Du er her: / Aktuelt

Erfaringskompetanse + fag = fremtiden

Selvhjelp Norge er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet både på individ- og systemnivå. Det er en investering i forebyggende helse som gir reduserte kostnader i det lange løp.

Den flotte konsekvensen av gratis lavterskeltilbud, er at enkeltindivider vil ha mindre behov for helsehjelp fra det offentlige. Det er med et stort spørsmålstegn jeg ser Selvhjelp Norge står i fare for å stå uten øremerkede midler fra statsbudsjettet fra nyttår. 

Jeg har i mange år jobbet med selvledelse/selvhjelp, og har fått mange spørsmål fra helsevesenet om hva det er som gjør at jeg står forholdsvis stødig. Det er ikke det samme som at alt har vært lett, for det har det virkelig ikke. Helt fra jeg fikk en kronisk sykdom og deretter skadet i en ulykke som fikk meg ut av arbeidslivet, har jeg jobbet med meg selv for å ha en god hverdag. For meg har utfordringer blitt en del av normaliteten. Ulike pårørenderoller har gitt meg nye erfaringer, og samtidig krevd mye av meg. Det har til tider vært en ensom vei å gå. 

Selvhjelpsgrupper = selvhjelp satt i system

Derfor ble jeg begeistret da Selvhjelp Norge krysset min vei. Selvhjelp satt i system, men med ansvar lagt på den enkelte. Vi hadde samme syn på mye. Jeg har god erfaring fra deltagelse i gruppe med felles utfordringer. Selvhjelp Norge initierer selvhjelpsgrupper veiledet av konstruktive retningslinjer. Verdien av et fellesskap hvor vi kan speiles i hverandre, er stor. I et trygt samspill med andre, er det lettere å få tilgang til egne ressurser. For meg ble det et viktig vendepunkt. Deltagelse i en gruppe gav meg inspirasjon til å søke mer kunnskap om selvledelse, og dette har jeg videre hatt fokus på i min rolle som coach. 

Samarbeid gjennom erfaringsdeling

Det siste halvannet året har jeg samarbeidet med Selvhjelp Norge gjennom erfaringsdeling på ulike områder og måter. Jeg har bl.a. via film delt min pårørenderolle ovenfor min mor som fikk en krevende Lewy Body Demens. Tilbakemeldingene fra folk som har sett filmen, har vært bra. Jeg har blitt møtt med mye takknemlighet, og beskjed om at den ble en god hjelp i egen situasjon.

Filmen vil også kunne ha verdi på andre arenaer som pårørendeskoler, utdannelse av helsepersonell på videregående- og høy skoler, ansatte på eldresentre, og kurs/konferanser/fagsamlinger innenfor demens.  

Jeg ser virkelig Selvhjelp Norge som viktig aktør inn i det forebyggende helsearbeidet. Både for enkeltpersoner og i et samfunnsperspektiv.

Vendepunkt

Min erfaring fra å delta i en gruppe med felles utfordringer bidrar nå, på kommunalt nivå, inn i det forebyggende arbeidet innenfor samme tematikk. Der ble erfaringen fra deltagelse i gruppe viet interesse da det hadde utgjort et vendepunkt for meg. De ønsket å ta erfaringen med i sitt videre arbeid. Et fagteam i helsevesenet med fokus på fremtidens sykehus ønsket erfaringsdeling innenfor demensområdet, og jeg har bidratt med min kompetanse ovenfor dem.  

Erfaringskompetanse sammen med fag er fremtiden

La enkeltindividet få beholde muligheten til å løfte seg selv – gjennom den oppbyggende arenaen en konstruktiv selvhjelpsgruppe er! 

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

/av

Forskning: «Tillit er å overlate noe dyrebart i en annens varetekt.»

Sitatet er hentet fra Nora Gotaas’ doktorgrad, signert Annette Baier. Kanskje er dette også essensen i selvhjelpsgrupper: uten tillit kan vi ikke åpne oss for hverandre slik at vi får mulighet til å bearbeide problemer og jobbe for et bedre liv?

Nora Gotaas og Ånund Brottveit har forsket på selvorganiserte selvhjelpsgrupper. I intervjuet hører vi om forskningen og forskernes refleksjoner om selvhjelpsgrupper og endringsprosesser.

Intervjuet finnes i

  • en fullversjon (1t 10m) som presenterer begge forskernes bakgrunn og arbeid, om forskning i Norge og andre land, om varianter av selvhjelpsgrupper, synspunkter på selvhjelp i samfunnet, motforestillinger, verdi og nytte m.m.
  • en utdrag av intervjuet (37m) med fokus på selvhjelpsgruppene.
  • en miniversjon (3m) der Nora og Ånund reflekterer rundt hva som har overrasket eller gjort spesielt inntrykk i forskningsprosessen.
«Betydningen det har å få aksept og anerkjennelse fra andre, av det som virkelig betyr noe for deg.» – Nora  
«Betydningen av gjensidighet, som du kanskje bare kan få fra et menneske som er likestilt deg selv, og som behandleren ikke kan gi deg». – Ånund 
/av

Er det virkelig samfunnsøkonomisk smart å legge ned Selvhjelp Norges arbeid? 

Livet mitt tok en u-sving da jeg ble diagnostisert med kreft som alenemor. Det vanskeligste var ikke å kjempe mot kreften i seg selv, men forventningene om at når jeg først ble kreftfri, skulle jeg gå videre og være som før.  

Livet var ikke som før. Ensomheten i å prøve å gå videre med alt av senskader, samtidig som jeg beholdt et stein ansikt, tok fra meg overskuddet og listen måtte legges ned.   

Et sted å føle seg normal 

Jeg innså at jeg måtte finne forståelse og et sted å føle meg normal igjen. Selvhjelpsgruppen “PinkLadies” ble stedet der jeg klarte å slippe løs de undertrykte følelsene mine. Men også et felleskap hvor de utfordret perspektivene mine og ga meg nytt håp. Dette trygge felleskapet tillot meg å finne energi i de vakre tingene i livet mitt igjen og fokusere på å skape nye, verdifulle øyeblikk.  

Kreftkoordinatoren i kommunen var den som la til rette for at det ble en selvhjelpsgruppe. Hun hadde hatt kontakt med Selvhjelp Norge og fikk hjelp til å sette i gang «Pink Ladies».  

Det å ha et støttende felleskap som en selvhjelpsgruppe er har vært gull verdt for meg. Jeg brenner for at andre og skal få muligheten. Vi trenger å legge til rette for selvhjelpsgrupper i disse tider vi er i nå.

Psykisk helse er viktig

Psykisk helse og livsmestring er viktig. Dette vil ha et samfunnsøkonomisk perspektiv på sikt. At vi står stødigere i oss selv. Hjelper oss selv der det er mulig, og hjelper hverandre. Så kan hjelpeapparatet bistå de sykeste.  

Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Regjeringen vil stryke Selvhjelp Norge fra Statsbudsjettet fra nyttår. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk. 

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her. 

/av

Vi er ikke i samme båt

«Dere kan jo bare søke som alle de andre», er et argument vi ofte møter når vi forteller at vårt tilskudd er foreslått avviklet med denne teksten fra statsbudsjettet: “Det foreslås å avvikle tilskuddet Selvhjelp Norge fra og med 2023 for å ivareta andre prioriterte formål.”

I Helsedirektoratets webinar 18. oktober fikk vi høre om 19 ulike tilskuddsordninger med søknadsfrist 1. desember, men med tildeling en gang til våren.

Mange organisasjoner og foreninger får tilskudd fra flere steder. Selvhjelp Norge har derimot hatt hele driften finansiert over statsbudsjettet. Selvhjelp Norge er ikke en frivillig organisasjon og vil derfor falle utenfor mange av de nevnte tilskuddsordningene. Vi er en stiftelse med 16 ansatte i hele landet.

Ansatte trenger lønn også i januar, februar og mars til neste år i påvente av svar på søknaden til Helsedirektoratet. Det betyr at alle ansatte må se seg om etter ny jobb allerede nå, og et nasjonalt kompetansemiljø bygd opp over 16 år kan forvitre før svaret foreligger. Kortsiktig finansiering gjør det veldig vanskelig å holde på kompetent arbeidskraft.

Selvhjelpsgrupper er et gratis tilbud som sparer det offentlige for store summer. Selvhjelp Norge lærer opp kommunalt ansatte, ansatte i NAV og helseforetak, studenter på høyskoler og universitet, frivilligheten og private aktører i å sette i gang selvstyrte selvhjelpsgrupper. Vi bidrar med kunnskap som styrker det lokale leddet og redusere presset på kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten.

Vi er bekymret for at selvhjelpsarbeidet og folks mulighet for å gå i selvhjelpgrupper blir svært redusert ved at Selvhjelp Norge blir nedlagt.

/av

Selvhjelp Norge foreslås avviklet fra 2023

,

Vi fikk tidlig i oktober et brutalt møte med neste års statsbudsjett der Selvhjelp Norge er foreslått avviklet allerede fra nyttår.

Dette er en del av en påstartet opprydding for å redusere antall øremerkede midler til navngitte mottakere på statsbudsjettet. Utover det har vi ingen begrunnelser for beslutningen. På tross av at “måloppnåelsen vurderes som høy” foreslås det altså å avvikle vår virksomhet.

Konsekvensen blir i så fall at vi må legge ned driften fra nyttår, i det minste midlertidig og i den formen den har i dag, da kilden til alle våre driftsmidler har kommet fra statsbudsjettet. Men det er ikke det viktigste: Det viktigste er at alle dere vi jobber med, og for, får lide ved at denne puslespillbiten i folkehelsearbeidet blir borte. En nedleggelse av Selvhjelp Norge vil påvirke selvhjelpsarbeidet over hele landet, særlig i områdene der vi:

  • bidrar til økt samhandling mellom enheter og organisasjoner
  • lærer opp igangsettere av selvhjelpgrupper slik at selvhjelpsgrupper kan settes i gang
  • initierer og deltar i nettverk for å holde selvhjelpsarbeidet levende der folk bor
  • gir kommuner muligheter for at innbyggerne kan gå i en selvhjelpsgruppe, gjerne i forlengelse av andre tiltak, og dermed avlaster offentlige helsetjenester
  • underviser studenter på høgskoler og universiteter

Vi i Selvhjelp Norge arbeider nå på spreng for å påvirke beslutningen og se på alternative løsninger for videreføring av arbeidet.

Vi har bruk for alle gode krefter som kan hjelpe oss å videreføre det viktige arbeidet Selvhjelp Norge gjør for å øke kunnskapen om selvhjelp og gjøre selvhjelpsgrupper tilgjengelig for alle som ønsker det!

Frem til nyttår vil vi ivareta samarbeid og gjennomføre alle planlagte aktiviteter.

/av

Verdensdagen for psykisk helse

,

Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober markeres i mer enn 150 land for å øke befolkningens kunnskap, forståelse og åpenhet om hva som styrker og svekker den psykiske helsen, og skape oppmerksomhet om globale samfunnsutfordringer innen psykisk helse.

FNs bærekraftsmål nummer tre: «God helse og livskvalitet» handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. En viktig del av dette er å fremme god psykisk helse. Markeringen av verdensdagen kan bidra til mer åpenhet rundt psykiske vansker, gjøre det enklere å dele tanker og bekymringer, og skape et varmere og mer inkluderende samfunn.

Ønsker du å være din egen støttespiller, alene eller sammen med andre?
Selvhjelp Norge markerer dagen med å vise hvordan selvhjelp og selvhjelpsgrupper kan være med å bidra til de endringene du ønsker å få til i livet ditt. Vi viser filmer som inneholder kunnskap om forskning og egenerfaringer fra nytten folk har av å bruke selvhjelp. Les mer om hvordan selvhjelp og selvhjelpsgrupper kan bidra til å redusere ensomhet og utenforskap her på våre nettsider!

Om du har spørsmål til oss om selvhjelp og selvhjelpsgrupper, er du velkommen til å kontakte oss. Se vår kontaktinformasjon her.

.

Forskning viser at mangfold lønner seg

Etter to år med mye sosial avstand, er det på tide å løfte blikket fra kohortene våre. Mennesker trenger mennesker, og vi trenger flere anledninger til å møtes på en meningsfull måte. Det er vanskelig å spå hva som venter oss framover. Men en ting vet vi. Vi trenger hverandre på veien.

Hør hva forskere sier overrasker dem etter folks deltakelse i selvhjelpsgrupper her:

Forskning på selvhjelp – 3 minutter
Hva har gjort spesielt inntrykk i forskningsarbeidet? – en samtale med Nora Gotaas og Ånund Brottveit

Selvhjelpsgrupper – 37 minutter
– et utdrag fra filmen «Forskernes perspektiv på Selvhjelp». En samtale med forskerne Nora Gotaas og Ånund Brottveit.

Forskernes perspektiv på Selvhjelp – fullversjon
En samtale med forskerne Nora Gotaas og Ånund Brottveit.

.

Kraften av å bli lyttet til.

De har alle opplevd at felleskapet med andre var noe av det viktigste på veien mot en bedre hverdag. Det er i tillegg til en kortfilm laget dybdeintervju med alle deltakerne. Den viser verdien, likheter og forskjeller i erfaringene med å ta i bruk selvhjelp og selvhjelpsgrupper i møte med utfordringer. Utfordringer som selvbilde, rus, sorg, sykdom, pårørende, vold og ensomhet er forskjellige, men veien fremover ganske lik.

Her ser du en liten smakebit (3,5 min) av intervjuene, og i denne videoen (18 min) ser du litt lengre sekvenser fra 10 dybdeintervjuer med mennesker som har gått i ulike selvhjelpsgrupper. Hør deres erfaringer om hvordan det er å snakke med andre i lignende situasjon, og hvordan det hjalp dem til å komme ut av livskrisen de sto i.

Link til alle intervjuene finner du her

.

.

.

/av

Selvhjelp Norge i podkasten «I godstolen med terapeuten»

,
Asgeir Bergseth, daglig leder
Selvhjelp Norge

Vår daglige leder Asgeir Bergseth har vært hos Carina Runningen i hennes podkast «i godstolen med terapeuten». De snakker om hvem Selvhjelp Norge er, vårt oppdrag og målsetninger, og om hvordan vi jobber. Hør også Asgeir og Carina snakke om selvhjelpsgrupper og hvilken nytte mennesker har av å være del av en slik gruppe. 

Er du kjent med hva selvhjelp og selvhjelpsgrupper er, kanskje det kunne vært noe for deg?

.

.

.

/av

Velkommen til ny kollega i nord

, ,

Vi presenterer Lizett Ulrika Skottestad, vår nye kollega i nord som betjener distriktskontoret for Nordland og Troms og Finnmark.

Lizett startet i jobben 1. mai så hun er allerede godt i gang. Hun overtar roret etter Inger Berit Stene som har flyttet fra Alta til Nesodden og overtatt distriktet for Oslo og Viken.

Hvem er du?

Lizett er opprinnelig født i Sverige, men oppvokst i Vardø og Vadsø, og føler seg som en ekte finnmarking. Hun er utdannet sosiolog, men fant ut hun heller enn å forske ville jobbe direkte med mennesker. Det har hun gjort på ulike måter: 13 år i Norges handikapforbund, som selvstendig coach noen år etter en tilleggsutdanning, lærerjobb og en periode i SMISO.

 – Trua på menneskers iboende ressurser har alltid sittet dypt i meg, sier Lizett. – Men vi er ikke alltid klar over at vi har ressurser før vi blir kommer i en vanskelig livssituasjon og bli tvunget til å ta dem i bruk. Vi har lett for å tenke på vonde ting vi opplever som utelukkende vonde, men når vi klarer å se hvilken læring det vonde har gitt, kan de tunge og vonde erfaringene bli en ressurs på veien videre. En ressurs som vi kan gjøre bruk av, både overfor oss selv og andre mennesker.

Folk trenger hverandre

Å oppdage og ta i bruk egne ressurser, er selvhjelp for meg, sier Lizett. – Noen ganger på egen hånd, men innimellom trenger man andre mennesker til å hjelpe seg. Fordi folk trenger hverandre. Det er ikke alt vi kan få fra de offentlige tjenestene.

Supplement

– Selvhjelp Norge har et oppdrag som supplerer det offentlige hjelpetilbudet, fortsetter Lizett. – Det finnes ledede selvhjelpsgrupper mange plasser, og det er kjempefint, men konseptet med de selvstyrte gruppene tror jeg er et tilskudd. Blant annet fordi folk må ta mer ansvar når det ikke er en leder av gruppa – de sitter i førersetet i eget liv. Du må ta eierskap til utfordringene dine i enda større grad. Da er det viktig å ha trua på at folk kan.

– Mange tror ikke at det går an at grupper leder selg selv! Men det gjør det jo. Det finnes en skepsis mot slik organisering, som vi må jobbe med å bygge ned. Når folk får kunnskap, forsvinner skepsisen.

Trådene samles her

– Da jeg så stillingen utlyst var det med følelsen av «å komme hjem», fordi det er akkurat som om trådene i livet mitt samles her: undervisningskompetansen, coach-erfaringen, sosiologblikket og mitt eget levde liv og utfordringer jeg har stått i. Selvhjelp har muligheten til å føre folk sammen og er en motvekt til andre strømninger i samfunnet, sier hun.

Hvordan tenker du å jobbe i ditt distrikt?

– Jeg har en stor region å dekke. Jeg trenger tid til å bli kjent med regionen, erfare og justere i tråd med behovene lokalt. Lizett vil konsentrere innsatsen noen plasser samtidig som hun skal bistå de som tar kontakt og etterspør vår kompetanse og tjenester. – Ettersom jeg bare er én person i et så stort område er det viktig at jeg knytter kontakt med folk lokalt som ønsker å sette i gang grupper, og ikke minst setter dem i kontakt med hverandre for å utveksle erfaringer.

Hva ønsker du av samarbeidspartnerne dine? 

– Jeg håper at de er nysgjerrige og har lyst til å lære hva selvhjelp og selvhjelpsgrupper er, og at de har en interesse for å lære seg å sette i gang grupper. Så skal jeg gjøre mitt beste for å bidra med kunnskap og støtte så de lykkes lokalt.

Hva tenker du om selvhjelpsarbeidet i Norge?

– Det foregår mye godt selvhjelpsarbeid allerede, spesielt i ulike organisasjoner og foreninger. Samtidig tror jeg vi har et enormt potensial for å styrke selvhjelpsarbeidet ved å formidle kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Vi trenger å formidle de gode rammene og prinsippene vi har laget for selvhjelpsgruppene, så flere blir trygge nok til å gå i gruppe selv og eller sette i gang grupper.

Møt Lizett

Har du tanker og planer om selvhjelps- og folkehelsearbeid i Lizetts område er du hjertelig velkommen til å ta kontakt for samarbeid og erfaringsutveksling.

Ellers har Lizett disse arrangementene på kalenderen sin:

  • Alta 25. og 26. oktober: Igangsetterkurs
  • Tromsø 23. november: Seminar om selvhjelp
  • Øksnes 17. og 18. januar 2023: Igangsetterkurs

Se mer informasjon om arrangementene her.

/av

Velkommen til ny kollega i Innlandet

,

Vi presenterer vår nye kollega, Paul Smines, som har overtatt jobben som Selvhjelp Norges distriktsleder for Innlandet etter Erna Majormoen. Vi har fått en kollega med mye erfaring som blir et verdifullt bidrag til vårt kollegium, og ikke minst for alle dere der ute.  

Paul Smines

Paul er opprinnelig fra Bergen, nå gift og bosatt i Brumunddal, Ringsaker kommune, de siste tre årene. Paul har en spennende historie med bakgrunn fra forsvaret med tjeneste i krigssoner, ambulansetjeneste og erfaring fra katastrofe- og konfliktområder, som Haiti og sist i Polen med flyktninger fra Ukraina. I tillegg har han jobbet noen år med film, og sist som samtalepartner og foredragsholder innen psykisk helse.

Jeg brenner for selvhjelp!

– Jeg har brukt selvhjelp i mitt eget liv, men også hjulpet andre ved bruk av samme tankesett som selvhjelpen har i seg, sier Paul. – Jeg har møtt mange mennesker i akutte kriser gjennom jobbene jeg har hatt. Denne erfaringen har jeg også overført blant annet til arbeidet med veteraner fra internasjonale operasjoner for FN og NATO. Jeg har sett folk jobbe seg tilbake til en håndterbar hverdag etter å ha tatt tak i problemene sine. Men jeg har også selv opplevd, i samtalepraksisen, at kunden kunne hatt god nytte av også å møte andre i liknende situasjon. Med denne erkjennelsen kom jeg i kontakt med Erna og Selvhjelp Norge og fikk senere muligheten til å søke den ledige jobben som jeg har startet i nå.

Paul har egenerfaring med personlig selvhjelpsarbeid etter å ha blitt tatt som gissel da han kjørte sykebil på fronten mellom serbiske og kroatiske styrker i 1992, og i 2013 opplevde han alle foreldres mareritt da sønnen døde av en overdose, bare 22 år gammel.

Hva er selvhjelp for deg? 

– Selvhjelp for meg innbefatter mye: personlig finner jeg ut av de store problemene ofte alene når jeg har tid å tenke gjennom ting uten å bli forstyrret for mye, sier Paul. – Det kan være på tur på motorsykkel, eller med en fiskestang, eller å bare sitte med en kaffekopp alene ute i naturen. Men det kan også være sammen med andre hvor jeg uten å være redd for å bli sett ned på, kan snakke ut om ting som er vanskelig og vondt.

– Det jeg kanskje først tenker på når jeg hører ordet selvhjelp er at man selv tar ansvar for sin livssituasjon og selv må finne ut om dette er noe man kan håndtere alene, eller om man trenger hjelp fra andre: en venn, en profesjonell hjelper eller for eksempel i en selvhjelpsgruppe, som mange finner god hjelp i.

Å lette på skylappene

– For å bli kjent med oss selv må vi godta en del ting, og jobbe med de tingene som er utfordrende eller en belastning for oss, sier Paul. – Så er det er lettere å gjøre endringer sammen med andre, enn å sitte alene med hele jobben. Sammen med andre lærer vi hvordan de har løst situasjonen sin – det hjelper til å lette på skylappene. Det å lære av andre er nyttig – å lytte – fordi du ikke alltid klarer å se løsninger når utfordringene er større enn ressursene. Ved å høre andres erfaringer og opplevelser kan du vurdere selv hva du vil bruke i din situasjon, og jobbe deg inn til kjernen av problemet.

Hvordan ser du på arbeidet i ditt område?

Selvhjelpsarbeidet har uante muligheter, sier Paul. – Jeg har et fremtidshåp: at alle kan benytte selvhjelp og verktøy for å få det bedre i livet sitt.

– Jeg vil bygge videre på den gode jobben Erna har gjort i Innlandet, og fortsette kontakten med frivillige organisasjoner og alle aktører i det eksisterende nettverket. Jeg vil være til stede, støtte arbeidet, drive kunnskapsformidling og tilby igangsetterkurs til dem som skal sette i gang selvhjelpsgrupper. Samtidig vil jeg også jakte nye samarbeidspartnere.

– For meg er det viktig å komme i dialog med alle kommunene for å vise at vi er her, og gjøre Selvhjelp Norge mer kjent. Vi skal være den faglige ressursen i støtten til kommunene – et verktøy i deres verktøyskrin.

Paul håper at du kan ha en lav terskel for å ta kontakt med ham. Selvhjelp Norges bidrag er gratis!

Her kan du møte Paul i tiden fremover:

  • I oktober holder han igangsetterkurs sammen med en kollega på Fagernes og dagen etter er det øvings- og inspirasjonssamling samme sted.
  • 31. oktober – 2. november har Selvhjelp Norge ansvar for «pårørendedagen». Der kan møte både Paul og flere av våre ansatte og styremedlemmer.
  • 17.-19. oktober treffes Paul på Folkehelsekonferansen i Hamar, også der på egen stand.
  • 24. oktober holder han foredrag på Solsia aktivitetshus, Ringsaker kommune, avdeling for rus og psykisk helse.
/av

Nye og oppdaterte brosjyrer

Vi har oppdatert og laget nye brosjyrer denne våren. Brosjyrene kan du lese og laste ned fra våre nettsider, eller bestille i papirversjon samme sted. 

Brosjyrene har litt forskjellig formål og retter seg derfor mot forskjellige målgrupper. Her er en kort beskrivelse av brosjyrer og hefter.

Håp når livet butter (ny)
En liten brosjyre i lommeformat som egner seg til å dele ut og legge ut på offentlige steder: bibliotek, lege, tannlege, skoler, stands o.l. Om verdien av å dele tanker og følelser med andre for å føle oss mindre alene og bevare håpet om en bedre hverdag.  

Få det bedre i eget liv (ny)
Dette heftet er om selvhjelp og hvordan selvhjelp kan brukes når livet vender vrangsiden ut. Vi er innom temaer som bevisstgjøring, eierskap, handlingsmønstre og muligheter for endring. Vi foreslår verktøy du kan bruke på veien, og håper at du finner noe som kan være til hjelp i det du står i. Eller kanskje du kjenner noen andre som kan ha nytte av den? 

Hvordan sette i gang en selvhjelpsgruppe? (revidert)
Oppdatert brosjyre til støtte for deg som skal sette i gang, eller går i, en selvhjelpsgruppe. Kort om rammer og prinsipper samt et verktøy for å holde samtalen på “rett spor”. 

 

Selvhjelpsgrupper etter mestringskurs (revidert) 
En brosjyre til deg som arrangerer kurs og gruppetilbud relatert til helse, mestring og friskliv: Hvorfor selvhjelpsgrupper etter kurs? Hvordan gå frem for å tilrettelegge? Støttes av brosjyren «Selvhjelpsgrupper noe for deg?» som er laget for kursdeltakere. 

Selvhjelpsgruppe noe for deg? (revidert)
En liten brosjyre i kortformat rettet mot deltakere i ulike kurs og gruppetilbud. Kort om nytten og utbyttet av å gå i en selvhjelpsgruppe.

Derfor er selvhjelp og selvhjelpsgrupper viktig i folkehelsearbeidet (ny)
Overordnet om nytten av selvhjelp og en presentasjon av Selvhjelp Norge, oppdrag og bidrag til det lokale og nasjonale selvhjelpsarbeidet. 

Selvhjelpshistorier (org. versjon) 
Et hefte om folks erfaringer med å gå i en selvhjelpsgruppe. 

Les, last ned og bestill brosjyrene her 

/av

Følg oss på sosiale medier

Selvhjelp Norge

Postadresse:
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Om oss

Kontakt

post@selvhjelp.no 
Kontaktside