Arbeidslivet er i stadig forandring og kravene til endringsvilje, effektivitet og yteevne kan være store. Av og til opplever vi at arbeidssituasjonen er vanskelig og at det påvirker oss negativt.

Hvordan kan vi takle jobben på best mulig måte – med god helse for egen del, og til beste for kolleger og det psykososiale arbeidsmiljøet?

Mange har for eksempel kjent på at det er vanskelig å si nei til oppgaver som blir pålagt oss, eller å håndtere uoverensstemmelser med en kollega. At vi kanskje sier ja når vi ønsker å si nei. At vi tøyer vår egen strikk for langt. At arbeidsplassen er i endring og at vi presses til å tenke nytt for å henge med. At vi hele tiden må endre oss, lære noe nytt.

Vi må forholde oss til at arbeidsplassen er i utvikling på godt og vondt – og vi med den. Samtidig kan vi ha det vanskelig privat.

Det kan være samlivsbrudd, egen eller andres sykdom, sosiale problemer eller rusproblemer. Vi er ikke bare en arbeidstaker eller en privatperson – vi er begge deler. Og hvordan vi har det ett sted påvirker hvordan vi har det et annet sted. Da kan vi raskt komme til å kjenne på manglende mestringsfølelse i å takle det prosjektet som kalles «Livet».

Hva kan du selv gjøre?

Så hva kan du selv gjøre for å oppleve mestring og god psykisk helse når du kjenner at noe er vanskelig på jobben? Er du en hindring eller en mulighet for deg selv og dine omgivelser?

1) Stopp opp og kjenn etter

Når noe ubehagelig eller problematisk skjer på jobben, som berører meg, hva gjør jeg da?

En mulighet er selvfølgelig å fortrenge det ubehagelige og håpe på at det går over. Noe det gjør av og til, men ikke alltid. Noen ganger tårner det seg opp og blir til problemer som ikke blir borte av seg selv. En følelsesmessig berøring i en situasjon kan trigge gamle erfaringer og vonde føelser.

En vanlig reaksjon når vi opplever at noe berører oss negativt kan være å fortrenge det, fordi det gjør vondt. Men du kan også gjøre et annet valg. Du kan også stoppe opp og tenke over hva som skjedde, hva som berørte meg? Reflektere over hva som foranlediget det, hva det egentlig betyr, hvorfor det skjedde? Hvilken rolle du har og tar i den situasjonen?

2) Utforsk egne holdninger og tanker

Den vonde berøringen er ikke bare vond. Den gir oss også mulighet til å hente kunnskap om hvordan vi tenker og forstår situasjonen. For hvordan tenker og reagerer jeg vanligvis i slike situasjoner? Hva tenker jeg om meg selv? Om de andre? Hva forteller jeg meg selv?

Hvis det oppstår en konflikt på jobben – tenker jeg da at slik vil det alltid være fordi de andre er vanskelige å samarbeide med? Det er dem det er noe galt med? Eller legger jeg skylda på meg selv, og tenker at det er noe galt med meg? Og fortsetter å leve i mine vante forestillinger på den ene eller den andre måten slik at jeg «slipper» å ta ansvar for situasjonen som jeg står i her og nå?

3) Gjøre noe?

Kanskje vi kan tenke at det vi opplever som et problem for oss på jobben også er en mulighet til å vokse? Til å lære? At jeg faktisk har mulighet til å gjøre noe med hvordan jeg reagerer i situasjonen? At jeg har et valg?

Selv om jeg ikke kan ta ansvar for andres handlinger eller væremåte, så kan jeg ta ansvar for min egen adferd. Min oppførsel styres av hvordan jeg tenker, hvilke holdninger jeg har og hvordan jeg vurderer ulike situasjoner, og dermed hvordan jeg kommuniserer og samhandler med andre.

4) Jobbe med meg selv og øve

Når jeg blir bevisst på at jeg faktisk sitter i førersetet, kan jeg også ta et aktivt valg om hva jeg lar ulike situasjoner gjøre med meg videre fremover. At jeg har flere muligheter og at jeg kan velge å handle annerledes neste gang en situasjon oppstår.

Dersom jeg velger å gjøre noe, starter jeg bevisstgjøringsjobben. Setter ord på tanker og følelser. Ved å snakke om ting skjer det ofte at følelser, holdninger og muligheter blir tydeligere for meg selv.

Jeg må si hva jeg tenker for å høre hva jeg mener og forstå hva jeg føler.

Det kan for eksempel være at jeg finner ut at jeg trenger å øve meg på å sette grenser, si nei til arbeidsoppgaver når oppgavelista blir så lang at den tar fra meg nattesøvnen. Og at jeg må øve meg på å takle følelsene som dukker opp som forteller meg at jeg ikke kan si nei, fordi jeg er redd for negative konsekvenser?

Kanskje strever jeg med å mestre en oppgave, men synes det er vanskelig å be om hjelp? Eller at jeg bør øve meg på å si til meg selv at det er godt nok, selv om det ikke er perfekt? Kanskje jeg også kan øve meg på å gi ærlige tilbakemeldinger, ut fra meg selv og hvordan jeg opplever det? Selv om andre kanskje reagerer negativt på det, så er jo min egen erfaring nyttig kunnskap inn i situasjonen.

Ved å bli bedre kjent med problemet, det som berører meg, tar jeg i bruk kunnskap jeg allerede har. Det er en måte å mobilisere egne krefter på. Det kan gi meg motet til å våge å gå inn i en endringsprosess – også på jobb.

5) Hvor skal jeg øve?

I stedet for å kanskje kritisere og vente på at et problem på jobben skal løses av noen andre, handler det om å våge å selv ta ansvar for endring. Bli aktiv deltaker i eget liv, og i egne og i felles endringsprosesser. Ikke være en passiv tilskuer til situasjonen og det som skjer.

Det tar tid å bli god, og noen ganger bommer vi. Det er lov. Det er derfor viktig å øve – og å lære av å feile. Ta et skritt av gangen.

Vi kan øve alene eller sammen med andre. Det er lurt å øve sammen med noen vi er trygge på. Hvem kan jeg snakke med om det jeg opplever som et problem? Og hvem kan jeg trene på kommunikasjon og atferd sammen med? På jobben, i mitt nettverk eller med hjelp utenfra?

Nytten av selvhjelpsarbeid i arbeidslivet

Selvorganisert selvhjelp kan være et godt og nyttig verktøy, og verkøtyet vi trenger for å ivareta vår egen helse når vi lever i en verden i stor bevegelse. Selvorganisert selvhjelp er både en forståelse og en arbeidsmåte, som vi kan bruke alene eller sammen med andre når problemer oppstår. Vi kan også velge å delta i en selvhjelpsgruppe.

Verdien av selvhjelpsarbeidet kan være at vi sammen skaper et rausere arbeidsfellesskap, at vi lever bedre med oss selv og de utfordringene og problemene vi møter både i og utenfor jobb. At vi utvikler relasjonene våre og at vi gjør en bedre jobb med mening og mestringsfølelse som resultat. Kanskje vi også forebygger at vi blir syke, og gjennom det bidra til lavere sykefravær?

Tiden frem mot å komme i jobb kan være slitsom på mange måter. Hva kan du gjøre for å ta vare på selvfølelsen din mens du forsøker å få deg jobb?

Selvhjelp handler om at vi vi alle har ressurser vi kan hente frem og bruke for å få det bedre. Det handler ikke alltid om å kvitte seg med et problem – men å håndtere det best mulig. Å være utenfor arbeidslivet oppleves vanskelig for mange, og kan i stor grad påvirke hvordan vi har det og hva vi tenker om oss selv.

Det handler ikke bare om å søke nye jobber, ta utdanning, få helsehjelp eller bistand til å komme nærmere arbeidslivet, det handler også i stor grad om at vi selv må håndtere den følelsesmessige siden av situasjonen. Det betyr å ta ekstra vare på selvfølelsen og egenverdet vårt på veien.

Hva kan du selv gjøre for å håndtere situasjonen bedre?

1) Utforsk egne tanker og holdninger

At du er utenfor arbeidslivet akkurat nå, betyr ikke at situasjonen vil være slik for alltid. Du trenger ikke å stå med lua i hånda og føle deg liten selv om du ikke har jobb for øyeblikket. Likevel er det mange som kjenner nettopp på det: å føle seg liten og utenfor og kanskje verdiløs sammenliknet med de alle andre vellykkede.

Så stopp opp og tenk gjennom: Nå som jeg er uten jobb – hva tenker jeg om meg selv? Hva tror jeg at andre tenker om meg? Jeg er da verdt noe og kan mye selv om jeg ikke er i jobb for øyeblikket? Eller? Hva lar jeg disse tankene gjøre med meg?

2) Bli kjent med deg selv

Bruk de vonde følelsene du kjenner på til å bli bedre kjent med deg selv, og få mer kunnskap om hvordan du tenker og forstår situasjonen din. For det er ikke sikkert at det du, mer eller mindre automatisk, forteller deg selv, om deg selv og verden, er riktig. Det kan for eksempel være at du finner ut at du skammer deg over å ikke ha fullført videregående skole og ikke har jobb? At du ikke tør å gripe nye muligheter i frykt for å mislykkes? At følelsen av avmakt hindrer deg i å ta tak?

Det er nødvendig at vi kjenner oss selv og hvordan vi tenker, for å kunne håndtere følelsene, og dermed takle situasjonen, bedre. Kanskje du trenger å øve deg på å håndtere følelsene som dukker opp og som forteller deg at du ikke er god nok og at du ikke får til noe?

3) Hente frem og bruke egne krefter

Etter hvert blir det lettere å se hva du lar situasjonen gjøre med deg. Kanskje du får behov for å endre på akkurat det. Da frigjør du også krefter som du kan bruke til å få det bedre.

Det er en sterk drivkraft å kjenne at du faktisk sitter i førersetet. Selv om du ikke har kontroll på alt her i livet, så kan du likevel bestemme deg for at situasjonen ikke skal ta fra deg troen på at du kan noe og får til noe. Og det viktigste er å bli bevisst at du reagerer på en viss måte, prøve å plassere følelsene, akseptere at slik er det akkurat i dag.

4) Snakke med andre?

Det kan være både smart og godt å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg må si hva jeg tenker for å skjønne hva jeg føler. Noen har gode venner eller familie de kan snakke med. Andre har ikke det, eller ønsker ikke å dele sårbarheten sin med familie og venner. Kanskje er det godt med et alternativ, noen som ikke kjenner deg så godt? Noen som er mer «nøytrale» og kan se deg «litt utenfra»? Da kan en selvhjelpsgruppe kanskje være en mulighet.

Erfaring viser at mange opplever å håndtere følelsene rundt problemene bedre ved å gå i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke sikkert at problemene nødvendigvis blir borte, men det å snakke med andre som også sliter kan gjøre at du får sortert noen ting, lagt bort andre ting og bestemt deg for de tingene du kan og vil gjøre noe med. I gruppa får du støtte i denne prosessen.

Trenger du hjelp til å sortere tankene? Her kan du lese om sorteringssirkelen.

Hva er selvorganisert selvhjelp?

Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre. Selvorganisert selvhjelp handler om troen på at hver enkelt har ressurser og erfaringskunnskap som kan brukes for å få det bedre i møte med problemer. Utgangspunktet er å ville gjøre noe selv med problemet. Da er det nødvendig å bevisstgjøre egne tanker, følelser og holdninger. Styrke egne evner og muligheter til å delta i sin egen mestringsprosess, og selv ta ansvar for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Herfra og fremover. Vi har alle erfaringskunnskap om eget problem som vi kan bruke for å få det bedre, og vi har alle krefter vi kan hente fram, selv om det ikke alltid kjennes slik. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen i eget liv – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner eller familie, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige.

Hva er en selvorganisert selvhjelpsgruppe?

En selvorganisert selvhjelpsgruppe er en gruppe for folk over 18 år som opplever at de har et problem og at de ønsker å få det bedre. For å delta må du selv ha vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Selvhjelpsgruppa er uavhengig av status, rolle, alder, kjønn, problem, med eller uten en bestemt sykdom eller lidelse. Gruppene blir satt i gang eller starter opp selv, og leder deretter seg selv med utgangspunkt i rammer og prinsipper for møtene. Det er gratis å delta. I gruppa kan vi tilegne oss ny innsikt, få øye på nye muligheter og finne en vei videre. Det handler om å erkjenne hvordan livsproblemer preger oss, akseptere hva det innebærer og mobilisere krefter til å gjøre noe med det.