«Vi må lære opp kommunen og fastlegene i hvilke muligheter for støtte som ligger i selvhjelpsgrupper, og hvor mye hjelp det er å hente der.» Det var et av utsagnene da vi møttes for utveksling av erfaringer om selvhjelpsarbeidet 20. mai.

Her var deltakere fra kommuner og frivillighet som alle sammen ser verdien av å spre kunnskap om selvhjelp slik at folk vet om, og kan benytte seg av den.

Mette Smedstad innledet samlingen med å heie på det lokale engasjementet. – Sammen kan vi inspirere hverandre til læring og videreutvikling av selvhjelpsarbeidet, sier hun. Og nettopp inspirasjon var ett av målene for denne samlingen.

Målgrupper for samlingen var kontaktpunkt, tilretteleggere, igangsettere og folk med engasjement og erfaring fra selvhjelpsarbeid i Oslo og Viken.

Arrangør var Selvhjelp Norges distriktskontor for Oslo Viken eksklusiv Buskerud v/Mette Smedstad.

Bidrar godt og koster lite

Selvhjelp bidrar til økt livskvalitet og virker strykende for å håndtere og mestre hverdagen. Erfaringer viser at kunnskap om selvhjelp og tilgang til arenaer for felleskap bidrar godt og koster lite. 

Mange temaer til refleksjon

Samlingen hadde to sett med gruppearbeider med påfølgende refleksjon i plenum. Temaene omhandlet erfaringer fra lokal tilrettelegging, hvordan bidra til å gjøre selvhjelp mer kjent, forankring i egen organisasjon/kommune og hvordan øke lokalt samarbeid.

Deltakerne hadde forskjellige erfaringer og roller i det lokale selvhjelpsarbeidet: noen har satt i gang grupper av forskjellig slag – også selvorganiserte selvhjelpsgrupper, noen jobber med tilrettelegging og noen er på vei inn i selvhjelpsarbeidet. De kommer fra kommuner og frivillige organisasjoner, Frivilligsentral og Friskliv.

Alle er opptatt av selvhjelp og selvhjelpsgrupper som en styrkingsmulighet for enkeltpersoner. Det er ikke avhengig av fagfolk og kan benyttes uavhengig av kommunenes tiltak og tilbud. En av igangsetterne på møtet uttaler: – Jeg har ikke snøring på psykiatri, men jeg har livserfaring. Hun møter deltakere i gruppa som sier: – Det å møtes er det som holder meg oppe. Jeg har ikke tenkt på selvmord på lenge. – Deltakerne i min gruppe får det ørlite grann bedre, og det er godt nok, forteller hun videre.

Informasjon i kommunen

I samtalene ble det raskt et tema hvorfor muligheten for deltakelse i selvhjelpsgrupper ikke er godt nok kjent i kommunene. Som en deltaker sier: – Mange får avslag på søknad om hjelp i kommunen og problemet er at vi slipper taket i dem. Det er et mellomrom mellom de etablerte tjenestene og det som finnes av muligheter. Vi må lære opp kommunen og fastlegene i hvilke muligheter for støtte som ligger i selvhjelpsgrupper,og hvor mye hjelp det er å hente der. Den hjelpen som tilbys er ofte tidsavgrenset, men endringsarbeid tar tid. Slik kan selvhjelp og selvhjelpsgrupper være et supplement til de kommunale tjenestene.

Derfor er det viktig å gjøre det kjent for ulike tjenestekontorer. Tildelingsenhetene er en kjempeviktig arena slik at de ansatte forstår hvilken forskjell det kan gjøre for folk.

Så er det også viktig at kommunene har kjennskap til og benytter engasjerte, frivillige ressurser.

Det finnes noen gode eksempler på selvhjelpspraksis å støtte seg til i eget utviklingsarbeid: Kontaktpunktet i Rælingen ble etablert som et samarbeid mellom flere kommuner – en viktig modell til etterfølgelse for andre kommuner. Her er kontaktpunktet en Frivilligsentral, som har etablert et tett samarbeid med kommunalt ansatt prosjektleder. Viktig innsats fra prosjektleder er blant annet å bidra med informasjon og sikre forståelse blant egne kolleger i kommunen. Nedre Romerike har kommet langt i praksisen med å informere om selvhjelpsmuligheter til brukere av de kommunale tjenestene.

Kontaktpunktet i Nittedal kommune er blant annet del av tildelingsmøtene kommunen har på tvers av tjenestetilbudene. Ikke alle trenger det samme og da er det viktig å ha oversikt over de mulighetene som finnes. I Nittedal er tildelingsmøtene også en viktig arena for å nå frem til de kommunalt ansatte med betydningen av selvorganisert selvhjelp som mulig supplement eller alternativ.

Må vi bevise effekten av selvhjelp?

Det finnes forskning på utbyttet av deltakelse i selvhjelpsgrupper, det finnes undersøkelser som beskriver hva det betyr for folk og det finnes mange personlige historier som underbygger forskning og undersøkelser. Selv sier en av dagens deltakere: – Jeg fikk så mye ut av å gå i en selvhjelpsgruppe at jeg hadde behov for å gi noe tilbake. Hun har selv satt i gang selvhjelpsgrupper, bidratt til formidling og vær aktiv som frivillige i mange år.

– Gevinsten av deltakelse i gruppe er ikke lett å måle, men vi må stole på hva folk sier, sier en annen.

Individuell gevinst er også god samfunnsøkonomi. Det finnes bare muligheter – alle aktiviteter som er selvstyrkende gir utbytte.

Selvhjelpsgrupper i forlengelsen av kurs

Mange kommuner som arrangerer ulike mestrings- og livsstilskurs ser at deltakerne ønsker mer når kurset er over. Endringsprosesser tar tid og mennesker trenger støtte i en periode utover 4 – 6 – 8 uker kursene varer.

Flere har god erfaring med å bidra til oppstart av selvhjelpsgrupper etter endt kurs. Et godt eksempel er Rask psykisk helsehjelp i Fredrikstad. De erfarer at det er få henvendelser/»tilbakefall» etter at folk har gått over i en selvhjelpsgruppe etter kurs – det gir effekt for enkeltmennesket og for samfunnet.

Se for øvrig Selvhjelp Norges brosjyrer på dette temaet her.

Gjensidig hjelp – også for igangsettere

En igangsetter møter mennesker i forskjellige livssituasjoner. Det kan oppstå situasjoner i en gruppe der igangsetter blir usikker på håndtering og ansvar. Da kan det være nyttig å ha en annen igangsetter eller ressurs til stede å støtte seg på. Derfor anbefaler Selvhjelp Norge også at det er to igangsettere av selvhjelpsgrupper dersom det er mulig. De vil utfylle og støtte hverandre i oppstarten av gruppa. Et alternativ kan også være å danne et nettverk av igangsettere som kan møtes for felles utveksling av erfaringer og være til støtte for hverandre.

Brukererfaringer trumfer teorier

Mange erfarer at det er informasjonsarbeidet er utfordrende og at det er vanskelig å holde prosessen fra interesse til deltakelse. Et godt virkemiddel i rekruttering til grupper er å bruke deltakere fra selvhjelpsgrupper som bidrag i et informasjonsmøte, et radiointervju eller i lokalavisen. Selvhjelpsgrupper kan ikke benyttes før folk vet om det. Derfor må vi bruke alle tenkelige muligheter til å informere. Vær en god ambassadør og bidra til å fremsnakke selvhjelp i alle fora, er oppfordringen fra Selvhjelp Norge. Flere deltakere fortalte hvordan det å dele sine erfaringer og utbytte fra selvhjelpsgrupper blant venner og bekjente, har blitt tatt godt imot, og formidlet videre. Dette er et eksempel på hvordan selvhjelpsarbeidet kan vokse som nasjonalt folkehelsearbeid. Kommuner og organisasjoner har egne kanaler, nettsider og sosiale medier, Frivilligsentraler og fastleger må få tilgang til mulige samarbeidsaktører og mer kunnskap for å bidra til formidling.

Se Selvhjelp Norges idebank for kontaktpunkter og lokalt selvhjelpsarbeid.

Utvikling og vekst

– Utvikling og vekst kan skje ved at vi samarbeider, bidrar til å gjøre kjent selvhjelpsverktøy og metoder, og tilrettelegge for selvhjelpsgrupper. Det er mange gode eksempler på praksis med tilrettelegging tilknyttet ulike kurs og programmer i kommunene, i organisasjoners tiltak, i likepersons- og pårørendearbeid. 

– For mange kan selvhjelp og selvhjelpsgrupper være viktig å kjenne til som et supplement til offentlige hjelpetjenester eller som et alternativ til disse, sier Mette avslutningsvis.  

Nettverkssamling for Østlandet i november 2020

Vi planlegger en nettverkssamling for hele Østlandet lik den som ble arrangert på Klækken i desember 2018. Følg med på våre nettsider eller i vårt nyhetsbrev for nærmere informasjon om arrangementet. Vi mottar gjerne innspill til tema for samlingen. Send en mail til Mette Smedstad.

Tilbakemeldinger fra dagen

– Flammen for selvhjelpsarbeidet har blusset opp igjen!

– Jeg ble inspirert til å ta det inn i egen organisasjon for å starte flere grupper.

– Jeg blir veldig inspirert av å møte andre som gløder for selvhjelpsarbeidet.

– Selvhjelparbeidet er en uutnyttet gullgruve. Vi må bare fortsette å gjøre kjent, for det vokser!

28. april arrangerte Selvhjelp Norge en samling for folk med erfaring og interesse for selvhjelpsarbeid i regi av to distriktskontorer. Målet var å dele erfaringer, inspirere hverandre og reflektere sammen om muligheter for samarbeid.

Seminaret var planlagt før pandemien slo til, men temaet er kanskje enda mer aktuelt i denne spesielle tiden som har gitt oss uventede og nye utfordringer, også på det psykiske området.

På samlingen var det deltakere fra Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Nord Aurdal, Fagernes og Drammen, fra kommunal og frivillig sektor. Selvsagt møttes vi ikke fysisk, men brukte den digitale møteplattformen Zoom for gjennomføring av samlingen. Her hadde vi både plenumsrefleksjon og gruppearbeider, og selv om mange ikke hadde møtt hverandre før fungerte det fint med små grupper også på en digital arena.

Å møte andre som har engasjement

Flere av deltakerne fortalte at det var planer om igangsetting av grupper i forkant av koronasituasjonen, men at arbeidet var satt på vent. Derfor var det fint med dette seminaret slik at man fikk inspirasjon til å fortsette arbeidet. «Et spark bak», som det ble sagt.

En annen deltaker valgte å besvare spørsmålet om hva som var viktig/nyttig ved samlingen slik: «Erfaringsutveksling og det å møte andre som driver på og har engasjement! Muligheter for å knytte kontakter!»

Selvhjelpsgrupper etter mestringskurs

I Fredrikstad har de lenge informert om muligheten, og startet opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper etter ulike mestringskurs. Du kan lese om Rask Psykisk Helsehjelp i Fredrikstad kommune og deres erfaringer her. Selvhjelp Norge har laget brosjyrer rettet mot kursholdere og kursdeltakere som du kan laste ned eller bestille her.

Flere av deltakerne har erfaringer med oppstart av selvhjelpsgrupper etter forskjellige typer kurs. Deltakere signaliserer ofte et behov og ønske om videreføring etter at kursene er ferdig. Blant annet er det ved LMS i Drammen kommune tidligere satt i gang en selvhjelpsgruppe etter “Lyst på livet”-kurs. Et av spørsmålene som ble diskutert var nettopp: «Hvordan få til smidige overganger fra kurs til grupper?». Det er viktig å informere om muligheten underveis, slik at det er kjent for deltakerne når kurset er slutt, er en av erfaringene.

Les også om sammenhengen mellom mestringskurs og selvhjelp i denne artikkelen fra selvhjelp.no: Læring, mestring og selvorganisert selvhjelp

NB! Det er viktig å understreke at mange grupper startes uavhengig av om deltakerne har gått på kurs først. Selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper er et supplement eller en selvstendig aktivitet ved siden av eller i tillegg til kurs og andre tilbud.

Hva når grupper ikke kan møtes fysisk?

Det ble referert til at noen grupper har fortsatt arbeidet sitt på en digital plattform når det ikke lenger var mulighet til å møtes fysisk. LINK Oslo jobber nå med å sette i gang også nye grupper digitalt. Hvordan dette kan gjøres praktisk kan du lese mer om her.

Vi må snakke selvhjelp!

Ett av spørsmålene til gruppediskusjonene var: Hvordan kan vi sammen gjøre selvhjelpsarbeidet sterkere og mer tilgjengelig som mulighet lokalt? 

Dette er et relevant spørsmål flere er engasjert i. En sa: – Det er mange like tilbud plassert på forskjellige steder i kommunen, vi trenger samhandling på tvers av de ulike tjenestene for å få til aktivitet, – vi må snakke selvhjelp på tvers av de ulike stedene.

I Hol kommune er det etablert en tverrsektoriell ressursgruppe for lokalt selvhjelpsarbeid i samarbeid med frivilligheten. De ser verdien av og ønsker å etablere et bredere samarbeid i hele Hallingdal. De jobber for dette sammen med Hallinghelse (LMS i Hallingdal på tvers av kommuner) og planlegger konkrete aktiviteter i tiden fremover, blant annet igangsetteropplæring og igangsetting av selvhjelpsgrupper i samarbeid med Selvhjelp Norge.

Tilbakemeldinger fra dagen kan tyde på at deltakerne opplevde å få inspirasjon til videre arbeid:

«- Veldig viktig møte, rett og slett for å komme ut av «koronabobla» og for å bli inspirert til å komme videre.»

Dette kan Selvhjelp Norge bidra med i det lokale selvhjelparbeidet

Selvhjelp Norge har syv distriktskontorer som dekker hele landet. Vi bidrar med erfaringsdeling og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp. Distriktskontorene arrangerer seminarer, kan delta på åpne møter eller gjennomføre igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. 

Hva nå? Hva så?

Det planlegges flere samlinger denne våren. Følg med på Selvhjelp Norges nettsider, og ikke minst: Abonner på nyhetsbrevet!, for å få oppdateringer om arrangementene.