Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ble tildelt midler til et prosjekt med tittelen «Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper», gjennom tilskuddsordningen til forskning som kom som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet har vært ledet av Marianne Hedlund og Bodil Landstad.
Hovedformål i prosjektet
var å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskapelig perspektiv.
Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende
prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir
forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til
brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet har vært
tredelt:
- en litteraturstudie om eksisterende forskning om selvhjelp og selvhjelpsgrupper i Norden
- en undersøkelse blant deltakere i selvhjelpsgrupper og å og se dette i relieff til eksisterende kunnskapsstatus fra forskningsfeltet
- en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte til selvhjelpsarbeidet som studerer selvhjelpsarbeidet og offentlig politikk
Undersøkelsen viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper
bidrar til at deltakere deler erfaringer om sine problem og de utfordringer de
møter i det daglige. Deltakerne oppgir at en slik erfaringsutveksling bidrar
til å finne mening i livet og gi mot til å hanskes med problemene.
I undersøkelsen fant forskerne at deltakelse i
selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsarbeid knytter seg til den terapeutiske
dimensjonen av empowerment. Dette fordi selvhjelpsarbeidet retter seg mot å gi
individet styrke og kraft, mer enn makt, til å endre kollektive og politiske
forhold i samfunnet som undertrykker.
Den akademiske formidlingen fra prosjektet har skjedd
gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter
og fagfellevurdert vitenskapelig antologi samt gjennom deltagelse på faglige
seminar og formålstjenlige vitenskapelige konferanser.
Tre vitenskapelige manuskript har blitt sendt inn til
fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter og et bokkapittel i en
vitenskapelig antologi:
- Aglen B, Hedlund M, Landstad BJ. Self-help, self-care and self-helps-groups for people
with health and life difficulties in a Nordic context –a review. Scandinavian
Journal of Public Health, 2011, 39 (8): 813-22.
- Hedlund
M, Landstad BJ. The construction of self-help management in Norwegian health
policy. International Journal of Self-help and Self-care, 2012, vol. 6 (1),
65-87.
- Hedlund M, Landstad BJ. Participants’
Experiences of Empowerment in Self-Help Groups. Submitted for publication,
2011.
- Hedlund
M (2012) Konkurrerende kunnskap syn om helse –ekspertise for hva og om hvem? I:
Tjora A (2012) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Les arbeidsnotatet fra prosjektet her
Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper: Helsepolitikk, empowerment og positiv helse
Aktuelt, ForskningHøgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ble tildelt midler til et prosjekt med tittelen «Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper», gjennom tilskuddsordningen til forskning som kom som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet har vært ledet av Marianne Hedlund og Bodil Landstad.
Hovedformål i prosjektet var å kritisk studere selvhjelpsgrupper i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Fokus har vært å studere om selvhjelpsgrupper bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukere som deltar i dem, og om selvhjelpsgrupper gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring/empowerment til brukere som sliter med helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet har vært tredelt:
Undersøkelsen viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til at deltakere deler erfaringer om sine problem og de utfordringer de møter i det daglige. Deltakerne oppgir at en slik erfaringsutveksling bidrar til å finne mening i livet og gi mot til å hanskes med problemene.
I undersøkelsen fant forskerne at deltakelse i selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsarbeid knytter seg til den terapeutiske dimensjonen av empowerment. Dette fordi selvhjelpsarbeidet retter seg mot å gi individet styrke og kraft, mer enn makt, til å endre kollektive og politiske forhold i samfunnet som undertrykker.
Den akademiske formidlingen fra prosjektet har skjedd gjennom vitenskapelig publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter og fagfellevurdert vitenskapelig antologi samt gjennom deltagelse på faglige seminar og formålstjenlige vitenskapelige konferanser.
Tre vitenskapelige manuskript har blitt sendt inn til fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter og et bokkapittel i en vitenskapelig antologi:
Les arbeidsnotatet fra prosjektet her