“Noe av det som har hjulpet meg er å finne meg selv i andre – det gir meg mot, styrke og verdi til å skape en bra dag for meg selv”  (Deltaker i en selvhjelpsgruppe 2021)

Folk er forskjellig og har ulike behov – det som er likt for alle mennesker er at alle har iboende ressurser som kan brukes for å skape endringer i eget liv. Mange opplever at det er fint å kunne dele erfaringer og få støtte av andre som bærer med seg lignende opplevelser i et selvhjelpsfelleskap. I fellesskapene finner du andre mennesker som har plass til deg og din historie, og som sammen kan bidra til økt mestring. Det er plass til alles følelser, tanker og reaksjoner i felleskapene.

Det er relasjonene i menneskemøtene som er det viktigste verktøyet for å bidra til vekst og endring i selvhjelpsfelleskapene. Det å møtes, lytte og gi hverandre støtte i likeverdige relasjoner. Kjenne på kraften i tilhørigheten, i innsikt som blir opparbeid og meningen det gir å delta. Alle positive faktorer som gir den enkelte helseeffekt og som er helsefremmende.
Det er et stort behov for gode forebyggende og helsefremmende muligheter som bidrar til å mestre å stå i krevende prosesser alene og sammen med andre. Slike prosesser styrkes i støttende fellesskap med andre likeverdige. Da kan man jo gjerne kalle kraften i menneskemøtene for det viktigste verktøyet for å kunne ta styringen, og oppleve mestring over eget liv. Å ha rollen som «ekspert» på seg selv er sentralt i styrke- og ressursperspektiv.

Nora Gotaas bekrefter også i sin forskning (2020) at selvhjelpsprosesser ved deltakelse i selvhjelpsgruppe over tid, gir deltakerne en opplevelse av økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. 

Kan vi oppleve livsmestring når livet føles håpløst?

Humanistisk menneskesyn, og empowerment innebærer en tro på at alle mennesker i kraft av seg selv er verdifulle og likeverdige.
Erfaringsdelingene via filmene skal gi dere innsikt i hva som gjør at selvhjelpsfelleskaper har vært nyttig for å mestre og håndtere hverdagen sin for de som har deltatt. Filmene viser oss på en unik måte hvordan de beskriver gode menneskemøter, og hvordan det å delta i et selvhjelpsfelleskap er støttende når de har stått mitt i strevet.

Gode menneskemøter handler om at vi er genuint nysgjerrige ovenfor den andre – ikke for å definere eller stigmatisere, men for å være sammen med andre. Erfaringen av gjensidig støtte beskrives som helt sentralt i arbeid med grupper (Brottveit, 2019; Shulman, 2015), som grunnleggende bygger på at alle har ressurser og styrker, til tross for dramatiske erfaringer.

Filmene viser oss modige mennesker som tørre å være sårbare og slippe andre inn på seg selv. Da må vi andre ha en anerkjennende holdning til det som skjer, og det som blir sagt. Velkommen til Litteraturhuset for å høre mer. Info om arrangement og streaming finner du her.

Brottveit, Å. (2019). Selvhjelpsgrupper og behandlingsgruppers tilnærming til personlig endring, hva er likt og ulikt?
Gotaas.N (2020)  «Takk for tilliten» Gjensidighet, transformasjon og rituell grammatikk i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. https://www.sv.uio.no/sai/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2020/nora-gotaas.pdf

Shulman, L. (2015). The skills of helping individuals, families, groups, and communities (8. utg.).

30. september 2020 forsvarte Cand. polit. Nora Gotaas ved Sosialantropologisk institutt og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet sin avhandling for graden ph.d.: «Takk for tilliten» Gjensidighet, transformasjon og rituell grammatikk i selvorganiserte selvhjelpsgrupper.»

Universitetet presenterer avhandlingen slik på sine nettsider: «Hva skal til for at selvhjelpsgrupper klarer å utvikle et fellesskap hvor gruppa blir en arena for deltakernes arbeid med å endre seg selv og sine personlige relasjoner? Avhandlingen til Nora Gotaas følger prosesser i selvhjelpsgrupper «på tvers» der deltakerne kommer sammen relativt uavhengig av hva slags livsproblem de sliter med. … Fremveksten av grupper «på tvers» er unik i internasjonal sammenheng og diskuteres i lys av kulturhistoriske trekk og politiserings- og institusjonaliseringsprosesser i den norske velferdsstaten.»

Les sammendrag (pdf) av avhandlingen på engelsk.
Les hele avhandlingen her.

Bedømmelseskomité

Selvhjelp Norges hovedoppgave er å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både erfaringsbasert kunnskap og forskning.

Oversikten er laget på bakgrunn av en gjennomgang av publisert materiale fra forskningsprosjekter om selvorganisert selvhjelp, supplert av søk i databaser.

For å sikre at relevant forskning, studier og litteratur inkluderes i oversikten er det tatt med alt som er publisert omkring selvhjelp, forstått som arbeid i selvhjelps­grup­per. Begrepet selvorganisert selvhjelp er sjelden benyttet i forskningsprosjekter og er dermed ikke egnet som søkebegrep i arbeidet med å få oversikt over forskning.

Der det er mulig har vi lagt inn lenke til fulltekstversjoner eller sammendrag av artikler og rapporter. Litteraturen presenteres i alfabetisk rekkefølge.

Se oversikten her.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerte forskningsprosjektet «Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper» som gikk over flere år og var et samarbeid mellom flere forskere.

Forskningen ble finansiert med tilskuddsmidler til forskning på selvorganisert selvhjelp. Forskningsteamet har bestått av:

  • Ånund Brottveit – Stiftelsen kirkeforskning (KIFO), i en del av prosjektperioden ansatt ved Diakonhjemmet)
  • Marte Feiring – Oslo Met (i en del av prosjektperioden ansatt ved NIBR)
  • Hilde Zeiner  – NIBR
  • Nora Gotaas – NIBR (prosjektleder)

I alt er det publisert syv rapporter/notater som resultat av forskning gjort i prosjekter tilknyttet hovedprosjektet. De fleste publikasjonene er tilgjengelig i fulltekst:

Nora Gotaas har gjort en studie av utviklingsprosjektet LINK Vestfold.

Nora Gotaas har gått videre i forskningen og arbeider med en doktorgrad om selvhjelp og endringsarbeid i selvhjelpsgrupper som forventes ferdig i 2019.

Ånund Brottveit har gjennomført en lokalsamfunnsstudie som har ledet fram til to publikasjoner:

Marte Feiring har sett nærmere på samarbeidsrelasjoner med utgangspunkt i arbeidet i Lillehammer-regionen. Feiring har i sin forskning også studert politisering og læring i selvhjelpsfeltet.

Hilde Hatleskog Zeiner har gjort en gjennomgang av utviklingen i norsk selvhjelpsarbeid i perioden 1996-2012.

Nøtterøy kommune gjennomførte i 2010 et prosjekt med selvhjelpsgrupper som en del av kommunens arbeid  med individuell plan. Prosjektet hadde tittelen «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid».

Individuell plan er et verktøy for å bedre koordinering av tjenester til mennesker med behov for bistand fra flere instanser. Kommunen ville se nærmere på om selvhjelp kunne styrke dette arbeidet. Informasjons- og rekrutteringsarbeidet førte til at det ble etablert en selvhjelpsgruppe der deltakerne var foresatte til barn med individuell plan.

Målsetting

Målsettingen med prosjektet var å finne ut om deltakelse i selvhjelpsgruppe kunne bidra til at den enkelte aktiverte, mobiliserte og gjenerobret iboende ressurser. Videre ville man også bidra til ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og lære mer om arbeidets relevans inn i prosessene med en individuell plan.

Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Suksessfatorer

Som en del av prosjektet ble Agderforsk engasjert til å gjennomføre en prosessevaluering som denne rapporten bygger på. Prosessevalueringen viser at deltakerne har positive erfaringer med selvhjelpsgruppa. Gruppa representerer et fellesskap som deltakerne opplever tilhørighet til. Flere gir uttrykk for at de har blitt styrket ved å delta i selvhjelpsgruppa, både personlig og i rollen som mor og pårørende. Suksessfaktorene med selvhjelpsgruppa synes i all hovedsak å handle om homogenitet, tillit og klare strukturelle rammer.

Her kan du less rapporten Hjelper selvhjelp?

Denne artikkelen beskriver en kvalitativ studie fra 2013 som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio». Studien er gjennomført av Erna Helen Majormoen og denne artikkelen er ført i pennen av henne selv.

Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper (grupper der deltakerne har ulike problemer) er ment som en helsefremmende, ressursmobiliserende mulighet for hele Norges befolkning. Som en del av studiet «Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid» ble det i 2013 gjennomført en kvalitativ studie som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio».

Studiens design var inspirert av Grounded Theory Method. Det ble gjennomført fem individuelle- og ett gruppeintervju. Målet var å besvare forskningsspørsmålet: «Hvilke opplevelse/erfaringer beskriver informantene fra sin deltagelse i heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv?» Hensikten med studien har vært å bidra med erfaringsbasert kunnskap, da deltagererfaringer er verdifull kunnskap for videre forskning og utvikling.

Analysen av intervjuene viste at informantenes opplevelser/erfaringer i stor grad var sammenfallende, og kunne samles i tre hovedkategorier:

  • Ønske om endring i eget liv.
  • Egenkraftmobilisering gjennom bevisstgjøring og mestring på individ- og gruppenivå.
  • Egenkraftmobilisering gjennom økt oppmerksomhet og bidrag fra lokalsamfunnet.

Ønske om endring i eget liv

Alle informantene fortalte om egen indre motivasjon og ønske om endring i eget liv. Ønsket om endring kom fra ett eller flere egenopplevde og erkjente livsproblem og utfordringer de oppgav som «tunge å bære», og årsak til ønske om endring. Informantenes bakgrunn for deltagelse i den selvorganiserte selvhjelpsgruppen var heterogene. Det ble uttrykt at det er viktig å ta tak i det en finner vanskelig før problemene blir for store, og for mange.

Egenkraftmobilisering

Informantenes beskrivelser av en velfungerende heterogen selvorganisert selvhjelpsgruppe har fellestrekk med en god dialog. De beskrev gruppen som et fellesskap basert på trygge rammer, der det menneskelige i å oppleve vanskelige livssituasjoner blir synliggjort og normalisert. Vissheten om at «jeg er ikke alene», opplevdes som en betydningsfull og helsefremmende verdi i seg selv. Respekt og trygghet til gjensidig å dele opplevelser og erfaringer livet byr på, fremmer refleksjon og gir nye perspektiv. Det å støtte og utfordre hverandre ble opplevd som meningsfullt og berikende. Deltagerne beskrev at ulike opplevelser og erfaringer har overføringsverdi til hverandre, og gir ny innsikt i egen livssituasjon. I selvhjelpsgruppen bevisstgjøres, bearbeides og trenes det på å akseptere livsutfordringer, tanker og følelser, gjennom fokus på positive ressurser og tro på egne evner. Selvrespekten blir forbedret gjennom bevisstgjøring og styrking av egne indre verdier, selvfølelse og selvtillit, som igjen gir økt personlig og sosial trygghet. Selvhjelpsarbeidet krever vilje og innsats over tid, der hver enkelt deltager tar ansvar for, og fremmer, egne behov. I selvhjelpsgruppen er alle ansvarlig for både egen og gruppens utvikling.

Bevisstgjøring og motivering på lokalsamfunnsnivå

Samfunnet vi lever i ble beskrevet som fasadepreget, og informantene opplevde et betydelig misforhold i fokus mellom fysisk og mental helse. Det ble etterlyst oppmerksomhet og aksept for mental helse som en naturlig del av menneskets liv. Selvhjelpsgruppen ble beskrevet som et mentalt treningsstudio. En slik allment akseptert arena, basert på likemannsprinsippet, kan senke menneskers terskel for å ta tak i utfordringer og problemer på det mentale plan. Det ble fremhevet som en styrke at deltagelsen i gruppene er basert på frivillighet og er gratis. Dette gav opplevelse av å ta egne valg, handlingsrom og ro rundt egen utvikling. Det kostnadsfrie aspektet gjorde at selvhjelpsgruppene ble fremhevet som en reell mulighet for alle til å jobbe med det en vil endre.

Informantene var generelt enige om at heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en helsefremmende mental treningsarena.

Vil du vite mer, kan du lese oppgaven i sin helhet her

«Gjennom mange års virke som sykepleier har jeg ofte savnet et mer helhetlig fokus, og nysgjerrighet på hva som fremmer menneskers helse, ressurser og livskvalitet. Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid har gitt meg muligheten til å fordype meg i dette spennende og meningsfulle temaet. Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper er ment som en helsefremmende mulighet for oss alle. Jeg ble nysgjerrig på å finne ut om de med reell deltagererfaring opplever dette som en helsefremmende mulighet.»

Artikkelforfatter Erna Helen Majormoen

Selvhjelpsgrupper på Internett er en viktig mulighet innen e-helse. Dr. polit Anne-Grete Sandaunet har forsket på internettbaserte selvhjelpsgrupper for kvinner som er behandlet for brystkreft. 

Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft.

Det som her er omtalt som internettbaserte selvhjelpsgrupper er en tidlig variant av slike, der man skrev og leste innlegg, uten en dialog i sanntid. Forskning på slike former for selvhjelpsgrupper kan ikke direkte sammenliknes med forskning på grupper som møtes fysisk og med fastere rammer.

Forskning har vist at brukere av internettbaserte selvhjelpsgrupper kan oppleve at de mestrer hverdagen bedre, forteller Sandaunet i et intervju med forskning.no.

Internettbaserte selvhjelpsgrupper mangedobler tilgangen til andres erfaring og kunnskap. I tillegg tilbyr de en anonym setting som antas å virke frigjørende på hva man formidler av sykdomserfaringer, sier Sandaunet.

I tråd med internasjonal forskning viser også denne studien at deltakelse i en internettbasert selvhjelpsgruppe kan ha stor betydning.

De aktive deltakerne (40 kvinner deltok i studien), som hovedsakelig var kvinner som levde med spredning av sykdommen, opplevde redusert usikkerhet i behandlingsprosessen, og at de fikk et ”separat rom” for sykdomsproblematikk som lettet forholdet til de nærmeste.

Samtidig bidrar studien til å moderere forventninger om en radikal effekt av å etablere slike grupper. Begrunnelsen er å finne i frafall fra gruppene. Sandaunet sier i artikkelen på forskning.no at frafallet hang sammen med at deltakelsen i gruppen også var krevende: for eksempel hadde noen behov for også å skjerme seg mot for mye informasjon, mens det for andre ble vanskelig å finne plass til det i en travel hverdag.

Forskningsprosjektet var finansiert av Stiftelsen helse og rehabilitering (nå Extrastiftelsen) og prosjektet er presentert i deres prosjektbibliotek.

Omtale av doktorgraden finnes på forskning.no.

Les doktorgradsavhandlingen her.

Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ble tildelt midler til et prosjekt med tittelen «Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper», gjennom tilskuddsordningen til forskning som kom som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet har vært ledet av Marianne Hedlund og Bodil Landstad.

Hovedformål i prosjektet var å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet har vært tredelt:

  • en litteraturstudie om eksisterende forskning om selvhjelp og selvhjelpsgrupper i Norden
  • en undersøkelse blant deltakere i selvhjelpsgrupper og å og se dette i relieff til eksisterende kunnskapsstatus fra forskningsfeltet
  • en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte til selvhjelpsarbeidet som studerer selvhjelpsarbeidet og offentlig politikk

Undersøkelsen viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til at deltakere deler erfaringer om sine problem og de utfordringer de møter i det daglige. Deltakerne oppgir at en slik erfaringsutveksling bidrar til å finne mening i livet og gi mot til å hanskes med problemene.

I undersøkelsen fant forskerne at deltakelse i selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsarbeid knytter seg til den terapeutiske dimensjonen av empowerment. Dette fordi selvhjelpsarbeidet retter seg mot å gi individet styrke og kraft, mer enn makt, til å endre kollektive og politiske forhold i samfunnet som undertrykker.

Den akademiske formidlingen fra prosjektet har skjedd gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter og fagfellevurdert vitenskapelig antologi samt gjennom deltagelse på faglige seminar og formålstjenlige vitenskapelige konferanser.

Tre vitenskapelige manuskript har blitt sendt inn til fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter og et bokkapittel i en vitenskapelig antologi:

  • Aglen B, Hedlund M, Landstad BJ. Self-help, self-care and self-helps-groups for people with health and life difficulties in a Nordic context –a review. Scandinavian Journal of Public Health, 2011, 39 (8): 813-22.
  • Hedlund M, Landstad BJ. The construction of self-help management in Norwegian health policy. International Journal of Self-help and Self-care, 2012, vol. 6 (1), 65-87.
  • Hedlund M, Landstad BJ. Participants’ Experiences of Empowerment in Self-Help Groups. Submitted for publication, 2011.
  • Hedlund M (2012) Konkurrerende kunnskap syn om helse –ekspertise for hva og om hvem? I: Tjora A (2012) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Les arbeidsnotatet fra prosjektet her