Selvhjelp i Hallingdal er et nettverk med samhandling mellom kommunene i Hallingdal for å fremme selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Et samarbeid mellom fag og frivillighet lokalt og Selvhjelp Norge nasjonalt.

For å synliggjøre dette har de utarbeidet brosjyren «Sammen om endring» med illustrasjoner og kontaktinformasjon til deltagerne i nettverket. Brosjyren er distribuert til samtlige husstander i Hallingdal. I tråd med podkasten «Gullet i dr*tten» er målet med dette å gjøre selvhjelp tilgjengelig, øke kunnskapen om selvhjelpsgupper som verktøy for livsmestring og senke terskelen for å ta kontakt. Vil du bidra i dette arbeidet? Vi ønsker å knytte til oss mennesker fra hele dalen i ett mangfold av roller, fra frivillig engasjerte, frivillige organisasjoner, offentlig ansatte, politikere og privat næringsliv – alle kan bidra til å gjøre en forskjell. Ta kontakt med en av oss i nettverket!

Enkelt å melde seg på gruppe

Er du interessert i å delta i en selvhjelpsgruppe? Du kan enkelt registrere deg her. Det er viktig at du også leser informasjon om deltakerregistreringen her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss i Selvhjelp i Hallingdal. Kontaktpersoner og påmelding finner du også på Fritid Hallingdal.

Du kan følge oss på Facebook – Selvhjelp i Hallingdal. Her legges relevant informasjon om selvhjelpsarbeid i Hallingdal ut.

Nettverket har mange ideer for arrangement for 2022 lokalt i Hallingdal

LINK Oslo er en nøytral og byomfattende møteplass drevet av Norsk selvhjelpsforum, finansiert av Oslo kommune.

Senteret var det første i sitt slag i Norge og har som mål å gjøre selvhjelp kjent for enkeltmennesker, organisasjoner og ansatte i Oslo. 

LINK Oslo er en møteplass for deg som ønsker kunnskap om selvhjelp eller ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe. LINK Oslo starter egne selvhjelpsgrupper og stiller lokaler til disposisjon for andre organisasjoner.

I tillegg til selvhjelpsgrupper driver LINK Oslo informasjonsaktiviteter mot ansatte i offentlig og privat virksomhet, samt mot frivillige organisasjoner. Oslo kommune, bydelene og NAV er de viktigste offentlige samarbeidspartnerne.

Les mer om LINK Oslo her. 

LINK Oslo er koordinator og en av deltakerne i Nettverk for selvhjelp i Oslo, NSiO, et nettverk av frivillige- og ideelle organisasjoner som representerer et utvalg av muligheter for egenmestring og økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo. Organisasjonene i nettverket tilbyr en mulighet for innbyggerne til å ta aktivt ansvar for sin egen helse gjennom ulike former for selvhjelp, selvhjelpsgrupper og selvhjelpsaktiviteter. Flere av organisasjonene tilbyr både støtte, rådgivning, aktiviteter, frivillig arbeid og selvhjelpsgrupper til sin målgruppe. Nettverket ble etablert på oppfordring fra Velferdsetaten i Oslo kommune med mål om bedre samarbeid og informasjonsformidling mellom virksomhetene som arbeider med selvhjelp og selvhjelpsgrupper i kommunen.

LINK Trondheim er en arena for alle som ønsker å bearbeide sine livsproblemer sammen med

andre i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. 

Mennesker i ulike livssituasjoner og med forskjellige problemer kan delta i grupper som startes opp av LINK Trondheim. For eksempel hvis man er ensom, har havnet utenfor arbeidslivet, sliter med hverdagen som student, er pårørende, har familiære problemer og lignende. LINK Trondheim er et sted for alle, uavhengig av hvilket problem man har. 

Arbeidet med å utvikle et LINK Trondheim startet i september 2012. Flere organisasjoner i Trondheim utarbeidet da i fellesskap en søknad til Trondheim kommune om å etablere et LINK Trondheim. Det er Trondheim Røde Kors som står for oppstart og drift av senteret. LINK Trondheim er finansiert med midler fra Trondheim kommune.

Les mer om LINK Trondheim her. 

Lokale kontaktpunkter er et sted å henvende seg for deg som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Selvhjelp Norge har som oppgave å spre informasjon og kunnskap på nasjonalt plan, men skal ikke selv sette i gang selvhjelpsgrupper.

Oppstart av grupper må skje der mennesker bor og kommer i gang på bakgrunn av et lokalt initiativ. 

Gjennom kontaktpunktene er selvorganiserte selvhjelpsgrupper en del av folkehelsearbeidet i Norge. Bakgrunnen for at de ulike aktørene tar kontakt med oss er ofte at de har sett hvordan selvhjelp kan være et bidrag i folkehelsearbeidet, eller de har fått henvendelser fra mennesker som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Arbeidet lokalt kan også komme i gang fordi enkeltmennesker kontakter våre distriktskontorer. Distriktskontorenes oppgave er da å sette folk i kontakt med relevante lokale aktører som frivilligsentral, frisklivssentral eller andre som kan være samarbeidspartner for å etablere et lokalt kontaktpunkt. 

Krever få ressurser 

Oppgaven som lokalt kontaktpunkt kan fint løses i kombinasjon med andre oppgaver. Litt arbeidstid og litt midler til informasjonsarbeid, som for eksempel en brosjyre, oppføring på nettsiden, et telefonnummer og et ledig lokale et par timer i uken er det som trengs. Kontaktpunktene kan bruke Selvhjelp Norges brosjyremateriell kostnadsfritt. Å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe koster innsats, men ikke penger. Når grupper kommer i gang ordner deltakerne selv med enkel servering. Oversikt over lokale kontaktpunkter finner du her. 

Kontaktpunktets oppgaver 

Kontaktpunktets oppgave er å spre informasjon, ta i mot henvendelser og koordinere oppstart av selvhjelpsgrupper. Informasjonsarbeidet gjøres ofte i samarbeid med Selvhjelp Norges nærmeste distriktskontor eller andre samarbeidspartnere. 

Arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid, og det er mange aktører som fyller denne rollen. Samarbeid er et stikkord for å få på plass et lokalt kontaktpunkt. Hittil er frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, kommuner, brukerstyrte sentre, Lærings- og mestringssentre, rehabiliteringssentre og pårørendegrupper på lista. I tillegg finnes de eksisterende LINK-ene: LINK Oslo, LINK Trondheim og LINK Bergen og omegn som er selvstendige møteplasser for selvhjelp. 

Det foregår et løpende utviklingsarbeid knyttet til hvordan flere aktører kan være med på å legge til rette for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i norske lokalsamfunn. 

Selvhjelp Norges samarbeid med lokale kontaktpunkter 

Et hvert kontaktpunkt som etableres er et lokalt anliggende og har ingen organisatorisk tilknytning til Selvhjelp Norge. Men samarbeid, støtte og erfarings- og kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelp bidrar vi gjerne med. Selvhjelp Norges distriktskontorer samarbeider om å gjennomføre seminarer, åpne møter eller igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. Ta kontakt! Bestill brosjyremateriell her.

Frisklivssentralene representerer et viktig helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Selvhjelp Norge samarbeider med Frisklivssentralene om formidling av kunnskap om selvorganisert selvhjelp.

Frisklivssentraler er en del av arbeidet for å dreie fokus fra behandling i spesialisthelsetjenesten til helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Mennesker kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen.

Selvhjelp er IKKE behandling, og ikke en del av det offentlige tjenestetilbudet, derfor heller ikke et tilbud fra Frisklivssentralene. Men etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som en mulighet i etterkant av kurs/opplegg på frisklivssentralene kan bidra til at flere, klarer å dra nytte av den kunnskap de får tilført og styrke endringsarbeidet som startes gjennom tiltak i regi av Frisklivssentralen.

Bakgrunn for etableringen av kommunale frisklivssentraler: «Dagens helseutfordringer krever økt helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunene er gjennom helse-­ og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er utviklet i kommunene, utprøvd og evaluert, og er en anbefalt måte å organisere slike helse­ og omsorgstjenester på.» Kilde: Helsedirektoratet

Mange lidelser og tilstander krever ikke bare behandling og medisinsk oppfølging, men også at den enkelte selv bidrar aktivt ved å endre egne levevaner. Derfor er selvorganisert selvhjelp et viktig supplement.

Mange norske kommuner er små i innbyggertall, og flere og flere kommuner ser det som hensiktsmessig å utvikle disse tilbudene som interkommunale tilbud. Dette sikrer tverrfaglighet og kompetanse på en bedre måte enn om alle kommuner etablerer Frisklivssentraler alene. Lokale forhold avgjør hva som er den beste løsningen.

Frisklivssentralene skal jfr Helsedirektoratet ha følgende tilbud: «Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner. Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere.»

Viktig og riktig, men vanskelig…

Å legge om rutiner i livet og levevaner er ingen enkel sak. Å bevege seg mer, trene, spise annerledes, slutte å røyke, alle kan kjenne seg igjen i at dette er krevende prosesser. Å få en diagnose som krever endring i vaner er også utfordrende. I disse prosessene er selvorganisert selvhjelp nyttig. Selvhjelp handler om å sette seg i stand til å ta i bruk egne krefter gjennom å bli kjent med eget problem, og å ta i bruk egne smertefulle erfaringer og kunnskap om eget liv i de endringer den enkelte må gjøre for å beholde helsa.

Selvhjelpsgrupper

Når Frisklivssentralene har kunnskap om selvorganisert selvhjelp vil de kunne spre kunnskap og være samarbeidspartnere når noen ønsker å etablere en selvorganisert selvhjelpsgruppe.

Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang og styrke en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei til mestring og en bedre hverdag.

Selvorganisert selvhjelp er en mulighet for å ta tak i eget livsproblem sammen med andre i en gruppe. Når ansatte har nok kunnskap om selvorganisert selvhjelp og tillit til dette arbeidet, vil flere kunne bli motivert til å videreføre egne endringsprosesser i en selvhjelpsgruppe. 

Les mer om selvorganisert selvhjelp her.

Hva kan Selvhjelp Norges distriktskontorer bidra med?

Selvhjelp Norges distriktskontorer kan bidra med kunnskap til ansatte ved Frisklivssentralene, gjennom for eksempel fagdager og seminarer, slik at disse kan være med å spre kunnskap lokalt.

Temaer kan være:

  • Hva er selvorganisert selvhjelp?
  • Hvorfor selvorganisert selvhjelp?
  • Selvorganisert selvhjelp – en styrking av Frisklivssentralenes arbeid.
  • Hvordan etablere selvhjelpsgrupper lokalt?

Ta gjerne kontakt med et av våre distriktskontorer.

Både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene er mestring av egen helse sentralt. Gjennom ulike lærings- og mestringskurs setter flere seg i stand til å mestre hverdagen.

Selvhjelp er en naturlig del av dette og muligheten for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe dekker behov mange kjenner på når kursene er slutt.

Læring- og mestringssentre har over mange år vært en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Mange som får en kronisk sykdom har behov for opplæring. Alle helseforetak har godt utviklede lærings- og mestringstilbud og i tillegg skjer pasient- og pårørendeopplæring i kommunal regi.

Rett til opplæring
Pasienter i spesialisthelsetjenesten har etter loven rett på opplæring og kunnskap i å mestre og håndtere sykdom og skade. Dette er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven som en av de fire oppgavene sykehusene har. For å ivareta dette lovpålegget er det ved alle helseforetak opprettet et lærings- og mestringssenter. Disse holder kurs for både pasienter og pårørende. Det kan være kurs i diabetes, hjerte- og karsykdommer, Parkinsons sykdom, rusproblematikk, revmatiske lidelser og mye mer. Alle kurs som holdes ved landets lærings- og mestringssentre er utviklet i samarbeid med pasientorganisasjoner og fagpersonell ved sykehusene. Kursene gjennomføres også i et samarbeid mellom erfarne pasienter og medisinsk personell.

Mestring og psykisk helse

Psykisk helse, fysisk helse og mestring er tett knyttet til hverandre. Det er vanskeligere å gjøre endringer i livet uten også å ta hensyn til den psykiske delen av helsa. Fordi selvorganisert selvhjelp primært handler om å jobbe med den psykiske helsa, er det viktig i et lærings- og mestringsperspektiv.

Selvorganisert selvhjelp handler om å ta på alvor de følelsesmessige og psykiske sidene av det livet utsetter oss for. Når vi tar egne følelser på alvor tidlig nok, tar vi også et tak for at det ikke skal utvikle seg til psykisk sykdom. Da styrker vi vår mulighet til å mestre hverdagen bedre.

Selvorganisert selvhjelp – en naturlig del av alle lærings- og mestringstilbud

Lærings- og mestringskurs arrangeres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I kommunene enten av kommunale lærings- og mestringssentre eller i Frisklivssentralene.

Kunnskap om selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp er et godt tilskudd til ulike lærings- og mestringstilbud. Selvhjelp Norge bidrar med kunnskap slik at selvorganisert selvhjelp kan bli et supplement til nevnte kurs, enten disse er diagnoserettede eller kurs på tvers av diagnoser.

Mange vil oppleve det nyttig å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i etterkant av at et kurs eller mestringsopplegg er sluttført. I en gruppe kan man jobbe videre og styrke mulighetene for å mestre hverdagen.

Erfaringer, blant annet fra Vestfold, viser at etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en aktuell mulighet etter at lærings- og mestringskurs er avsluttet. Kunnskapen deltakerne får gjennom kurs blir lettere å videreføre når man deltar i et fellesskap, som en selvorganisert selvhjelpsgruppe er.

Kunnskap om muligheten

For at de mulighetene som ligger i selvhjelpsarbeidet skal bli tilgjengelig for flest mulig må både lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten, Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstjenester ha kunnskap om selvhjelp. Kunnskapen er viktig i det generelle informasjonsarbeidet og kan bidra til at mennesker som ønsker å starte opp en selvorganisert selvhjelpsgruppe har et støttepunkt i oppstartarbeidet.

Selvhjelp Norges bidrag

Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap til lærings- og mestringssentre, enten de er i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. Ta kontakt med et av våre distriktskontorer.

Selvorganisert selvhjelpsarbeid har en naturlig plass i bruker- og pasientorganisasjonene. Etablering av selvhjelpsgrupper kan være et godt supplement til annet arbeid.

I Nasjonal plan for selvhjelp fremheves bruker- og pasientorganisasjoner som en viktig målgruppe for Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid.

De fleste bruker- og pasientorganisasjoner har likemannsarbeid som en sentral del av sin virksomhet. Likemannsarbeid er forskjellig fra selvhjelp ved at en person med mye erfaring om et spesielt problem gir råd og veiledning til en ”nykommer”, se faktaboks. Det kan omhandle erfaringer knyttet til behandling, til hjelpemidler, rettighetsspørsmål eller andre spørsmål man har når man har fått en spesifikk diagnose.

Likemannsarbeidet fyller et tomrom det offentlige ikke kan dekke, da det er snakk om erfaringsdeling basert på at man er «i samme båt». Erfaringer knyttet til spekteret av tanker og følelser ved å ha fått en diagnose er ofte en del av en likemannsarbeidet.

I veilederen «Å være i samme båt….» utgitt av Sosial- og helsedpartementet i 2006 defineres likemanns- arbeidet slik: «Likemannsarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de andre. Denne personen blir gjerne kalt like-mannen.»

Mange organisasjoner tilbyr ulike gruppebaserte likemannsaktiviteter. For mennesker som har behov for å bearbeide sin situasjon, sine tanker og følelser, vil en selvhjelpsgruppe være en mulighet. Derfor kan selvorganisert selvhjelp være et supplement til likemannsarbeidet i bruker- og pasientorganisasjoner OG på tvers av ulike organisasjoner lokalt.

Mange typer selvhjelpsgrupper

Selvhjelp er aktuelt for mennesker som har erkjent at de har et livsproblem som de har behov for å gjøre noe med. Innholdet i problemene kan være svært forskjellige. I selvhjelpsarbeidets «barndom» var det et poeng å samle folk med ”likeartede” problemer i samme gruppe: for eksempel pårørende til mennesker med rusproblemer, trafikkskadde eller ut fra en felles medisinsk diagnose som f.eks. kreft eller diabetes. Men etter hvert har man erkjent at folk med samme medisinske diagnose er like forskjellige som alle andre og at det i selvhjelpsarbeidet fungerer like bra når gruppene er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Erfaringsmessig har det vist seg at indre uro, engstelse, sorg over tapte muligheter, følelsen av å miste kontroll eller fotfeste er sentrale trekk i problembildet for mange, uansett problem eller sykdom. Derfor kan mennesker med forskjellig typer problemer godt gå i samme selvhjepsgruppe og få god nytte av deltakelsen. Denne måten å tenke selvhjelpsgrupper på, skaper samtidig flere muligheter for etablering av grupper, særlig på små steder der det ikke nødvendigvis er mange nok aktuelle deltakere innenfor den samme «diagnosen» eller problemet.

Medvirkning på flere nivåer

Bruker- og pasientorganisasjonene har viktige oppgaver knyttet til brukermedvirkning på systemnivå. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt verktøy for å styrke organisasjonenes arbeid på dette området. Gjennom selvhjelpsprosesser setter mennesker seg i stand til å være aktører i det organiserte brukermedvirkningsarbeidet som representant for sin organisasjon. Gjennom selvhjelpsarbeid styrkes også organisasjonenes muligheter for å innhente erfaringskunnskap som kan tas i bruk i organisasjonenes brukermedvirkningsarbeid på systemnivå.

Les mer om selvhjelp og brukermedvirkning her.

Oppsummert handler selvorganisert selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjonene om:

  • Selvhjelp som integrert del av likemannsarbeidet
  • Etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som supplement til likemannsarbeidet
  • Selvhjelp som verktøy i arbeidet med brukermedvirkning

Selvhjelpsarbeidets grunntanke om problemet som ressurs og anerkjennelse av verdien som ligger i å ta i bruk menneskers iboende ressurser og kunnskap er viktig i alt arbeid i bruker- og pasientorganisasjoner.

Organisasjonene er viktige kanaler for kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp som mulighet for den enkelte.

Ønsker din organisasjon mer kunnskap om selvhjelp eller samarbeid med oss, ta kontakt med et av våre distriktskontorer.