Av Lizett Ulrika Skottestad, LINK Tromsø og omegn  

Forskning viser at den viktigste faktoren for at folk med psykiske helseutfordringer skal å få det bedre er å bli lyttet til – uten sensur, uten å bli bedømt og vurdert, og uten å få råd. En selvstyrt selvhjelpsgruppe kan hjelpe deg til å ta i bruk egne erfaringer og krefter for å få det bedre.   

Livet går i bølgedaler. Kanskje kjenner du på sorg over å ha mistet noe eller noen, eller sorg over det som aldri ble. Kanskje du kjenner på en engstelse over fremtiden, sinne eller bitterhet over noe som har skjedd i fortiden, eller du sliter med å ha en god relasjon med dine nærmeste. Rollen som pårørende kan også være veldig utfordrende, og gjøre det vanskelig å ta vare på deg selv.  

Vanskelig å være ærlig

Det er ikke så lett å være 100 % ærlig om hvordan vi egentlig har det. Vi ser på alle bildene av lykkelige mennesker på sosiale medier, og det er raskt å tenke at vi er alene om å kjenne på de kjipe følelsene. Det kan være tøft å innrømme overfor oss selv hvordan vi har det. I stedet begraver vi oss i arbeid, overdreven trening, trøster oss med mat eller shopping eller tyr til rusmidler for å slippe å tenke og kjenne etter. Vi prøver å flykte unna tankene og følelsene fordi det er krevende og skummelt å møte dem.  

Snakk med andre

Har du prøvd å snakke med andre, men er redd for å være til bry eller trøtte dem ut? Da kan en liten gruppe med fortrolige fremmede som er «i samme båt» som deg være fint å ha, for eksempel en selvhjelpsgruppe. Erfaring og forskning viser at det å snakke med andre som også har det vanskelig, og som trenger noen å snakke med, kan være helende og gjøre livet lettere å leve.   

Gode rammer for selvhjelpsgruppa sørger for at det kjennes trygt å snakke åpent og ærlig. Her kan vi ta mot til oss og si høyt hva vi tenker og kjenne på smerten som ligger der. Hva gjør denne smerten med meg, hvordan kan jeg møte den og hva har jeg lært? Hva kan jeg gjøre annerledes fremover? 

Du får definere hva som er vanskelig for deg, du er eksperten på deg selv og får hjelp til å finne dine svar i gruppa. Kanskje får du noen spørsmål som gir deg nye innsikter, og nye perspektiver av å høre på andres fortellinger.  

En selvorganisert selvhjelpsgruppe leder seg selv ved hjelp av rammer og prinsipper som skaper trygghet og forutsigbarhet – utviklet i løpet av 30 års erfaring. Gode verktøy sørger for at gruppen ikke blir en «sutreklubb», men at samtalen holdes konstruktiv med et fremover-blikk. De som går i grupper sier at de lærer mye om seg selv, blir bedre på å sette grenser for seg selv og andre. De tør å være mer ærlig og ekte, og blir mer kjent med egen kraft og hvem de er.

Ble du nysgjerrig? Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.

Etter at statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober 2022 har vi fått mange reaksjoner fra hele landet. Her er noen av dem.

Lars T. Hannevold/LINK Bergen og omegn

Mange gruppedeltakere ville stått i kø ved kommunale tilbud om de ikke deltok i en selvhjelpsgruppe.

Les mer

Mona Langås Johansen

Selvhjelp Norge er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet både på individ- og systemnivå. Det er en investering i forebyggende helse som gir reduserte kostnader i det lange løp.

Les mer

Tone Sedolfsen, Enhet for psykisk helse og rus, Tromsø kommune

Selvhjelpsgrupper er et fantastisk supplement til ordinære helsetjenester … Det gir for oss og meg ingen mening at et så viktig og godt tilbud nå står i fare for å legges ned.

Les mer

Elisabeth Dolven Boesen

Det å ha et støttende felleskap som en selvhjelpsgruppe er har vært gull verdt for meg. Jeg brenner for at andre og skal få muligheten. Vi trenger å legge til rette for selvhjelpsgrupper i disse tider vi er i nå. … Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Regjeringen vil stryke Selvhjelp Norge fra Statsbudsjettet fra nyttår. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk. 

Les mer

Janne Dahlby Rostad, koordinerende sykepleier Seksjon for sykelig overvekt

Selvhjelp Norge har bidratt aktivt inn på våre kurs og ikke minst inn for faglig påfyll til meg og mine medarbeidere. … Her hos oss definerer vi selvhjelp som et av de viktigste verktøyene vi kan gi våre pasienter.

Les mer

Marthe Morland, MS foreningen på Haugalandet

Alle vil tjene på at folk læres opp i selvhjelp og får tilbud om å gå i selvhjelpsgrupper. … Nå opplever folk flest tøffere tider, og det er for oss en gåte at det er nå politikerne velger å fjerne det som kan bidra til å lette folks hverdag.

Les mer

Wibecke Lium, gruppedeltaker og igangsetter

Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.

Les mer

Gry Netland Ebbesen diakon, Brønnøy kirkelige fellesråd 

Det å legge til rette for selvstyrte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid!

Les mer

---

Jeg undrer meg over at Selvhjelp Norge skal fjernes fra statsbudsjettet. Det vil landet tape på, og ikke minst de som sliter med angst og depresjon. Det hjelper å snakke med andre. Jeg håper at regjeringen snur og det vil fortsette som før.

I mange år undertrykte jeg vanskelige følelser og erfaringer fra barndommen. Problemet var at de presset på, og inni meg hadde jeg det ikke bra. Da noen nær meg gikk gjennom en skilsmisse utløste det mine undertrykte følelser. Dette førte til at jeg endelig søkte hjelp. Og etter hvert startet jeg i en selvhjelpsgruppe. Der erfarte jeg at jeg ikke var alene. Det hjalp meg forbi skammen. Jeg gikk i selvhjelpsgrupper i 2 år. Det har vært til stor hjelp for meg og mange andre. Jeg har fått livet tilbake etter 50 år med hat og angst. I dag føler jeg meg mer motivert til å leve enn noen gang, og jeg føler at jeg bidrar til mine kjære.
Einar Henriksen

---

For meg skiller Selvhjelp Norge seg ut fordi de står bak en metodikk, en måte å tenke på og flere tilbud som fyller et stort gap i våre offentlige tjenester. Deres selvhjelps- og gruppemetodikk brukes både av kommunene, hjelpesentre, andre organisasjoner og direkte av LINK-er som setter i gang mange grupper.

Her har vi en organisasjon som har tatt utfordringen fra Helsedirektoratet og fornyet seg de siste 3 årene. De har samskapt nye og innovative tiltak sammen med oss, de har oppgradert sine nettilbud og de fortsetter å spre sin kunnskap rundt i Norge gjennom kurs, eventer og online ressurser.

Dette er en organisasjon med hjertevarme, engasjement og viktigst av alt, direkte påvirkning på mennesker som føler at livet er strevsomt å leve.

Som en som har vært rådgiver i deres strategiske endringsarbeid, leder for en samarbeidsorganisasjon og en som har sett deres utvikling fra både innsiden og utsiden, vil jeg si at det er et tap for Norges befolkning om Selvhjelp Norge skulle miste sitt tilskudd.

Jimmy Westerheim, daglig Leder for The Human Aspect

---

«Etter mange år i aktiv rus har selvhjelp grupper vært essensiell i min recovery-prosess. Etter 15 år har gruppene fortsatt betydning for meg, både for min egen del og at jeg kan dele av min erfaring med de som har begynt på sin prosess.

Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse, jeg trenger tilbakevendende støtte for å holde meg clean. Det er det bare selvhjelpgrupper som er i stand til.»

Pål Berger – som nå jobber aktivt for å hjelpe folk ut av rus.

Jeg gråter, jeg fryser av forslaget om å stryke Selvhjelp Norge på statsbudsjettet!

Da jeg har levd med kreftdiagnose i min lille familie på 4 siden 1998, var jeg veldig glad da jeg i 2018 fikk kontakt med Selvhjelp Norge! Min mann har uhelbredelig kreft, vår eldste sønn har kreftdiagnose, og vi mistet vår yngste sønn til kreft i 2005.

Og stå som frisk mor «ved siden av», er en stor belastning alene!

Selvhjelp Norge, med sine GODE HJELPERE, SELVHJELPSGRUPPER og intervjuprosjekt i samarbeid med The Human Aspect, gir meg selvfølelsen og styrken tilbake, og håpet på livet videre! DETTE ER BARE TRIST!

Gøril Knutzen Lunde, Lillehammer

---

Det å legge til rette for selvstyrte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid!

Som diakon, og med grunnutdanning som ergoterapeut, har jeg hatt kjennskap til selvhjelpsarbeid helt siden jeg var på et 2-dagers kurs tidlig på 90-tallet på Hamar. Tankegangen og troen på at det nytter å danne selvhjelpsgrupper har jeg hatt med meg siden, og på ulike måter benyttet inn i arbeidet mitt alle disse årene både som ansatt i helsevesenet og senere i Den norske kirke.

Jeg tok kontakt med Selvhjelp Norge tidligere i år med tanke på å utvikle et lokalt selvhjelpsarbeid. Som diakon, og privatperson, ønsker jeg å gjøre dette redskapet mer kjent og tilgjengelig her på Sør-Helgeland. Å kunne samarbeide med et nasjonalt kompetansemiljø ville gjøre det hele mye enklere på alle måter!

Å dra lasset sammen

Jeg har ikke kunnskap og tid nok til å trekke hele lasset alene, heller ikke lokale ildsjeler med erfaring fra å delta i gruppe, å spille på. Her kan det nasjonale kompetansemiljøet bidra på så mange måter!

Kontakten har fra første stund vært utrolig positiv og givende! Det er inspirerende å møte så engasjerte mennesker og høre historier om forvandlede liv! Det gir tro på at dette må vi satse på, dette kan vi få til!

Behov for møteplasser

Vi har fått noen midler til å legge til rette for «diakonale temasamlinger» med fokus på psykisk helse inneværende år i Brønnøy menighet. I den forbindelse skulle vi også styrke lokalt nettverk og samarbeid med kommunale instanser og frivillige lag, organisasjoner og eventuelt fagpersoner. Tilbakemeldingene fra ulike hold lokalt var behov for «nye møteplasser hvor en kan snakke sammen innenfor trygge rammer». Dette gjaldt både yngre, middelaldrene og eldre. Sannsynligvis skyldes dette behovet delvis etterdønninger av koronapandemien og mye isolasjon da. Uansett årsak, – her kan selvhjelpsarbeid virkelig være et nyttig verktøy.

Etter den første kontakten har vi fått til et to-timers åpent kveldsseminar i september samt påbegynt et kommunalt, og mulig interkommunalt, samarbeid rundt tilrettelegging og styrking av selvhjelpsarbeidet.

Vi ville ikke vært der uten den støtten som vi har fått fra Selvhjelp Norge: både kompetanse, materiell og hjelp til markedsføring og informasjonsarbeid.

Planer i grus?

Å holde mot og inspirasjon levende er mye lettere med motivatorer i ryggen, et sted å henvende seg som kan dele erfaringer og tips, og som kan bidra med opplæring, og som mentorer blant annet.

Vi hadde lagt planer for et to-dagers igangsetterkurs i begynnelsen av februar, men dette er nå selvsagt helt ute i det blå …

Det offentlige Norge har alt å tjene på å beholde et slikt kompetansemiljø! Det bør ikke forsvinne! Tvert imot bør det satses på de store utfordringer som finnes i befolkningen når det gjelder psykisk helse. Vi trenger flere lavterskeltilbud slik at mennesker finner trygge rom, medvandrere, kan hente ut og ta i bruk egne ressurser FØR de blir så dårlige at de MÅ ha psykisk helsehjelp fra det offentlige.

Selvhjelpsgrupper – en billig investering

Slik sett er det å legge til rette for selvorganiserte selvhjelpsgrupper en billig investering, et forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid! Oppgrader verdien av et slikt arbeid – fremfor å legge det ned! Oppmuntre frivillighet som kan utfylle det offentlige helsetilbudet til beste for alle parter! Lytt til kompetansemiljøet, lytt til «grasrota». Det er det våre folkevalgte politikere er satt til å gjøre. Nå håper jeg virkelig at de har ører å høre med og vilje til handling.

Dugnad

La oss bygge sammen med de ressurser hver enkelt har. La oss være stolte av at vi her i Norge fortsatt kan ha dugnad på så mangt – blant annet ved å legge til rette for å ta vare på vår helse! I den store sammenheng er det ikke mye penger som kreves for å holde kompetansemiljøet levende – og tenk hva som spares gjennom forebygging av psykiske og fysiske helseplager hos mange i befolkningen.

Behold Selvhjelp Norge som nasjonalt kompetansemiljø! Dette støttes fra lokalmenighet på Sør-Helgeland!

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.

Jeg ønsker å si noe om viktigheten av Selvhjelp Norge. Seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, Gjøvik har hatt et tett samarbeid med Selvhjelp Norge siden 2012.

Viktig verktøy

Selvhjelp Norge har bidratt aktivt inn på våre kurs og ikke minst inn for faglig påfyll til meg og mine medarbeidere. Vi behandler sykelig overvekt, som er en kronisk livslang sykdom. Pasientene mine har ofte selv, og av andre, opplevd stor skam og skyldfølelse over å ha kommet i en slik posisjon. Mange har også opplevd store kriser i livet, slik som de fleste av oss, som er viktig at de klarer å håndtere videre i sin egen endringsprosess. Her hos oss definerer vi selvhjelp som et av de viktigste verktøyene vi kan gi våre pasienter.

Bidrag fra Selvhjelp Norge i 12 år

Vi har en lengre behandlingslinje: Følger normalt våre pasienter i ca. 6 måneder før en eventuell kirurgisk behandling av overvekt, og i 10 år etter. Vi bruker da aktivt selvhjelpsverktøy og holdninger til mennesker i våre samtaler i oppfølgningen før og etter. I konservativ behandlingslinje følger vi pasienter i ca. 1 år. I kirurgisk behandlingslinje har vi et obligatorisk kurs til våre pasienter, som går over 6 uker. Det er et kurs som er laget ut fra prinsippet «Standard metode» der brukere og fagpersoner har laget kursets innhold sammen. Pasientene tar selv et valg – Samvalg, i forhold til hvilken behandling de ønsker videre. Det gir oss et stort ansvar for at de får nok og riktig informasjon, men ikke minst at de settes i en posisjon der de kan ta et best valg for seg selv. Her har Selvhjelp Norge bidratt ved hvert kurs i 12 år, vi har ca. 14 kurs per år. Det har vært vesentlig for oss behandlere at vi ikke er den som gir informasjonen videre, men at de svært kompetente ansatte i Selvhjelp Norge har forelest.

Kunnskap

Vi deler også våre pasienter på kurs i refleksjonsgrupper, samt at de lager egne lukkede Facebook-grupper som de benytter som selvhjelpsgruppe. Det er da helt avgjørende for oss at de får nok kunnskap om selvhjelpsgrupper slik at dette kan bli et trygt «sted» for dem videre. Vi anvender også disse prinsippene i vår arbeid for å skape et trygt og støttende miljø under kurs. De får også et møte med Selvhjelp Norge under kurset, og har da hatt et første møte slik at det er trygt å ta kontakt senere. De tilbys veiledning om grupper og har også mulighet til oppstart i andre grupper.

Selvhjelp i endringsarbeid

Selvhjelp er sentral i en livsstilsendring og helt avgjørende for å lykkes livslangt. Det handler om å kunne rydde og være klar over hvilke tanker man har i hodet. Klare å være og ta ansvar for at man er ekspert i eget liv. Det å kunne se herfra og fremover og ikke «grave» seg ned i det som har vært. Rydde i hva som er mitt og andres. Det å kunne være oppmerksom på hva man blir berørt av og lage seg nye erfaringer og dermed handle annerledes. Det å klare å rydde opp, hva kan løses nå, hva man trenger hjelp til, hva man må leve med og hva man videre må arbeide med? Og ikke minst få tro på egne evner og oppleve mestring.

Bekymret

Jeg er svært bekymret for hvordan vi skal eventuelt kunne løse dette videre hvis dette ikke lengre blir et tilbud.

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er «foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål». Les mer her.