Hvert år får flere hundre av framtidens helse- og sosialarbeidere undervisning i selvorganisert selvhjelp.

Studentene gir tilbakemelding om at kunnskapen styrker dem som hjelpere i sitt fremtidige yrke og gjør det lettere å se den enkeltes behov, ressurser og mulighet til å hjelpe seg selv. Målet er at alle studenter i helse- og sosialfag skal lære om selvorganisert selvhjelp.

Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansemiljø for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge skal hjelpe utdanningene med kunnskap om selvorganisert selvhjelp.

Formidling av kunnskap om selvorganisert selvhjelp bidrar til at studentene kan bruke selvhjelpskunnskapen i sin fremtidige yrkesutøvelse når de møter mennesker som søker veiledning og hjelp. Kunnskapen vil også være nyttige for dem selv. Selvorganisert selvhjelp angår oss alle, uavhengig av rolle, fordi de fleste av oss møter problemer gjennom livet som vi trenger å håndtere på best mulig måte.

Mål: Obligatorisk for alle helse- og sosialarbeidere

Selvhjelp Norge har helt siden oppstart drevet undervisning av fremtidige helse- og sosialarbeidere. Undervisningen omfatter selvhjelpsforståelse og selvorganiserte selvhjelpsgrupper. I mange år har Selvhjelp Norge undervist ved høyskoler og universitet, både på bachelor og masternivå. Undervisningen omfatter sosionom, vernepleie og sykepleie, men også barnevern, fysioterapeuter og videreutdanning innen psykisk helse arbeid.

Kilde: Depositphotos

I 2017 startet Kunnskapsdepartementet arbeidet med å endre rammeplanen for helse- og sosialutdanningene, slik at de utvider fra åtte til 19 programgrupper, og dermed inkluderer alle helse- og sosialfagutdanningene som finnes i dag. I tillegg skal det jobbes med innholdet i hvert programfag.

Selvhjelp Norge jobber for at selvorganisert selvhjelp skal komme inn som obligatorisk pensum for alle de 19 programgruppene.

– Vi håper at vi får til dette. Det gjør at alle kommende helse- og sosialarbeidere får kunnskapen om selvorganisert selvhjelp og kan ta den i bruk i sin yrkesutøvelse, sier Astrid Steen Johansen, rådgiver hos Selvhjelp Norge og fagansvarlig for høyskoleundervisningen.

– Vi ser også at enkelte høyskoler allerede har gjort undervisningen obligatorisk for studentene, og det er vi glade for. Det er å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet, og det er dit vi ønsker å komme, sier Astrid.

Tro på den enkeltes krefter og kunnskap – også i møte med problemer

Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsforståelse og selvhjelpsgrupper bidrar i å utvikle velferdssamfunnet og folkehelseperspektivet, og løfter det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.

Det fritar ikke det offentliges ansvar for å hjelpe, men synliggjør at det også er nødvendig at den enkelte bruker egne ressurser for å håndtere ulike livsproblemer. Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre, for eksempel i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Eller kunnskapen kan gjøre at vi setter oss i stand til å be om hjelp fra andre, og at vi nyttiggjør oss hjelpen bedre.

– Innenfor tjenesteapparatet kan selvhjelpsforståelsen markere troen på menneskers iboende krefter også når livet er vanskelig. Med kunnskapen om selvorganisert selvhjelp kan kommende helse- og sosialarbeiderne støtte folks mulighet til å ta i bruk egen erfaringskunnskap og ressurser den dagen de oppsøker tjenesteapparatet, sier Astrid og legger til:

– Selvorganisert selvhjelp er en del av vår helseforståelse. Det er et fundament for livskvalitet og mening når vi møter livsutfordringer. Det gjør oss i stand til å håndtere livet og problemene bedre, selv om problemene og plagene nødvendigvis ikke blir borte.

Selvorganisert selvhjelp bygger på erkjennelsen av at vi alle har erfaringskunnskap og krefter vi kan mobilisere i møte med livsproblemer. Det handler om at vi tar ansvar for å gjøre noe med et problem vi har ved å ta eierskap til egne problemer. Eierskapet gir oss mulighet til å gjøre noe med problemene.

Hjelperen trenger ikke alltid å være eksperten

Inger Berit Stene har lang erfaring med å undervise studenter i de nordligste fylkene. Hun er daglig leder for Selvhjelp Norge distriktskontor for Nordland, Troms og Finnmark.

– Min erfaring er at studentene er usikre når de skal ut i første praksis. De har fått mye teori, men vet ikke alltid så mye om hvordan det er å møte virkeligheten der ute. Jeg formidler at de ikke trenger å sitte med fasiten og løsningene. Det viktige er å evne å være tilstede og lytte til behov. Hjelpe den andre i å hente frem egen erfaringskunnskap og ressurser. Rollen som hjelper er da å være en som går sammen med, ved siden av, sier Inger Berit, og fortsetter:

– Å fortelle folk hva de skal gjøre i ulike sammenhenger, og komme med forslag og løsninger på deres problem er ikke alltid det som fungerer best. Det er ikke alltid at rådene passer den som opplever problemet. Da er selvhjelpsforståelsen et godt middel for å hjelpe folk, slik at den enkelte selv kan ivareta sin egen helse og se mulighetene i eget liv.

Inger Berit er opptatt av at studentene forstår verdien av å ta i bruk selvhjelpsforståelsen: Det handler om å være ærlig med seg selv og ta tak i og erkjenne problemet, det smertefulle som du ønsker å endre på. Eventuelt erkjenne at du ikke kan endre problemet, men må leve med det. Og at alt det du opplever og tenker om å ha det slik du har det, er viktig kunnskap som du kan bruke i eget liv og egen hverdag. Selvorganisert selvhjelp er å ta kunnskapen i bruk, selv eller sammen med andre.

Nyttig kunnskap for fremtidige helse- og sosialarbeidere

Studentenes tilbakemeldinger fra evalueringsskjemaer viser at de er fornøyd med undervisningen om selvorganisert selvhjelp og at den er nyttig. Den forbereder dem på yrkeslivet. Kunnskapen bidrar til å gjøre dem mer robuste i yrkesrollen og i eget liv.

Den viktigste læringen studentene trekker frem er at de ser sammenhengen mellom praksis, erfaringskunnskap og teoriene de lærer på studiet sitt. Og at de blir styrket i troen på at de kan bli gode hjelpere fordi de greier å forstå brukerens behov bedre, og lytte til hva den enkelte forteller at den trenger hjelp og støtte til.

Dermed øker sannsynligheten for at tilrettelagt behandling og hjelp gir resultater, fordi den enkelte selv er aktiv i hjelpen som blir ytt.

Tiden frem mot å komme i jobb kan være slitsom på mange måter. Hva kan du gjøre for å ta vare på selvfølelsen din mens du forsøker å få deg jobb?

Selvhjelp handler om at vi vi alle har ressurser vi kan hente frem og bruke for å få det bedre. Det handler ikke alltid om å kvitte seg med et problem – men å håndtere det best mulig. Å være utenfor arbeidslivet oppleves vanskelig for mange, og kan i stor grad påvirke hvordan vi har det og hva vi tenker om oss selv.

Foto: Depositphotos

Det handler ikke bare om å søke nye jobber, ta utdanning, få helsehjelp eller bistand til å komme nærmere arbeidslivet, det handler også i stor grad om at vi selv må håndtere den følelsesmessige siden av situasjonen. Det betyr å ta ekstra vare på selvfølelsen og egenverdet vårt på veien.

Hva kan du selv gjøre for å håndtere situasjonen bedre?

1) Utforsk egne tanker og holdninger

At du er utenfor arbeidslivet akkurat nå, betyr ikke at situasjonen vil være slik for alltid. Du trenger ikke å stå med lua i hånda og føle deg liten selv om du ikke har jobb for øyeblikket. Likevel er det mange som kjenner nettopp på det: å føle seg liten og utenfor og kanskje verdiløs sammenliknet med de alle andre vellykkede.

Så stopp opp og tenk gjennom: Nå som jeg er uten jobb – hva tenker jeg om meg selv? Hva tror jeg at andre tenker om meg? Jeg er da verdt noe og kan mye selv om jeg ikke er i jobb for øyeblikket? Eller? Hva lar jeg disse tankene gjøre med meg?

2) Bli kjent med deg selv

Bruk de vonde følelsene du kjenner på til å bli bedre kjent med deg selv, og få mer kunnskap om hvordan du tenker og forstår situasjonen din. For det er ikke sikkert at det du, mer eller mindre automatisk, forteller deg selv, om deg selv og verden, er riktig. Det kan for eksempel være at du finner ut at du skammer deg over å ikke ha fullført videregående skole og ikke har jobb? At du ikke tør å gripe nye muligheter i frykt for å mislykkes? At følelsen av avmakt hindrer deg i å ta tak?

Det er nødvendig at vi kjenner oss selv og hvordan vi tenker, for å kunne håndtere følelsene, og dermed takle situasjonen, bedre. Kanskje du trenger å øve deg på å håndtere følelsene som dukker opp og som forteller deg at du ikke er god nok og at du ikke får til noe?

3) Hente frem og bruke egne krefter

Etter hvert blir det lettere å se hva du lar situasjonen gjøre med deg. Kanskje du får behov for å endre på akkurat det. Da frigjør du også krefter som du kan bruke til å få det bedre.

Det er en sterk drivkraft å kjenne at du faktisk sitter i førersetet. Selv om du ikke har kontroll på alt her i livet, så kan du likevel bestemme deg for at situasjonen ikke skal ta fra deg troen på at du kan noe og får til noe. Og det viktigste er å bli bevisst at du reagerer på en viss måte, prøve å plassere følelsene, akseptere at slik er det akkurat i dag.

4) Snakke med andre?

Det kan være både smart og godt å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg må si hva jeg tenker for å skjønne hva jeg føler. Noen har gode venner eller familie de kan snakke med. Andre har ikke det, eller ønsker ikke å dele sårbarheten sin med familie og venner. Kanskje er det godt med et alternativ, noen som ikke kjenner deg så godt? Noen som er mer “nøytrale” og kan se deg “litt utenfra”? Da kan en selvhjelpsgruppe kanskje være en mulighet.

Erfaring viser at mange opplever å håndtere følelsene rundt problemene bedre ved å gå i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke sikkert at problemene nødvendigvis blir borte, men det å snakke med andre som også sliter kan gjøre at du får sortert noen ting, lagt bort andre ting og bestemt deg for de tingene du kan og vil gjøre noe med. I gruppa får du støtte i denne prosessen.

Trenger du hjelp til å sortere tankene? Her kan du lese om sorteringssirkelen.

Hva er selvorganisert selvhjelp?

Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre. Selvorganisert selvhjelp handler om troen på at hver enkelt har ressurser og erfaringskunnskap som kan brukes for å få det bedre i møte med problemer. Utgangspunktet er å ville gjøre noe selv med problemet. Da er det nødvendig å bevisstgjøre egne tanker, følelser og holdninger. Styrke egne evner og muligheter til å delta i sin egen mestringsprosess, og selv ta ansvar for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Herfra og fremover. Vi har alle erfaringskunnskap om eget problem som vi kan bruke for å få det bedre, og vi har alle krefter vi kan hente fram, selv om det ikke alltid kjennes slik. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen i eget liv – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner eller familie, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige.

Hva er en selvorganisert selvhjelpsgruppe?

En selvorganisert selvhjelpsgruppe er en gruppe for folk over 18 år som opplever at de har et problem og at de ønsker å få det bedre. For å delta må du selv ha vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Selvhjelpsgruppa er uavhengig av status, rolle, alder, kjønn, problem, med eller uten en bestemt sykdom eller lidelse. Gruppene blir satt i gang eller starter opp selv, og leder deretter seg selv med utgangspunkt i rammer og prinsipper for møtene. Det er gratis å delta. I gruppa kan vi tilegne oss ny innsikt, få øye på nye muligheter og finne en vei videre. Det handler om å erkjenne hvordan livsproblemer preger oss, akseptere hva det innebærer og mobilisere krefter til å gjøre noe med det.

I selvhjelpsarbeidet snakker vi om problemet som ressurs. Det kan oppfattes som en hån. For det må jo bety at jo flere problemer du har, jo flere ressurser har du.

Men nei, det er ikke slik vi mener det selv om vi ofte lærer av å gå gjennom vanskeligheter. At vi anser et problem som en ressurs betyr at vi tenker at vi som enkeltmennesker kan bruke problemet, ved å erkjenne det og bli kjent med det, til å gjøre en endring i livet vårt og slik få det bedre. Dersom vi ikke prøver å sette ord på problemet eller ikke en gang innrømmer overfor oss selv at vi har et problem, vil problemet heller ikke forsvinne. Altså er det å erkjenne og bli kjent med problemet en ressurs til å bli kvitt problemet, eller finne en annen måte å håndtere det på.

For det er ikke slik at alle problemer kan løses. Noen problemer får vi ikke fikset, men vi kan endre måten vi håndterer dem på. Om du er håndverker og får en arbeidsskade som gjør at du blir sittende i rullestol kan det være et problem, men verken lammelsen eller rullestolen forsvinner. Får du det bedre av å tenke på at det er et problem, eller kan du gjøre andre ting for å få det bedre i hverdagen. Kanskje håndterer du på en annen måte at du sitter i rullestol, dersom du blir mer bevisst hva som er problematisk og setter ord på hva som kan gjøres annerledes?

Livet er stappfullt av urettferdigheter. Slik er det, og slik vil det alltid være. Noen problemer må vi innfinne oss med. Andre problemer kan vi finne nye løsninger på. Hva som er dine problemer er det kun du som vet. Men kanskje kan du gjøre noe annerledes for å få det bedre?

Les mer om selvhjelp her.

Midt i tjukkeste julestria fant nærmere 60 selvhjelpere fra hele Østlandet veien til Klækken for gjensidig deling og drodling. Det ble et intenst døgn spekket med innspill og utspill. Seminaret ble arrangert av Selvhjelp Norges tre distriktskontor på Østlandet.

Tre distriktskontorer
F.v.: Hedmark og Oppland ved Erna Majormoen; Oslo, Akershus og Østfold ved Mette Smedstad;
Buskerud, Vestfold og Telemark ved Anne Grete Tandberg

Til seminaret var det invitert representanter fra kommuner, helseforetak, frivillighet og privatpersoner, alle med et engasjement for selvhjelpsarbeidet. Her møttes gruppedeltakere og lokale tilretteleggere. Noen har jobbet lenge med selvhjelp, andre er nye på området. Målet var at alle skulle kunne lære av hverandres erfaringer, og danne nye nettverk for å styrke lokale selvhjelpsmuligheter.

Vi blir kjent – Gro Marie Woldseth


Vi ble trygt loset gjennom konferanseprogrammet av Gro Marie Woldseth. Gro Marie har vært aktiv i selvhjelpsarbeidet i Vestfold i mange år. Med sin lune humor og trygge væremåte bidro hun til å binde programmet sammen og skape en fin og nær stemning slik at vi fikk til gode samtaler og flotte refleksjoner.

Erfaringsdeling fra mange hold

Blant innleggene fikk vi presentert erfaringer fra deltakere i selvhjelpsgrupper, og fra aktører som jobber lokalt med selvhjelpsarbeid. Både motgang/fallgruber og medgang/suksesskriterier ble formidlet. Noen går i gruppe med mennesker med likt problem som seg selv, eksempelvis pårørende til rusmisbrukere, andre går i grupper der deltakerne i utgangspunktet har forskjellige problemer. Felles for gruppene er at de sier det er godt å ha noen å snakke med, å møte andre som forstår hvordan de har det. Mange sier at det å gå i en selvhjelpsgruppe har bidratt til opplevelsen av å mestre livet bedre. Av og til hører vi: “Hadde det ikke vært for gruppa, så hadde jeg kanskje ikke levd nå.” Akkurat så verdifull kan en selvhjelpsgruppe være!

Selvhjelp i Nittedal

Fra tilretteleggerne av selvhjelpsarbeidet kommer ofte spørsmålet: Hvordan får vi informert godt nok om muligheten for deltakelse i en selvhjelpsgruppe? Vi vet at behovet er stort. Det finnes mange slags tiltak og tilbud, men hvordan nå frem med informasjonen slik at selvhjelp blir en faktisk mulighet for flere? For mange profesjonelle aktører er det utfordrende å finne ressurser til å prioritere informasjon og igangsetting av selvhjelpsgrupper, da dette arbeidet konkurrerer med andre oppgaver og krav. Likevel er det en klar oppfatning at selvhjelpsmuligheten er viktig og nødvendig – en brikke i det helhetlige folkehelsearbeidet.

Trine D. Mossin

Trine D. Mossin er frivillig ressurs og igangsetter. Hun snakket om betydningen av rammer og prinsipper for at selvhjelpsgruppene skal bli gode helsebringende fellesskap. Hun delte sine erfaringer som ressursperson, igangsetter og hvordan hun har brukt selvhjelp i eget liv. Trine har en sykdomshistorie som har ført henne innom mange institusjoner og behandlingsopplegg, men har aldri der hørt om selvhjelp eller selvhjelpsgrupper. Hun oppfordrer derfor alle som jobber med mennesker til å informere om selvhjelp og selvhjelpsgrupper som mulighet. Hun nevnte spesielt verdien av å informere om, og sette igang selvhjelpsgrupper i forlengelsen av ulike typer mestringskurs.


Nye perspektiver og ideer gjennom gruppearbeider

Mange ideer fra grunppearbeider

Erfaringsdelingen foregikk også i flere gruppediskusjoner som leverte erfaringer, innspill og forslag inn til det videre arbeidet. Resultatene av gruppearbeidene tar vi i Selvhjelp Norge med oss inn som en del av vårt faste oppdrag: innhente, bearbeide og videreformidle kunnskap. Målet er å oppsummere erfaringene, behovene og tilbakemeldingene, slik kan vi forbedre vårt formidlingsarbeid – og bidra til å styrke dere som jobber lokalt.

Engasjement, motivasjon og inspirasjon

Selv om deltakerne, ved veis ende, var både tomme og fulle i hodene, synes det som om mange også har vært “til lading”. Tilbakemeldingene fra konferansen tyder på at deltakerne har fått inspirasjon, tips, nye kontakter, større forståelse og kunnskap. Dette tar vi med oss videre, i tillegg til råd om innhold og praktisk avvikling. Dette er samskaping av selvhjelpsmuligheter lokalt. Vi vet at det er viktig med forebyggende innsats og ser at informasjonsarbeidet kan styrkes og utvikles i fellesskap. Det er utrolig viktig å hjelpe og inspirere hverandre. Og det virkelige arbeidet gjøres mellom konferansene!

Sammen gjør vi folkehelsearbeid i praksis. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hør hva Gro Thorbjørnsen fra Færder kommune har med seg fra konferansen.
Hør hva Rune B. Isaksen fra Oppland sitter igjen med.

Ønsker du å bli en del av Selvhjelp Norges nettverk, ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor!

Problemer kan ramme oss hele livet. Også som godt voksen. Hvem er da din nærmeste hjelper? Du selv eller eksperten?

Å bli eldre innebærer overganger på flere områder i livet. Du har kanskje blitt pensjonist eller blir det om en stund, og barna har kanskje flyttet ut. Du har fått erfaring og modenhet. Fått mer fritid som du bestemmer over selv.

Illustrasjonstekst
Illustrasjonsfoto. Kilde: Depositphotos

Men du kan også oppleve følelser og tanker som ikke er så enkle rundt for eksempel sorg og tap, sykdom, skam, vanskelige relasjoner eller ny identitet i ny livssituasjon. Da kommer kanskje spørsmålene: Hvem er jeg nå? Hva tenker jeg om meg selv? Hva skjer med meg? Er det bruk for meg – eller går jeg snart ut på dato? Hva tror jeg at andre tenker? Og hvordan påvirker alt dette meg? Hvordan lar jeg det påvirke meg?

Å føle usikkerhet og mangel på fotfeste er en normal reaksjon når livet endrer seg – også inn i tida som godt voksen. Her kan du få god hjelp i “erfaringsbanken” – dine egne erfaringer fra et langt liv.

Start med å erkjenne at noe er vanskelig

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv, gjerne sammen med andre.

Selvhjelpsforståelsen er grunnleggende i vår helseforståelse og angår oss alle. Det handler om troen på at vi selv sitter med nøkkelen til å håndtere livsproblemer vi møter.

– Selvhjelp er å finne troen på at vi virkelig er i stand til å endre livet. Å finne frem til egen kunnskap, erfaring og andre drivkrefter vi kanskje ikke er klar over at vi har. Det er å våge å stole på disse drivkreftene, og lære å ta dem i bruk. Og det handler om å skaffe seg mot og ork til å gjøre nye erfaringer. Selvhjelp starter i det øyeblikket vi innser at vi har et problem vi har behov for å gjøre noe med.

Prosessen med å få det bedre starter ofte med en bevisstgjøring og anerkjennelse av hva som er problemet, og deretter hva jeg lar det gjøre med meg. Av og til greier vi ikke helt å sette ord på hva det er. Men vi kan kjenne at vi ikke har det godt, at noe smerter, og at vi ønsker en endring.

Sorter tankene

Hvis tankene kverner kan du kanskje starte med disse spørsmålene:
• Hva kan jeg løse her og nå? Det er et godt sted å begynne for å komme i gang med ryddingen.
• Hva må jeg jobbe med og bruke mer tid på? Noen problemer krever mer. Hvilke er disse?
• Hva trenger jeg hjelp til? Du trenger ikke gjøre alt alene, hvem kan du snakke med eller få hjelp av?
• Hva må jeg leve med? Ikke kast bort energien – noen ting får du ikke gjort noe med.

– I hverdagen kan du stoppe opp og tenke over hvilke reaksjoner som dukket opp når ulike ting skjedde. Bli kjent med eget problem, steg for steg. Hvorfor tenker jeg som jeg gjør? Er det min ballast som er årsaken? Hva må til for at jeg skal bryte mønsteret jeg er i? For å få endring må jeg bryte ut av “gamle vaner” og skape nye.

Neste steg er å gjøre noe, for problemer forsvinner sjelden av seg selv.

Selvorganisert selvhjelp – alene eller sammen med andre

Selvorganisert selvhjelp handler om at vi på eget initiativ gjør noe med et problem vi sliter med. Tar eierskap til egne problemer. Eierskapet betyr også at vi har mulighet til å gjøre noe med dem. Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen alene, eller sammen med andre. For noen kan en selvhjelpsgruppe være rett sted å jobbe med egne problemer. Selvhjelp er en jobb vi gjør for egen del, men av og til trenger vi andre mennesker for å få det til.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe jobber du med å styrke deg selv sammen med andre som også har et problem – dere deltar på lik linje, uten en leder eller annen hjelper. Dere er selv ekspertene. Gruppa får innføring i rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper, det gjør at gruppa fungerer godt. Alle har taushetsplikt.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan deltakerne ha både like og forskjellige problemer, og det er ikke nødvendig å ha en diagnose. Du møter andre som har liknende opplevelser som deg. For å delta må du selv ha vilje, motivasjon til å velge å gjøre en endring eller et nytt veivalg i livet.

Selvhjelp er gratis, men det koster tid, krefter og utholdenhet.

Nyttig med selvorganisert selvhjelpsgruppe

Gjennom mange års erfaring med selvorganiserte selvhjelpsgrupper er tilbakemeldingene at det nytter å jobbe med eget problem. Det gjør noe med selvtilliten og selvfølelsen, du får styrket selvinnsikt.

Tilbakemeldingene beskriver nytten av:
• å håndtere problemet bedre, selv om det ikke nødvendigvis blir borte
• å sette ord på et problem gjennom samtale med andre
• å oppleve fellesskap, at man ikke er alene om å ha det vanskelig
• å dele erfaringer, tanker og følelser
• å kunne prøve seg ut selv, sammen med andre, i et trygt rom
• å dele problemet sitt med andre – det gir nye perspektiver
• å ta i bruk egen kunnskap man ikke alltid er bevisst at man har
• at man senere kan håndtere nye problemer på en bedre måte

Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.

Selvhjelpsgrupper på Internett er en viktig mulighet innen e-helse. Dr. polit Anne-Grete Sandaunet har forsket på internettbaserte selvhjelpsgrupper for kvinner som er behandlet for brystkreft. 

Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft.

Det som her er omtalt som internettbaserte selvhjelpsgrupper er en tidlig variant av slike, der man skrev og leste innlegg, uten en dialog i sanntid. Forskning på slike former for selvhjelpsgrupper kan ikke direkte sammenliknes med forskning på grupper som møtes fysisk og med fastere rammer.

Forskning har vist at brukere av internettbaserte selvhjelpsgrupper kan oppleve at de mestrer hverdagen bedre, forteller Sandaunet i et intervju med forskning.no.

Internettbaserte selvhjelpsgrupper mangedobler tilgangen til andres erfaring og kunnskap. I tillegg tilbyr de en anonym setting som antas å virke frigjørende på hva man formidler av sykdomserfaringer, sier Sandaunet.

I tråd med internasjonal forskning viser også denne studien at deltakelse i en internettbasert selvhjelpsgruppe kan ha stor betydning.

De aktive deltakerne (40 kvinner deltok i studien), som hovedsakelig var kvinner som levde med spredning av sykdommen, opplevde redusert usikkerhet i behandlingsprosessen, og at de fikk et ”separat rom” for sykdomsproblematikk som lettet forholdet til de nærmeste.

Samtidig bidrar studien til å moderere forventninger om en radikal effekt av å etablere slike grupper. Begrunnelsen er å finne i frafall fra gruppene. Sandaunet sier i artikkelen på forskning.no at frafallet hang sammen med at deltakelsen i gruppen også var krevende: for eksempel hadde noen behov for også å skjerme seg mot for mye informasjon, mens det for andre ble vanskelig å finne plass til det i en travel hverdag.

Forskningsprosjektet var finansiert av Stiftelsen helse og rehabilitering (nå Extrastiftelsen) og prosjektet er presentert i deres prosjektbibliotek.

Omtale av doktorgraden finnes på forskning.no.

Les doktorgradsavhandlingen her.

Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ble tildelt midler til et prosjekt med tittelenForskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper”, gjennom tilskuddsordningen til forskning som kom som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet har vært ledet av Marianne Hedlund og Bodil Landstad.

Hovedformål i prosjektet var å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet har vært tredelt:

  • en litteraturstudie om eksisterende forskning om selvhjelp og selvhjelpsgrupper i Norden
  • en undersøkelse blant deltakere i selvhjelpsgrupper og å og se dette i relieff til eksisterende kunnskapsstatus fra forskningsfeltet
  • en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte til selvhjelpsarbeidet som studerer selvhjelpsarbeidet og offentlig politikk

Undersøkelsen viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til at deltakere deler erfaringer om sine problem og de utfordringer de møter i det daglige. Deltakerne oppgir at en slik erfaringsutveksling bidrar til å finne mening i livet og gi mot til å hanskes med problemene.

I undersøkelsen fant forskerne at deltakelse i selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsarbeid knytter seg til den terapeutiske dimensjonen av empowerment. Dette fordi selvhjelpsarbeidet retter seg mot å gi individet styrke og kraft, mer enn makt, til å endre kollektive og politiske forhold i samfunnet som undertrykker.

Den akademiske formidlingen fra prosjektet har skjedd gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter og fagfellevurdert vitenskapelig antologi samt gjennom deltagelse på faglige seminar og formålstjenlige vitenskapelige konferanser.

Tre vitenskapelige manuskript har blitt sendt inn til fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter og et bokkapittel i en vitenskapelig antologi:

  • Aglen B, Hedlund M, Landstad BJ. Self-help, self-care and self-helps-groups for people with health and life difficulties in a Nordic context –a review. Scandinavian Journal of Public Health, 2011, 39 (8): 813-22.
  • Hedlund M, Landstad BJ. The construction of self-help management in Norwegian health policy. International Journal of Self-help and Self-care, 2012, vol. 6 (1), 65-87.
  • Hedlund M, Landstad BJ. Participants’ Experiences of Empowerment in Self-Help Groups. Submitted for publication, 2011.
  • Hedlund M (2012) Konkurrerende kunnskap syn om helse –ekspertise for hva og om hvem? I: Tjora A (2012) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Les arbeidsnotatet fra prosjektet her