 

Bevertning 

En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfellesskap. Det skal ikke være en konkurranse i bevertning. Hold det så enkelt at alle kan bidra.   

Lokaler  

En selvhjelpsgruppe kan møtes hvor som helst. For mange deltakere er nøytrale lokaler viktig. Frivillighetssentraler, frisklivssentraler, bibliotek, skoler eller kirker er noen eksempler på gratis og lett tilgjengelige lokaler. De fleste lykkes i å finne et egnet og gratis lokale for oppstart av nye selvhjelpsgrupper. Spør gjerne aktører i lokalmiljøet.   

Lukkede grupper  

Med lukkede grupper menes at det ikke kommer nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet “brytes” igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap.  

Taushetsplikt og meldeplikt  

For at en gruppe skal være et godt sted å jobbe, er taushetsplikt en forutsetning. Alle skal føle seg trygge på at det som blir sagt i gruppa forblir i dette fellesskapet. Det er vanlig å gjøre taushetsplikten skriftlig.  

Meldeplikten innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppa og for at gruppa ikke skal bruke tid på å lure på hva som skjer. Stabilitet er en forutsetning for å få til endringer. Praktisk organisering av meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til. 

Igangsetter 

Noen selvorganiserte selvhjelpsgrupper får oppstarthjelp av en igangsetter som formidler praktiske rammer og prinsipper for samtalen.



Året 2023 har vært et utfordrende år for Selvhjelp Norge som for mange andre, både her hjemme og i andre deler av verden. Selv mistet vi driftsstøtten som vi har hatt over statsbudsjettet dette året, måtte si opp 3/4 av de ansatte og driver nå videre på prosjektmidler.

Prosjektet Fra offentlige hjelpetiltak til selvhjelpsgruppe startet opp i april og har hatt stor aktivitet dette året. Det er mange aktører som ser selvhjelpsgrupper som en naturlig og nyttig videreføring av tidsavgrensede kurs og tiltak.

Kommunene har et økende behov for grupperelaterte tilbud og de selvstyrte gruppene er et viktig supplement til det kommunene og helseforetakene tilbyr i dag. Deltakerevalueringer i kommuner og helseforetak viser behov for fellesskap, erfaringsdeling og støtte over tid utover eksisterende tilbud. Gjensidig hjelp bidrar til å dekke dette behovet, slik at enkeltpersoner kan håndtere en belastet og krevende hverdag bedre.  

Det er fint å oppleve at vi kan bidra inn i aktiviteter som skjer i lokalsamfunnene gjennom våre samarbeidspartnere: kommuner, lærings- og mestringssentre, frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. De ser behovet og de etterspør vår kunnskap.

Det er søkt om midler til videreføring av prosjektet og det er også vårt største ønske for det nye året at dette går i havn. Ikke for vår egen skyld, men for alle dem som gjennom det lokale arbeidet får tilgang til å delta i selvhjelpsgrupper – et alternativ, eller et tilskudd til andre tiltak, for å jobbe med problemene sine i et trygt fellesskap.

Les mer om prosjektet her. Selvhjelp Norge på Facebook. Selvhjelp Norge på Instagram.

Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum ble etablert i 1998 og har omfattende erfaring med endrings- og utviklingsprosesser på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Etablering av stiftelsen springer ut av erfaringer med selvhjelp og selvhjelpsgrupper på 80- og 90-tallet samt deltakelse og erfaringer fra flere prosjekter i samme periode.

Stiftelsens formål er å være en kunnskapsleverandør og et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for bruk av selvhjelp.

Stiftelsens hovedoppgave er å utvikle og formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp som endringsverktøy samt systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp i helsefremmende og forebyggende arbeid og rehabilitering.

Norsk selvhjelpsforum driver:

KontaktStyret i NSF
Lilletorget 1, 0184 Oslo
post@norskselvhjelpsforum.no
Org.nr.: 980 495 361
Werner Christie – styreleder
Birgit Valla – styremedlem
Stian Biong – styremedlem
Raymond Tollefsen – styremedlem
Kari Kastmann – ansattes representant
Anne Grete Tandberg – vara ansattrepresentant

Selvhjelp er handling
«Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring.»

Historikk

Norsk selvhjelpsforum samarbeidet med det daværende Helsedepartementet fra år 2000 om utviklingen av den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Denne satsingen ble første gang lansert i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge (St. meld.nr. 16, 2002-2003) i 2003. Målet var å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling, og bidra til at befolkningen i Norge kan ta verktøyet i bruk når problemer oppstår.  

En nasjonal plan for selvhjelp ble lagt fram av Helsedirektoratet i 2004. Den ble senere revidert og videreført frem til 2018. Planens visjon: Alle mennesker skal vite hva selvhjelp er og kunne ta det i bruk når livsproblemer oppstår. 

Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av Nasjonal plan for selvhjelp. Virksomheten drives av NSF på oppdrag fra Helsedirektoratet og ble finansiert over statsbudsjettet tom. år 2022. I 2023 ble de øremerkede midlene over statsbudsjettet fjernet for Selvhjelp Norge og 100 andre organisasjoner noe som innebar en brå omstilling til årlig, søknadsbasert finansiering.

NSF driver også LINK Oslo – senter for selvhjelp og mestring, som ble etablert i 2004 og er finansiert av Oslo kommune. LINK Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslo innbyggere.

Senteret ble etablert høsten 2004 og er en videreføring av prosjektet “Fra passiv mottaker til aktiv deltaker”. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper, som en mulighet for å håndtere egne problemer. LINK Oslo setter også i gang selvhjelpsgrupper.

Selvorganisert selvhjelp

Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og disse erfaringene er verdifulle når forandring må til. Problemet er en drivkraft for endring. I endringsarbeidet tar vi i bruk kunnskap vi allerede har i oss selv. Ved å ta egne følelser og opplevelser på alvor gjør vi det smertefulle nyttig. 

Erfaringsbasert kunnskap

Kollektivt kan vi si at erfaringsbasert kunnskap om menneskers problemer representerer ressurser vi som samfunn ikke har viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Ved å se og anerkjenne disse ressursene bidrar selvhjelpsarbeidet også til at vanlige livsproblemer ikke gjøres til sykdom, men normaliseres som naturlige variasjoner i livet. Mennesket og dets livsproblemer er en uutnyttet ressurs.  

Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvorganisert selvhjelp er at behandling forutsetter at en ”ekspert” eller ”hjelper”, ut fra sin fagkunnskap gir råd eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. Selvorganisert selvhjelp er et alternativ eller et supplement til profesjonelle tjenester. Begrepet selvorganisert selvhjelp brukes for å skille dette arbeidet fra “veiledet” eller “assistert selvhjelp” som knyttes til behandling i helsetjenesten.

Å mestre livet

Selvhjelpsarbeidets utgangspunkt er at livsproblemer representerer en drivkraft for endring og en kunnskapsbank for den enkelte. Vi er ikke enten syke eller friske, men beveger oss mellom disse ytterpunktene gjennom livsløpet. Gjennom selvhjelpsarbeid utvikler mennesker sine muligheter for håndtering og mestring av livets opp- og nedturer på en sunn måte. Selvhjelp er praksis for et salutogenetisk perspektiv på helse.

På Selvhjelp Norges hjemmesider finner du mer kunnskap.

Vi fikk tidlig i oktober et brutalt møte med neste års statsbudsjett der Selvhjelp Norge er foreslått avviklet allerede fra nyttår.

Dette er en del av en påstartet opprydding for å redusere antall øremerkede midler til navngitte mottakere på statsbudsjettet. Utover det har vi ingen begrunnelser for beslutningen. På tross av at “måloppnåelsen vurderes som høy” foreslås det altså å avvikle vår virksomhet.

Konsekvensen blir i så fall at vi må legge ned driften fra nyttår, i det minste midlertidig og i den formen den har i dag, da kilden til alle våre driftsmidler har kommet fra statsbudsjettet. Men det er ikke det viktigste: Det viktigste er at alle dere vi jobber med, og for, får lide ved at denne puslespillbiten i folkehelsearbeidet blir borte. En nedleggelse av Selvhjelp Norge vil påvirke selvhjelpsarbeidet over hele landet, særlig i områdene der vi:

  • bidrar til økt samhandling mellom enheter og organisasjoner
  • lærer opp igangsettere av selvhjelpgrupper slik at selvhjelpsgrupper kan settes i gang
  • initierer og deltar i nettverk for å holde selvhjelpsarbeidet levende der folk bor
  • gir kommuner muligheter for at innbyggerne kan gå i en selvhjelpsgruppe, gjerne i forlengelse av andre tiltak, og dermed avlaster offentlige helsetjenester
  • underviser studenter på høgskoler og universiteter

Vi i Selvhjelp Norge arbeider nå på spreng for å påvirke beslutningen og se på alternative løsninger for videreføring av arbeidet.

Vi har bruk for alle gode krefter som kan hjelpe oss å videreføre det viktige arbeidet Selvhjelp Norge gjør for å øke kunnskapen om selvhjelp og gjøre selvhjelpsgrupper tilgjengelig for alle som ønsker det!

Frem til nyttår vil vi ivareta samarbeid og gjennomføre alle planlagte aktiviteter.

Også i år ønsker vi å sette Selvhjelp Norge på kartet med vår deltagelse på Arendalsuka 2022. I løpet av uken inviterer vi til 3 inspirerende arrangement og har stand på Sam Eydes plass hele uken.

Våre arrangement:

  • 15. august har vi arrangementet Kunsten å leve med sorg på Tyholmen hotell kl. 14.00-15.30. Dette arrangementet vil streames via Facebook for alle som ikke har anledning til å delta fysisk. Informasjon og link til dette her.
  • 17. august ønsker vi velkommen til Hjelpen utenfor hjelpeapparatet på Arendal Kino kl. 18.00-19.30. Dette er også ett arrangementet som streames via Facebook for alle som ikke har anledning til å delta fysisk. Informasjon og link til dette her.
  • 18. august har vi arrangementet Å våge, tro og drømme på Eureka kl. 11.30-13.00. Dette arrangementet er det bare mulig å delta på fysisk.

Stand nr. 72:

I år finner dere oss på stand nr. 72 på Sam Eydes plass, hvor vi ønsker dere alle hjertelig velkommen.

.

Hvem kan du treffe av oss i Arendal?

FØLG OSS PÅ LIVE-STREAM fra Litteraturhuset onsdag 1. juni!

Du vil få innblikk i 10 menneskers liv, deres utfordringer og erfaringer på veien mot en bedre hverdag. De har alle delt sin livserfaring i et dybde-intervju og forteller åpent og ærlig sin unike historie. Det de har til felles er at de har opplevd at felleskap med andre var en av de viktigste tingene til at de fant livsmestring i møte med sine utfordringer.

Etter filmen vil det bli en panelsamtale. Her møter du noen av deltakerne, filmskaperne og fagpersoner. De vil dele sine erfaringer om samfunnssituasjonen og bruken av selvhjelp og levd erfaring som ressurs.

Filmen er laget av The Human Aspect i samarbeid med Selvhjelp Norge. Den viser verdien, likheter og forskjeller i erfaringene med å ta i bruk selvhjelp og selvhjelpsgrupper i møte med utfordringer. Utfordringer som selvbilde, rus, sorg, sykdom, pårørende, vold og ensomhet er forskjellige, men veien fremover ganske lik.

Kveldens paneldeltakere:

  • Wibeche Toft
  • Gøril Knutzen Lunde
  • Endre Forbord
  • Tonje Oord – lege i spesialisering psykiatri, günder av samtalelegen
  • Jimmy Westerheim fra The Human Aspect
  • Erna H. Majormoen og Hilde A. Brennhovd fra Selvhjelp Norge

Link til streamingen vil komme på vårt arrangementet på Facebook

Velkommen til live-stream av filmpremiere og panelsamtale fra Litteraturhuset onsdag 1.juni kl. 18.00-19.30.

“Noe av det som har hjulpet meg er å finne meg selv i andre – det gir meg mot, styrke og verdi til å skape en bra dag for meg selv”  (Deltaker i en selvhjelpsgruppe 2021)

Folk er forskjellig og har ulike behov – det som er likt for alle mennesker er at alle har iboende ressurser som kan brukes for å skape endringer i eget liv. Mange opplever at det er fint å kunne dele erfaringer og få støtte av andre som bærer med seg lignende opplevelser i et selvhjelpsfelleskap. I fellesskapene finner du andre mennesker som har plass til deg og din historie, og som sammen kan bidra til økt mestring. Det er plass til alles følelser, tanker og reaksjoner i felleskapene.

Det er relasjonene i menneskemøtene som er det viktigste verktøyet for å bidra til vekst og endring i selvhjelpsfelleskapene. Det å møtes, lytte og gi hverandre støtte i likeverdige relasjoner. Kjenne på kraften i tilhørigheten, i innsikt som blir opparbeid og meningen det gir å delta. Alle positive faktorer som gir den enkelte helseeffekt og som er helsefremmende.
Det er et stort behov for gode forebyggende og helsefremmende muligheter som bidrar til å mestre å stå i krevende prosesser alene og sammen med andre. Slike prosesser styrkes i støttende fellesskap med andre likeverdige. Da kan man jo gjerne kalle kraften i menneskemøtene for det viktigste verktøyet for å kunne ta styringen, og oppleve mestring over eget liv. Å ha rollen som «ekspert» på seg selv er sentralt i styrke- og ressursperspektiv.

Nora Gotaas bekrefter også i sin forskning (2020) at selvhjelpsprosesser ved deltakelse i selvhjelpsgruppe over tid, gir deltakerne en opplevelse av økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. 

Kan vi oppleve livsmestring når livet føles håpløst?

Humanistisk menneskesyn, og empowerment innebærer en tro på at alle mennesker i kraft av seg selv er verdifulle og likeverdige.
Erfaringsdelingene via filmene skal gi dere innsikt i hva som gjør at selvhjelpsfelleskaper har vært nyttig for å mestre og håndtere hverdagen sin for de som har deltatt. Filmene viser oss på en unik måte hvordan de beskriver gode menneskemøter, og hvordan det å delta i et selvhjelpsfelleskap er støttende når de har stått mitt i strevet.

Gode menneskemøter handler om at vi er genuint nysgjerrige ovenfor den andre – ikke for å definere eller stigmatisere, men for å være sammen med andre. Erfaringen av gjensidig støtte beskrives som helt sentralt i arbeid med grupper (Brottveit, 2019; Shulman, 2015), som grunnleggende bygger på at alle har ressurser og styrker, til tross for dramatiske erfaringer.

Filmene viser oss modige mennesker som tørre å være sårbare og slippe andre inn på seg selv. Da må vi andre ha en anerkjennende holdning til det som skjer, og det som blir sagt. Velkommen til Litteraturhuset for å høre mer. Info om arrangement og streaming finner du her.

Brottveit, Å. (2019). Selvhjelpsgrupper og behandlingsgruppers tilnærming til personlig endring, hva er likt og ulikt?
Gotaas.N (2020)  «Takk for tilliten» Gjensidighet, transformasjon og rituell grammatikk i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. https://www.sv.uio.no/sai/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2020/nora-gotaas.pdf

Shulman, L. (2015). The skills of helping individuals, families, groups, and communities (8. utg.).

Anne Grete Tandberg og Hilde Aspholt Brennhovd ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Vestfold og Telemark og Buskerud i Viken ble intervjuet i LO-radioen Grenland 23. mai.

Hør intervjuet her 

Se seksjonen merket “Selvhjelp og erfaringsinnhenting i Vestfold 27. mai.