Skam er for mange et negativt ord, men det er en viktig følelse.
Den følelsen
Njål Engsæth intervjuer Paul Ekman: Hvorfor har jeg det ikke bedre når jeg egentlig har alt? Intervjuet gjorde at journalisten startet arbeidet med TV-serien «Den følelsen» (NRK) i desember 2018. Intervjuet og serien forklarer hvordan følelsene fremstår, hvilken hensikt de har, hvordan vi forholder oss til dem forskjellig m.m. Klikk på bildet.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2020/03/viral-real-estate-video1.png425486Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2020-03-04 17:22:002023-06-07 14:00:35Videoer om følelser og slikt …
Selvhjelp Norge arrangerer informasjonsmøter og seminarer, igangsetteropplæring og nettverksmøter. En november-tirsdag i Tønsberg var arenaen møteplass for å utveksle erfaringer om oppstart og drift av selvhjelpsgrupper, om prosess og utbytte, og med mulighet for å melde seg interessert til å delta i en selvhjelpsgruppe.
Erfaringssamlingen på Skaperverkets kafe ble ledet av Anne Grete Tandberg ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.
Det er ti år siden Erfaringsnettverk for selvhjelp i Vestfold startet opp. Tidligere var det mest fokus på selvhjelp med utgangspunkt i kommuner, lærings- og mestringssentre, organisasjoner og andre aktører som legger til rette for selvhjelpsarbeid. Etter hvert har nettverket i større grad blitt opptatt av temaer rundt selvhjelpgrupper.
– Jeg synes det er så fint at nettverket blir en blanding av mennesker, særlig de som har egen erfaring fra grupper, innledet Anne Grete med, for de 30 oppmøtte. – Mangfoldet av folk med forskjellig erfaringer er så verdifullt! Hun fortsatte: – Vi er på forskjellig sted til forskjellig tid i livet, og målet med kvelden er at flere skal få informasjon og kunne melde seg til gruppe.
Det startes en ny selvhjelpgruppe i Vestfold i januar. Les mer her.
Selvhjelp og læring – et kurs for unge mennesker
Anne Grete har i høst holdt et kurs for unge mennesker, kalt Selvhjelp og læring. Et aktuelt tema for unge er krav og prestasjoner. Deltakerne opplever at kurset har vært til praktisk nytte for å jobbe med egne erfaringer, gode og dårlige. Det har også bidratt til å forstå hvordan de kan bidra overfor andre unge. Noen av deltakerne fra kurset ønsker å gå videre i en selvhjelpsgruppe for dem mellom 18 og 35 år, og de vil gjerne ha med flere deltakere. Denne gruppa starter opp etter nyttår og interesserte kan ta kontakt med Anne Grete.
Helene Spangelo-Svalheim ønsker å starte en gruppe for mennesker med kompleks PTSD i Tønsberg. Hun ga oss innsyn i diagnosen og beskrev hvilke konsekvenser det kan få for folk som har denne diagnosen. – I behandling blir personer med diagnosen ofte sett mest som hjelpetrengende, sier hun. – Men i en selvhjelpsgruppe kan de være en ressurs for andre, en del av et støttende fellesskap, motta og gi hjelp og få en opplevelse av mestring.
Ønsker du mer informasjon eller å delta i en selvhjelpgruppe for
folk med kompleks PTSD, ta kontakt med Helene Spangelo-Svalheim, tlf. 482 48 141.
Selvhjelpsgruppe «på tvers»
Kari Granly Olsen har gått i selvhjelpgruppe i mange år. – Min gruppe har forskjellige diagnoser og problemer – en gruppe «på tvers». Jeg har lært mye av det. Men noen vil gå i en gruppe med samme problem, og da kan de gjøre det. Det er fint å ha en gruppe der du kan dele problemene dine og ikke alltid måtte ta det ut over de nærmeste, sier hun. Hun fortsetter: – Jeg har sett og veit at det virker. Jeg tror at de fleste kunne trenge en gruppe en gang i løpet av livet. Det er bare ikke alle som veit om det!
Kari og gruppa har i lang tid vært aktive informanter i samarbeid med Selvhjelp Norge ikke bare i sin egen by, men også i andre deler av landet. Kari har også satt i gang en selvhjelpsgruppe og nå vil hun gjerne sette i gang en til. Kari snakker «nedpå» og folkelig om det å gå i gruppe. Hun forteller hvordan igangsetteren er med de første gangene og deretter trekker den seg ut av gruppa slik at den skal få lede seg selv og finne sin form.
Reidar Mathisen
Reidar Mathisen bidro med egne dikt om sin livsanskuelse, om det å delta i en selvhjelpgruppe og ha tro på livet, om alvor og glede.
Per går i en selvhjelpsgruppe i Tønsberg som startet for to år siden. – Vi har ikke noe tema – vi går løs på dagens ting. Det har hjulpet meg. Vi har det veldig fint og jeg anbefaler at andre gjør det samme!, sier han.
Pårørende
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse legger til rette for selvhjelpgrupper etter KIB-kurs (Kurs i belastningsmestring). En deltaker i en selvhjelpsgruppe skulle vært til stede, men måtte melde frafall. Han har sendt oss denne betraktningen: «Som nevnt er vi en selvhjelpsgruppe på 5 som møtes en gang i måneden i LPP-lokalene i Skien. Denne gruppen kom i gang etter at vi fullførte KIB kurs i regi av LPP Telemark for om lag 2 år siden. Vi er alle pårørende til et familiemedlem som har en psykisk lidelse. I gruppen er det trygghet og rom til å våge å være sårbar, til å være seg selv og til å kunne sette ord på hvordan en har det, kunne si om det går bra eller om en sliter og på den måten være en støtte for hverandre. Vi har invitasjon ute slik at andre kan bli med i gruppen, men bortsett fra et par besøk, er vi tilbake til oss 5 fra KIB kurset. Tror kanskje utfordringen er unødvendig stor for mange. Derfor er det viktig med informasjon, og at en ikke trenger sitte alene å slite: M.a.o.: Flere selvhjelpsgrupper!!!»
Pårørende og rusavhengige i samme selvhjelpsgruppe
Terje Grotle fra A-larm, en pårørende- og brukerorganisasjon for åpenhet om rus og behandling, har satt i gang flere grupper. – Vi har lønnede gruppeledere for å sikre driften og ha en som kan ta tak om det skulle skli ut, forteller han. – Vi jobber med endring, og det er jo ganske vanskelig for mennesker. Alle gruppeledere har egen erfaring med rus. Deltakerne er både rusavhengige og pårørende i samme gruppe. De pårørende forteller at de får mye ut av å delta i gruppe med de rusavhengige for eksempel når det gjelder å sette egne grenser.
Terje sier at deltakere legger vekt på verdien av å møte andre som forstår dem og som snakker samme språk. – Egentlig burde alle vært i en gruppe, avslutter han. Det er et sted å utvikle seg!
Sang
og latter
I Sandefjord finnes en gruppe som kaller seg Støttegruppa. De presenterte seg og fortalte at de bruker litt andre metoder enn de gruppene vi har hørt om her. – Vi tegner og bruker sang og latter. I vår gruppe er det stort aldersspenn, men det fungerer veldig fint. Jeg lærer så mye, for jeg blir veldig utfordret, sier en av deltakerne. – Det er lærerikt å ha denne «generasjonskløfta», forteller en representant for den eldre generasjonen. – Det er ofte jeg går hjem med sakte skritt… ‑ for jeg får så mye å tenke på.
En dame reiser seg og forteller at hun er aktiv i Andebu (nå Sandefjord) pensjonistforening. Hun forteller at mange sliter med livet sitt. Hun har i mange år drevet en gruppe: Lyst på livet, men nå lurer hun på om de skal begynne med noe som likner mer på en selvhjelpsgruppe. Hun ønsket Anne Grete velkommen til å informere om selvhjelp.
Mental Helse jobber med politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring og for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer.
Spiseforstyrrelser
Mona Larsen har gått i gruppe i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen. Hun sier dette om sine erfaringer: – Det har vært veldig viktig for meg å gå i gruppe. Det å forholde seg til andre, å delta og å tørre å ta kontakt med fremmede mennesker, være interessert, alle disse tingene er jeg mye bedre på nå.
– Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse, og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere problematiske og uoversiktlige tanker og følelser, forteller Mona. – Matmisbruket kan ses som symptom på følelsesmessige konflikter, enten inni personen selv eller mellom personen og omgivelsene. For mange fungerer spiseforstyrrelsen som en overlevelsesstrategi, en kreativ tilpasning i en krevende livssituasjon.
Gruppene for spiseforstyrrede har en veileder. Det begrunnes i faren for at deltakerne skal havne i en konkurransesituasjon med hensyn til spiseforstyrrelsene.
Mona inviterer til å delta i en selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrede i Tønsberg eller i Sandefjord. – Ta kontakt, så starter vi opp, sier hun.
Hva er «brysomt»
ved å gå i gruppe?
Mye er bra med å gå i en selvhjelpgruppe, men det er ikke alltid en dans på roser. Elisabeth (deltaker i «Karis gruppe») forteller at det er mye som skjer underveis i en selvhjelpsgruppe. – Personlighetene er forskjellige, erfaringer og ballast er forskjellig, på godt og vondt, og vi må enes om hva som er en god struktur for arbeidet. Det er litt brysomt at det ikke er en leder som ordner opp, det stiller krav til oss om å ta ansvar for det som skjer der. – Men det brysomme er også veldig interessant. Særlig når man våger å åpne seg og være ærlig og lærer å være sammen uten alltid å måtte være enig. Det er også gøy når vi opplever at vi har stått i det som er vanskelig, sammen. Og dette som vi lærer i gruppa kan vi bruke også i livet utenfor gruppa.
Fellesskap og
mening
De som kom denne kvelden så ut til å være fornøyd da de gikk ut
døra. Vi fikk et innblikk i mange måter å drive selvhjelpgrupper på: Noen har
homogene grupper, noen har grupper på tvers. Noen har en leder eller veileder,
noen kun en igangsetter de første gangene. Opplevelsene av deltakelsen er
allikevel sammenfallende: Selvhjelpgrupper som fellesskap og læringsarena er verdifullt
i menneskers liv. Mange anbefaler det på det varmeste og mener alle burde gå i
en selvhjelpgruppe en gang.
Arrangementet var et samarbeid mellom frivillige tilretteleggere, Sykehuset i Vestfold, Lærings- og mestringssenteret og Klinikk for psykisk helse og rus, Tønsberg kommune, Mental Helse, Kreftforeningen, A-larm, Spiseforstyrrelses-foreningen, Landsforeningen for PTSD og Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2019/12/IMG_3166-–-Kopi.jpeg455524Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-12-17 17:26:002023-06-07 14:00:36Det som er best for folk – er folk!
Livet rammer oss på mange måter og nesten alle mennesker
opplever vanskelige perioder som kan være preget av sorg og uro, tap og angst,
livskriser og ensomhet, avmakt eller frustrasjon.
Kan selvhjelp være noe for deg?
Det finnes heldigvis muligheter for å håndtere livet bedre
med de utfordringer som er. Det krever innsats fra deg ‑ du må selv være en aktiv
deltaker for å oppnå bedre livskvalitet. Første skritt er å erkjenne hva som er
vanskelig. Å ta mot til seg og be om hjelp, kan være et skritt videre for å få
støtte til å sortere tanker og følelser. Erfaring viser at det er viktig å
snakke om det som er vanskelig. I tillegg til de offentlige tilbudene finnes også
andre muligheter: Ulike organisasjoner, foreninger og kompetansemiljøer slik
som LINK Oslo, et eget senter for selvhjelp og mestring, kan være en slik
mulighet.
Selvhjelpsgrupper i LINK Oslo
Selvhjelp er noe du kan gjøre alene, eller i fellesskap med andre. Ei selvhjelpsgruppe er mennesker som regelmessig samles for å håndtere problemene sine gjennom gjensidig hjelp og støtte. I LINK Oslo får du kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp som arbeidsform, de tar imot påmelding til selvhjelpsgrupper og bidrar til oppstart av gruppene. Disse gruppene går så over til å være selvledede. Dette er samtalegrupper uavhengig av type problem og livssituasjon, og samtalen er basert på gjensidig tillit og taushetsplikt. LINK Oslo finansieres av Oslo kommune, og muligheten er gratis
Vil du vite mer? Du er velkommen til orienteringsmøte 23. januar klokken 19.00-20.30 i LINK Oslos lokaler i Kirkeveien 61 på Majorstua.
Kunnskap om selvhjelp er godt folkehelsearbeid
Fra venstre: Trine Dalen Mossin og Mette Smedstad fra Selvhjelp Norge, og Odd- Arne Eriksen fra Link Oslo. Foto: Selvhjelp Norge
LINK Oslo samarbeider med kompetansemiljøet Selvhjelp Norge som har et nasjonalt oppdrag med å øke kunnskapen om selvhjelp i samfunnet, og bidra til utvikling av selvhjelpsarenaer og møteplasser. Mange har erfaring med at deltakelse i et fellesskap, som ei selvorganisert selvhjelpsgruppe, gir verdifull støtte på veien. Særlig handler dette om en opplevelse av “å være i samme båt” og samtaler preget av gjensidighet og gjenkjennelse hos andre som også har problemer. Dette bidrar til gode, nære møter mennesker imellom med rom for bearbeidelse og endringsarbeid. Egen motivasjon for endring er et viktig utgangspunkt for deltakelse. Selvhjelpsarbeid, både individuelt og i gruppe, handler om å gjøre skrittvise endringer i livet sitt.
Selvhjelp Norge jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og tilbyr gratis kompetanseheving om selvhjelp som verktøy og arbeidsform gjennom informasjonsarbeid, formidlingsoppdrag og undervisning. Her kan du ta kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp og god oversikt over muligheter som finnes nasjonalt.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2019/11/IMG_2601_2-1024x687-1.jpg6871024Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-11-22 17:28:002023-06-07 14:00:36Når livet blir et nummer for stort
Selvhjelp Norge tilbyr opplæring om selvhjelp og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper for de som ønsker å starte opp grupper eller har behov for kunnskap.
En typisk igangsetteropplæring foregår over to dager eller flere kvelder. Det er også mulig å lage tilpasninger som tilfredsstiller lokale behov. Siden det er progresjon i opplæringen og prosessen er viktig, er det nødvendig å delta alle ganger.
Opplæring kan arrangeres i samarbeid med kommuner, frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Vi arrangerer også igangsetteropplæring i våre egne lokaler, se våre arrangementer. Våre bidrag er gratis.
Innhold
Opplæringen har et perspektiv som går fra selvhjelp som forståelse og handingsverktøy i enkeltmenneskers liv til arbeidet i selvhjelpsgruppene, og selvhjelp som en del av folkehelsearbeidet. Opplæringen skal svare på spørsmålene hva, hvorfor og hvordan på flere områder:
Selvhjelp som helseforståelse og perspektiv på egne muligheter for endring.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper: rammer og prinsipper for arbeidet i selvhjelpsgrupper og hvordan grupper fungerer uten en leder – oppstart, drift og deltakelse.
Igangsetterrollen: ansvar, oppgaver, hvordan gjøre seg selv overflødig?
Lokalt arbeid: hvordan få det til – informasjonsaktiviteter, samarbeid og tilrettelegging for selvhjelpsarbeid.
Målet er at deltakerne får
en grunnleggende forståelse av selvorganisert selvhjelp
innsikt i hvordan selvhjelp kan brukes som verktøy og mulighet til økt mestring i egen hverdag og i møte med andre, uansett rolle
kunnskap om hva en selvhjelpsgruppe er og hvordan den kan startes opp
kunnskap om hva det innebærer å sette igang en selvhjelpgruppe.
verktøy for samtalen i gruppene.
innsikt i igangsetterens rolle.
ideer og forslag til lokalt arbeid.
inspirasjon og motivasjon til å bidra i selvhjelpsarbeidet.
Form
Opplæringen foregår som en blanding av presentasjon, gruppeoppgaver og dialog i plenum og legger til rette for at deltakerne får øve på å bruke selvhjelpsverktøyene i samspill med andre for å bli trygge i sin rolle.
Mulighet for oppfølging
Det er mulig å få videre oppfølging i etterkant, og mulighet for deltakelse i nettverk og øvrige arrangementer lokalt og nasjonalt.
I mai ble det arrangert erfaringssamling for folk i Telemark som har erfaring med, er interessert i eller jobber med selvhjelp. Dette er tredje gang Selvhjelp Norge arrangerer erfaringssamling i samarbeid med ulike aktører i Telemark.
Deltakerne på erfaringssamlingen. Fra venstre: Astrid A. S. Steinhaug (Mental helse), Mats Solum (nettverkskoordinator i Skien kommune, enhet for rus og livsmestring), Laila Iren Bakke (Nome kommune), Anne Grete Tandberg (Selvhjelp Norge), Torunn Grerjordet (Hjartdal Frivilligsentral), Hege Granheim (Nome kommune), Vidar Osvold Haugen (Psoriasisforeningen), Elisabeth Haugen (daglig leder ved Frivilligsentralen i Bø), Sondre Otervik (A-larm) og John-Einar Nowbeth (R.O.T – Recovery og tilfriskning). Torunn Hovde Kaasa var ikke tilstede da bildet ble tatt.
– Jeg tror på selvhjelpen selv. Det er så viktig å komme sammen med andre og dele, forteller Anne Grete Tandberg. Hun er leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Buskerud, Vestfold og Telemark.
Anne Grete Tandberg
På erfaringssamlingen i mai delte de ulike deltakerne sine erfaringer og synspunkter. Torunn Hovde Kaasa er tidligere folkehelsekoordinator i Hjartdal kommune. Hun tror ikke at selvhjelp og selvhjelpsgrupper nødvendigvis handler om å skaffe seg et problemfritt liv, men kanskje kan selvhjelp bidra til at det blir enklere å takle livet?
– Noen havner i kjelleren og blir der, sier hun. Kaasa tror ikke helsearbeidere kan løse alle problemer og mener at det er viktig at den enkelte har fokus på det vedkommende kan gjøre noe med. – Hvis du gjør det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått, sier hun.
Torunn Hovde Kaasa Hege Granheim og Laila Iren Bakke
Deler mye i gruppa
I Hege Granheim og Laila Iren Bakkes selvhjelpgruppe er de seks personer som møtes ukentlig. Laila kan fortelle at de deler mye i selvhjelpsgruppa, både tårer, sinne og latter. – For mange er det godt å høre at det er flere som egentlig har det på samme måte, sier hun. Torunn Hovde Kaasa påpekte at det viktig at den enkelte også har fokus på hva vedkommende kan gjøre noe med selv. Hun håper at mange velger å starte selvhjelpsgruppe. Hennes gruppe fikk god hjelp og støtte til oppstart fra Selvhjelp Norge gjennom informasjon og brosjyrer.
Mye gjenkjennelse
Mats Solum mener selvhjelpsgrupper og offentlige tilbud ikke bør settes opp mot hverandre ettersom de komplimenterer hverandres tilbud. De ansatte i det offentlige tjenestetilbudet har imidlertid et ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale-, regionale og nasjonale aktørene innen selvhjelpstilbud for å kunne gi adekvat informasjon til tjenestemottakerne de er i kontakt med. – Mitt inntrykk er det i hovedsak er mangel på informasjon og erfaring som gjør at ansatte i tjenestene ikke fremmer det supplerende tilbudet selvhjelpsgrupper representerer.
Mats Solum
Solum ser også gevinsten av selvhjelpsgrupper gjennom et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Forskning har for eksempel vist at rusavhengige som jevnlig deltar i selvhjelpsgrupper har 12,6 ganger større sjanse for å holde seg rusfrie, målt to år etter behandling. Det er også påvist sammenheng mellom hvem som deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling og ikke. Sannsynligheten for at man deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling øker betydelig dersom man tilknyttes selvhjelpsgruppene under behandlingsperioden, sier han. Selv har også han svært god erfaring med selvhjelpsgrupper. – De som satt i selvhjelpsgruppen min ble medhjelperne mine. Ærligheten og villigheten de andre deltakerne viste gjorde meg ydmyk og resultere i at jeg åpnet sinnet for å lære av andres erfaringer, forteller han.
Selvhjelpsgrupper er for alle
Sondre Otervik
John-Einar Nowbeth
Sondre Otervik i A-larm mener at det ikke skal være tabubelagt å gå i selvhjelpsgruppe. – Det skal ikke gjemmes – det skal fremmes, uttrykker han. Selvhjelpsgrupper er for alle som har problemer. Det kan for eksempel være en fin løsning etter et KID- eller KIB-kurs. Da slipper deltakerne å bryte opp og kun gå hvert til sitt etter endt kurs dersom de ikke ønsker det.
John-Einar Nowbuth fra R.O.T påpeker også at selvhjelpsgrupper ikke er behandling, men et supplement. – Men selvhjelpsgruppa kan gjøre den enkelte mer åpen under og for behandling. Altså er det vinn-vinn, sier han.
Ønsker at folk tar kontakt
Torunn Gjerjordet ved Frivillighetssentralen i Hjartdal var opptatt av samarbeid om selvhjelp videre overfor unge. Her kan selvhjelpskurs, grupper og nettverk utvikles videre overfor unge voksne i Telemark. Elisabeth Haugen ved Frisklivssentralen i Bø opplevde samlingen som naturlig, ekte og personlig noe som er en god beskrivelse av «selvhjelpens natur». Hun ønsker at folk skal starte selvhjelpsgrupper ved å gi rom og plass til det i sine lokaler, men synes det er vanskelig å komme i gang uten ildsjeler. Hun vil gjerne at folk som er interessert tar kontakt.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2019/07/EFS_8-1024x683-1.jpg6831024Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-07-01 17:30:002023-06-07 14:00:37Erfaringssamling for selvhjelp i Telemark
Her finner du lenker til noen organisasjoner og instanser som jobber med og for ungdom. Disse er forskjellige og har veldig ulikt perspektiv på arbeidet sitt.
Listen er forslag til hvor du kan finne mer informasjon og hjelp for problemer du står overfor, men er ikke fullstendig.
LINK Oslo er en nøytral og byomfattende møteplass drevet av Norsk selvhjelpsforum, finansiert av Oslo kommune.
Senteret var det første i sitt slag i Norge og har som mål å gjøre selvhjelp kjent for enkeltmennesker, organisasjoner og ansatte i Oslo.
LINK Oslo er en møteplass for deg som ønsker kunnskap om selvhjelp eller ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe. LINK Oslo starter egne selvhjelpsgrupper og stiller lokaler til disposisjon for andre organisasjoner.
I tillegg til selvhjelpsgrupper driver LINK Oslo informasjonsaktiviteter mot ansatte i offentlig og privat virksomhet, samt mot frivillige organisasjoner. Oslo kommune, bydelene og NAV er de viktigste offentlige samarbeidspartnerne.
LINK Oslo er koordinator og en av deltakerne i Nettverk for selvhjelp i Oslo, NSiO, et nettverk av frivillige- og ideelle organisasjoner som representerer et utvalg av muligheter for egenmestring og økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo. Organisasjonene i nettverket tilbyr en mulighet for innbyggerne til å ta aktivt ansvar for sin egen helse gjennom ulike former for selvhjelp, selvhjelpsgrupper og selvhjelpsaktiviteter. Flere av organisasjonene tilbyr både støtte, rådgivning, aktiviteter, frivillig arbeid og selvhjelpsgrupper til sin målgruppe. Nettverket ble etablert på oppfordring fra Velferdsetaten i Oslo kommune med mål om bedre samarbeid og informasjonsformidling mellom virksomhetene som arbeider med selvhjelp og selvhjelpsgrupper i kommunen.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/02/Logo-web-v2.png689914Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-06-18 17:39:002023-06-07 14:00:38LINK Oslo – Senter for selvhjelp og mestring
Lokale kontaktpunkter er et sted å henvende seg for deg som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Selvhjelp Norge har som oppgave å spre informasjon og kunnskap på nasjonalt plan, men skal ikke selv sette i gang selvhjelpsgrupper.
Oppstart av grupper må skje der mennesker bor og kommer i gang på bakgrunn av et lokalt initiativ.
Gjennom kontaktpunktene er selvorganiserte selvhjelpsgrupper en del av folkehelsearbeidet i Norge. Bakgrunnen for at de ulike aktørene tar kontakt med oss er ofte at de har sett hvordan selvhjelp kan være et bidrag i folkehelsearbeidet, eller de har fått henvendelser fra mennesker som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Arbeidet lokalt kan også komme i gang fordi enkeltmennesker kontakter våre distriktskontorer. Distriktskontorenes oppgave er da å sette folk i kontakt med relevante lokale aktører som frivilligsentral, frisklivssentral eller andre som kan være samarbeidspartner for å etablere et lokalt kontaktpunkt.
Krever få ressurser
Oppgaven som lokalt kontaktpunkt kan fint løses i kombinasjon med andre oppgaver. Litt arbeidstid og litt midler til informasjonsarbeid, som for eksempel en brosjyre, oppføring på nettsiden, et telefonnummer og et ledig lokale et par timer i uken er det som trengs. Kontaktpunktene kan bruke Selvhjelp Norges brosjyremateriell kostnadsfritt. Å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe koster innsats, men ikke penger. Når grupper kommer i gang ordner deltakerne selv med enkel servering. Oversikt over lokale kontaktpunkter finner du her.
Kontaktpunktets oppgaver
Kontaktpunktets oppgave er å spre informasjon, ta i mot henvendelser og koordinere oppstart av selvhjelpsgrupper. Informasjonsarbeidet gjøres ofte i samarbeid med Selvhjelp Norges nærmeste distriktskontor eller andre samarbeidspartnere.
Arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid, og det er mange aktører som fyller denne rollen. Samarbeid er et stikkord for å få på plass et lokalt kontaktpunkt. Hittil er frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, kommuner, brukerstyrte sentre, Lærings- og mestringssentre, rehabiliteringssentre og pårørendegrupper på lista. I tillegg finnes de eksisterende LINK-ene: LINK Oslo,LINK Trondheim og LINK Bergen og omegn som er selvstendige møteplasser for selvhjelp.
Det foregår et løpende utviklingsarbeid knyttet til hvordan flere aktører kan være med på å legge til rette for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i norske lokalsamfunn.
Selvhjelp Norges samarbeid med lokale kontaktpunkter
Et hvert kontaktpunkt som etableres er et lokalt anliggende og har ingen organisatorisk tilknytning til Selvhjelp Norge. Men samarbeid, støtte og erfarings- og kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelp bidrar vi gjerne med. Selvhjelp Norges distriktskontorer samarbeider om å gjennomføre seminarer, åpne møter eller igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. Ta kontakt! Bestill brosjyremateriell her.
Selvhjelp Norges hovedoppgave er å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både erfaringsbasert kunnskap og forskning.
Oversikten
er laget på bakgrunn av en gjennomgang av publisert materiale fra
forskningsprosjekter om selvorganisert selvhjelp, supplert av søk i databaser.
For å sikre at relevant forskning, studier og litteratur inkluderes i oversikten er det tatt med alt som er publisert omkring selvhjelp, forstått som arbeid i selvhjelpsgrupper. Begrepet selvorganisert selvhjelp er sjelden benyttet i forskningsprosjekter og er dermed ikke egnet som søkebegrep i arbeidet med å få oversikt over forskning.
Der det er mulig har vi lagt inn lenke til fulltekstversjoner eller sammendrag av artikler og rapporter. Litteraturen presenteres i alfabetisk rekkefølge.
https://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/02/Depositphotos_196577056_l-2015.jpg13331999Hilde Nøkleberghttps://www.selvhjelp.no/wp-content/uploads/2022/03/4R_SelvhjelpNorge_horisonalt_farge_kvittxt_tolinjer_RGB.svgHilde Nøkleberg2019-05-27 17:51:002023-06-07 14:00:39Oversikt over forskning og litteratur om selvorganisert selvhjelp
Flere beretninger fra selvhjelpgruppe
Aktuelt, Lyd og bildeForskjellige problemer og forskjellige personligheter.
Selvhjelpgruppa, et trygt fellesskap.
I en selvhjelpsgruppe kan du både bidra og få tilbake.
Videoer om følelser og slikt …
Aktuelt, Lyd og bildeAlfred og skyggen: en liten film om følelser
Burde du skamme deg?
Skam er for mange et negativt ord, men det er en viktig følelse.
Den følelsen
Njål Engsæth intervjuer Paul Ekman: Hvorfor har jeg det ikke bedre når jeg egentlig har alt?
Intervjuet gjorde at journalisten startet arbeidet med TV-serien «Den følelsen» (NRK) i desember 2018. Intervjuet og serien forklarer hvordan følelsene fremstår, hvilken hensikt de har, hvordan vi forholder oss til dem forskjellig m.m. Klikk på bildet.
Det som er best for folk – er folk!
Aktuelt, NyheterSelvhjelp Norge arrangerer informasjonsmøter og seminarer, igangsetteropplæring og nettverksmøter. En november-tirsdag i Tønsberg var arenaen møteplass for å utveksle erfaringer om oppstart og drift av selvhjelpsgrupper, om prosess og utbytte, og med mulighet for å melde seg interessert til å delta i en selvhjelpsgruppe.
Erfaringssamlingen på Skaperverkets kafe ble ledet av Anne Grete Tandberg ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.
Det er ti år siden Erfaringsnettverk for selvhjelp i Vestfold startet opp. Tidligere var det mest fokus på selvhjelp med utgangspunkt i kommuner, lærings- og mestringssentre, organisasjoner og andre aktører som legger til rette for selvhjelpsarbeid. Etter hvert har nettverket i større grad blitt opptatt av temaer rundt selvhjelpgrupper.
– Jeg synes det er så fint at nettverket blir en blanding av mennesker, særlig de som har egen erfaring fra grupper, innledet Anne Grete med, for de 30 oppmøtte. – Mangfoldet av folk med forskjellig erfaringer er så verdifullt! Hun fortsatte: – Vi er på forskjellig sted til forskjellig tid i livet, og målet med kvelden er at flere skal få informasjon og kunne melde seg til gruppe.
Det startes en ny selvhjelpgruppe i Vestfold i januar. Les mer her.
Selvhjelp og læring – et kurs for unge mennesker
Anne Grete har i høst holdt et kurs for unge mennesker, kalt Selvhjelp og læring. Et aktuelt tema for unge er krav og prestasjoner. Deltakerne opplever at kurset har vært til praktisk nytte for å jobbe med egne erfaringer, gode og dårlige. Det har også bidratt til å forstå hvordan de kan bidra overfor andre unge. Noen av deltakerne fra kurset ønsker å gå videre i en selvhjelpsgruppe for dem mellom 18 og 35 år, og de vil gjerne ha med flere deltakere. Denne gruppa starter opp etter nyttår og interesserte kan ta kontakt med Anne Grete.
23. januar starter Anne Grete opp et nytt kurs. Kurset går over fem kvelder, en gang i uken.
Se beskrivelse og påmelding til kurset her. Les intervju med to tidligere kursdeltakere her.
Mange bidrag til en spennende kveld
Kompleks PTSD
Helene Spangelo-Svalheim ønsker å starte en gruppe for mennesker med kompleks PTSD i Tønsberg. Hun ga oss innsyn i diagnosen og beskrev hvilke konsekvenser det kan få for folk som har denne diagnosen. – I behandling blir personer med diagnosen ofte sett mest som hjelpetrengende, sier hun. – Men i en selvhjelpsgruppe kan de være en ressurs for andre, en del av et støttende fellesskap, motta og gi hjelp og få en opplevelse av mestring.
Ønsker du mer informasjon eller å delta i en selvhjelpgruppe for folk med kompleks PTSD, ta kontakt med Helene Spangelo-Svalheim, tlf. 482 48 141.
Selvhjelpsgruppe «på tvers»
Kari Granly Olsen har gått i selvhjelpgruppe i mange år. – Min gruppe har forskjellige diagnoser og problemer – en gruppe «på tvers». Jeg har lært mye av det. Men noen vil gå i en gruppe med samme problem, og da kan de gjøre det. Det er fint å ha en gruppe der du kan dele problemene dine og ikke alltid måtte ta det ut over de nærmeste, sier hun. Hun fortsetter: – Jeg har sett og veit at det virker. Jeg tror at de fleste kunne trenge en gruppe en gang i løpet av livet. Det er bare ikke alle som veit om det!
Kari og gruppa har i lang tid vært aktive informanter i samarbeid med Selvhjelp Norge ikke bare i sin egen by, men også i andre deler av landet. Kari har også satt i gang en selvhjelpsgruppe og nå vil hun gjerne sette i gang en til. Kari snakker «nedpå» og folkelig om det å gå i gruppe. Hun forteller hvordan igangsetteren er med de første gangene og deretter trekker den seg ut av gruppa slik at den skal få lede seg selv og finne sin form.
Reidar Mathisen bidro med egne dikt om sin livsanskuelse, om det å delta i en selvhjelpgruppe og ha tro på livet, om alvor og glede.
Per går i en selvhjelpsgruppe i Tønsberg som startet for to år siden. – Vi har ikke noe tema – vi går løs på dagens ting. Det har hjulpet meg. Vi har det veldig fint og jeg anbefaler at andre gjør det samme!, sier han.
Pårørende
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse legger til rette for selvhjelpgrupper etter KIB-kurs (Kurs i belastningsmestring). En deltaker i en selvhjelpsgruppe skulle vært til stede, men måtte melde frafall. Han har sendt oss denne betraktningen: «Som nevnt er vi en selvhjelpsgruppe på 5 som møtes en gang i måneden i LPP-lokalene i Skien. Denne gruppen kom i gang etter at vi fullførte KIB kurs i regi av LPP Telemark for om lag 2 år siden. Vi er alle pårørende til et familiemedlem som har en psykisk lidelse. I gruppen er det trygghet og rom til å våge å være sårbar, til å være seg selv og til å kunne sette ord på hvordan en har det, kunne si om det går bra eller om en sliter og på den måten være en støtte for hverandre. Vi har invitasjon ute slik at andre kan bli med i gruppen, men bortsett fra et par besøk, er vi tilbake til oss 5 fra KIB kurset. Tror kanskje utfordringen er unødvendig stor for mange. Derfor er det viktig med informasjon, og at en ikke trenger sitte alene å slite: M.a.o.: Flere selvhjelpsgrupper!!!»
Pårørende og rusavhengige i samme selvhjelpsgruppe
Terje Grotle fra A-larm, en pårørende- og brukerorganisasjon for åpenhet om rus og behandling, har satt i gang flere grupper. – Vi har lønnede gruppeledere for å sikre driften og ha en som kan ta tak om det skulle skli ut, forteller han. – Vi jobber med endring, og det er jo ganske vanskelig for mennesker. Alle gruppeledere har egen erfaring med rus. Deltakerne er både rusavhengige og pårørende i samme gruppe. De pårørende forteller at de får mye ut av å delta i gruppe med de rusavhengige for eksempel når det gjelder å sette egne grenser.
Terje sier at deltakere legger vekt på verdien av å møte andre som forstår dem og som snakker samme språk. – Egentlig burde alle vært i en gruppe, avslutter han. Det er et sted å utvikle seg!
Sang og latter
I Sandefjord finnes en gruppe som kaller seg Støttegruppa. De presenterte seg og fortalte at de bruker litt andre metoder enn de gruppene vi har hørt om her. – Vi tegner og bruker sang og latter. I vår gruppe er det stort aldersspenn, men det fungerer veldig fint. Jeg lærer så mye, for jeg blir veldig utfordret, sier en av deltakerne. – Det er lærerikt å ha denne «generasjonskløfta», forteller en representant for den eldre generasjonen. – Det er ofte jeg går hjem med sakte skritt… ‑ for jeg får så mye å tenke på.
En dame reiser seg og forteller at hun er aktiv i Andebu (nå Sandefjord) pensjonistforening. Hun forteller at mange sliter med livet sitt. Hun har i mange år drevet en gruppe: Lyst på livet, men nå lurer hun på om de skal begynne med noe som likner mer på en selvhjelpsgruppe. Hun ønsket Anne Grete velkommen til å informere om selvhjelp.
Det som er best for folk – er andre folk
Det sier Nina Bugge fra Mental Helse i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke, som ønsker velkommen til å ta kontakt og delta på lokallagets aktiviteter.
Mental Helse jobber med politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring og for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer.
Spiseforstyrrelser
Mona Larsen har gått i gruppe i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen. Hun sier dette om sine erfaringer: – Det har vært veldig viktig for meg å gå i gruppe. Det å forholde seg til andre, å delta og å tørre å ta kontakt med fremmede mennesker, være interessert, alle disse tingene er jeg mye bedre på nå.
– Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse, og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere problematiske og uoversiktlige tanker og følelser, forteller Mona. – Matmisbruket kan ses som symptom på følelsesmessige konflikter, enten inni personen selv eller mellom personen og omgivelsene. For mange fungerer spiseforstyrrelsen som en overlevelsesstrategi, en kreativ tilpasning i en krevende livssituasjon.
Gruppene for spiseforstyrrede har en veileder. Det begrunnes i faren for at deltakerne skal havne i en konkurransesituasjon med hensyn til spiseforstyrrelsene.
Mona inviterer til å delta i en selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrede i Tønsberg eller i Sandefjord. – Ta kontakt, så starter vi opp, sier hun.
Hva er «brysomt» ved å gå i gruppe?
Mye er bra med å gå i en selvhjelpgruppe, men det er ikke alltid en dans på roser. Elisabeth (deltaker i «Karis gruppe») forteller at det er mye som skjer underveis i en selvhjelpsgruppe. – Personlighetene er forskjellige, erfaringer og ballast er forskjellig, på godt og vondt, og vi må enes om hva som er en god struktur for arbeidet. Det er litt brysomt at det ikke er en leder som ordner opp, det stiller krav til oss om å ta ansvar for det som skjer der. – Men det brysomme er også veldig interessant. Særlig når man våger å åpne seg og være ærlig og lærer å være sammen uten alltid å måtte være enig. Det er også gøy når vi opplever at vi har stått i det som er vanskelig, sammen. Og dette som vi lærer i gruppa kan vi bruke også i livet utenfor gruppa.
Fellesskap og mening
De som kom denne kvelden så ut til å være fornøyd da de gikk ut døra. Vi fikk et innblikk i mange måter å drive selvhjelpgrupper på: Noen har homogene grupper, noen har grupper på tvers. Noen har en leder eller veileder, noen kun en igangsetter de første gangene. Opplevelsene av deltakelsen er allikevel sammenfallende: Selvhjelpgrupper som fellesskap og læringsarena er verdifullt i menneskers liv. Mange anbefaler det på det varmeste og mener alle burde gå i en selvhjelpgruppe en gang.
Arrangementet var et samarbeid mellom frivillige tilretteleggere, Sykehuset i Vestfold, Lærings- og mestringssenteret og Klinikk for psykisk helse og rus, Tønsberg kommune, Mental Helse, Kreftforeningen, A-larm, Spiseforstyrrelses-foreningen, Landsforeningen for PTSD og Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.
Les mer om selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.
Ønsker du informasjon eller samarbeid om selvhjelp, kontakt Anne Grete Tandberg.
Når livet blir et nummer for stort
Aktuelt, NyheterLivet rammer oss på mange måter og nesten alle mennesker opplever vanskelige perioder som kan være preget av sorg og uro, tap og angst, livskriser og ensomhet, avmakt eller frustrasjon.
Kan selvhjelp være noe for deg?
Det finnes heldigvis muligheter for å håndtere livet bedre med de utfordringer som er. Det krever innsats fra deg ‑ du må selv være en aktiv deltaker for å oppnå bedre livskvalitet. Første skritt er å erkjenne hva som er vanskelig. Å ta mot til seg og be om hjelp, kan være et skritt videre for å få støtte til å sortere tanker og følelser. Erfaring viser at det er viktig å snakke om det som er vanskelig. I tillegg til de offentlige tilbudene finnes også andre muligheter: Ulike organisasjoner, foreninger og kompetansemiljøer slik som LINK Oslo, et eget senter for selvhjelp og mestring, kan være en slik mulighet.
Selvhjelpsgrupper i LINK Oslo
Selvhjelp er noe du kan gjøre alene, eller i fellesskap med andre. Ei selvhjelpsgruppe er mennesker som regelmessig samles for å håndtere problemene sine gjennom gjensidig hjelp og støtte. I LINK Oslo får du kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp som arbeidsform, de tar imot påmelding til selvhjelpsgrupper og bidrar til oppstart av gruppene. Disse gruppene går så over til å være selvledede. Dette er samtalegrupper uavhengig av type problem og livssituasjon, og samtalen er basert på gjensidig tillit og taushetsplikt. LINK Oslo finansieres av Oslo kommune, og muligheten er gratis
Les mer om selvhjelp i egen hverdag
Vil du vite mer? Du er velkommen til orienteringsmøte 23. januar klokken 19.00-20.30 i LINK Oslos lokaler i Kirkeveien 61 på Majorstua.
Kunnskap om selvhjelp er godt folkehelsearbeid
Foto: Selvhjelp Norge
LINK Oslo samarbeider med kompetansemiljøet Selvhjelp Norge som har et nasjonalt oppdrag med å øke kunnskapen om selvhjelp i samfunnet, og bidra til utvikling av selvhjelpsarenaer og møteplasser. Mange har erfaring med at deltakelse i et fellesskap, som ei selvorganisert selvhjelpsgruppe, gir verdifull støtte på veien. Særlig handler dette om en opplevelse av “å være i samme båt” og samtaler preget av gjensidighet og gjenkjennelse hos andre som også har problemer. Dette bidrar til gode, nære møter mennesker imellom med rom for bearbeidelse og endringsarbeid. Egen motivasjon for endring er et viktig utgangspunkt for deltakelse. Selvhjelpsarbeid, både individuelt og i gruppe, handler om å gjøre skrittvise endringer i livet sitt.
Les mer om hvorfor selvhjelp?
Video om å sortere tankene
Selvhjelp Norge
Selvhjelp Norge jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og tilbyr gratis kompetanseheving om selvhjelp som verktøy og arbeidsform gjennom informasjonsarbeid, formidlingsoppdrag og undervisning. Her kan du ta kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp og god oversikt over muligheter som finnes nasjonalt.
Ønsker du mer informasjon?
LINK Oslo:
linkoslo.no, post@linkoslo.no eller telefon 22 96 15 40 (telefontid: 09.00-15.00)
Selvhjelp Norge:
selvhjelp.no, post@selvhjelp.no eller telefon 473 92 870 (telefontid: 09.00-15.00)
Igangsetteropplæring
Aktuelt, Starte en gruppeSelvhjelp Norge tilbyr opplæring om selvhjelp og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper for de som ønsker å starte opp grupper eller har behov for kunnskap.
En typisk igangsetteropplæring foregår over to dager eller flere kvelder. Det er også mulig å lage tilpasninger som tilfredsstiller lokale behov. Siden det er progresjon i opplæringen og prosessen er viktig, er det nødvendig å delta alle ganger.
Opplæring kan arrangeres i samarbeid med kommuner, frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Vi arrangerer også igangsetteropplæring i våre egne lokaler, se våre arrangementer. Våre bidrag er gratis.
Innhold
Opplæringen har et perspektiv som går fra selvhjelp som forståelse og handingsverktøy i enkeltmenneskers liv til arbeidet i selvhjelpsgruppene, og selvhjelp som en del av folkehelsearbeidet. Opplæringen skal svare på spørsmålene hva, hvorfor og hvordan på flere områder:
Målet er at deltakerne får
Form
Opplæringen foregår som en blanding av presentasjon, gruppeoppgaver og dialog i plenum og legger til rette for at deltakerne får øve på å bruke selvhjelpsverktøyene i samspill med andre for å bli trygge i sin rolle.
Mulighet for oppfølging
Det er mulig å få videre oppfølging i etterkant, og mulighet for deltakelse i nettverk og øvrige arrangementer lokalt og nasjonalt.
Erfaringssamling for selvhjelp i Telemark
Aktuelt, NyheterI mai ble det arrangert erfaringssamling for folk i Telemark som har erfaring med, er interessert i eller jobber med selvhjelp. Dette er tredje gang Selvhjelp Norge arrangerer erfaringssamling i samarbeid med ulike aktører i Telemark.
Fra venstre: Astrid A. S. Steinhaug (Mental helse), Mats Solum (nettverkskoordinator i Skien kommune, enhet for rus og livsmestring), Laila Iren Bakke (Nome kommune), Anne Grete Tandberg (Selvhjelp Norge), Torunn Grerjordet (Hjartdal Frivilligsentral), Hege Granheim (Nome kommune), Vidar Osvold Haugen (Psoriasisforeningen), Elisabeth Haugen (daglig leder ved Frivilligsentralen i Bø), Sondre Otervik (A-larm) og John-Einar Nowbeth (R.O.T – Recovery og tilfriskning). Torunn Hovde Kaasa var ikke tilstede da bildet ble tatt.
– Jeg tror på selvhjelpen selv. Det er så viktig å komme sammen med andre og dele, forteller Anne Grete Tandberg. Hun er leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Buskerud, Vestfold og Telemark.
På erfaringssamlingen i mai delte de ulike deltakerne sine erfaringer og synspunkter. Torunn Hovde Kaasa er tidligere folkehelsekoordinator i Hjartdal kommune. Hun tror ikke at selvhjelp og selvhjelpsgrupper nødvendigvis handler om å skaffe seg et problemfritt liv, men kanskje kan selvhjelp bidra til at det blir enklere å takle livet?
– Noen havner i kjelleren og blir der, sier hun. Kaasa tror ikke helsearbeidere kan løse alle problemer og mener at det er viktig at den enkelte har fokus på det vedkommende kan gjøre noe med. – Hvis du gjør det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått, sier hun.
Deler mye i gruppa
I Hege Granheim og Laila Iren Bakkes selvhjelpgruppe er de seks personer som møtes ukentlig. Laila kan fortelle at de deler mye i selvhjelpsgruppa, både tårer, sinne og latter. – For mange er det godt å høre at det er flere som egentlig har det på samme måte, sier hun. Torunn Hovde Kaasa påpekte at det viktig at den enkelte også har fokus på hva vedkommende kan gjøre noe med selv. Hun håper at mange velger å starte selvhjelpsgruppe. Hennes gruppe fikk god hjelp og støtte til oppstart fra Selvhjelp Norge gjennom informasjon og brosjyrer.
Mye gjenkjennelse
Mats Solum mener selvhjelpsgrupper og offentlige tilbud ikke bør settes opp mot hverandre ettersom de komplimenterer hverandres tilbud. De ansatte i det offentlige tjenestetilbudet har imidlertid et ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale-, regionale og nasjonale aktørene innen selvhjelpstilbud for å kunne gi adekvat informasjon til tjenestemottakerne de er i kontakt med. – Mitt inntrykk er det i hovedsak er mangel på informasjon og erfaring som gjør at ansatte i tjenestene ikke fremmer det supplerende tilbudet selvhjelpsgrupper representerer.
Solum ser også gevinsten av selvhjelpsgrupper gjennom et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Forskning har for eksempel vist at rusavhengige som jevnlig deltar i selvhjelpsgrupper har 12,6 ganger større sjanse for å holde seg rusfrie, målt to år etter behandling. Det er også påvist sammenheng mellom hvem som deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling og ikke. Sannsynligheten for at man deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling øker betydelig dersom man tilknyttes selvhjelpsgruppene under behandlingsperioden, sier han. Selv har også han svært god erfaring med selvhjelpsgrupper. – De som satt i selvhjelpsgruppen min ble medhjelperne mine. Ærligheten og villigheten de andre deltakerne viste gjorde meg ydmyk og resultere i at jeg åpnet sinnet for å lære av andres erfaringer, forteller han.
Selvhjelpsgrupper er for alle
Sondre Otervik i A-larm mener at det ikke skal være tabubelagt å gå i selvhjelpsgruppe. – Det skal ikke gjemmes – det skal fremmes, uttrykker han. Selvhjelpsgrupper er for alle som har problemer. Det kan for eksempel være en fin løsning etter et KID- eller KIB-kurs. Da slipper deltakerne å bryte opp og kun gå hvert til sitt etter endt kurs dersom de ikke ønsker det.
John-Einar Nowbuth fra R.O.T påpeker også at selvhjelpsgrupper ikke er behandling, men et supplement. – Men selvhjelpsgruppa kan gjøre den enkelte mer åpen under og for behandling. Altså er det vinn-vinn, sier han.
Ønsker at folk tar kontakt
Torunn Gjerjordet ved Frivillighetssentralen i Hjartdal var opptatt av samarbeid om selvhjelp videre overfor unge. Her kan selvhjelpskurs, grupper og nettverk utvikles videre overfor unge voksne i Telemark. Elisabeth Haugen ved Frisklivssentralen i Bø opplevde samlingen som naturlig, ekte og personlig noe som er en god beskrivelse av «selvhjelpens natur». Hun ønsker at folk skal starte selvhjelpsgrupper ved å gi rom og plass til det i sine lokaler, men synes det er vanskelig å komme i gang uten ildsjeler. Hun vil gjerne at folk som er interessert tar kontakt.
Organisasjonenes og kommunenes hjemmesider:
Ressurser for ungdom
AktueltHer finner du lenker til noen organisasjoner og instanser som jobber med og for ungdom. Disse er forskjellige og har veldig ulikt perspektiv på arbeidet sitt.
Listen er forslag til hvor du kan finne mer informasjon og hjelp for problemer du står overfor, men er ikke fullstendig.
Av og til
BAR – Barn av rusmisbrukere
Barneombudet
Barnevakten
Barnevernsbarna
Barweb
Blåkors
FFP ung – For fangers pårørende
Forebygging
Helsenorge.no – psykisk helse
Helsenorge.no – for pårørende
Hjelp til hjelp
Klara Klok
Kompasset
Kors på halsen Røde kors
Mental helse ungdom
Psykisk helse i skolen
Redd barna
ROS – Rådgiving om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelsesforeningen
Støttesenter mot incest
Ung.no
UngArena
Unginfo
Unghjelp
Ungrus
Voksne for barn
LINK Oslo – Senter for selvhjelp og mestring
Aktuelt, Lokale aktørerLINK Oslo er en nøytral og byomfattende møteplass drevet av Norsk selvhjelpsforum, finansiert av Oslo kommune.
Senteret var det første i sitt slag i Norge og har som mål å gjøre selvhjelp kjent for enkeltmennesker, organisasjoner og ansatte i Oslo.
LINK Oslo er en møteplass for deg som ønsker kunnskap om selvhjelp eller ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe. LINK Oslo starter egne selvhjelpsgrupper og stiller lokaler til disposisjon for andre organisasjoner.
I tillegg til selvhjelpsgrupper driver LINK Oslo informasjonsaktiviteter mot ansatte i offentlig og privat virksomhet, samt mot frivillige organisasjoner. Oslo kommune, bydelene og NAV er de viktigste offentlige samarbeidspartnerne.
Les mer om LINK Oslo her.
LINK Oslo er koordinator og en av deltakerne i Nettverk for selvhjelp i Oslo, NSiO, et nettverk av frivillige- og ideelle organisasjoner som representerer et utvalg av muligheter for egenmestring og økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo. Organisasjonene i nettverket tilbyr en mulighet for innbyggerne til å ta aktivt ansvar for sin egen helse gjennom ulike former for selvhjelp, selvhjelpsgrupper og selvhjelpsaktiviteter. Flere av organisasjonene tilbyr både støtte, rådgivning, aktiviteter, frivillig arbeid og selvhjelpsgrupper til sin målgruppe. Nettverket ble etablert på oppfordring fra Velferdsetaten i Oslo kommune med mål om bedre samarbeid og informasjonsformidling mellom virksomhetene som arbeider med selvhjelp og selvhjelpsgrupper i kommunen.
Lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp
Aktuelt, Lokale aktørerLokale kontaktpunkter er et sted å henvende seg for deg som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Selvhjelp Norge har som oppgave å spre informasjon og kunnskap på nasjonalt plan, men skal ikke selv sette i gang selvhjelpsgrupper.
Oppstart av grupper må skje der mennesker bor og kommer i gang på bakgrunn av et lokalt initiativ.
Gjennom kontaktpunktene er selvorganiserte selvhjelpsgrupper en del av folkehelsearbeidet i Norge. Bakgrunnen for at de ulike aktørene tar kontakt med oss er ofte at de har sett hvordan selvhjelp kan være et bidrag i folkehelsearbeidet, eller de har fått henvendelser fra mennesker som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Arbeidet lokalt kan også komme i gang fordi enkeltmennesker kontakter våre distriktskontorer. Distriktskontorenes oppgave er da å sette folk i kontakt med relevante lokale aktører som frivilligsentral, frisklivssentral eller andre som kan være samarbeidspartner for å etablere et lokalt kontaktpunkt.
Krever få ressurser
Oppgaven som lokalt kontaktpunkt kan fint løses i kombinasjon med andre oppgaver. Litt arbeidstid og litt midler til informasjonsarbeid, som for eksempel en brosjyre, oppføring på nettsiden, et telefonnummer og et ledig lokale et par timer i uken er det som trengs. Kontaktpunktene kan bruke Selvhjelp Norges brosjyremateriell kostnadsfritt. Å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe koster innsats, men ikke penger. Når grupper kommer i gang ordner deltakerne selv med enkel servering. Oversikt over lokale kontaktpunkter finner du her.
Kontaktpunktets oppgaver
Kontaktpunktets oppgave er å spre informasjon, ta i mot henvendelser og koordinere oppstart av selvhjelpsgrupper. Informasjonsarbeidet gjøres ofte i samarbeid med Selvhjelp Norges nærmeste distriktskontor eller andre samarbeidspartnere.
Arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid, og det er mange aktører som fyller denne rollen. Samarbeid er et stikkord for å få på plass et lokalt kontaktpunkt. Hittil er frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, kommuner, brukerstyrte sentre, Lærings- og mestringssentre, rehabiliteringssentre og pårørendegrupper på lista. I tillegg finnes de eksisterende LINK-ene: LINK Oslo, LINK Trondheim og LINK Bergen og omegn som er selvstendige møteplasser for selvhjelp.
Det foregår et løpende utviklingsarbeid knyttet til hvordan flere aktører kan være med på å legge til rette for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i norske lokalsamfunn.
Selvhjelp Norges samarbeid med lokale kontaktpunkter
Et hvert kontaktpunkt som etableres er et lokalt anliggende og har ingen organisatorisk tilknytning til Selvhjelp Norge. Men samarbeid, støtte og erfarings- og kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelp bidrar vi gjerne med. Selvhjelp Norges distriktskontorer samarbeider om å gjennomføre seminarer, åpne møter eller igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. Ta kontakt! Bestill brosjyremateriell her.
Oversikt over forskning og litteratur om selvorganisert selvhjelp
Aktuelt, ForskningSelvhjelp Norges hovedoppgave er å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både erfaringsbasert kunnskap og forskning.
Oversikten er laget på bakgrunn av en gjennomgang av publisert materiale fra forskningsprosjekter om selvorganisert selvhjelp, supplert av søk i databaser.
For å sikre at relevant forskning, studier og litteratur inkluderes i oversikten er det tatt med alt som er publisert omkring selvhjelp, forstått som arbeid i selvhjelpsgrupper. Begrepet selvorganisert selvhjelp er sjelden benyttet i forskningsprosjekter og er dermed ikke egnet som søkebegrep i arbeidet med å få oversikt over forskning.
Der det er mulig har vi lagt inn lenke til fulltekstversjoner eller sammendrag av artikler og rapporter. Litteraturen presenteres i alfabetisk rekkefølge.
Se oversikten her.