Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerte forskningsprosjektet «Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper» som gikk over flere år og var et samarbeid mellom flere forskere.
Forskningen ble finansiert med tilskuddsmidler til forskning på selvorganisert selvhjelp. Forskningsteamet har bestått av:
Ånund Brottveit – Stiftelsen kirkeforskning (KIFO), i en del av prosjektperioden ansatt ved Diakonhjemmet)
Marte Feiring – Oslo Met (i en del av prosjektperioden ansatt ved NIBR)
Hilde Zeiner – NIBR
Nora Gotaas – NIBR (prosjektleder)
I alt er det publisert syv rapporter/notater som resultat av forskning gjort i prosjekter tilknyttet hovedprosjektet. De fleste publikasjonene er tilgjengelig i fulltekst:
Nora Gotaas har gjort en studie av utviklingsprosjektet LINK Vestfold.
Nora
Gotaas har gått videre i forskningen og arbeider med en doktorgrad om selvhjelp
og endringsarbeid i selvhjelpsgrupper som forventes ferdig i 2019.
Ånund Brottveit har gjennomført en lokalsamfunnsstudie som har ledet fram til to publikasjoner:
Les Selvhjelp Norges omtale av rapportene: her og her
Marte Feiring har sett nærmere på samarbeidsrelasjoner med utgangspunkt i arbeidet i Lillehammer-regionen. Feiring har i sin forskning også studert politisering og læring i selvhjelpsfeltet.
Mellom kommune og sivilsamfunn: Fra frivillig arbeid til folkehelsearbeid – en studie av politiseringsprosesser i selvhjelpsfeltet
Fra mesterlæring til mestringsverktøy – en studie av læring i tre selvhjelpsvirksomheter. Her er en lenke til omtale på selvhjelp.no da den ikke er tilgjengelig online.
Hilde Hatleskog Zeiner har gjort en gjennomgang av utviklingen i norsk selvhjelpsarbeid i perioden 1996-2012.
Nøtterøy kommune gjennomførte i 2010 et prosjekt med selvhjelpsgrupper som en del av kommunens arbeid med individuell plan. Prosjektet hadde tittelen «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid».
Individuell plan er et verktøy for å bedre koordinering av tjenester til mennesker med behov for bistand fra flere instanser. Kommunen ville se nærmere på om selvhjelp kunne styrke dette arbeidet. Informasjons- og rekrutteringsarbeidet førte til at det ble etablert en selvhjelpsgruppe der deltakerne var foresatte til barn med individuell plan.
Målsetting
Målsettingen med prosjektet var å finne ut om deltakelse i selvhjelpsgruppe kunne bidra til at den enkelte aktiverte, mobiliserte og gjenerobret iboende ressurser. Videre ville man også bidra til ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og lære mer om arbeidets relevans inn i prosessene med en individuell plan.
Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.
Suksessfatorer
Som en del av prosjektet ble Agderforsk engasjert til å gjennomføre en prosessevaluering som denne rapporten bygger på. Prosessevalueringen viser at deltakerne har positive erfaringer med selvhjelpsgruppa. Gruppa representerer et fellesskap som deltakerne opplever tilhørighet til. Flere gir uttrykk for at de har blitt styrket ved å delta i selvhjelpsgruppa, både personlig og i rollen som mor og pårørende. Suksessfaktorene med selvhjelpsgruppa synes i all hovedsak å handle om homogenitet, tillit og klare strukturelle rammer.
Frisklivssentralene representerer et viktig helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Selvhjelp Norge samarbeider med Frisklivssentralene om formidling av kunnskap om selvorganisert selvhjelp.
Frisklivssentraler er en del av arbeidet for å dreie fokus fra behandling i spesialisthelsetjenesten til helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Mennesker kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen.
Selvhjelp er IKKE behandling, og ikke en del av det offentlige tjenestetilbudet, derfor heller ikke et tilbud fra Frisklivssentralene. Men etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som en mulighet i etterkant av kurs/opplegg på frisklivssentralene kan bidra til at flere, klarer å dra nytte av den kunnskap de får tilført og styrke endringsarbeidet som startes gjennom tiltak i regi av Frisklivssentralen.
Bakgrunn for etableringen av kommunale frisklivssentraler: «Dagens helseutfordringer krever økt helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er utviklet i kommunene, utprøvd og evaluert, og er en anbefalt måte å organisere slike helse og omsorgstjenester på.» Kilde: Helsedirektoratet
Mange lidelser og tilstander krever ikke bare behandling og medisinsk oppfølging, men også at den enkelte selv bidrar aktivt ved å endre egne levevaner. Derfor er selvorganisert selvhjelp et viktig supplement.
Mange norske kommuner er små i innbyggertall, og flere og flere kommuner ser det som hensiktsmessig å utvikle disse tilbudene som interkommunale tilbud. Dette sikrer tverrfaglighet og kompetanse på en bedre måte enn om alle kommuner etablerer Frisklivssentraler alene. Lokale forhold avgjør hva som er den beste løsningen.
Frisklivssentralene skal jfr Helsedirektoratet ha følgende tilbud: «Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner. Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere.»
Viktig og riktig, men vanskelig…
Å legge om rutiner i livet og levevaner er ingen enkel sak. Å bevege seg mer, trene, spise annerledes, slutte å røyke, alle kan kjenne seg igjen i at dette er krevende prosesser. Å få en diagnose som krever endring i vaner er også utfordrende. I disse prosessene er selvorganisert selvhjelp nyttig. Selvhjelp handler om å sette seg i stand til å ta i bruk egne krefter gjennom å bli kjent med eget problem, og å ta i bruk egne smertefulle erfaringer og kunnskap om eget liv i de endringer den enkelte må gjøre for å beholde helsa.
Selvhjelpsgrupper
Når Frisklivssentralene har kunnskap om
selvorganisert selvhjelp vil de kunne spre kunnskap og være samarbeidspartnere
når noen ønsker å etablere en selvorganisert selvhjelpsgruppe.
Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang og styrke en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei til mestring og en bedre hverdag.
Selvorganisert selvhjelp er en mulighet for å ta
tak i eget livsproblem sammen med andre i en gruppe. Når ansatte har nok
kunnskap om selvorganisert selvhjelp og tillit til dette arbeidet, vil flere
kunne bli motivert til å videreføre egne endringsprosesser i en
selvhjelpsgruppe.
Hva kan Selvhjelp Norges distriktskontorer bidra med?
Selvhjelp Norges
distriktskontorer kan bidra med kunnskap til ansatte ved Frisklivssentralene,
gjennom for eksempel fagdager og seminarer, slik at disse kan være med å spre
kunnskap lokalt.
Temaer kan være:
Hva er selvorganisert selvhjelp?
Hvorfor selvorganisert selvhjelp?
Selvorganisert selvhjelp – en styrking
av Frisklivssentralenes arbeid.
Både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene er mestring av egen helse sentralt. Gjennom ulike lærings- og mestringskurs setter flere seg i stand til å mestre hverdagen.
Selvhjelp er en naturlig del av dette og muligheten for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe dekker behov mange kjenner på når kursene er slutt.
Læring- og mestringssentre har over mange år vært en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Mange som får en kronisk sykdom har behov for opplæring. Alle helseforetak har godt utviklede lærings- og mestringstilbud og i tillegg skjer pasient- og pårørendeopplæring i kommunal regi.
Rett til opplæring Pasienter i spesialisthelsetjenesten har etter loven rett på opplæring og kunnskap i å mestre og håndtere sykdom og skade. Dette er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven som en av de fire oppgavene sykehusene har. For å ivareta dette lovpålegget er det ved alle helseforetak opprettet et lærings- og mestringssenter. Disse holder kurs for både pasienter og pårørende. Det kan være kurs i diabetes, hjerte- og karsykdommer, Parkinsons sykdom, rusproblematikk, revmatiske lidelser og mye mer. Alle kurs som holdes ved landets lærings- og mestringssentre er utviklet i samarbeid med pasientorganisasjoner og fagpersonell ved sykehusene. Kursene gjennomføres også i et samarbeid mellom erfarne pasienter og medisinsk personell.
Mestring og psykisk helse
Psykisk helse, fysisk helse og mestring er tett knyttet til hverandre. Det er vanskeligere å gjøre endringer i livet uten også å ta hensyn til den psykiske delen av helsa. Fordi selvorganisert selvhjelp primært handler om å jobbe med den psykiske helsa, er det viktig i et lærings- og mestringsperspektiv.
Selvorganisert selvhjelp handler om å ta på alvor de følelsesmessige og psykiske sidene av det livet utsetter oss for. Når vi tar egne følelser på alvor tidlig nok, tar vi også et tak for at det ikke skal utvikle seg til psykisk sykdom. Da styrker vi vår mulighet til å mestre hverdagen bedre.
Selvorganisert selvhjelp – en naturlig del av alle lærings- og mestringstilbud
Lærings-
og mestringskurs arrangeres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I
kommunene enten av kommunale lærings- og mestringssentre eller i
Frisklivssentralene.
Kunnskap om selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp er et godt tilskudd til ulike lærings- og mestringstilbud. Selvhjelp Norge bidrar med kunnskap slik at selvorganisert selvhjelp kan bli et supplement til nevnte kurs, enten disse er diagnoserettede eller kurs på tvers av diagnoser.
Mange
vil oppleve det nyttig å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i etterkant
av at et kurs eller mestringsopplegg er sluttført. I en gruppe kan man jobbe
videre og styrke mulighetene for å mestre hverdagen.
Erfaringer, blant annet fra Vestfold, viser at etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en aktuell mulighet etter at lærings- og mestringskurs er avsluttet. Kunnskapen deltakerne får gjennom kurs blir lettere å videreføre når man deltar i et fellesskap, som en selvorganisert selvhjelpsgruppe er.
Kunnskap om muligheten
For
at de mulighetene som ligger i selvhjelpsarbeidet skal bli tilgjengelig for
flest mulig må både lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten,
Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstjenester ha kunnskap om
selvhjelp. Kunnskapen er viktig i det generelle informasjonsarbeidet og kan
bidra til at mennesker som ønsker å starte opp en selvorganisert
selvhjelpsgruppe har et støttepunkt i oppstartarbeidet.
Selvhjelp Norges bidrag
Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap til lærings- og mestringssentre, enten de er i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. Ta kontakt med et av våre distriktskontorer.
Selvorganisert selvhjelpsarbeid har en naturlig plass i bruker- og pasientorganisasjonene. Etablering av selvhjelpsgrupper kan være et godt supplement til annet arbeid.
I Nasjonal plan for selvhjelp fremheves bruker- og pasientorganisasjoner som en viktig målgruppe for Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid.
De fleste bruker- og pasientorganisasjoner har likemannsarbeid som en sentral del av sin virksomhet. Likemannsarbeid er forskjellig fra selvhjelp ved at en person med mye erfaring om et spesielt problem gir råd og veiledning til en ”nykommer”, se faktaboks. Det kan omhandle erfaringer knyttet til behandling, til hjelpemidler, rettighetsspørsmål eller andre spørsmål man har når man har fått en spesifikk diagnose.
Likemannsarbeidet fyller et tomrom det offentlige ikke kan dekke, da det er snakk om erfaringsdeling basert på at man er «i samme båt». Erfaringer knyttet til spekteret av tanker og følelser ved å ha fått en diagnose er ofte en del av en likemannsarbeidet.
I veilederen «Å være i samme båt….» utgitt av Sosial- og helsedpartementet i 2006 defineres likemanns- arbeidet slik: «Likemannsarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de andre. Denne personen blir gjerne kalt like-mannen.»
Mange organisasjoner tilbyr ulike gruppebaserte likemannsaktiviteter. For mennesker som har behov for å bearbeide sin situasjon, sine tanker og følelser, vil en selvhjelpsgruppe være en mulighet. Derfor kan selvorganisert selvhjelp være et supplement til likemannsarbeidet i bruker- og pasientorganisasjoner OG på tvers av ulike organisasjoner lokalt.
Mange typer selvhjelpsgrupper
Selvhjelp er aktuelt for mennesker som har erkjent at de har et livsproblem som de har behov for å gjøre noe med. Innholdet i problemene kan være svært forskjellige. I selvhjelpsarbeidets «barndom» var det et poeng å samle folk med ”likeartede” problemer i samme gruppe: for eksempel pårørende til mennesker med rusproblemer, trafikkskadde eller ut fra en felles medisinsk diagnose som f.eks. kreft eller diabetes. Men etter hvert har man erkjent at folk med samme medisinske diagnose er like forskjellige som alle andre og at det i selvhjelpsarbeidet fungerer like bra når gruppene er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Erfaringsmessig har det vist seg at indre uro, engstelse, sorg over tapte muligheter, følelsen av å miste kontroll eller fotfeste er sentrale trekk i problembildet for mange, uansett problem eller sykdom. Derfor kan mennesker med forskjellig typer problemer godt gå i samme selvhjepsgruppe og få god nytte av deltakelsen. Denne måten å tenke selvhjelpsgrupper på, skaper samtidig flere muligheter for etablering av grupper, særlig på små steder der det ikke nødvendigvis er mange nok aktuelle deltakere innenfor den samme «diagnosen» eller problemet.
Medvirkning på flere nivåer
Bruker- og pasientorganisasjonene har viktige oppgaver knyttet til brukermedvirkning på systemnivå. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt verktøy for å styrke organisasjonenes arbeid på dette området. Gjennom selvhjelpsprosesser setter mennesker seg i stand til å være aktører i det organiserte brukermedvirkningsarbeidet som representant for sin organisasjon. Gjennom selvhjelpsarbeid styrkes også organisasjonenes muligheter for å innhente erfaringskunnskap som kan tas i bruk i organisasjonenes brukermedvirkningsarbeid på systemnivå.
Oppsummert handler selvorganisert selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjonene om:
Selvhjelp
som integrert del av likemannsarbeidet
Etablering
av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som supplement til likemannsarbeidet
Selvhjelp
som verktøy i arbeidet med brukermedvirkning
Selvhjelpsarbeidets
grunntanke om problemet som ressurs og anerkjennelse av verdien som ligger i å
ta i bruk menneskers iboende ressurser og kunnskap er viktig i alt arbeid i
bruker- og pasientorganisasjoner.
Organisasjonene
er viktige kanaler for kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp som
mulighet for den enkelte.
Ønsker din organisasjon mer kunnskap om selvhjelp eller samarbeid med oss, ta kontakt med et av våre distriktskontorer.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2019/05/Brukerorg.-1024x512-1.jpg5121024Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-05-19 17:57:002023-06-07 14:00:41Selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjoner
Selvhjelp Norges kjernevirksomhet er å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Det jobber vi med på ulike måter og på mange arenaer.
Når deltakere fra selvhjelpsgrupper deler sine personlige opplevelser og erfaringer, støtter og forsterker det formidlingsarbeidet. Samtidig gir de innblikk i genuine erfaringer i jordnære samtaler om det å hjelpe seg selv sammen med andre.
I oktober inviterte Selvhjelp Norges
distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane til flere møter der en
selvhjelpsgruppe fra Vestfold bidro med personlige erfaringer fra arbeidet i
sin gruppe. De er åtte deltakere, og selv etter flere år møtes de ukentlig
fordi de opplever at det er verdifullt. Med sin lange erfaring har de bidratt
på nettverkssamlinger og konferanser de siste årene for å spre kunnskapen.
Siste del av igangsetteropplæring i Bergen
Selvhjelpsgruppa tok denne gang togturen over
fjellet til Bergen for å delta på arrangementer der mange aktører og
privatpersoner var invitert. Målet med arrangementene var å inspirere og gi
innsikt i selvhjelpsarbeidet til dem som er engasjert lokalt. Vi møtte
representanter fra kommune og sykehus, frivillige organisasjoner,
Frisklivssentral, enkeltpersoner, kommunale arbeidsmarkedstiltak og
motiveringssenter, kommune og sykehus. Mange frivillige organisasjoner møtte
opp: FFO Hordaland, ADHD-foreningen, MS-forbundet, Parkinsonforeningen,
Landsforbundet mot stoffmisbruk, Norsk epilepsiforund, Sarkoidoseforeningen og
Afasiforbundet.
Selvhjelpsgruppa
Representantene for gruppa fortalte hvordan gruppa opprinnelig startet opp, hvordan de har utviklet seg både individuelt og som gruppe og hvordan gruppa har vært til støtte og hjelp i livets mange utfordringer. Det som en gang brakte dem sammen er ikke lenger hovedsaken. Livet tar mange veier og nye gleder og problemer dukker opp. Deltakerne sier: «Nettopp da er det fint å ha de andre i gruppa å snakke med.»
Her forteller Reidar hva som var hans motivasjon
for å starte i selvhjelpsgruppa:
Gruppe på tvers
Deltakerne i denne gruppa hadde flere forskjellige
sykdommer og problemer. Noen syntes det var vanskelig i starten. Likevel har de
funnet et fellesskap som gir innhold og mening, over lang tid. De sier selv at
de tror nettopp mangfoldet i gruppa gjør at de får så god nytte av erfaringsdelingen.
– Informasjon og kunnskap om sykdommen min kan jeg
få fra lege og pasientorganisasjon, men legen kan ikke fortelle meg hvordan jeg
skal leve med problemet hver dag, sier Reidar.
Her forteller Elisabeth om hvordan hun tenkte da hun begynte i gruppa. Om forskjellige problemer og forskjellige personligheter. Om åpenhet og mot.
Livet leves i livet
Selvhjelpsgruppa er et møtested et par timer i
uka. Den er et trygt sted det man kan dele vanskelige følelser og opplevelser,
problemer og gleder for å få det bedre. Men mesteparten av tiden er vi andre
steder. Deltakerne forteller at det som skjer i gruppa, det de lærer og blir
bevisst på og om, også kan brukes utenfor gruppa. Noen sier at de blir
tydeligere på sine ønsker og behov, eller de blir mer reflektert og kan forstå
andres reaksjoner bedre. Slik får arbeidet i gruppa en stor verdi også utenfor
møtene. Arbeidet i gruppa bidrar til at livet håndteres annerledes.
Fortrolige fremmede
De nærmeste er ikke alltid tilgjengelige for oss,
og noen ganger er vi ikke er i stand til å dele vanskelige ting med de dem. Da
kan det være fint å snakke med noen som ikke er berørt av vår situasjon og som
har andre måter å se ting på. Mange er også redde for å «bruke opp»
familie og venner. Da er det godt å ha noen «fortrolig fremmede»,
noen som stiller med blanke ark og uten felles forhistorie.
Janne snakker om trygt fellesskap og tilhørighet, et sted å dele bekymringer og gleder:
Virkelige mennesker med virkelige erfaringer
– For distriktskontoret er dette en alternativ måte å drive formidlingsarbeid på, sier Kari Witzøe. – Deltakere i en gruppe kommuniserer på en annen måte. De formidler ekte erfaringer og bruker et hverdagsspråk om det å oppleve og bearbeide problemer, sammen med andre. Denne inngangen er en av flere måter å snakke om selvorganisert selvhjelp på. Vi trenger variasjon i formidlingsarbeidet, ikke minst for å få frem ulike perspektiv.
Morgenmøte i Bergen
Gruppas åpenhet gjorde det enkelt for de inviterte å engasjere seg i samtalen, noe som også skjedde. De fortalte om egne erfaringer og stilte spørsmål som skapte god dialog. Ett poeng
er at mange mennesker har motforestillinger mot å delta i en selvhjelpsgruppe,
og synes det er skummelt. Derfor må vi bli enda flinkere til å synliggjøre
verdien og nytten av å delta.
Kari fortsetter: – Deltakelse i samtale- og
selvhjelpsgrupper av forskjellige slag er mer og mer vanlig. Det er verdifullt
å være sammen med andre over tid for å reflektere over egne opplevelser. Det er
annerledes enn det tilfeldige en-til-en-samtaler kan gi. Å delta i en gruppe
gir også merverdi utover selve møtene ved at øvelse og bevissthet blir bragt ut
i det virkelige livet og tatt i bruk i andre sammenhenger.
Kveldsmøte i Bergen
Forståelse og erkjennelse
Elisabeth oppsummerer sin opplevelse i Bergen
slik: – Samtalene vi hadde gav meg en ekstra forståelse og erkjennelse av at
selvhjelpsgrupper kanskje gir enda mer enn vi klarer å oppdage ved å
«bare» gå i gruppa. Jeg tror derfor at det å bli stilt spørsmål til
hvordan det er å være i en gruppe, utvikle seg som individ og gruppe er veldig
givende og inspirerende for oss. Det gav meg noen «aha»-opplevelser
om hvor verdifullt selvhjelpsarbeidet er.
Selvhjelp er å ta utgangspunkt i problemet, gå inn i en prosess – alene eller sammen med andre, for å skaffe seg innsikt og starte en endring.
Selvorganisert selvhjelp er en forståelse – en måte å tenke på og en måte å tilnærme seg problemer på, en bevisstgjøringsprosess og en aktiv tilnærming til å gjøre nødvendige endringer i livet.
Denne artikkelen har en utdypningsartikkel, se lenke i bunn av teksten.
Utgangspunktet – ditt problem
Illustrasjonsbilde: Depositphoto.
Målet med selvhjelpsarbeidet er å gjøre endringer i livet, fordi du har et problem og hverdagen oppleves vanskelig. Selvorganisert selvhjelp handler ikke om å bli bedre i noe, men å skape seg en mer håndterbar hverdag. Utgangspunktet er din opplevelse av ditt liv, ditt problem – og behovet for å gjøre noe med det. Det er gjennom å bli kjent med ditt eget problem du kan finne fram til din egen kunnskap.
Alene og sammen
Du kan jobbe
med selvhjelp som arbeidsmåte alene ved at du aktivt forholder deg til det som
skjer, hva du lar det gjøre med deg og hvordan du tenker og agerer. Det kan også
skje sammen med andre mennesker i fortrolige samtaler, eller det kan skje i en
selvhjelpsgruppe.
Eierskap, ansvar, mulighet
Tre enkle setninger er bærende i
selvhjelpsarbeidet:
Jeg eier
problemet.
Jeg har ansvar for endring.
Jeg eier mulighetene for endring.
Iboende ressurser
Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker, som kan aktiveres og mobiliseres når det oppstår problemer. Bevisstgjøringsprosessen skjer når du bruker tid på å reflektere, og aktivt forholde deg til det som er problematisk og vanskelig. Bevisstgjøringen starter med erkjennelsen av at du har et problem og tar eierskap til det. Da får du mulighet til å gjøre endringer.
En aktiv tilnærming handler om å bruke tidligere erfaringer og den kunnskapen du har om deg selv til å gjøre endringer. Det betyr blant annet å lete etter nye måter å forholde deg til deg selv på, og nye måter å gjøre ting på for å endre tankemønster og adferd. Det betyr å ta ansvar for din egen opplevelse og åpne for mulighetene det gir for endring.
Det du er bevisst kan du gjøre noe med, det du ikke er bevisst gjør noe med deg. (F. Pearls)
Problemet som ressurs – smerten som drivkraft
Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være så mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Basisen i selvhjelpsarbeidet er vissheten om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv, og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring.
Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å kunne ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer, og smerten er det som minner oss på at «noe ikke stemmer».
Noen ganger har vi selv bidratt til problemet, andre ganger er det påført oss. Så hva er egentlig ressursen i problemet? Uansett grunnen til problemet så er problemet en del av våre erfaringer og i det ligger kunnskap om hvordan vi har taklet problemet hittil, hvilke resultater og konsekvenser det fikk og hvordan vi kan gjøre det annerledes fremover. Økt bevissthet om hvordan vi reagerer og forholder oss til problemer kan utløse og synliggjøre nye muligheter for handling. Alt dette er læring, en ressurs, vi kan bruke fremover. Vi kan ikke endre fortiden, men gjennom å forstå den kan vi forsøke å gjøre noe med fremtiden.
God helse og mål om en bedre hverdag
Det å ha problemer eller slite med vanskelige følelser er helt normalt og del del av livet. Følelser er sunne og naturlige reaksjoner på hendelser som livet utsetter oss for. Selvhjelpen byr ikke på noen «quick fix», fasit eller ferdige løsninger. Kanskje finnes de ikke engang, men det finnes en mulighet til å få det bedre. Målet er å få en bedre hverdag.
Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med.
Selvhjelp er både en måte å tenke på (forståelse) og en måte å håndtere livsproblemer på (handling). Selvhjelp kan foregå både individuelt, og i gruppe.
Eierskap, ansvar, mulighet
Tre enkle setninger er bærende i
selvhjelpsarbeidet:
Jeg eier
problemet.
Jeg har ansvar for endring.
Jeg eier mulighetene for endring.
Eierskap
Å ta eierskap til vanskelige følelser er grunnlaget for bevisstgjøring, bearbeiding og endring. Bevisstgjøringen bidrar til å mobilisere ansvar for egne følelser og opplevelser. Gjennom dette setter du deg i stand til å håndtere livssituasjon din bedre. Prosessen med å ta eierskap til eget problem er ofte smertefull og kan ta tid, men oppleves forløsende ved at det gir muligheten til å skape endring og oppleve mestring. Det er å ta tilbake kontrollen i eget liv, å sette seg i stand til å gjøre noe med det du faktisk har påvirkning på: din egen opplevelse.
Ansvar for endring
Å få til en endring starter med å
erkjenne at du opplever at noe er vanskelig. Erkjennelsen krever ærlighet med
deg selv. For å ta tak i følelsene må du våge å åpne deg og kjenne etter hva du
faktisk føler. Tør du det har du kommet et skritt videre og kan ta ansvar for å
starte din egen endringsprosess.
Mulighet for endring
Gjennom å ta ansvar for de følelsene du faktisk har, vil du samtidig synliggjøre noen muligheter for deg selv. Det innebærer også at du får valget om å bearbeide følelsene eller bruke kreftene på å fortrenge og holde problemet unna. Å ta tak selv gir deg påvirkningsmulighet på retningen fremover og avhengigheten av andres løsninger blir mindre.
Iboende ressurser – egne erfaringer
Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når problemer gjør livet vanskelig. Med iboende ressurser menes de kreftene du har og kan ta tilbake (gjenerobre) i deg selv. Ved å bli bedre kjent med problemet kan du gjenvinne noen av de kreftene du bruker på å holde problemene på avstand. Din kunnskap om ditt problem er din ressurs.
Selvhjelp er å finne troen på at du er i stand til å endre livet, finne frem til kunnskap, erfaring og andre drivkrefter du ikke er så bevisst, og skaffe deg mot og ork til å prøve. Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet.
Empowerment – egenkraftmobilisering
Begrepet empowerment blir brukt i mange sammenhenger og oversettes ofte til myndiggjøring eller bemyndigelse. En annen oversettelse av begrepet er egenkraftmobilisering:
”Egenkraftmobilisering er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (S. Talseth)
Denne
definisjonen tar opp i seg den enkeltes prosess og mobilisering av egne krefter,
innenfra. Uten at den enkelte mobiliserer egne ressurser, er det vanskelig å myndiggjøres
eller bemyndiges utenfra.
Selvhjelp er verktøyet – selvhjelpsgruppa er verkstedet
Hva lar jeg det gjøre med meg?
Når vi sier verktøy, menes perspektiver og prinsipper for å øve seg på å komme nærmere seg selv og problemet, for eksempel det å reflektere over sin egen reaksjon (her og nå), hva det gjør med deg og hva du lar det gjøre med deg, eget valg om å gjøre noe eller la være å gjøre noe, læring av valgene og så videre. Les mer om prinsipper for arbeidet i selvhjelpsgrupper her.
Når vi sier verksted tenker vi som regel på et sted der noe produseres. Selvhjelpsgruppa er et verksted der man trener sin mentale styrke og bearbeider sine problemer sammen med andre. I gruppene jobber hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, i et forpliktende fellesskap. Les mer om selvhjelpgrupper her.
Å ta et valg
Selvhjelpsarbeid er å gjøre aktive valg: velge å ta tak i
livet, velge å be om hjelp hvis det er nødvendig. Erkjenne: «Ja, jeg har
faktisk et problem og det må jeg gjøre noe med». Selvhjelpsarbeidet er å
ta ansvar for eget liv.
Tillit til egne krefter
Gjennom
å ha slitt lenge og prøvd mye kan tilliten til deg selv ha blitt tynnslitt. Erkjennelsen
av eget problem, eierskap og valget om å gjøre noe er viktig for å gjenerobre
tillit til at endring er mulig. Å finne
tilbake til tillit og tro på egne krefter åpner nye dører.
Selvhjelp
handler ikke om å klare alt selv. Første skritt kan være å sette seg i stand
til å våge å be om hjelp.
Selvhjelp i og utenfor selvhjelpsgruppa
For mange er det nyttig å benytte selvhjelpsforståelsen og verktøyene uten å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. I hverdagen er det opp til deg selv å være bevisst og å gjøre dine refleksjoner og valg om hvordan du skal agere og reagere, og ta ansvaret for positive og negative konsekvenser av det.
I selvhjelpsgruppa er temaet nettopp disse tingene og møtene er til for å øve seg på å være tilstede her og nå, sette ord på følelser og opplevelser og få tilbakemeldinger, støtte og inspirasjon til å gå videre. I hverdagen er du alene med deg selv om dette, i gruppa er du i et fellesskap.
Selvhjelp er:
et verktøy, ikke et fag
basert på handling, ikke behandling
læring, ikke terapi
et verktøy for mennesker, ikke for spesialister
en mulighet, ikke et tilbud
drevet av egen motivasjon og egne ressurser, ikke av andres kompetanse eller innsats
eget ansvar for resultatene: ingen andre å skylde på, ingen andre som kan ta æren
en prosess sammen med andre, ikke bare alene
i tillegg til, ikke i stedet for, andre tilak og aktiviteter
Denne artikkelen beskriver en kvalitativ studie fra 2013 som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio». Studien er gjennomført av Erna Helen Majormoen og denne artikkelen er ført i pennen av henne selv.
Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper
(grupper der deltakerne har ulike problemer) er ment som en helsefremmende,
ressursmobiliserende mulighet for hele Norges befolkning. Som en del av studiet
«Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid» ble det i 2013
gjennomført en kvalitativ studie som resulterte i masteroppgaven «Et
mentalt treningsstudio».
Studiens design var inspirert av Grounded Theory
Method. Det ble gjennomført fem individuelle- og ett gruppeintervju. Målet var
å besvare forskningsspørsmålet: «Hvilke opplevelse/erfaringer beskriver
informantene fra sin deltagelse i heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper
sett i et helsefremmende perspektiv?» Hensikten med studien har vært å
bidra med erfaringsbasert kunnskap, da deltagererfaringer er verdifull kunnskap
for videre forskning og utvikling.
Analysen av intervjuene viste at informantenes opplevelser/erfaringer i stor grad var sammenfallende, og kunne samles i tre hovedkategorier:
Ønske om endring i eget liv.
Egenkraftmobilisering gjennom bevisstgjøring og mestring på individ- og gruppenivå.
Egenkraftmobilisering gjennom økt oppmerksomhet og bidrag fra lokalsamfunnet.
Ønske om endring i eget liv
Alle informantene fortalte om egen indre
motivasjon og ønske om endring i eget liv. Ønsket om endring kom fra ett eller
flere egenopplevde og erkjente livsproblem og utfordringer de oppgav som
«tunge å bære», og årsak til ønske om endring. Informantenes bakgrunn
for deltagelse i den selvorganiserte selvhjelpsgruppen var heterogene. Det ble
uttrykt at det er viktig å ta tak i det en finner vanskelig før problemene blir
for store, og for mange.
Egenkraftmobilisering
Informantenes beskrivelser av en velfungerende heterogen
selvorganisert selvhjelpsgruppe har fellestrekk med en god dialog. De beskrev
gruppen som et fellesskap basert på trygge rammer, der det menneskelige i å
oppleve vanskelige livssituasjoner blir synliggjort og normalisert. Vissheten
om at «jeg er ikke alene», opplevdes som en betydningsfull og
helsefremmende verdi i seg selv. Respekt og trygghet til gjensidig å dele
opplevelser og erfaringer livet byr på, fremmer refleksjon og gir nye
perspektiv. Det å støtte og utfordre hverandre ble opplevd som meningsfullt og
berikende. Deltagerne beskrev at ulike opplevelser og erfaringer har
overføringsverdi til hverandre, og gir ny innsikt i egen livssituasjon. I
selvhjelpsgruppen bevisstgjøres, bearbeides og trenes det på å akseptere
livsutfordringer, tanker og følelser, gjennom fokus på positive ressurser og
tro på egne evner. Selvrespekten blir forbedret gjennom bevisstgjøring og
styrking av egne indre verdier, selvfølelse og selvtillit, som igjen gir økt
personlig og sosial trygghet. Selvhjelpsarbeidet krever vilje og innsats over
tid, der hver enkelt deltager tar ansvar for, og fremmer, egne behov. I
selvhjelpsgruppen er alle ansvarlig for både egen og gruppens utvikling.
Bevisstgjøring og motivering på lokalsamfunnsnivå
Samfunnet vi lever i ble beskrevet som
fasadepreget, og informantene opplevde et betydelig misforhold i fokus mellom
fysisk og mental helse. Det ble etterlyst oppmerksomhet og aksept for mental
helse som en naturlig del av menneskets liv. Selvhjelpsgruppen ble beskrevet
som et mentalt treningsstudio. En slik allment akseptert arena, basert på
likemannsprinsippet, kan senke menneskers terskel for å ta tak i utfordringer
og problemer på det mentale plan. Det ble fremhevet som en styrke at
deltagelsen i gruppene er basert på frivillighet og er gratis. Dette gav
opplevelse av å ta egne valg, handlingsrom og ro rundt egen utvikling. Det
kostnadsfrie aspektet gjorde at selvhjelpsgruppene ble fremhevet som en reell
mulighet for alle til å jobbe med det en vil endre.
Informantene var generelt enige om at heterogene
selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en helsefremmende mental
treningsarena.
«Gjennom mange års virke som sykepleier har jeg ofte savnet et mer helhetlig fokus, og nysgjerrighet på hva som fremmer menneskers helse, ressurser og livskvalitet. Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid har gitt meg muligheten til å fordype meg i dette spennende og meningsfulle temaet. Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper er ment som en helsefremmende mulighet for oss alle. Jeg ble nysgjerrig på å finne ut om de med reell deltagererfaring opplever dette som en helsefremmende mulighet.»
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2019/05/Depositphotos_152682984_S.jpg6671000Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-05-02 19:17:002023-06-07 14:00:43Masteroppgave: Selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv
I mars 2019 arrangerte distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark en samling for foreldre til barn med skolevegring. Møtet kom i stand etter et initiativ fra en forelder og i samarbeid med PPT i Tønsberg.
Anne Grete Tandberg
Leder ved distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark, Anne Grete Tandberg som holdt møtet har god erfaring med åpne møter, men hun var likevel usikker på hvor stor pågangen ville bli på møtet.
– Jeg hadde satt på en liten
kaffetrakter og satt frem tolv stoler. Det trodde jeg ville holde, sier hun.
Det viste seg imidlertid å være langt fra nok denne kvelden. Over 30 foreldre
møtte opp. – Det var en veldig hyggelig overraskelse, forteller Anne Grete.
Foreldrene synes det var godt å komme sammen og de begynte å dele erfaringer og
opplevelser der og da.
Godt å dele
– Det handler om å bli sett,
hørt og forstått, og jeg synes det var gripende å høre på de historiene de
fortalte. De kom bort til meg etter møtet, tårekvalte, og takket for at de fikk
møte hverandre. Det var en veldig rørende og god opplevelse, forteller hun.
Mange av foreldrene til barna
med skolevegring opplever å være svært fortvilte. – Det er foreldrenes oppgave
å få barnet sitt på skolen og det er vanskelig når verken støtte, forhandling
eller press fungerer, sier Anne Grete.
Forelderen som tok initiativ til
møtet har selv et barn som vegrer seg fra å gå på skolen. Hun forteller at det er
en fortvilet situasjon. – Det å ha et barn som strever
med å gå på skolen tar på og er veldig ensomt. Vi som foreldre føler på skyld
og skam og situasjonen preger hele familielivet. Alt handler til slutt om skole
og ikke-skole, forklarer hun. Mange som har yngre barn opplever også at det
blir vanskelig å gå på jobb. – Tiåringer kan ikke være alene hele dagen. Da
blir det fort sykemeldinger. Noen har arbeidsgivere som legger til rette for
dette og andre ikke. Også det bidrar til mye fortvilelse og vonde følelser,
forteller hun.
Møtt på ulike måter
Illustrajonsbilde. Foto: Depositphoto.
Foreldre til barn med skolevegring blir møtt svært ulikt, og det varierer hvilken hjelp og forståelse de møter i de ulike systemene og på skolen. Et godt samarbeid med skole er spesielt viktig. Mange foreldre opplever at skolen melder saken til barnevernet, gjerne fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere saken eller på grunn av at de har dette som en del av sine rutiner. Foreldrene som møtte opp 5. mars fortalte om veldig mange ulike grunner til at barna deres vegret seg for å gå på skolen. Fellesnevneren var likevel at det var en fortvilet situasjon. 25 av foreldrene avtalte å møtes i grupper fremover. Gruppene skal starte opp umiddelbart.
Godt samarbeid om møtet
Møtet for foreldrene til barn
med skolevegring ble arrangert av en forelder, som selv har et barn med
skolevegring. Sammen med leder for distriktskontoret i Selvhjelp Norge, leder
for PPT i Tønsberg og en psykolog i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) planla
hun møtet hvor hun selv delte litt av sine erfaringer, en forelder fra en annen
foreldregruppe kom og delte erfaringer og psykolog Tina Nordbotten Skårdal i
Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) hadde et innlegg.
Det er ikke mange kommuner som
har et eget skolevegringsteam. Skolevegringsteamet i Tønsberg kom til gjennom
et samarbeid mellom psykologer ansatt i helsetjenesten og psykologer ansatt i
PPT, fordi de så det var et udekt behov for nettopp dette.
– Skolevegring er et økende
problem. Fordelen med å ha et eget team som jobber med dette i kommunen er at
vi kan komme inn tidlig. For jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å få
til noe, forteller Tina Nordbotten Skårdal. I skolevegringsteamet i Tønsberg
PPT har de et ukentlig vaktsystem som gjør at de kan ta et møte allerede samme
uka som saken om fravær blir meldt inn. – Vi ser at det er en stor fordel. I
tillegg er vi veldig opptatt av elevmedvirkning og det å få eleven med på
møtet. For å lykkes ønsker og trenger vi å få elevens synspunkter, sier
Skårdal.
Råd til foreldre og skole
Psykolog Skårdal anbefaler
foreldre til barn med skolevegring til å fokusere på å få til et godt samarbeid
med skolen og gjerne få med en tredjepart, som PPT eller BUP, dersom det
butter. Hun råder samtidig skolene til å ta foreldrenes bekymringer på alvor og
gå inn det med et åpent sinn. – Når et barn ikke vil på skolen er det vondt og
vanskelig for foreldrene å tvinge det. Om skolens tilsvar da er at: «Det må du
bare gjøre» blir tilliten mellom partene lett brutt, påpeker Skårdal.
Uvurderlig selvhjelpsgruppe
En forelder, som tidligere hadde
gått i en selvhjelpsgruppe, var tilstede på møtet for å dele av sine
erfaringer. Hun var i utgangspunktet skeptisk til å gå i gruppe, men skepsisen
forsvant da hun startet. Det å gå i gruppe ble noe av det beste hun har opplevd
i form av å styrke seg selv.
– Det var fantastisk å møte
andre foreldre og oppleve det fellesskapet – det var så godt, forteller hun.
Hvis hun fortalte de andre hvordan det var hjemme den aktuelle dagen opplevde
hun å bli forstått på en helt annen måte enn hun hadde opplevd før.
– Å være i gruppa gjorde at jeg vokste innvendig, fikk mer selvtillit og styrke til å stå i situasjonen. Jeg hørte på de andre og tenkte at så flinke de er som foreldre, men det fikk meg jo også til å tenke at da er jeg kanskje ikke så verst jeg heller. Det var så hjertegodt, avslutter hun.
Aktuelt for deg?
Er du forelder til et barn med skolevegring og ønsker å komme i kontakt med andre foreldre der du bor? Da kan du ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor. Sammen kan dere finne ut av mulighetene for dette. Dersom du av andre grunner er interessert i å starte en selvhjelpsgruppe finner du mer informasjon her.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/02/Trist-gutt_2-scaled.jpg17502560Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-04-30 19:19:002023-06-07 14:00:44Stor interesse for grupper for foreldre til barn med skolevegring
Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper
Aktuelt, ForskningNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerte forskningsprosjektet «Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper» som gikk over flere år og var et samarbeid mellom flere forskere.
Forskningen ble finansiert med tilskuddsmidler til forskning på selvorganisert selvhjelp. Forskningsteamet har bestått av:
I alt er det publisert syv rapporter/notater som resultat av forskning gjort i prosjekter tilknyttet hovedprosjektet. De fleste publikasjonene er tilgjengelig i fulltekst:
Nora Gotaas har gjort en studie av utviklingsprosjektet LINK Vestfold.
Nora Gotaas har gått videre i forskningen og arbeider med en doktorgrad om selvhjelp og endringsarbeid i selvhjelpsgrupper som forventes ferdig i 2019.
Ånund Brottveit har gjennomført en lokalsamfunnsstudie som har ledet fram til to publikasjoner:
Marte Feiring har sett nærmere på samarbeidsrelasjoner med utgangspunkt i arbeidet i Lillehammer-regionen. Feiring har i sin forskning også studert politisering og læring i selvhjelpsfeltet.
Hilde Hatleskog Zeiner har gjort en gjennomgang av utviklingen i norsk selvhjelpsarbeid i perioden 1996-2012.
Hjelper selvhjelp?
Aktuelt, ForskningNøtterøy kommune gjennomførte i 2010 et prosjekt med selvhjelpsgrupper som en del av kommunens arbeid med individuell plan. Prosjektet hadde tittelen «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid».
Individuell plan er et verktøy for å bedre koordinering av tjenester til mennesker med behov for bistand fra flere instanser. Kommunen ville se nærmere på om selvhjelp kunne styrke dette arbeidet. Informasjons- og rekrutteringsarbeidet førte til at det ble etablert en selvhjelpsgruppe der deltakerne var foresatte til barn med individuell plan.
Målsetting
Målsettingen med prosjektet var å finne ut om deltakelse i selvhjelpsgruppe kunne bidra til at den enkelte aktiverte, mobiliserte og gjenerobret iboende ressurser. Videre ville man også bidra til ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og lære mer om arbeidets relevans inn i prosessene med en individuell plan.
Suksessfatorer
Som en del av prosjektet ble Agderforsk engasjert til å gjennomføre en prosessevaluering som denne rapporten bygger på. Prosessevalueringen viser at deltakerne har positive erfaringer med selvhjelpsgruppa. Gruppa representerer et fellesskap som deltakerne opplever tilhørighet til. Flere gir uttrykk for at de har blitt styrket ved å delta i selvhjelpsgruppa, både personlig og i rollen som mor og pårørende. Suksessfaktorene med selvhjelpsgruppa synes i all hovedsak å handle om homogenitet, tillit og klare strukturelle rammer.
Her kan du less rapporten Hjelper selvhjelp?
Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp
Aktuelt, Lokale aktørerFrisklivssentralene representerer et viktig helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Selvhjelp Norge samarbeider med Frisklivssentralene om formidling av kunnskap om selvorganisert selvhjelp.
Frisklivssentraler er en del av arbeidet for å dreie fokus fra behandling i spesialisthelsetjenesten til helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Mennesker kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen.
Selvhjelp er IKKE behandling, og ikke en del av det offentlige tjenestetilbudet, derfor heller ikke et tilbud fra Frisklivssentralene. Men etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som en mulighet i etterkant av kurs/opplegg på frisklivssentralene kan bidra til at flere, klarer å dra nytte av den kunnskap de får tilført og styrke endringsarbeidet som startes gjennom tiltak i regi av Frisklivssentralen.
Bakgrunn for etableringen av kommunale frisklivssentraler: «Dagens helseutfordringer krever økt helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er utviklet i kommunene, utprøvd og evaluert, og er en anbefalt måte å organisere slike helse og omsorgstjenester på.» Kilde: Helsedirektoratet
Mange lidelser og tilstander krever ikke bare behandling og medisinsk oppfølging, men også at den enkelte selv bidrar aktivt ved å endre egne levevaner. Derfor er selvorganisert selvhjelp et viktig supplement.
Mange norske kommuner er små i innbyggertall, og flere og flere kommuner ser det som hensiktsmessig å utvikle disse tilbudene som interkommunale tilbud. Dette sikrer tverrfaglighet og kompetanse på en bedre måte enn om alle kommuner etablerer Frisklivssentraler alene. Lokale forhold avgjør hva som er den beste løsningen.
Frisklivssentralene skal jfr Helsedirektoratet ha følgende tilbud: «Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner. Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere.»
Viktig og riktig, men vanskelig…
Å legge om rutiner i livet og levevaner er ingen enkel sak. Å bevege seg mer, trene, spise annerledes, slutte å røyke, alle kan kjenne seg igjen i at dette er krevende prosesser. Å få en diagnose som krever endring i vaner er også utfordrende. I disse prosessene er selvorganisert selvhjelp nyttig. Selvhjelp handler om å sette seg i stand til å ta i bruk egne krefter gjennom å bli kjent med eget problem, og å ta i bruk egne smertefulle erfaringer og kunnskap om eget liv i de endringer den enkelte må gjøre for å beholde helsa.
Selvhjelpsgrupper
Når Frisklivssentralene har kunnskap om selvorganisert selvhjelp vil de kunne spre kunnskap og være samarbeidspartnere når noen ønsker å etablere en selvorganisert selvhjelpsgruppe.
Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang og styrke en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei til mestring og en bedre hverdag.
Selvorganisert selvhjelp er en mulighet for å ta tak i eget livsproblem sammen med andre i en gruppe. Når ansatte har nok kunnskap om selvorganisert selvhjelp og tillit til dette arbeidet, vil flere kunne bli motivert til å videreføre egne endringsprosesser i en selvhjelpsgruppe.
Les mer om selvorganisert selvhjelp her.
Hva kan Selvhjelp Norges distriktskontorer bidra med?
Selvhjelp Norges distriktskontorer kan bidra med kunnskap til ansatte ved Frisklivssentralene, gjennom for eksempel fagdager og seminarer, slik at disse kan være med å spre kunnskap lokalt.
Temaer kan være:
Ta gjerne kontakt med et av våre distriktskontorer.
Læring, mestring og selvorganisert selvhjelp
Aktuelt, Lokale aktørerBåde i spesialisthelsetjenesten og i kommunene er mestring av egen helse sentralt. Gjennom ulike lærings- og mestringskurs setter flere seg i stand til å mestre hverdagen.
Selvhjelp er en naturlig del av dette og muligheten for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe dekker behov mange kjenner på når kursene er slutt.
Læring- og mestringssentre har over mange år vært en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Mange som får en kronisk sykdom har behov for opplæring. Alle helseforetak har godt utviklede lærings- og mestringstilbud og i tillegg skjer pasient- og pårørendeopplæring i kommunal regi.
Rett til opplæring
Pasienter i spesialisthelsetjenesten har etter loven rett på opplæring og kunnskap i å mestre og håndtere sykdom og skade. Dette er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven som en av de fire oppgavene sykehusene har. For å ivareta dette lovpålegget er det ved alle helseforetak opprettet et lærings- og mestringssenter. Disse holder kurs for både pasienter og pårørende. Det kan være kurs i diabetes, hjerte- og karsykdommer, Parkinsons sykdom, rusproblematikk, revmatiske lidelser og mye mer. Alle kurs som holdes ved landets lærings- og mestringssentre er utviklet i samarbeid med pasientorganisasjoner og fagpersonell ved sykehusene. Kursene gjennomføres også i et samarbeid mellom erfarne pasienter og medisinsk personell.
Mestring og psykisk helse
Psykisk helse, fysisk helse og mestring er tett knyttet til hverandre. Det er vanskeligere å gjøre endringer i livet uten også å ta hensyn til den psykiske delen av helsa. Fordi selvorganisert selvhjelp primært handler om å jobbe med den psykiske helsa, er det viktig i et lærings- og mestringsperspektiv.
Selvorganisert selvhjelp handler om å ta på alvor de følelsesmessige og psykiske sidene av det livet utsetter oss for. Når vi tar egne følelser på alvor tidlig nok, tar vi også et tak for at det ikke skal utvikle seg til psykisk sykdom. Da styrker vi vår mulighet til å mestre hverdagen bedre.
Selvorganisert selvhjelp – en naturlig del av alle lærings- og mestringstilbud
Lærings- og mestringskurs arrangeres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I kommunene enten av kommunale lærings- og mestringssentre eller i Frisklivssentralene.
Kunnskap om selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp er et godt tilskudd til ulike lærings- og mestringstilbud. Selvhjelp Norge bidrar med kunnskap slik at selvorganisert selvhjelp kan bli et supplement til nevnte kurs, enten disse er diagnoserettede eller kurs på tvers av diagnoser.
Mange vil oppleve det nyttig å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i etterkant av at et kurs eller mestringsopplegg er sluttført. I en gruppe kan man jobbe videre og styrke mulighetene for å mestre hverdagen.
Erfaringer, blant annet fra Vestfold, viser at etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en aktuell mulighet etter at lærings- og mestringskurs er avsluttet. Kunnskapen deltakerne får gjennom kurs blir lettere å videreføre når man deltar i et fellesskap, som en selvorganisert selvhjelpsgruppe er.
Kunnskap om muligheten
For at de mulighetene som ligger i selvhjelpsarbeidet skal bli tilgjengelig for flest mulig må både lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten, Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstjenester ha kunnskap om selvhjelp. Kunnskapen er viktig i det generelle informasjonsarbeidet og kan bidra til at mennesker som ønsker å starte opp en selvorganisert selvhjelpsgruppe har et støttepunkt i oppstartarbeidet.
Selvhjelp Norges bidrag
Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap til lærings- og mestringssentre, enten de er i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. Ta kontakt med et av våre distriktskontorer.
Selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjoner
Aktuelt, Lokale aktørerSelvorganisert selvhjelpsarbeid har en naturlig plass i bruker- og pasientorganisasjonene. Etablering av selvhjelpsgrupper kan være et godt supplement til annet arbeid.
I Nasjonal plan for selvhjelp fremheves bruker- og pasientorganisasjoner som en viktig målgruppe for Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid.
De fleste bruker- og pasientorganisasjoner har likemannsarbeid som en sentral del av sin virksomhet. Likemannsarbeid er forskjellig fra selvhjelp ved at en person med mye erfaring om et spesielt problem gir råd og veiledning til en ”nykommer”, se faktaboks. Det kan omhandle erfaringer knyttet til behandling, til hjelpemidler, rettighetsspørsmål eller andre spørsmål man har når man har fått en spesifikk diagnose.
Likemannsarbeidet fyller et tomrom det offentlige ikke kan dekke, da det er snakk om erfaringsdeling basert på at man er «i samme båt». Erfaringer knyttet til spekteret av tanker og følelser ved å ha fått en diagnose er ofte en del av en likemannsarbeidet.
I veilederen «Å være i samme båt….» utgitt av Sosial- og helsedpartementet i 2006 defineres likemanns- arbeidet slik: «Likemannsarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de andre. Denne personen blir gjerne kalt like-mannen.»
Mange organisasjoner tilbyr ulike gruppebaserte likemannsaktiviteter. For mennesker som har behov for å bearbeide sin situasjon, sine tanker og følelser, vil en selvhjelpsgruppe være en mulighet. Derfor kan selvorganisert selvhjelp være et supplement til likemannsarbeidet i bruker- og pasientorganisasjoner OG på tvers av ulike organisasjoner lokalt.
Mange typer selvhjelpsgrupper
Selvhjelp er aktuelt for mennesker som har erkjent at de har et livsproblem som de har behov for å gjøre noe med. Innholdet i problemene kan være svært forskjellige. I selvhjelpsarbeidets «barndom» var det et poeng å samle folk med ”likeartede” problemer i samme gruppe: for eksempel pårørende til mennesker med rusproblemer, trafikkskadde eller ut fra en felles medisinsk diagnose som f.eks. kreft eller diabetes. Men etter hvert har man erkjent at folk med samme medisinske diagnose er like forskjellige som alle andre og at det i selvhjelpsarbeidet fungerer like bra når gruppene er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Erfaringsmessig har det vist seg at indre uro, engstelse, sorg over tapte muligheter, følelsen av å miste kontroll eller fotfeste er sentrale trekk i problembildet for mange, uansett problem eller sykdom. Derfor kan mennesker med forskjellig typer problemer godt gå i samme selvhjepsgruppe og få god nytte av deltakelsen. Denne måten å tenke selvhjelpsgrupper på, skaper samtidig flere muligheter for etablering av grupper, særlig på små steder der det ikke nødvendigvis er mange nok aktuelle deltakere innenfor den samme «diagnosen» eller problemet.
Medvirkning på flere nivåer
Bruker- og pasientorganisasjonene har viktige oppgaver knyttet til brukermedvirkning på systemnivå. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt verktøy for å styrke organisasjonenes arbeid på dette området. Gjennom selvhjelpsprosesser setter mennesker seg i stand til å være aktører i det organiserte brukermedvirkningsarbeidet som representant for sin organisasjon. Gjennom selvhjelpsarbeid styrkes også organisasjonenes muligheter for å innhente erfaringskunnskap som kan tas i bruk i organisasjonenes brukermedvirkningsarbeid på systemnivå.
Les mer om selvhjelp og brukermedvirkning her.
Oppsummert handler selvorganisert selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjonene om:
Selvhjelpsarbeidets grunntanke om problemet som ressurs og anerkjennelse av verdien som ligger i å ta i bruk menneskers iboende ressurser og kunnskap er viktig i alt arbeid i bruker- og pasientorganisasjoner.
Organisasjonene er viktige kanaler for kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp som mulighet for den enkelte.
Ønsker din organisasjon mer kunnskap om selvhjelp eller samarbeid med oss, ta kontakt med et av våre distriktskontorer.
Gruppedeltakere som kunnskapsformidlere
Aktuelt, Lokalt selvhjelpsarbeidSelvhjelp Norges kjernevirksomhet er å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Det jobber vi med på ulike måter og på mange arenaer.
Når deltakere fra selvhjelpsgrupper deler sine personlige opplevelser og erfaringer, støtter og forsterker det formidlingsarbeidet. Samtidig gir de innblikk i genuine erfaringer i jordnære samtaler om det å hjelpe seg selv sammen med andre.
I oktober inviterte Selvhjelp Norges distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane til flere møter der en selvhjelpsgruppe fra Vestfold bidro med personlige erfaringer fra arbeidet i sin gruppe. De er åtte deltakere, og selv etter flere år møtes de ukentlig fordi de opplever at det er verdifullt. Med sin lange erfaring har de bidratt på nettverkssamlinger og konferanser de siste årene for å spre kunnskapen.
Selvhjelpsgruppa tok denne gang togturen over fjellet til Bergen for å delta på arrangementer der mange aktører og privatpersoner var invitert. Målet med arrangementene var å inspirere og gi innsikt i selvhjelpsarbeidet til dem som er engasjert lokalt. Vi møtte representanter fra kommune og sykehus, frivillige organisasjoner, Frisklivssentral, enkeltpersoner, kommunale arbeidsmarkedstiltak og motiveringssenter, kommune og sykehus. Mange frivillige organisasjoner møtte opp: FFO Hordaland, ADHD-foreningen, MS-forbundet, Parkinsonforeningen, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Norsk epilepsiforund, Sarkoidoseforeningen og Afasiforbundet.
Selvhjelpsgruppa
Representantene for gruppa fortalte hvordan gruppa opprinnelig startet opp, hvordan de har utviklet seg både individuelt og som gruppe og hvordan gruppa har vært til støtte og hjelp i livets mange utfordringer. Det som en gang brakte dem sammen er ikke lenger hovedsaken. Livet tar mange veier og nye gleder og problemer dukker opp. Deltakerne sier: «Nettopp da er det fint å ha de andre i gruppa å snakke med.»
Her forteller Reidar hva som var hans motivasjon for å starte i selvhjelpsgruppa:
Gruppe på tvers
Deltakerne i denne gruppa hadde flere forskjellige sykdommer og problemer. Noen syntes det var vanskelig i starten. Likevel har de funnet et fellesskap som gir innhold og mening, over lang tid. De sier selv at de tror nettopp mangfoldet i gruppa gjør at de får så god nytte av erfaringsdelingen.
– Informasjon og kunnskap om sykdommen min kan jeg få fra lege og pasientorganisasjon, men legen kan ikke fortelle meg hvordan jeg skal leve med problemet hver dag, sier Reidar.
Her forteller Elisabeth om hvordan hun tenkte da hun begynte i gruppa. Om forskjellige problemer og forskjellige personligheter. Om åpenhet og mot.
Livet leves i livet
Selvhjelpsgruppa er et møtested et par timer i uka. Den er et trygt sted det man kan dele vanskelige følelser og opplevelser, problemer og gleder for å få det bedre. Men mesteparten av tiden er vi andre steder. Deltakerne forteller at det som skjer i gruppa, det de lærer og blir bevisst på og om, også kan brukes utenfor gruppa. Noen sier at de blir tydeligere på sine ønsker og behov, eller de blir mer reflektert og kan forstå andres reaksjoner bedre. Slik får arbeidet i gruppa en stor verdi også utenfor møtene. Arbeidet i gruppa bidrar til at livet håndteres annerledes.
Fortrolige fremmede
De nærmeste er ikke alltid tilgjengelige for oss, og noen ganger er vi ikke er i stand til å dele vanskelige ting med de dem. Da kan det være fint å snakke med noen som ikke er berørt av vår situasjon og som har andre måter å se ting på. Mange er også redde for å «bruke opp» familie og venner. Da er det godt å ha noen «fortrolig fremmede», noen som stiller med blanke ark og uten felles forhistorie.
Janne snakker om trygt fellesskap og tilhørighet, et sted å dele bekymringer og gleder:
Virkelige mennesker med virkelige erfaringer
– For distriktskontoret er dette en alternativ måte å drive formidlingsarbeid på, sier Kari Witzøe. – Deltakere i en gruppe kommuniserer på en annen måte. De formidler ekte erfaringer og bruker et hverdagsspråk om det å oppleve og bearbeide problemer, sammen med andre. Denne inngangen er en av flere måter å snakke om selvorganisert selvhjelp på. Vi trenger variasjon i formidlingsarbeidet, ikke minst for å få frem ulike perspektiv.
Morgenmøte i Bergen
Gruppas åpenhet gjorde det enkelt for de inviterte å engasjere seg i samtalen, noe som også skjedde. De fortalte om egne erfaringer og stilte spørsmål som skapte god dialog. Ett poeng er at mange mennesker har motforestillinger mot å delta i en selvhjelpsgruppe, og synes det er skummelt. Derfor må vi bli enda flinkere til å synliggjøre verdien og nytten av å delta.
Kari fortsetter: – Deltakelse i samtale- og selvhjelpsgrupper av forskjellige slag er mer og mer vanlig. Det er verdifullt å være sammen med andre over tid for å reflektere over egne opplevelser. Det er annerledes enn det tilfeldige en-til-en-samtaler kan gi. Å delta i en gruppe gir også merverdi utover selve møtene ved at øvelse og bevissthet blir bragt ut i det virkelige livet og tatt i bruk i andre sammenhenger.
Kveldsmøte i Bergen
Forståelse og erkjennelse
Elisabeth oppsummerer sin opplevelse i Bergen slik: – Samtalene vi hadde gav meg en ekstra forståelse og erkjennelse av at selvhjelpsgrupper kanskje gir enda mer enn vi klarer å oppdage ved å «bare» gå i gruppa. Jeg tror derfor at det å bli stilt spørsmål til hvordan det er å være i en gruppe, utvikle seg som individ og gruppe er veldig givende og inspirerende for oss. Det gav meg noen «aha»-opplevelser om hvor verdifullt selvhjelpsarbeidet er.
Les mer om selvhjelpsgrupper her.
Hva er selvorganisert selvhjelp?
Aktuelt, Selvorganisert selvhjelpSelvhjelp er å ta utgangspunkt i problemet, gå inn i en prosess – alene eller sammen med andre, for å skaffe seg innsikt og starte en endring.
Selvorganisert selvhjelp er en forståelse – en måte å tenke på og en måte å tilnærme seg problemer på, en bevisstgjøringsprosess og en aktiv tilnærming til å gjøre nødvendige endringer i livet.
Denne artikkelen har en utdypningsartikkel, se lenke i bunn av teksten.
Utgangspunktet – ditt problem
Målet med selvhjelpsarbeidet er å gjøre endringer i livet, fordi du har et problem og hverdagen oppleves vanskelig. Selvorganisert selvhjelp handler ikke om å bli bedre i noe, men å skape seg en mer håndterbar hverdag. Utgangspunktet er din opplevelse av ditt liv, ditt problem – og behovet for å gjøre noe med det. Det er gjennom å bli kjent med ditt eget problem du kan finne fram til din egen kunnskap.
Alene og sammen
Du kan jobbe med selvhjelp som arbeidsmåte alene ved at du aktivt forholder deg til det som skjer, hva du lar det gjøre med deg og hvordan du tenker og agerer. Det kan også skje sammen med andre mennesker i fortrolige samtaler, eller det kan skje i en selvhjelpsgruppe.
Eierskap, ansvar, mulighet
Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:
Iboende ressurser
Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker, som kan aktiveres og mobiliseres når det oppstår problemer. Bevisstgjøringsprosessen skjer når du bruker tid på å reflektere, og aktivt forholde deg til det som er problematisk og vanskelig. Bevisstgjøringen starter med erkjennelsen av at du har et problem og tar eierskap til det. Da får du mulighet til å gjøre endringer.
En aktiv tilnærming handler om å bruke tidligere erfaringer og den kunnskapen du har om deg selv til å gjøre endringer. Det betyr blant annet å lete etter nye måter å forholde deg til deg selv på, og nye måter å gjøre ting på for å endre tankemønster og adferd. Det betyr å ta ansvar for din egen opplevelse og åpne for mulighetene det gir for endring.
Problemet som ressurs – smerten som drivkraft
Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være så mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Basisen i selvhjelpsarbeidet er vissheten om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv, og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring.
Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å kunne ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer, og smerten er det som minner oss på at «noe ikke stemmer».
Noen ganger har vi selv bidratt til problemet, andre ganger er det påført oss. Så hva er egentlig ressursen i problemet? Uansett grunnen til problemet så er problemet en del av våre erfaringer og i det ligger kunnskap om hvordan vi har taklet problemet hittil, hvilke resultater og konsekvenser det fikk og hvordan vi kan gjøre det annerledes fremover. Økt bevissthet om hvordan vi reagerer og forholder oss til problemer kan utløse og synliggjøre nye muligheter for handling. Alt dette er læring, en ressurs, vi kan bruke fremover. Vi kan ikke endre fortiden, men gjennom å forstå den kan vi forsøke å gjøre noe med fremtiden.
God helse og mål om en bedre hverdag
Det å ha problemer eller slite med vanskelige følelser er helt normalt og del del av livet. Følelser er sunne og naturlige reaksjoner på hendelser som livet utsetter oss for. Selvhjelpen byr ikke på noen «quick fix», fasit eller ferdige løsninger. Kanskje finnes de ikke engang, men det finnes en mulighet til å få det bedre. Målet er å få en bedre hverdag.
Les mer om:
– selvorganisert selvhjelp, en utdypning
– selvhjelpsgrupper
– hvorfor selvhjelp er nyttig og gir utbytte
– prinsipper for samtalen i en selvhjelpsgruppe
Mer om selvorganisert selvhjelp
Aktuelt, Selvorganisert selvhjelpSelvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med.
Selvhjelp er både en måte å tenke på (forståelse) og en måte å håndtere livsproblemer på (handling). Selvhjelp kan foregå både individuelt, og i gruppe.
Eierskap, ansvar, mulighet
Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:
Eierskap
Å ta eierskap til vanskelige følelser er grunnlaget for bevisstgjøring, bearbeiding og endring. Bevisstgjøringen bidrar til å mobilisere ansvar for egne følelser og opplevelser. Gjennom dette setter du deg i stand til å håndtere livssituasjon din bedre. Prosessen med å ta eierskap til eget problem er ofte smertefull og kan ta tid, men oppleves forløsende ved at det gir muligheten til å skape endring og oppleve mestring. Det er å ta tilbake kontrollen i eget liv, å sette seg i stand til å gjøre noe med det du faktisk har påvirkning på: din egen opplevelse.
Ansvar for endring
Å få til en endring starter med å erkjenne at du opplever at noe er vanskelig. Erkjennelsen krever ærlighet med deg selv. For å ta tak i følelsene må du våge å åpne deg og kjenne etter hva du faktisk føler. Tør du det har du kommet et skritt videre og kan ta ansvar for å starte din egen endringsprosess.
Mulighet for endring
Gjennom å ta ansvar for de følelsene du faktisk har, vil du samtidig synliggjøre noen muligheter for deg selv. Det innebærer også at du får valget om å bearbeide følelsene eller bruke kreftene på å fortrenge og holde problemet unna. Å ta tak selv gir deg påvirkningsmulighet på retningen fremover og avhengigheten av andres løsninger blir mindre.
Iboende ressurser – egne erfaringer
Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når problemer gjør livet vanskelig. Med iboende ressurser menes de kreftene du har og kan ta tilbake (gjenerobre) i deg selv. Ved å bli bedre kjent med problemet kan du gjenvinne noen av de kreftene du bruker på å holde problemene på avstand. Din kunnskap om ditt problem er din ressurs.
Selvhjelp er å finne troen på at du er i stand til å endre livet, finne frem til kunnskap, erfaring og andre drivkrefter du ikke er så bevisst, og skaffe deg mot og ork til å prøve. Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet.
Empowerment – egenkraftmobilisering
Begrepet empowerment blir brukt i mange sammenhenger og oversettes ofte til myndiggjøring eller bemyndigelse. En annen oversettelse av begrepet er egenkraftmobilisering:
Denne definisjonen tar opp i seg den enkeltes prosess og mobilisering av egne krefter, innenfra. Uten at den enkelte mobiliserer egne ressurser, er det vanskelig å myndiggjøres eller bemyndiges utenfra.
Selvhjelp er verktøyet – selvhjelpsgruppa er verkstedet
Når vi sier verktøy, menes perspektiver og prinsipper for å øve seg på å komme nærmere seg selv og problemet, for eksempel det å reflektere over sin egen reaksjon (her og nå), hva det gjør med deg og hva du lar det gjøre med deg, eget valg om å gjøre noe eller la være å gjøre noe, læring av valgene og så videre. Les mer om prinsipper for arbeidet i selvhjelpsgrupper her.
Når vi sier verksted tenker vi som regel på et sted der noe produseres. Selvhjelpsgruppa er et verksted der man trener sin mentale styrke og bearbeider sine problemer sammen med andre. I gruppene jobber hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, i et forpliktende fellesskap. Les mer om selvhjelpgrupper her.
Å ta et valg
Selvhjelpsarbeid er å gjøre aktive valg: velge å ta tak i livet, velge å be om hjelp hvis det er nødvendig. Erkjenne: «Ja, jeg har faktisk et problem og det må jeg gjøre noe med». Selvhjelpsarbeidet er å ta ansvar for eget liv.
Tillit til egne krefter
Gjennom å ha slitt lenge og prøvd mye kan tilliten til deg selv ha blitt tynnslitt. Erkjennelsen av eget problem, eierskap og valget om å gjøre noe er viktig for å gjenerobre tillit til at endring er mulig. Å finne tilbake til tillit og tro på egne krefter åpner nye dører.
Selvhjelp handler ikke om å klare alt selv. Første skritt kan være å sette seg i stand til å våge å be om hjelp.
Selvhjelp i og utenfor selvhjelpsgruppa
For mange er det nyttig å benytte selvhjelpsforståelsen og verktøyene uten å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. I hverdagen er det opp til deg selv å være bevisst og å gjøre dine refleksjoner og valg om hvordan du skal agere og reagere, og ta ansvaret for positive og negative konsekvenser av det.
I selvhjelpsgruppa er temaet nettopp disse tingene og møtene er til for å øve seg på å være tilstede her og nå, sette ord på følelser og opplevelser og få tilbakemeldinger, støtte og inspirasjon til å gå videre. I hverdagen er du alene med deg selv om dette, i gruppa er du i et fellesskap.
Selvhjelp er:
Les mer
– Hvorfor selvhjelp er nyttig
– Hvordan praktisere selvhjelp
– Selvhjelpsgrupper
– Prinsipper for samtalen i en selvhjelpsgruppe
Masteroppgave: Selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv
Aktuelt, ForskningDenne artikkelen beskriver en kvalitativ studie fra 2013 som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio». Studien er gjennomført av Erna Helen Majormoen og denne artikkelen er ført i pennen av henne selv.
Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper (grupper der deltakerne har ulike problemer) er ment som en helsefremmende, ressursmobiliserende mulighet for hele Norges befolkning. Som en del av studiet «Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid» ble det i 2013 gjennomført en kvalitativ studie som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio».
Studiens design var inspirert av Grounded Theory Method. Det ble gjennomført fem individuelle- og ett gruppeintervju. Målet var å besvare forskningsspørsmålet: «Hvilke opplevelse/erfaringer beskriver informantene fra sin deltagelse i heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv?» Hensikten med studien har vært å bidra med erfaringsbasert kunnskap, da deltagererfaringer er verdifull kunnskap for videre forskning og utvikling.
Analysen av intervjuene viste at informantenes opplevelser/erfaringer i stor grad var sammenfallende, og kunne samles i tre hovedkategorier:
Ønske om endring i eget liv
Alle informantene fortalte om egen indre motivasjon og ønske om endring i eget liv. Ønsket om endring kom fra ett eller flere egenopplevde og erkjente livsproblem og utfordringer de oppgav som «tunge å bære», og årsak til ønske om endring. Informantenes bakgrunn for deltagelse i den selvorganiserte selvhjelpsgruppen var heterogene. Det ble uttrykt at det er viktig å ta tak i det en finner vanskelig før problemene blir for store, og for mange.
Egenkraftmobilisering
Informantenes beskrivelser av en velfungerende heterogen selvorganisert selvhjelpsgruppe har fellestrekk med en god dialog. De beskrev gruppen som et fellesskap basert på trygge rammer, der det menneskelige i å oppleve vanskelige livssituasjoner blir synliggjort og normalisert. Vissheten om at «jeg er ikke alene», opplevdes som en betydningsfull og helsefremmende verdi i seg selv. Respekt og trygghet til gjensidig å dele opplevelser og erfaringer livet byr på, fremmer refleksjon og gir nye perspektiv. Det å støtte og utfordre hverandre ble opplevd som meningsfullt og berikende. Deltagerne beskrev at ulike opplevelser og erfaringer har overføringsverdi til hverandre, og gir ny innsikt i egen livssituasjon. I selvhjelpsgruppen bevisstgjøres, bearbeides og trenes det på å akseptere livsutfordringer, tanker og følelser, gjennom fokus på positive ressurser og tro på egne evner. Selvrespekten blir forbedret gjennom bevisstgjøring og styrking av egne indre verdier, selvfølelse og selvtillit, som igjen gir økt personlig og sosial trygghet. Selvhjelpsarbeidet krever vilje og innsats over tid, der hver enkelt deltager tar ansvar for, og fremmer, egne behov. I selvhjelpsgruppen er alle ansvarlig for både egen og gruppens utvikling.
Bevisstgjøring og motivering på lokalsamfunnsnivå
Samfunnet vi lever i ble beskrevet som fasadepreget, og informantene opplevde et betydelig misforhold i fokus mellom fysisk og mental helse. Det ble etterlyst oppmerksomhet og aksept for mental helse som en naturlig del av menneskets liv. Selvhjelpsgruppen ble beskrevet som et mentalt treningsstudio. En slik allment akseptert arena, basert på likemannsprinsippet, kan senke menneskers terskel for å ta tak i utfordringer og problemer på det mentale plan. Det ble fremhevet som en styrke at deltagelsen i gruppene er basert på frivillighet og er gratis. Dette gav opplevelse av å ta egne valg, handlingsrom og ro rundt egen utvikling. Det kostnadsfrie aspektet gjorde at selvhjelpsgruppene ble fremhevet som en reell mulighet for alle til å jobbe med det en vil endre.
Informantene var generelt enige om at heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en helsefremmende mental treningsarena.
Vil du vite mer, kan du lese oppgaven i sin helhet her
Stor interesse for grupper for foreldre til barn med skolevegring
Aktuelt, NyheterI mars 2019 arrangerte distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark en samling for foreldre til barn med skolevegring. Møtet kom i stand etter et initiativ fra en forelder og i samarbeid med PPT i Tønsberg.
Leder ved distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark, Anne Grete Tandberg som holdt møtet har god erfaring med åpne møter, men hun var likevel usikker på hvor stor pågangen ville bli på møtet.
– Jeg hadde satt på en liten kaffetrakter og satt frem tolv stoler. Det trodde jeg ville holde, sier hun. Det viste seg imidlertid å være langt fra nok denne kvelden. Over 30 foreldre møtte opp. – Det var en veldig hyggelig overraskelse, forteller Anne Grete. Foreldrene synes det var godt å komme sammen og de begynte å dele erfaringer og opplevelser der og da.
Godt å dele
– Det handler om å bli sett, hørt og forstått, og jeg synes det var gripende å høre på de historiene de fortalte. De kom bort til meg etter møtet, tårekvalte, og takket for at de fikk møte hverandre. Det var en veldig rørende og god opplevelse, forteller hun.
Mange av foreldrene til barna med skolevegring opplever å være svært fortvilte. – Det er foreldrenes oppgave å få barnet sitt på skolen og det er vanskelig når verken støtte, forhandling eller press fungerer, sier Anne Grete.
Forelderen som tok initiativ til møtet har selv et barn som vegrer seg fra å gå på skolen. Hun forteller at det er en fortvilet situasjon. – Det å ha et barn som strever med å gå på skolen tar på og er veldig ensomt. Vi som foreldre føler på skyld og skam og situasjonen preger hele familielivet. Alt handler til slutt om skole og ikke-skole, forklarer hun. Mange som har yngre barn opplever også at det blir vanskelig å gå på jobb. – Tiåringer kan ikke være alene hele dagen. Da blir det fort sykemeldinger. Noen har arbeidsgivere som legger til rette for dette og andre ikke. Også det bidrar til mye fortvilelse og vonde følelser, forteller hun.
Møtt på ulike måter
Foreldre til barn med skolevegring blir møtt svært ulikt, og det varierer hvilken hjelp og forståelse de møter i de ulike systemene og på skolen. Et godt samarbeid med skole er spesielt viktig. Mange foreldre opplever at skolen melder saken til barnevernet, gjerne fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere saken eller på grunn av at de har dette som en del av sine rutiner. Foreldrene som møtte opp 5. mars fortalte om veldig mange ulike grunner til at barna deres vegret seg for å gå på skolen. Fellesnevneren var likevel at det var en fortvilet situasjon. 25 av foreldrene avtalte å møtes i grupper fremover. Gruppene skal starte opp umiddelbart.
Godt samarbeid om møtet
Møtet for foreldrene til barn med skolevegring ble arrangert av en forelder, som selv har et barn med skolevegring. Sammen med leder for distriktskontoret i Selvhjelp Norge, leder for PPT i Tønsberg og en psykolog i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) planla hun møtet hvor hun selv delte litt av sine erfaringer, en forelder fra en annen foreldregruppe kom og delte erfaringer og psykolog Tina Nordbotten Skårdal i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) hadde et innlegg.
Det er ikke mange kommuner som har et eget skolevegringsteam. Skolevegringsteamet i Tønsberg kom til gjennom et samarbeid mellom psykologer ansatt i helsetjenesten og psykologer ansatt i PPT, fordi de så det var et udekt behov for nettopp dette.
– Skolevegring er et økende problem. Fordelen med å ha et eget team som jobber med dette i kommunen er at vi kan komme inn tidlig. For jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å få til noe, forteller Tina Nordbotten Skårdal. I skolevegringsteamet i Tønsberg PPT har de et ukentlig vaktsystem som gjør at de kan ta et møte allerede samme uka som saken om fravær blir meldt inn. – Vi ser at det er en stor fordel. I tillegg er vi veldig opptatt av elevmedvirkning og det å få eleven med på møtet. For å lykkes ønsker og trenger vi å få elevens synspunkter, sier Skårdal.
Råd til foreldre og skole
Psykolog Skårdal anbefaler foreldre til barn med skolevegring til å fokusere på å få til et godt samarbeid med skolen og gjerne få med en tredjepart, som PPT eller BUP, dersom det butter. Hun råder samtidig skolene til å ta foreldrenes bekymringer på alvor og gå inn det med et åpent sinn. – Når et barn ikke vil på skolen er det vondt og vanskelig for foreldrene å tvinge det. Om skolens tilsvar da er at: «Det må du bare gjøre» blir tilliten mellom partene lett brutt, påpeker Skårdal.
Uvurderlig selvhjelpsgruppe
En forelder, som tidligere hadde gått i en selvhjelpsgruppe, var tilstede på møtet for å dele av sine erfaringer. Hun var i utgangspunktet skeptisk til å gå i gruppe, men skepsisen forsvant da hun startet. Det å gå i gruppe ble noe av det beste hun har opplevd i form av å styrke seg selv.
– Det var fantastisk å møte andre foreldre og oppleve det fellesskapet – det var så godt, forteller hun. Hvis hun fortalte de andre hvordan det var hjemme den aktuelle dagen opplevde hun å bli forstått på en helt annen måte enn hun hadde opplevd før.
– Å være i gruppa gjorde at jeg vokste innvendig, fikk mer selvtillit og styrke til å stå i situasjonen. Jeg hørte på de andre og tenkte at så flinke de er som foreldre, men det fikk meg jo også til å tenke at da er jeg kanskje ikke så verst jeg heller. Det var så hjertegodt, avslutter hun.
Aktuelt for deg?
Er du forelder til et barn med skolevegring og ønsker å komme i kontakt med andre foreldre der du bor? Da kan du ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor. Sammen kan dere finne ut av mulighetene for dette. Dersom du av andre grunner er interessert i å starte en selvhjelpsgruppe finner du mer informasjon her.