Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.
Jeg blir trist når jeg hører regjeringens forslag om å stryke tilskuddet til Selvhjelp Norge. Jeg blir trist fordi jeg vet at å være en del av en selvhjelpsgruppe er livsavgjørende for mange, som det var for meg. Jeg møtte mennesker som hadde gått veien før meg. Som ga meg tillit til at det var en løsning som virket, å være i dette felleskapet, dele sammen, lytte til hverandre og få en felles forståelse, som fjernet ensomheten mange føler av å sitte alene med det du sliter med.
Identitet
Verktøyet jeg fikk i selvhjelpsgruppen, har gitt meg selvinnsikt slik at jeg ble bedre til å se hva jeg manglet i livet mitt og hva jeg skulle tilføre meg selv for å skape meg en identitet. Dette var noe av det jeg manglet da jeg ba om hjelp. Jeg hadde fraskrevet meg ansvaret for det jeg skulle ta ansvar for, meg selv, rollen som mamma, ektefelle og det hverdagen innebærer. Dette skapte store konsekvenser ikke bare for meg selv, men også for dem rundt meg. Økonomien min var helt skakkjørt, jeg var svartelistet blant kreditorer, noe som var en medvirkende årsak til at jeg bare ble enda sykere.
Jeg trodde at skulle jeg få hjelp og få være en del av en selvhjelpsgruppe, og at det kostet penger. Slik var det ikke. Det var helt gratis å være med, ingen krevde penger av meg, og det var en lettelse og ingen unnskyldning for å ikke være med.
Da jeg begynte i gruppen, begynte økonomien også å bli bedre. Dette skjedde fordi jeg ble mer og mer aktiv i eget liv. Jeg begynte å ta kontrollen tilbake. Skammen over økonomien ble jeg oppmuntret til å snakke om, og det ble mindre farlig å be om hjelp til å bli gjeldfri.
Å nøste opp i problemene
På det tidspunktet jeg startet i gruppen, var jeg sykemeldt fra jobb og gikk etter hvert over på arbeidsavklaringspenger. Legen og systemet forberedte meg på at jeg måtte akseptere å bli uføretrygdet. Ubearbeidede traumer hadde satt seg i kroppen, som igjen førte til sterke fysiske smerter.
Ved hjelp av behandling og selvhjelpsgruppen var jeg nå i gang med å ta tak i traumene. Jeg ble kjent med meg selv, jeg forsto mer og mer av hvorfor jeg hadde blitt den jeg var. Det var oppklarende og befriende å endelig kunne bli herre i eget liv. Jo mer jeg delte om meg selv og jobbet med traumene, jo mindre ble smertene, og med den kunnskapen jeg fikk om meg selv klarte jeg litt etter litt å komme tilbake til jobb.
Redning
Den mestringsfølelsen det var å igjen bidra til samfunnet og få komme tilbake til yrket mitt som jeg er så stolt av! Jeg hadde opparbeidet meg egne ressurser til å mestre livet og de utfordringene jeg fortsatt møter, men håndterer på en bedre måte uten å bli syk igjen. Livet er opp til meg.
Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at for meg, ble gruppen redningen. Selvhjelpsgruppen vil alltid være der for meg og det er trygt å vite. Jeg får være en del av gruppen så lenge jeg trenger det.
Jeg er bare en telefonsamtale unna
Forskjellen på å gå i en selvhjelpsgruppe og å gå til psykolog, er at erfaringsdeling skaper en større tillit, man får en større følelse av å bli sett og lyttet til. Jeg trengte ikke å bestille time for å gå i selvhjelpsgruppen, jeg visste, og vet, at de finnes når jeg trenger dem. Ingen friskmeldte meg, ingen fortalte meg hvor lenge jeg kunne være en del av det. Alt var opp til meg. Det ble skapt gode og sunne relasjoner og vennskap, som også finnes utenfor møtene vi hadde. Alle sa: «Jeg er bare en telefonsamtale unna.»
Fellesskap og felles ansvar
På møtene var det ingen leder, alle ble invitert til å ta like stor del i møtene, alle var en ressurs for å at gruppen skulle fungere. Oppgaver som å låse opp møtelokalet, åpne møtet og koke kaffe ble roller vi rullerte på slik at alle hadde likt eierskap til gruppen.
Jeg fikk en gave da jeg kom til selvhjelpsgruppen. Det var verktøyet jeg har brukt for å håndtere livet mitt og være en god mamma og et viktig forbilde for barnet mitt. Nå er jeg er en trygg og ansvarsbevisst kollega og en livsglad kone som har mye kjærlighet å gi.
Gi tilbake
JEG er tilstede i livet mitt, JEG fyller hele meg med dårlige og enda bedre sider, JEG har tatt kontrollen tilbake, og JEG gir det jeg har fått videre til de som kommer etter meg.
Jeg ble så inspirert av hva jeg selv fikk av dette, og Selvhjelp Norge tok imot meg som igangsetter av grupper. Det er stort for en som har vært på bunnen, å få være en inspirasjon for andre som sliter, å få gi videre det jeg selv har fått.
La Selvhjelp Norge får bevare sin statlige støtte, slik at mange flere grupper kan få blomstre og vi kan redde flere liv.
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.
Hva har vi lært?
AktueltSom kollegium ser vi slutten av februar nærmer seg, og dato for den første bolken av kollegaer som må slutte i Selvhjelp Norge. Samtidig som vi venter på svar på søknader om prosjekt- og driftsmidler.
Bakgrunnen for denne teksten er at Selvhjelp Norge ikke fikk bevilget driftsmidler over statsbudsjettet for 2023, slik vi har hatt siste 17 år, og en påfølgende avvikling av Selvhjelp Norges virksomhet.
Vi veksler mellom håp og tro på videreføring og konsekvensene av manglende finansiering slik vi ser starten på akkurat nå. Ventetiden, og datoer som nærmer seg, gjør noe med oss og bringer fram mange følelser: Har vi jobb fremover, er det mulig å få en ny jobb, hvordan vil privatøkonomien klare en eventuell arbeidsledighet? Vi tenker på eierskapet til og verdien av det arbeidet vi har lagt ned gjennom mange år, og det gode samarbeidet med alle dere der ute. Vi er glade i jobben vår fordi vi vet det gjør en forskjell for folk. I fare for å bli navlebeskuende, i en tid der mennesker andre steder har mistet alt de eier, og kjemper for liv og helse, er det likevel hverdagen vår som er oss nærmest.
Alle slags følelser
Akkurat nå sitter kollegaer i Selvhjelp Norge i den samme båten, men snart må vi ta på oss redningsvesten og svømme hver vår vei. Vi kan ha gode dager med håp – og dårligere dager med mismot. Det kan slå ut i sorg, tristhet og kort lunte, men også fortrengning eller galgenhumor.
Verktøy
Som “eksperter” på selvhjelp burde vi ha lomma full av verktøy for å håndtere uro og usikkerhet, men vi opplever nå på kroppen det vi ofte sier til andre: selvhjelp er enkelt, men ikke lettvint. Vi vet at vi må sortere tanker og følelser, vi vet at det hjelper å snakke med andre, vi vet at det er mulig å be om hjelp. Vi gjør alt dette, men vi kjenner også at det ikke er “bare å gjøre” når vi står med begge bena i problemet. Det er lett å snakke seg selv ned, det er lett å miste motet i ventetiden og når vi får avslag på jobbsøknader.
Vi vet at alle har verdi, men det er ikke til å komme bort fra at vi også har knyttet, hvert fall noe av, identiteten vår til jobb og arbeidsgiver. Enn så lenge deler vi erfaringer og tips med hverandre både i fellesskap og kolleger imellom. Vi er hverandres heiagjeng, akkurat som i en selvhjelpsgruppe.
Så: Hva har vi lært de siste månedene? Jo, vi har lært at vår egen medisin hjelper. Og fått bekreftet at ting er lettere sagt enn gjort.
Selvhjelp er både en måte å tenke på (forståelse) og en måte å håndtere livsproblemer på (handling).
Selvhjelp kan foregå både individuelt, og i gruppe. Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:
– Jeg eier problemet.
– Jeg har ansvar for endring.
– Jeg eier mulighetene for endring.
Å bli lyttet til – uten vurderinger og velmente råd
AktueltAv Lizett Ulrika Skottestad, LINK Tromsø og omegn
Forskning viser at den viktigste faktoren for at folk med psykiske helseutfordringer skal å få det bedre er å bli lyttet til – uten sensur, uten å bli bedømt og vurdert, og uten å få råd. En selvstyrt selvhjelpsgruppe kan hjelpe deg til å ta i bruk egne erfaringer og krefter for å få det bedre.
Livet går i bølgedaler. Kanskje kjenner du på sorg over å ha mistet noe eller noen, eller sorg over det som aldri ble. Kanskje du kjenner på en engstelse over fremtiden, sinne eller bitterhet over noe som har skjedd i fortiden, eller du sliter med å ha en god relasjon med dine nærmeste. Rollen som pårørende kan også være veldig utfordrende, og gjøre det vanskelig å ta vare på deg selv.
Vanskelig å være ærlig
Det er ikke så lett å være 100 % ærlig om hvordan vi egentlig har det. Vi ser på alle bildene av lykkelige mennesker på sosiale medier, og det er raskt å tenke at vi er alene om å kjenne på de kjipe følelsene. Det kan være tøft å innrømme overfor oss selv hvordan vi har det. I stedet begraver vi oss i arbeid, overdreven trening, trøster oss med mat eller shopping eller tyr til rusmidler for å slippe å tenke og kjenne etter. Vi prøver å flykte unna tankene og følelsene fordi det er krevende og skummelt å møte dem.
Snakk med andre
Har du prøvd å snakke med andre, men er redd for å være til bry eller trøtte dem ut? Da kan en liten gruppe med fortrolige fremmede som er «i samme båt» som deg være fint å ha, for eksempel en selvhjelpsgruppe. Erfaring og forskning viser at det å snakke med andre som også har det vanskelig, og som trenger noen å snakke med, kan være helende og gjøre livet lettere å leve.
Gode rammer for selvhjelpsgruppa sørger for at det kjennes trygt å snakke åpent og ærlig. Her kan vi ta mot til oss og si høyt hva vi tenker og kjenne på smerten som ligger der. Hva gjør denne smerten med meg, hvordan kan jeg møte den og hva har jeg lært? Hva kan jeg gjøre annerledes fremover?
Du får definere hva som er vanskelig for deg, du er eksperten på deg selv og får hjelp til å finne dine svar i gruppa. Kanskje får du noen spørsmål som gir deg nye innsikter, og nye perspektiver av å høre på andres fortellinger.
En selvorganisert selvhjelpsgruppe leder seg selv ved hjelp av rammer og prinsipper som skaper trygghet og forutsigbarhet – utviklet i løpet av 30 års erfaring. Gode verktøy sørger for at gruppen ikke blir en «sutreklubb», men at samtalen holdes konstruktiv med et fremover-blikk. De som går i grupper sier at de lærer mye om seg selv, blir bedre på å sette grenser for seg selv og andre. De tør å være mer ærlig og ekte, og blir mer kjent med egen kraft og hvem de er.
Ble du nysgjerrig? Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.
Nytt år, nye muligheter …
AktueltI det vi er på vei inn i 2023 er det mer enn nok å bekymre seg over. Også vi i Selvhjelp Norge går en usikker fremtid i møte da vårt tilskudd over årets statsbudsjettet er kuttet.
Det kom som den berømte julekvelden på kjærringa allerede i oktober, og rammet ikke bare oss, men 100 øremerkede organisasjoner og virksomheter på statsbudsjettet. Vi er fremdeles uforstående til at finansiering av et arbeid som omtales som «høy måloppnåelse» i forslaget til statsbudsjett bare ble slettet over natten. Vi undrer oss fortsatt over at det ikke er mulig å få vite hva begrunnelsen for kuttet er, utover rent «tekniske» forklaringer.
Uansett – vi har jobbet i ukesvis med å søke annen finansiering. Dette får vi ikke svar på før uti 2023 og derfor vet vi ikke nå hvordan organisasjonen vår vil se ut til neste år. Prosjektstøtte vil kunne gi noen muligheter innenfor gitte målgrupper og områder, men driften slik vi kjenner den i dag blir helt sikkert annerledes, i beste fall for en tid. Vi jobber videre med å se på flere muligheter for finansiering. Vårt høyeste ønske er å kunne fortsette, og bygge videre på, det arbeidet som er gjort for å sørge for at selvhjelp og selvhjelpsgrupper blir enda mer tilgjengelig for folk flest.
Massiv støtte
Mange aktører og enkeltpersoner har vist oss sin støtte de siste par månedene spesielt. Det gleder og varmer, og forteller oss at den jobben vi har gjort betyr noe og gjør en forskjell. Også mange kommuner har bekreftet ønsket om fortsatt samarbeid. Les reaksjonene her.
Hvordan jobber vi fremover?
På grunn av manglende finansiering har vi vært nødt til å si opp alle ansatte, men inntil videre bistår vi alle som trenger det så lenge vi har folk i jobb. Det er litt forskjellig rundt om i landet. Tidligere har vi jobbet kostnadsfritt ved arrangementer og kurs. Fremover kan vi bidra med våre ansattressurser, men vi har begrenset økonomi til reise og overnatting. Digitale aktiviteter er også en mulighet.
Kontorer
Helt praktisk har vi nå flyttet ut av lokalene våre på Majorstua i Oslo og holder til på hjemmekontor. Det vil også skje med alle distriktskontorene utover nyåret.
Vår postadresse er nå: Selvhjelp Norge, Lilletorget 1, 0184 Oslo
Det er ikke slutt før det er slutt
Vi sier ofte: «Nytt år, nye muligheter.» Akkurat det har fått en ny betydning for oss ansatte dette året. Men – vi sier ikke takk for oss ennå. Vi holder hjulene i gang så lenge det er mulig. Kanskje får vi støtte på søkte tilskudd og kanskje klarer vi å få på plass annen finansiering over tid.
Vi håper at samarbeidsparter, kommuner, frivillige og ildsjeler som så tydelig erfarer hva selvhjelparbeidet i og utenfor selvhjelpsgrupper betyr for folk, klarer å videreføre arbeidet, samarbeide på tvers og skape nye muligheter for befolkningen.
Et håpefullt nytt år ønskes dere alle fra oss i Selvhjelp Norge!
Dette sier samarbeidsparter og gruppedeltakere om kuttet i statsbudsjettet
AktueltEtter at statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober 2022 har vi fått mange reaksjoner fra hele landet. Her er noen av dem.
Lars T. Hannevold/LINK Bergen og omegn
Mange gruppedeltakere ville stått i kø ved kommunale tilbud om de ikke deltok i en selvhjelpsgruppe.
Les mer
Mona Langås Johansen
Selvhjelp Norge er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet både på individ- og systemnivå. Det er en investering i forebyggende helse som gir reduserte kostnader i det lange løp.
Les mer
Tone Sedolfsen, Enhet for psykisk helse og rus, Tromsø kommune
Selvhjelpsgrupper er et fantastisk supplement til ordinære helsetjenester … Det gir for oss og meg ingen mening at et så viktig og godt tilbud nå står i fare for å legges ned.
Les mer
Elisabeth Dolven Boesen
Det å ha et støttende felleskap som en selvhjelpsgruppe er har vært gull verdt for meg. Jeg brenner for at andre og skal få muligheten. Vi trenger å legge til rette for selvhjelpsgrupper i disse tider vi er i nå. … Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Regjeringen vil stryke Selvhjelp Norge fra Statsbudsjettet fra nyttår. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk.
Les mer
Janne Dahlby Rostad, koordinerende sykepleier Seksjon for sykelig overvekt
Selvhjelp Norge har bidratt aktivt inn på våre kurs og ikke minst inn for faglig påfyll til meg og mine medarbeidere. … Her hos oss definerer vi selvhjelp som et av de viktigste verktøyene vi kan gi våre pasienter.
Les mer
Marthe Morland, MS foreningen på Haugalandet
Alle vil tjene på at folk læres opp i selvhjelp og får tilbud om å gå i selvhjelpsgrupper. … Nå opplever folk flest tøffere tider, og det er for oss en gåte at det er nå politikerne velger å fjerne det som kan bidra til å lette folks hverdag.
Les mer
Wibecke Lium, gruppedeltaker og igangsetter
Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.
Les mer
Gry Netland Ebbesen diakon, Brønnøy kirkelige fellesråd
Det å legge til rette for selvstyrte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid!
Les mer
NYHET: Lær deg å starte selvhjelpsgrupper via vårt splitter nye ONLINE kurs!
Aktuelt, UndervisningSelvhjelp Norge har nå et rykende ferskt kurs for deg som ønsker å sette i gang selvstyrte selvhjelpsgrupper i ditt eget lokalsamfunn. Du får innsikt i metoder og verktøy som inspirerer og trygger deg til å starte opp grupper. Det er kanskje mindre komplisert enn du tror?
For deltakerne i en selvhjelpsgruppe handler det om å bli kjent med seg selv, bli bevisst hvilke mønstre og regler som styrer dem i hverdagen og få støtte til å gjøre nødvendige endringer for å få det bedre. Noen trenger å sette ord på tanker og følelser for å få klarhet i hva som er kjernen i utfordringene man står i, mens andre trenger å øve seg på å sette grenser og bli tydeligere som person.
Vil du lære mer om å sette i gang selvhjelpsgrupper, meld deg på da vel! Hva er en selvhjelpsgruppe? Hvordan er de bygget opp? Hvordan kan man føle seg trygg til å åpne seg opp? Hva får deltakerne ut av å gå i en slik gruppe? Alt dette og mye mer får du svar på i kurset. Forskning og erfaringsbasert kunnskap som støtte i hverdagen.
Opprett ny bruker eller innlogging:
Opprett ny bruker
Allerede bruker? Log inn
Selvstyrte selvhjelpsgrupper er en billig investering
AktueltDet å legge til rette for selvstyrte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid!
Som diakon, og med grunnutdanning som ergoterapeut, har jeg hatt kjennskap til selvhjelpsarbeid helt siden jeg var på et 2-dagers kurs tidlig på 90-tallet på Hamar. Tankegangen og troen på at det nytter å danne selvhjelpsgrupper har jeg hatt med meg siden, og på ulike måter benyttet inn i arbeidet mitt alle disse årene både som ansatt i helsevesenet og senere i Den norske kirke.
Jeg tok kontakt med Selvhjelp Norge tidligere i år med tanke på å utvikle et lokalt selvhjelpsarbeid. Som diakon, og privatperson, ønsker jeg å gjøre dette redskapet mer kjent og tilgjengelig her på Sør-Helgeland. Å kunne samarbeide med et nasjonalt kompetansemiljø ville gjøre det hele mye enklere på alle måter!
Å dra lasset sammen
Jeg har ikke kunnskap og tid nok til å trekke hele lasset alene, heller ikke lokale ildsjeler med erfaring fra å delta i gruppe, å spille på. Her kan det nasjonale kompetansemiljøet bidra på så mange måter!
Kontakten har fra første stund vært utrolig positiv og givende! Det er inspirerende å møte så engasjerte mennesker og høre historier om forvandlede liv! Det gir tro på at dette må vi satse på, dette kan vi få til!
Behov for møteplasser
Vi har fått noen midler til å legge til rette for «diakonale temasamlinger» med fokus på psykisk helse inneværende år i Brønnøy menighet. I den forbindelse skulle vi også styrke lokalt nettverk og samarbeid med kommunale instanser og frivillige lag, organisasjoner og eventuelt fagpersoner. Tilbakemeldingene fra ulike hold lokalt var behov for «nye møteplasser hvor en kan snakke sammen innenfor trygge rammer». Dette gjaldt både yngre, middelaldrene og eldre. Sannsynligvis skyldes dette behovet delvis etterdønninger av koronapandemien og mye isolasjon da. Uansett årsak, – her kan selvhjelpsarbeid virkelig være et nyttig verktøy.
Etter den første kontakten har vi fått til et to-timers åpent kveldsseminar i september samt påbegynt et kommunalt, og mulig interkommunalt, samarbeid rundt tilrettelegging og styrking av selvhjelpsarbeidet.
Vi ville ikke vært der uten den støtten som vi har fått fra Selvhjelp Norge: både kompetanse, materiell og hjelp til markedsføring og informasjonsarbeid.
Planer i grus?
Å holde mot og inspirasjon levende er mye lettere med motivatorer i ryggen, et sted å henvende seg som kan dele erfaringer og tips, og som kan bidra med opplæring, og som mentorer blant annet.
Vi hadde lagt planer for et to-dagers igangsetterkurs i begynnelsen av februar, men dette er nå selvsagt helt ute i det blå …
Det offentlige Norge har alt å tjene på å beholde et slikt kompetansemiljø! Det bør ikke forsvinne! Tvert imot bør det satses på de store utfordringer som finnes i befolkningen når det gjelder psykisk helse. Vi trenger flere lavterskeltilbud slik at mennesker finner trygge rom, medvandrere, kan hente ut og ta i bruk egne ressurser FØR de blir så dårlige at de MÅ ha psykisk helsehjelp fra det offentlige.
Selvhjelpsgrupper – en billig investering
Slik sett er det å legge til rette for selvorganiserte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid! Oppgrader verdien av et slikt arbeid – fremfor å legge det ned! Oppmuntre frivillighet som kan utfylle det offentlige helsetilbudet til beste for alle parter! Lytt til kompetansemiljøet, lytt til «grasrota». Det er det våre folkevalgte politikere er satt til å gjøre. Nå håper jeg virkelig at de har ører å høre med og vilje til handling.
Dugnad
La oss bygge sammen med de ressurser hver enkelt har. La oss være stolte av at vi her i Norge fortsatt kan ha dugnad på så mangt – blant annet ved å legge til rette for å ta vare på vår helse! I den store sammenheng er det ikke mye penger som kreves for å holde kompetansemiljøet levende – og tenk hva som spares gjennom forebygging av psykiske og fysiske helseplager hos mange i befolkningen.
Behold Selvhjelp Norge som nasjonalt kompetansemiljø! Dette støttes fra lokalmenighet på Sør-Helgeland!
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.
Jeg har tatt kontrollen tilbake!
AktueltUten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.
Jeg blir trist når jeg hører regjeringens forslag om å stryke tilskuddet til Selvhjelp Norge. Jeg blir trist fordi jeg vet at å være en del av en selvhjelpsgruppe er livsavgjørende for mange, som det var for meg. Jeg møtte mennesker som hadde gått veien før meg. Som ga meg tillit til at det var en løsning som virket, å være i dette felleskapet, dele sammen, lytte til hverandre og få en felles forståelse, som fjernet ensomheten mange føler av å sitte alene med det du sliter med.
Identitet
Verktøyet jeg fikk i selvhjelpsgruppen, har gitt meg selvinnsikt slik at jeg ble bedre til å se hva jeg manglet i livet mitt og hva jeg skulle tilføre meg selv for å skape meg en identitet. Dette var noe av det jeg manglet da jeg ba om hjelp. Jeg hadde fraskrevet meg ansvaret for det jeg skulle ta ansvar for, meg selv, rollen som mamma, ektefelle og det hverdagen innebærer. Dette skapte store konsekvenser ikke bare for meg selv, men også for dem rundt meg. Økonomien min var helt skakkjørt, jeg var svartelistet blant kreditorer, noe som var en medvirkende årsak til at jeg bare ble enda sykere.
Jeg trodde at skulle jeg få hjelp og få være en del av en selvhjelpsgruppe, og at det kostet penger. Slik var det ikke. Det var helt gratis å være med, ingen krevde penger av meg, og det var en lettelse og ingen unnskyldning for å ikke være med.
Da jeg begynte i gruppen, begynte økonomien også å bli bedre. Dette skjedde fordi jeg ble mer og mer aktiv i eget liv. Jeg begynte å ta kontrollen tilbake. Skammen over økonomien ble jeg oppmuntret til å snakke om, og det ble mindre farlig å be om hjelp til å bli gjeldfri.
Å nøste opp i problemene
På det tidspunktet jeg startet i gruppen, var jeg sykemeldt fra jobb og gikk etter hvert over på arbeidsavklaringspenger. Legen og systemet forberedte meg på at jeg måtte akseptere å bli uføretrygdet. Ubearbeidede traumer hadde satt seg i kroppen, som igjen førte til sterke fysiske smerter.
Ved hjelp av behandling og selvhjelpsgruppen var jeg nå i gang med å ta tak i traumene. Jeg ble kjent med meg selv, jeg forsto mer og mer av hvorfor jeg hadde blitt den jeg var. Det var oppklarende og befriende å endelig kunne bli herre i eget liv. Jo mer jeg delte om meg selv og jobbet med traumene, jo mindre ble smertene, og med den kunnskapen jeg fikk om meg selv klarte jeg litt etter litt å komme tilbake til jobb.
Redning
Den mestringsfølelsen det var å igjen bidra til samfunnet og få komme tilbake til yrket mitt som jeg er så stolt av! Jeg hadde opparbeidet meg egne ressurser til å mestre livet og de utfordringene jeg fortsatt møter, men håndterer på en bedre måte uten å bli syk igjen. Livet er opp til meg.
Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at for meg, ble gruppen redningen. Selvhjelpsgruppen vil alltid være der for meg og det er trygt å vite. Jeg får være en del av gruppen så lenge jeg trenger det.
Jeg er bare en telefonsamtale unna
Forskjellen på å gå i en selvhjelpsgruppe og å gå til psykolog, er at erfaringsdeling skaper en større tillit, man får en større følelse av å bli sett og lyttet til. Jeg trengte ikke å bestille time for å gå i selvhjelpsgruppen, jeg visste, og vet, at de finnes når jeg trenger dem. Ingen friskmeldte meg, ingen fortalte meg hvor lenge jeg kunne være en del av det. Alt var opp til meg. Det ble skapt gode og sunne relasjoner og vennskap, som også finnes utenfor møtene vi hadde. Alle sa: «Jeg er bare en telefonsamtale unna.»
Fellesskap og felles ansvar
På møtene var det ingen leder, alle ble invitert til å ta like stor del i møtene, alle var en ressurs for å at gruppen skulle fungere. Oppgaver som å låse opp møtelokalet, åpne møtet og koke kaffe ble roller vi rullerte på slik at alle hadde likt eierskap til gruppen.
Jeg fikk en gave da jeg kom til selvhjelpsgruppen. Det var verktøyet jeg har brukt for å håndtere livet mitt og være en god mamma og et viktig forbilde for barnet mitt. Nå er jeg er en trygg og ansvarsbevisst kollega og en livsglad kone som har mye kjærlighet å gi.
Gi tilbake
JEG er tilstede i livet mitt, JEG fyller hele meg med dårlige og enda bedre sider, JEG har tatt kontrollen tilbake, og JEG gir det jeg har fått videre til de som kommer etter meg.
Jeg ble så inspirert av hva jeg selv fikk av dette, og Selvhjelp Norge tok imot meg som igangsetter av grupper. Det er stort for en som har vært på bunnen, å få være en inspirasjon for andre som sliter, å få gi videre det jeg selv har fått.
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.
Selvhjelp er sentralt i en livsstilsendring
AktueltJeg ønsker å si noe om viktigheten av Selvhjelp Norge. Seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, Gjøvik har hatt et tett samarbeid med Selvhjelp Norge siden 2012.
Viktig verktøy
Selvhjelp Norge har bidratt aktivt inn på våre kurs og ikke minst inn for faglig påfyll til meg og mine medarbeidere. Vi behandler sykelig overvekt, som er en kronisk livslang sykdom. Pasientene mine har ofte selv, og av andre, opplevd stor skam og skyldfølelse over å ha kommet i en slik posisjon. Mange har også opplevd store kriser i livet, slik som de fleste av oss, som er viktig at de klarer å håndtere videre i sin egen endringsprosess. Her hos oss definerer vi selvhjelp som et av de viktigste verktøyene vi kan gi våre pasienter.
Bidrag fra Selvhjelp Norge i 12 år
Vi har en lengre behandlingslinje: Følger normalt våre pasienter i ca. 6 måneder før en eventuell kirurgisk behandling av overvekt, og i 10 år etter. Vi bruker da aktivt selvhjelpsverktøy og holdninger til mennesker i våre samtaler i oppfølgningen før og etter. I konservativ behandlingslinje følger vi pasienter i ca. 1 år. I kirurgisk behandlingslinje har vi et obligatorisk kurs til våre pasienter, som går over 6 uker. Det er et kurs som er laget ut fra prinsippet «Standard metode» der brukere og fagpersoner har laget kursets innhold sammen. Pasientene tar selv et valg – Samvalg, i forhold til hvilken behandling de ønsker videre. Det gir oss et stort ansvar for at de får nok og riktig informasjon, men ikke minst at de settes i en posisjon der de kan ta et best valg for seg selv. Her har Selvhjelp Norge bidratt ved hvert kurs i 12 år, vi har ca. 14 kurs per år. Det har vært vesentlig for oss behandlere at vi ikke er den som gir informasjonen videre, men at de svært kompetente ansatte i Selvhjelp Norge har forelest.
Kunnskap
Vi deler også våre pasienter på kurs i refleksjonsgrupper, samt at de lager egne lukkede Facebook-grupper som de benytter som selvhjelpsgruppe. Det er da helt avgjørende for oss at de får nok kunnskap om selvhjelpsgrupper slik at dette kan bli et trygt «sted» for dem videre. Vi anvender også disse prinsippene i vår arbeid for å skape et trygt og støttende miljø under kurs. De får også et møte med Selvhjelp Norge under kurset, og har da hatt et første møte slik at det er trygt å ta kontakt senere. De tilbys veiledning om grupper og har også mulighet til oppstart i andre grupper.
Selvhjelp i endringsarbeid
Selvhjelp er sentral i en livsstilsendring og helt avgjørende for å lykkes livslangt. Det handler om å kunne rydde og være klar over hvilke tanker man har i hodet. Klare å være og ta ansvar for at man er ekspert i eget liv. Det å kunne se herfra og fremover og ikke «grave» seg ned i det som har vært. Rydde i hva som er mitt og andres. Det å kunne være oppmerksom på hva man blir berørt av og lage seg nye erfaringer og dermed handle annerledes. Det å klare å rydde opp, hva kan løses nå, hva man trenger hjelp til, hva man må leve med og hva man videre må arbeide med? Og ikke minst få tro på egne evner og oppleve mestring.
Bekymret
Jeg er svært bekymret for hvordan vi skal eventuelt kunne løse dette videre hvis dette ikke lengre blir et tilbud.
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.
Selvhjelpsgrupper er et fantastisk supplement til ordinære helsetjenester
AktueltEnhet for psykisk helse og rus i Tromsø kommune har hatt kontakt med Selvhjelp Norges distriktskontor for Nordland og Troms og Finnmark gjennom flere år. De har vært svært gode støttespillere og har bidratt med råd, veiledning og kunnskapsformidling i forbindelse med selvhjelpsarbeidet.
Selvhjelp i Tromsø kommune
I 2019 arrangerte selvhjelp Norge et stort opplæringsprogram for alle ansatte i Tromsø kommune som ønsket å lære mer om selvorganisert selvhjelp. Disse personene fikk igangsetteropplæring som innebærer kursing i å etablere og hjelpe i gang selvhjelpsgrupper. I ettertid av denne opplæringen har vår enhet hjulpet en gruppe i gang. Selvhjelp Norge har hele tiden vært tilgjengelig for å svare på spørsmål samt hjelpe oss videre i denne prosessen. Beklageligvis dukket det opp en pandemi som satte denne jobben litt på pause.
Nytt liv til selvhjelpsarbeidet
I november planlegges et stort event hvor Selvhjelp Norge skal informere om verdien av selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid. Vi hadde håpet at dette skulle gi nytt liv til denne viktige jobben og dette tilbudet. Selvhjelpsgrupper er et fantastisk supplement til ordinære helsetjenester og likemannsarbeid er for noen personer et bedre alternativ til tradisjonell behandling. Ikke alle trenger å benytte seg av ordinære helsetjenester.
Stort behov – mister støtten
Vi opplever et enormt stort behov for hjelp ved våre tjenester innenfor psykisk helse og rus. Behovet er så stort at alle ikke kan få et ordinært tilbud. Vi har derfor et ønske om å tilby innbyggere å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Vi hadde videre plan om en ny runde med igangsetteropplæring for å kunne ha personell til å gjøre denne viktige jobben. Dette blir en umulig oppgave når Selvhjelp Norge ikke kan drifte som tidligere.
Ingen mening!
Personlig har jeg satt stor pris på, og hatt god nytte av, å samarbeide med Selvhjelp Norge og deres representant her nord. Det gir for oss og meg ingen mening at et så viktig og godt tilbud nå står i fare for å legges ned. For å opprettholde den viktige jobben trenger slike som Selvhjelp Norge forutsigbarhet.
Jeg håper forslaget til kutt i støtten i statsbudsjettet for 2023 blir revurdert.
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.
Mange gruppedeltakere ville stått i kø ved kommunale tilbud om de ikke deltok i en selvhjelpsgruppe
AktueltLINK Bergen og omegn er et ressurssenter for selvorganisert selvhjelp. En frivillig organisasjon som tar imot mennesker som har et behov for å snakke med andre.
Etter flere år med frivillig arbeid i pasientorganisasjon, møtte jeg i 2017 Kari Witzøe ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Vestland. Gjennom kursing hos Selvhjelp Norge fikk jeg en god innsikt i den metodikken og de verktøyene Selvhjelp Norge har utviklet og utprøvd gjennom mange år. Disse verktøyene tok jeg med meg tilbake til pasientorganisasjonen for å videreutvikle og få mer innhold i nettverksmøtene vi hadde der. Dette har vært meget nyttig for organisasjonen.
Da jeg et par år etter ble invitert av Selvhjelp Norge til å være med i en arbeidsgruppe for utvikling og stifting av LINK Bergen og omegn var det enkelt å si ja, og organisasjonen ble stiftet i 2020.
Gode resultater
Siden oppstarten av LINK Bergen og omland har mer enn 140 mennesker gått i gruppe hos oss, og vi jobber på sprengt kapasitet. For oss var det fint å bruke Selvhjelp Norges nettverk. Det er Selvhjelp Norge som har lært opp våre ansatte, og det er deres metodikk som brukes i gruppene. Tilbakemeldingene fra deltakerne våre er utelukkende positive, og det er ikke til å komme utenom at en stor del av disse deltakerne ville ha stått i kø hos DPS eller andre kommunale tilbud om de ikke hadde gått i grupper hos oss.
Fokuset på mental helse har aldri vært større. Vi ser et enormt behov i befolkningen for å snakke med noen. Vi vet at selvhjelpsgrupper fungerer, og det er ingen tvil om at det kutter ned på køene hos eksempelvis fastleger og DPS.
Stort steg tilbake
Jeg synes det er synd, og feil, at støtten til Selvhjelp Norge nå forsvinner. Det er mye kunnskap som nå går tapt, og det er et stort steg tilbake.
Les mer om LINK Bergen og omegn her
Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.