Du er her: / Aktuelt

Kan problemet ditt være en ressurs?

,

I selvhjelpsarbeidet snakker vi om problemet som ressurs. Det kan oppfattes som en hån. For det må jo bety at jo flere problemer du har, jo flere ressurser har du.

Men nei, det er ikke slik vi mener det selv om vi ofte lærer av å gå gjennom vanskeligheter. At vi anser et problem som en ressurs betyr at vi tenker at vi som enkeltmennesker kan bruke problemet, ved å erkjenne det og bli kjent med det, til å gjøre en endring i livet vårt og slik få det bedre. Dersom vi ikke prøver å sette ord på problemet eller ikke en gang innrømmer overfor oss selv at vi har et problem, vil problemet heller ikke forsvinne. Altså er det å erkjenne og bli kjent med problemet en ressurs til å bli kvitt problemet, eller finne en annen måte å håndtere det på.

For det er ikke slik at alle problemer kan løses. Noen problemer får vi ikke fikset, men vi kan endre måten vi håndterer dem på. Om du er håndverker og får en arbeidsskade som gjør at du blir sittende i rullestol kan det være et problem, men verken lammelsen eller rullestolen forsvinner. Får du det bedre av å tenke på at det er et problem, eller kan du gjøre andre ting for å få det bedre i hverdagen. Kanskje håndterer du på en annen måte at du sitter i rullestol, dersom du blir mer bevisst hva som er problematisk og setter ord på hva som kan gjøres annerledes?

Livet er stappfullt av urettferdigheter. Slik er det, og slik vil det alltid være. Noen problemer må vi innfinne oss med. Andre problemer kan vi finne nye løsninger på. Hva som er dine problemer er det kun du som vet. Men kanskje kan du gjøre noe annerledes for å få det bedre?

Les mer om selvhjelp her.

/av

Vel blåst for selvhjelpsseminar på Østlandet

, ,

Midt i tjukkeste julestria fant nærmere 60 selvhjelpere fra hele Østlandet veien til Klækken for gjensidig deling og drodling. Det ble et intenst døgn spekket med innspill og utspill. Seminaret ble arrangert av Selvhjelp Norges tre distriktskontor på Østlandet.

Tre distriktskontorer
F.v.: Hedmark og Oppland ved Erna Majormoen; Oslo, Akershus og Østfold ved Mette Smedstad;
Buskerud, Vestfold og Telemark ved Anne Grete Tandberg

Til seminaret var det invitert representanter fra kommuner, helseforetak, frivillighet og privatpersoner, alle med et engasjement for selvhjelpsarbeidet. Her møttes gruppedeltakere og lokale tilretteleggere. Noen har jobbet lenge med selvhjelp, andre er nye på området. Målet var at alle skulle kunne lære av hverandres erfaringer, og danne nye nettverk for å styrke lokale selvhjelpsmuligheter.

Vi blir kjent – Gro Marie Woldseth


Vi ble trygt loset gjennom konferanseprogrammet av Gro Marie Woldseth. Gro Marie har vært aktiv i selvhjelpsarbeidet i Vestfold i mange år. Med sin lune humor og trygge væremåte bidro hun til å binde programmet sammen og skape en fin og nær stemning slik at vi fikk til gode samtaler og flotte refleksjoner.

Erfaringsdeling fra mange hold

Blant innleggene fikk vi presentert erfaringer fra deltakere i selvhjelpsgrupper, og fra aktører som jobber lokalt med selvhjelpsarbeid. Både motgang/fallgruber og medgang/suksesskriterier ble formidlet. Noen går i gruppe med mennesker med likt problem som seg selv, eksempelvis pårørende til rusmisbrukere, andre går i grupper der deltakerne i utgangspunktet har forskjellige problemer. Felles for gruppene er at de sier det er godt å ha noen å snakke med, å møte andre som forstår hvordan de har det. Mange sier at det å gå i en selvhjelpsgruppe har bidratt til opplevelsen av å mestre livet bedre. Av og til hører vi: «Hadde det ikke vært for gruppa, så hadde jeg kanskje ikke levd nå.» Akkurat så verdifull kan en selvhjelpsgruppe være!

Selvhjelp i Nittedal

Fra tilretteleggerne av selvhjelpsarbeidet kommer ofte spørsmålet: Hvordan får vi informert godt nok om muligheten for deltakelse i en selvhjelpsgruppe? Vi vet at behovet er stort. Det finnes mange slags tiltak og tilbud, men hvordan nå frem med informasjonen slik at selvhjelp blir en faktisk mulighet for flere? For mange profesjonelle aktører er det utfordrende å finne ressurser til å prioritere informasjon og igangsetting av selvhjelpsgrupper, da dette arbeidet konkurrerer med andre oppgaver og krav. Likevel er det en klar oppfatning at selvhjelpsmuligheten er viktig og nødvendig – en brikke i det helhetlige folkehelsearbeidet.

Trine D. Mossin

Trine D. Mossin er frivillig ressurs og igangsetter. Hun snakket om betydningen av rammer og prinsipper for at selvhjelpsgruppene skal bli gode helsebringende fellesskap. Hun delte sine erfaringer som ressursperson, igangsetter og hvordan hun har brukt selvhjelp i eget liv. Trine har en sykdomshistorie som har ført henne innom mange institusjoner og behandlingsopplegg, men har aldri der hørt om selvhjelp eller selvhjelpsgrupper. Hun oppfordrer derfor alle som jobber med mennesker til å informere om selvhjelp og selvhjelpsgrupper som mulighet. Hun nevnte spesielt verdien av å informere om, og sette igang selvhjelpsgrupper i forlengelsen av ulike typer mestringskurs.


Nye perspektiver og ideer gjennom gruppearbeider

Mange ideer fra grunppearbeider

Erfaringsdelingen foregikk også i flere gruppediskusjoner som leverte erfaringer, innspill og forslag inn til det videre arbeidet. Resultatene av gruppearbeidene tar vi i Selvhjelp Norge med oss inn som en del av vårt faste oppdrag: innhente, bearbeide og videreformidle kunnskap. Målet er å oppsummere erfaringene, behovene og tilbakemeldingene, slik kan vi forbedre vårt formidlingsarbeid – og bidra til å styrke dere som jobber lokalt.

Engasjement, motivasjon og inspirasjon

Selv om deltakerne, ved veis ende, var både tomme og fulle i hodene, synes det som om mange også har vært «til lading». Tilbakemeldingene fra konferansen tyder på at deltakerne har fått inspirasjon, tips, nye kontakter, større forståelse og kunnskap. Dette tar vi med oss videre, i tillegg til råd om innhold og praktisk avvikling. Dette er samskaping av selvhjelpsmuligheter lokalt. Vi vet at det er viktig med forebyggende innsats og ser at informasjonsarbeidet kan styrkes og utvikles i fellesskap. Det er utrolig viktig å hjelpe og inspirere hverandre. Og det virkelige arbeidet gjøres mellom konferansene!

Sammen gjør vi folkehelsearbeid i praksis. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hør hva Gro Thorbjørnsen fra Færder kommune har med seg fra konferansen.
Hør hva Rune B. Isaksen fra Oppland sitter igjen med.

Ønsker du å bli en del av Selvhjelp Norges nettverk, ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor!

/av

Godt voksen? Selvhjelp gir bedre helse

,

Problemer kan ramme oss hele livet. Også som godt voksen. Hvem er da din nærmeste hjelper? Du selv eller eksperten?

Å bli eldre innebærer overganger på flere områder i livet. Du har kanskje blitt pensjonist eller blir det om en stund, og barna har kanskje flyttet ut. Du har fått erfaring og modenhet. Fått mer fritid som du bestemmer over selv.

Illustrasjonstekst
Illustrasjonsfoto. Kilde: Depositphotos

Men du kan også oppleve følelser og tanker som ikke er så enkle rundt for eksempel sorg og tap, sykdom, skam, vanskelige relasjoner eller ny identitet i ny livssituasjon. Da kommer kanskje spørsmålene: Hvem er jeg nå? Hva tenker jeg om meg selv? Hva skjer med meg? Er det bruk for meg – eller går jeg snart ut på dato? Hva tror jeg at andre tenker? Og hvordan påvirker alt dette meg? Hvordan lar jeg det påvirke meg?

Å føle usikkerhet og mangel på fotfeste er en normal reaksjon når livet endrer seg – også inn i tida som godt voksen. Her kan du få god hjelp i «erfaringsbanken» – dine egne erfaringer fra et langt liv.

Start med å erkjenne at noe er vanskelig

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv, gjerne sammen med andre.

Selvhjelpsforståelsen er grunnleggende i vår helseforståelse og angår oss alle. Det handler om troen på at vi selv sitter med nøkkelen til å håndtere livsproblemer vi møter.

– Selvhjelp er å finne troen på at vi virkelig er i stand til å endre livet. Å finne frem til egen kunnskap, erfaring og andre drivkrefter vi kanskje ikke er klar over at vi har. Det er å våge å stole på disse drivkreftene, og lære å ta dem i bruk. Og det handler om å skaffe seg mot og ork til å gjøre nye erfaringer. Selvhjelp starter i det øyeblikket vi innser at vi har et problem vi har behov for å gjøre noe med.

Prosessen med å få det bedre starter ofte med en bevisstgjøring og anerkjennelse av hva som er problemet, og deretter hva jeg lar det gjøre med meg. Av og til greier vi ikke helt å sette ord på hva det er. Men vi kan kjenne at vi ikke har det godt, at noe smerter, og at vi ønsker en endring.

Sorter tankene

Hvis tankene kverner kan du kanskje starte med disse spørsmålene:
• Hva kan jeg løse her og nå? Det er et godt sted å begynne for å komme i gang med ryddingen.
• Hva må jeg jobbe med og bruke mer tid på? Noen problemer krever mer. Hvilke er disse?
• Hva trenger jeg hjelp til? Du trenger ikke gjøre alt alene, hvem kan du snakke med eller få hjelp av?
• Hva må jeg leve med? Ikke kast bort energien – noen ting får du ikke gjort noe med.

– I hverdagen kan du stoppe opp og tenke over hvilke reaksjoner som dukket opp når ulike ting skjedde. Bli kjent med eget problem, steg for steg. Hvorfor tenker jeg som jeg gjør? Er det min ballast som er årsaken? Hva må til for at jeg skal bryte mønsteret jeg er i? For å få endring må jeg bryte ut av «gamle vaner» og skape nye.

Neste steg er å gjøre noe, for problemer forsvinner sjelden av seg selv.

Selvorganisert selvhjelp – alene eller sammen med andre

Selvorganisert selvhjelp handler om at vi på eget initiativ gjør noe med et problem vi sliter med. Tar eierskap til egne problemer. Eierskapet betyr også at vi har mulighet til å gjøre noe med dem. Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen alene, eller sammen med andre. For noen kan en selvhjelpsgruppe være rett sted å jobbe med egne problemer. Selvhjelp er en jobb vi gjør for egen del, men av og til trenger vi andre mennesker for å få det til.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe jobber du med å styrke deg selv sammen med andre som også har et problem – dere deltar på lik linje, uten en leder eller annen hjelper. Dere er selv ekspertene. Gruppa får innføring i rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper, det gjør at gruppa fungerer godt. Alle har taushetsplikt.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan deltakerne ha både like og forskjellige problemer, og det er ikke nødvendig å ha en diagnose. Du møter andre som har liknende opplevelser som deg. For å delta må du selv ha vilje, motivasjon til å velge å gjøre en endring eller et nytt veivalg i livet.

Selvhjelp er gratis, men det koster tid, krefter og utholdenhet.

Nyttig med selvorganisert selvhjelpsgruppe

Gjennom mange års erfaring med selvorganiserte selvhjelpsgrupper er tilbakemeldingene at det nytter å jobbe med eget problem. Det gjør noe med selvtilliten og selvfølelsen, du får styrket selvinnsikt.

Tilbakemeldingene beskriver nytten av:
• å håndtere problemet bedre, selv om det ikke nødvendigvis blir borte
• å sette ord på et problem gjennom samtale med andre
• å oppleve fellesskap, at man ikke er alene om å ha det vanskelig
• å dele erfaringer, tanker og følelser
• å kunne prøve seg ut selv, sammen med andre, i et trygt rom
• å dele problemet sitt med andre – det gir nye perspektiver
• å ta i bruk egen kunnskap man ikke alltid er bevisst at man har
• at man senere kan håndtere nye problemer på en bedre måte

Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.

/av

Praktiske rammer for selvhjelpsgrupper

,

Selvhjelpsgrupper har ingen leder som styrer arbeid i gruppa. Derfor er det viktig å ha noen spilleregler alle vet om. Rammer for arbeidet og prinsipper for samtalen er slike spilleregler.

Nedenfor er beskrevet praktiske rammer for gruppene. Sammen med viktige prinsipper for samtalen i gruppa bidrar rammene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet. 

Antall deltakere

Erfaring viser at grupper med færre enn fire personer lett blir sårbare og ustabile. Er det flere enn åtte personer i gruppen blir det mindre tid og liten «plass» til hver enkelt.  Derfor anbefales en størrelse på opp mot 8 deltakere i gruppa. 

Kvinner og menn

Det er fint, hvis mulig, at det er både kvinner og menn med i gruppa. Det skaper god dynamikk. På enkelte områder kan det likevel være naturlig med kjønnshomogene grupper.   

Alder

Deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper må ha fylt 18 år. Det kan være lurt at aldersspennet ikke er for stort, slik at man i noen grad kan identifisere seg med de andre deltakerne, for eksempel når det gjelder livssituasjon. Det er stor forskjell på en deltaker i begynnelsen av tyveårene og en pensjonist selv om erfaringer selvsagt kan deles også da. En anbefaling er å holde aldersspennet innenfor 15 år.  

Lederløs 

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere. Alle deltakerne har et ansvar for å bidra til at gruppa fungerer. Slik blir prosessen og ledelsen et gjensidig ansvar for gruppa. Rammer og prinsipper bidrar til dette.

Faste og jevnlige møter  

Stabilitet og forutsigbarhet er viktige elementer i en selvhjelpsgruppes arbeid. Det er derfor viktig å avtale når og hvor ofte gruppa skal møtes. Ukentlige møter bidrar til å komme i gang med å bli kjent, trygg og åpen. Får ikke gruppa til å møtes ukentlig, er det et alternativ å møtes annenhver uke. Mange grupper velger uansett en slik løsning etter en tid.   

Tid og varighet

Endringsarbeid er krevende prosesser. Gruppemøtet må ha en tidsramme. To timer er anbefalt lengde for et gruppemøte. Å vite når møtet begynner og når det slutter er nødvendig for planlegging og forutsigbarhet. Og ikke minst er det viktig for å kunne avrunde møtet på en god måte.  

En selvhjelpsgruppe møtes så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper møtes et år, andre lengre eller kortere tid. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv har behov eller nytte av det. 

Bevertning 

En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfellesskap. Det skal ikke være en konkurranse i bevertning. Hold det så enkelt at alle kan bidra.   

Lokaler  

En selvhjelpsgruppe kan møtes hvor som helst. For mange deltakere er nøytrale lokaler viktig. Frivillighetssentraler, frisklivssentraler, bibliotek, skoler eller kirker er noen eksempler på gratis og lett tilgjengelige lokaler. De fleste lykkes i å finne et egnet og gratis lokale for oppstart av nye selvhjelpsgrupper. Spør gjerne aktører i lokalmiljøet.   

Lukkede grupper  

Med lukkede grupper menes at det ikke kommer nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet «brytes» igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap.  

Taushetsplikt og meldeplikt  

For at en gruppe skal være et godt sted å jobbe, er taushetsplikt en forutsetning. Alle skal føle seg trygge på at det som blir sagt i gruppa forblir i dette fellesskapet. Det er vanlig å gjøre taushetsplikten skriftlig.  

Meldeplikten innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppa og for at gruppa ikke skal bruke tid på å lure på hva som skjer. Stabilitet er en forutsetning for å få til endringer. Praktisk organisering av meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til. 

Igangsetter 

Noen selvorganiserte selvhjelpsgrupper får oppstarthjelp av en igangsetter som formidler praktiske rammer og prinsipper for samtalen.

/av

Prinsipper for gode samtaler i en selvhjelpsgruppe

Nedenfor er beskrevet viktige prinsipper for samtalen i gruppa. Sammen med praktiske rammer for gruppene bidrar prinsippene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet. 

Å være til stede «her og nå» 

Hva opplever du her og nå? Tør du å kjenne etter? Våger du å sette ord på det og dele det? Å være til stede handler om å kjenne etter og lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle deg, 

Det er evnen til å ta inn over seg reaksjonene som oppstår – og evnen til å gi uttrykk for dem som øves opp i en selvhjelpsgruppe. Vi kaller det «her og nå»- reaksjoner. «Her og nå»-reaksjonene er viktige for den som reagerer, fordi de forteller noe om ens egne såre punkter. De er viktige for den som skaper reaksjonene, fordi de gir nyttig kunnskap om hvordan man berører andre. Og de er viktige for gruppa som helhet, fordi ulike reaksjoner representerer ulike vinkler på samme problem.  

Å være til stede her og nå er en treningssak, særlig hvis du har brukt tid og krefter på å holde det smertefulle, det som skjer her og nå, på avstand. Ved å tørre å være til stede får du lettere tak i erfaringer og kunnskap som kan brukes til å komme videre. 

Herfra og fremover 

Det koster å mobilisere egne krefter, treffe egne valg, ta ansvar og forandre retning. Ingen kan gjøre om på det som har vært, men du kan ta ansvar for hvordan du håndterer og bruker det du har opplevd. Det er dette som er hovedjobben i selvhjelpsgrupper, ikke “hvorfor har jeg det så ille”, men «hvordan skal jeg komme meg videre». Fokuset skal altså være herfra og fremover. 

Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse

Si jeg, ikke man, en og du. I selvhjelpsarbeidet er det viktig å tenke: Slik du opplever din hverdag og din virkelighet, slik er det for deg. Det er det du kan snakke om, ikke hvordan andre opplever det, eller hvordan de eller du burde opplevd det.

Samtalene i en selvhjelpsgruppe foregår i hovedsak i jeg-form. Deltakerne prøver å unngå generelle vendinger, og snakker ut fra opplevelsen av det som skjer i rommet, her og nå. Da er det jeg og du som opplever noe, ikke man. For å få til dette må du våge å være til stede og kjenne etter, og faktisk sette ord på egne opplevelser i jeg-form. Dette er også en øvelse i å ta ansvar for egne følelse og opplevelser og sette ord på dem: – jeg mener, jeg føler…. Det kan være utfordrende, men også veldig lærerikt. Når du får det til vil du bli tydeligere både for deg selv og andre. Du styrker din identitet.

Det er ikke noe som heter: “Du behøver da ikke føle det slik …”. I selvhjelpsarbeidet er det sentralt å ha respekt for hverandres opplevelse av virkeligheten.  

Dele smerte – ikke frata  

Det er vanskelig å se på at andre strever og har det vondt. Vi begynner nesten automatisk å se etter løsninger som kan fjerne smerten. Ofte gir vi råd og trøst til mennesker som har det vanskelig fordi det får oss selv til å føle oss bedre. Det å tåle å gå ved siden av, orke bare å være til stede, avstå fra å ta ansvar, er krevende og mer verdifullt enn å ordne opp for andre. Noen ganger må vi orke å være tålmodig og heller støtte andre i sin prosess.  

Å våge å ikke gi råd

«Jeg har fått mange råd, men det er ingen som har gitt meg dem», sa en kvinne i en selvhjelpsgruppe. Det er av og til enklere å fortelle andre hva de bør gjøre, enn bare å lytte til den andres erfaring. Dessuten kan det oppleves godt å hjelpe noen med et råd, men det kan også være en måte å distansere seg fra sine egne følelser på. Vi utfordrer oss selv ved å øve oss på å ikke gi råd og vente på å bli spurt – eventuelt. Vi må øve oss i å bare være til stede. Å tåle den andres smerte handler mye om å gå ved siden av, lytte, anerkjenne, være til stede uten nødvendigvis å løse problemet.

Situasjonen er en annen hvis den andre spør om råd. Da er vi på en annen måte åpen for innspill og forslag.

Veien er målet 

Arbeidet i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der det tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der hver enkelt henter sin kunnskap innenfra. Dette er ikke en koseklubb og det er noe langt mer enn bare historiefortelling. 

Lytt til deg selv – og til de andre 

Her og nå-situasjoner gir deg tilgang til å lytte til deg selv. Men det er også viktig å lytte til de andre deltakerne. Når de forteller: vær oppmerksom og bruk begge ørene. Da forteller du den andre at du er interessert, at du ser ham. Det øker muligheten for at han tør å åpne seg og være ærlig. Anerkjenn det som blir sagt selv om du har andre oppfatninger eller følelser selv. Vær til stede for den andre, prøv å holde egne meninger tilbake til det blir rom for dem.

Våg å være synlig – vis frem egen opplevelse  

Skal du få utbytte av en selvhjelpsgruppe, må du våge å sette ord på tanker og følelser. Dette er ikke alltid lett, og det er lov til å bruke tid på å komme dit at du tør å vise deg fram, tør å være synlig. Deltakere bruker ulik tid på dette.   

Ikke si mer enn du er klar for, og i ditt eget tempo  

En selvhjelpsgruppe er ingen konkurranse i åpenhet. Det er ikke om å gjøre å si eller fortelle mest mulig. Hvor mye eller lite du sier, bestemmer du selv. Det handler om gradvis å kjenne etter og sette ord på det du opplever der og da. Når en gruppe startes opp er det viktig å respektere hverandres grenser og ikke presse hverandre til å si mer enn den enkelte selv vil.   

Gruppa har ingen leder – alle må ta ansvar  

Selvhjelpsgruppa har ingen leder. Det betyr at alle har, og må ta, et felles ansvar for å drive gruppa fremover. 

/av

Internettbaserte selvhjelpsgrupper for kvinner operert for brystkreft

,

Selvhjelpsgrupper på Internett er en viktig mulighet innen e-helse. Dr. polit Anne-Grete Sandaunet har forsket på internettbaserte selvhjelpsgrupper for kvinner som er behandlet for brystkreft. 

Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft.

Det som her er omtalt som internettbaserte selvhjelpsgrupper er en tidlig variant av slike, der man skrev og leste innlegg, uten en dialog i sanntid. Forskning på slike former for selvhjelpsgrupper kan ikke direkte sammenliknes med forskning på grupper som møtes fysisk og med fastere rammer.

Forskning har vist at brukere av internettbaserte selvhjelpsgrupper kan oppleve at de mestrer hverdagen bedre, forteller Sandaunet i et intervju med forskning.no.

Internettbaserte selvhjelpsgrupper mangedobler tilgangen til andres erfaring og kunnskap. I tillegg tilbyr de en anonym setting som antas å virke frigjørende på hva man formidler av sykdomserfaringer, sier Sandaunet.

I tråd med internasjonal forskning viser også denne studien at deltakelse i en internettbasert selvhjelpsgruppe kan ha stor betydning.

De aktive deltakerne (40 kvinner deltok i studien), som hovedsakelig var kvinner som levde med spredning av sykdommen, opplevde redusert usikkerhet i behandlingsprosessen, og at de fikk et ”separat rom” for sykdomsproblematikk som lettet forholdet til de nærmeste.

Samtidig bidrar studien til å moderere forventninger om en radikal effekt av å etablere slike grupper. Begrunnelsen er å finne i frafall fra gruppene. Sandaunet sier i artikkelen på forskning.no at frafallet hang sammen med at deltakelsen i gruppen også var krevende: for eksempel hadde noen behov for også å skjerme seg mot for mye informasjon, mens det for andre ble vanskelig å finne plass til det i en travel hverdag.

Forskningsprosjektet var finansiert av Stiftelsen helse og rehabilitering (nå Extrastiftelsen) og prosjektet er presentert i deres prosjektbibliotek.

Omtale av doktorgraden finnes på forskning.no.

Les doktorgradsavhandlingen her.

/av

Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper: Helsepolitikk, empowerment og positiv helse

,

Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ble tildelt midler til et prosjekt med tittelen «Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper», gjennom tilskuddsordningen til forskning som kom som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet har vært ledet av Marianne Hedlund og Bodil Landstad.

Hovedformål i prosjektet var å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet har vært tredelt:

  • en litteraturstudie om eksisterende forskning om selvhjelp og selvhjelpsgrupper i Norden
  • en undersøkelse blant deltakere i selvhjelpsgrupper og å og se dette i relieff til eksisterende kunnskapsstatus fra forskningsfeltet
  • en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte til selvhjelpsarbeidet som studerer selvhjelpsarbeidet og offentlig politikk

Undersøkelsen viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til at deltakere deler erfaringer om sine problem og de utfordringer de møter i det daglige. Deltakerne oppgir at en slik erfaringsutveksling bidrar til å finne mening i livet og gi mot til å hanskes med problemene.

I undersøkelsen fant forskerne at deltakelse i selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsarbeid knytter seg til den terapeutiske dimensjonen av empowerment. Dette fordi selvhjelpsarbeidet retter seg mot å gi individet styrke og kraft, mer enn makt, til å endre kollektive og politiske forhold i samfunnet som undertrykker.

Den akademiske formidlingen fra prosjektet har skjedd gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter og fagfellevurdert vitenskapelig antologi samt gjennom deltagelse på faglige seminar og formålstjenlige vitenskapelige konferanser.

Tre vitenskapelige manuskript har blitt sendt inn til fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter og et bokkapittel i en vitenskapelig antologi:

  • Aglen B, Hedlund M, Landstad BJ. Self-help, self-care and self-helps-groups for people with health and life difficulties in a Nordic context –a review. Scandinavian Journal of Public Health, 2011, 39 (8): 813-22.
  • Hedlund M, Landstad BJ. The construction of self-help management in Norwegian health policy. International Journal of Self-help and Self-care, 2012, vol. 6 (1), 65-87.
  • Hedlund M, Landstad BJ. Participants’ Experiences of Empowerment in Self-Help Groups. Submitted for publication, 2011.
  • Hedlund M (2012) Konkurrerende kunnskap syn om helse –ekspertise for hva og om hvem? I: Tjora A (2012) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Les arbeidsnotatet fra prosjektet her

/av

Følg oss på sosiale medier

Selvhjelp Norge

Postadresse:
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Om oss

Kontakt

post@selvhjelp.no 
Kontaktside