Praktiske rammer for selvhjelpsgrupper

,


Selvhjelpsgrupper har ingen leder som styrer arbeid i gruppa. Derfor er det viktig å ha noen spilleregler alle vet om. Rammer for arbeidet og prinsipper for samtalen er slike spilleregler.

Nedenfor er beskrevet praktiske rammer for gruppene. Sammen med viktige prinsipper for samtalen i gruppa bidrar rammene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet. 

Antall deltakere

Erfaring viser at grupper med færre enn fire personer lett blir sårbare og ustabile. Er det flere enn åtte personer i gruppen blir det mindre tid og liten “plass” til hver enkelt.  Derfor anbefales en størrelse på opp mot 8 deltakere i gruppa. 

Kvinner og menn

Det er fint, hvis mulig, at det er både kvinner og menn med i gruppa. Det skaper god dynamikk. På enkelte områder kan det likevel være naturlig med kjønnshomogene grupper.   

Alder

Deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper må ha fylt 18 år. Det kan være lurt at aldersspennet ikke er for stort, slik at man i noen grad kan identifisere seg med de andre deltakerne, for eksempel når det gjelder livssituasjon. Det er stor forskjell på en deltaker i begynnelsen av tyveårene og en pensjonist selv om erfaringer selvsagt kan deles også da. En anbefaling er å holde aldersspennet innenfor 15 år.  

Lederløs 

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere. Alle deltakerne har et ansvar for å bidra til at gruppa fungerer. Slik blir prosessen og ledelsen et gjensidig ansvar for gruppa. Rammer og prinsipper bidrar til dette.

Faste og jevnlige møter  

Stabilitet og forutsigbarhet er viktige elementer i en selvhjelpsgruppes arbeid. Det er derfor viktig å avtale når og hvor ofte gruppa skal møtes. Ukentlige møter bidrar til å komme i gang med å bli kjent, trygg og åpen. Får ikke gruppa til å møtes ukentlig, er det et alternativ å møtes annenhver uke. Mange grupper velger uansett en slik løsning etter en tid.   

Tid og varighet

Endringsarbeid er krevende prosesser. Gruppemøtet må ha en tidsramme. To timer er anbefalt lengde for et gruppemøte. Å vite når møtet begynner og når det slutter er nødvendig for planlegging og forutsigbarhet. Og ikke minst er det viktig for å kunne avrunde møtet på en god måte.  

En selvhjelpsgruppe møtes så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper møtes et år, andre lengre eller kortere tid. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv har behov eller nytte av det. 

Bevertning 

En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfellesskap. Det skal ikke være en konkurranse i bevertning. Hold det så enkelt at alle kan bidra.   

Lokaler  

En selvhjelpsgruppe kan møtes hvor som helst. For mange deltakere er nøytrale lokaler viktig. Frivillighetssentraler, frisklivssentraler, bibliotek, skoler eller kirker er noen eksempler på gratis og lett tilgjengelige lokaler. De fleste lykkes i å finne et egnet og gratis lokale for oppstart av nye selvhjelpsgrupper. Spør gjerne aktører i lokalmiljøet.   

Lukkede grupper  

Med lukkede grupper menes at det ikke kommer nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet “brytes” igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap.  

Taushetsplikt og meldeplikt  

For at en gruppe skal være et godt sted å jobbe, er taushetsplikt en forutsetning. Alle skal føle seg trygge på at det som blir sagt i gruppa forblir i dette fellesskapet. Det er vanlig å gjøre taushetsplikten skriftlig.  

Meldeplikten innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppa og for at gruppa ikke skal bruke tid på å lure på hva som skjer. Stabilitet er en forutsetning for å få til endringer. Praktisk organisering av meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til. 

Igangsetter 

Noen selvorganiserte selvhjelpsgrupper får oppstarthjelp av en igangsetter som formidler praktiske rammer og prinsipper for samtalen.