Hvordan har du det på jobben?

Arbeidslivet er i stadig forandring og kravene til endringsvilje, effektivitet og yteevne kan være store. Av og til opplever vi at arbeidssituasjonen er vanskelig og at det påvirker oss negativt.

Hvordan kan vi takle jobben på best mulig måte – med god helse for egen del, og til beste for kolleger og det psykososiale arbeidsmiljøet?

Mange har for eksempel kjent på at det er vanskelig å si nei til oppgaver som blir pålagt oss, eller å håndtere uoverensstemmelser med en kollega. At vi kanskje sier ja når vi ønsker å si nei. At vi tøyer vår egen strikk for langt. At arbeidsplassen er i endring og at vi presses til å tenke nytt for å henge med. At vi hele tiden må endre oss, lære noe nytt.

Vi må forholde oss til at arbeidsplassen er i utvikling på godt og vondt – og vi med den. Samtidig kan vi ha det vanskelig privat.

Det kan være samlivsbrudd, egen eller andres sykdom, sosiale problemer eller rusproblemer. Vi er ikke bare en arbeidstaker eller en privatperson – vi er begge deler. Og hvordan vi har det ett sted påvirker hvordan vi har det et annet sted. Da kan vi raskt komme til å kjenne på manglende mestringsfølelse i å takle det prosjektet som kalles «Livet».

Hva kan du selv gjøre?

Så hva kan du selv gjøre for å oppleve mestring og god psykisk helse når du kjenner at noe er vanskelig på jobben? Er du en hindring eller en mulighet for deg selv og dine omgivelser?

1) Stopp opp og kjenn etter

Når noe ubehagelig eller problematisk skjer på jobben, som berører meg, hva gjør jeg da?

En mulighet er selvfølgelig å fortrenge det ubehagelige og håpe på at det går over. Noe det gjør av og til, men ikke alltid. Noen ganger tårner det seg opp og blir til problemer som ikke blir borte av seg selv. En følelsesmessig berøring i en situasjon kan trigge gamle erfaringer og vonde føelser.

En vanlig reaksjon når vi opplever at noe berører oss negativt kan være å fortrenge det, fordi det gjør vondt. Men du kan også gjøre et annet valg. Du kan også stoppe opp og tenke over hva som skjedde, hva som berørte meg? Reflektere over hva som foranlediget det, hva det egentlig betyr, hvorfor det skjedde? Hvilken rolle du har og tar i den situasjonen?

2) Utforsk egne holdninger og tanker

Den vonde berøringen er ikke bare vond. Den gir oss også mulighet til å hente kunnskap om hvordan vi tenker og forstår situasjonen. For hvordan tenker og reagerer jeg vanligvis i slike situasjoner? Hva tenker jeg om meg selv? Om de andre? Hva forteller jeg meg selv?

Hvis det oppstår en konflikt på jobben – tenker jeg da at slik vil det alltid være fordi de andre er vanskelige å samarbeide med? Det er dem det er noe galt med? Eller legger jeg skylda på meg selv, og tenker at det er noe galt med meg? Og fortsetter å leve i mine vante forestillinger på den ene eller den andre måten slik at jeg «slipper» å ta ansvar for situasjonen som jeg står i her og nå?

3) Gjøre noe?

Kanskje vi kan tenke at det vi opplever som et problem for oss på jobben også er en mulighet til å vokse? Til å lære? At jeg faktisk har mulighet til å gjøre noe med hvordan jeg reagerer i situasjonen? At jeg har et valg?

Selv om jeg ikke kan ta ansvar for andres handlinger eller væremåte, så kan jeg ta ansvar for min egen adferd. Min oppførsel styres av hvordan jeg tenker, hvilke holdninger jeg har og hvordan jeg vurderer ulike situasjoner, og dermed hvordan jeg kommuniserer og samhandler med andre.

4) Jobbe med meg selv og øve

Når jeg blir bevisst på at jeg faktisk sitter i førersetet, kan jeg også ta et aktivt valg om hva jeg lar ulike situasjoner gjøre med meg videre fremover. At jeg har flere muligheter og at jeg kan velge å handle annerledes neste gang en situasjon oppstår.

Dersom jeg velger å gjøre noe, starter jeg bevisstgjøringsjobben. Setter ord på tanker og følelser. Ved å snakke om ting skjer det ofte at følelser, holdninger og muligheter blir tydeligere for meg selv.

Jeg må si hva jeg tenker for å høre hva jeg mener og forstå hva jeg føler.

Det kan for eksempel være at jeg finner ut at jeg trenger å øve meg på å sette grenser, si nei til arbeidsoppgaver når oppgavelista blir så lang at den tar fra meg nattesøvnen. Og at jeg må øve meg på å takle følelsene som dukker opp som forteller meg at jeg ikke kan si nei, fordi jeg er redd for negative konsekvenser?

Kanskje strever jeg med å mestre en oppgave, men synes det er vanskelig å be om hjelp? Eller at jeg bør øve meg på å si til meg selv at det er godt nok, selv om det ikke er perfekt? Kanskje jeg også kan øve meg på å gi ærlige tilbakemeldinger, ut fra meg selv og hvordan jeg opplever det? Selv om andre kanskje reagerer negativt på det, så er jo min egen erfaring nyttig kunnskap inn i situasjonen.

Ved å bli bedre kjent med problemet, det som berører meg, tar jeg i bruk kunnskap jeg allerede har. Det er en måte å mobilisere egne krefter på. Det kan gi meg motet til å våge å gå inn i en endringsprosess – også på jobb.

5) Hvor skal jeg øve?

I stedet for å kanskje kritisere og vente på at et problem på jobben skal løses av noen andre, handler det om å våge å selv ta ansvar for endring. Bli aktiv deltaker i eget liv, og i egne og i felles endringsprosesser. Ikke være en passiv tilskuer til situasjonen og det som skjer.

Det tar tid å bli god, og noen ganger bommer vi. Det er lov. Det er derfor viktig å øve – og å lære av å feile. Ta et skritt av gangen.

Vi kan øve alene eller sammen med andre. Det er lurt å øve sammen med noen vi er trygge på. Hvem kan jeg snakke med om det jeg opplever som et problem? Og hvem kan jeg trene på kommunikasjon og atferd sammen med? På jobben, i mitt nettverk eller med hjelp utenfra?

Nytten av selvhjelpsarbeid i arbeidslivet

Selvorganisert selvhjelp kan være et godt og nyttig verktøy, og verkøtyet vi trenger for å ivareta vår egen helse når vi lever i en verden i stor bevegelse. Selvorganisert selvhjelp er både en forståelse og en arbeidsmåte, som vi kan bruke alene eller sammen med andre når problemer oppstår. Vi kan også velge å delta i en selvhjelpsgruppe.

Verdien av selvhjelpsarbeidet kan være at vi sammen skaper et rausere arbeidsfellesskap, at vi lever bedre med oss selv og de utfordringene og problemene vi møter både i og utenfor jobb. At vi utvikler relasjonene våre og at vi gjør en bedre jobb med mening og mestringsfølelse som resultat. Kanskje vi også forebygger at vi blir syke, og gjennom det bidra til lavere sykefravær?