Rus og avhengighet - informasjon til fagfolk

Sist endret:

Mange mennesker med tidligere rusproblemer kan lett gå tilbake til sitt gamle nettverk og miljø når de møter motgang, frustrasjon eller skuffelser. I en slik fase kan kunnskap om selvorganisert selvhjelp være avgjørende for å ta viktige og riktige valg.

 "For mange begynner den tøffeste jobben når rusbehandlingen er over. Du mangler jobb. Du mangler bolig. Du mangler nettverk."

Helseminister Bent Høie, 26.5.2015 på dialogmøte om opptrappingsplanen for rusfeltet.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet oppfordrer tjenesteapparatet til å gi informasjon om mulighetene for å delta i en selvhjelpsgruppe:
"Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling. Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper."

Nedenfor beskriver vi hvordan selvhjelp kan bidra for mennesker som strever med rusproblemer og deres pårørende.

Selvorganisert selvhjelp

Selvorganisert selvhjelp handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon. Arbeidet drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvorganiserte selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem. Kilde: Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018

Selvhjelp er å bruke sine smertefullt ervervede erfaringer for å finne en konstruktiv vei videre. Les mer om selvhjelp og selvhjelpsgrupper.

Hvorfor selvhjelp?

Det viktigste på veien til et rusfritt liv er motivasjon til endring hos mennesket selv, både når det gjelder behandling og det å delta i en selvhjelpsgruppe. Selvhjelpsgrupper kan være et viktig virkemiddel for å skape og opprettholde motivasjon, og til å mobilisere egne ressurser og tro på seg selv og sine muligheter. Selvhjelp kan være et verktøy som støtter opp under prosessene både før og etter behandling og kan i tillegg bidra til:

  • Å innse og å akseptere et rusproblem.
  • Motivasjon for behandling.
  • Mobilisering av vilje og styrke til å gjennomføre vanskelige endringer i livet.
  • Inspirasjon og læring fra andre i lignende situasjon.
  • Styrke tro på at det er mulig å etablere et rusfritt liv.
  • Hjelp til å takle motgang og ensomhet.
  • Å skape nye nettverk.

En selvhjelpsgruppe kan være et fristed for å ta opp gjentakende problemer uten å tære på ressursene i eget nettverk og en lavterskelmulighet for å motvirke tilbakefall.

Den største delen av jobben med å bli rusfri handler om læring, mestring og endringer vedkommende selv må gjøre i eget liv. Jobben må gjøres av hver enkelt og prosessen lykkes lettere hvis man har andre å lære sammen med.

Noen klarer å komme ut av rusavhengigheten uten behandling, men for mange er det nødvendig med behandling og hjelp i form av helsetjenester for at læringsprosessen skal komme i gang og lykkes. Noen sliter også med psykiske lidelser der det er nødvendig med bistand på flere områder. Uansett er det viktig å ha fokus på den enkeltes muligheter for læring- og endring. Også mennesker som sliter med samtidige rus og psykiske lidelser kan ha nytte av selvorganisert selvhjelp.

Hva kan behandlere og tjenesteytere bidra med?

Helsepersonell og tjenesteytere på rusfeltet kan først og fremst spille en viktig rolle i å informere om selvorganisert selvhjelp. Som fagperson har du stor troverdighet, og det kan være avgjørende at du kan gi god og oppdatert informasjon om selvhjelp generelt, samt hvilke ulike muligheter som finnes.

For at selvhjelp skal kunne fungere er det viktig at hver enkelt person er motivert for også å bruke egne ressurser til å gjøre endringer i sitt liv. Personer som har erkjent et problem, og vil jobbe med dette sammen med andre, må selv ta et bevisst valg om å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Det kan være nyttig å motivere til å bruke selvhjelp, men å overtale kan fort virke mot sin hensikt. Og ingen kan henvises til en selvhjelpsgruppe. Selvhjelp tar utgangspunkt i mobilisering av egne ressurser og å ta ansvar for de områdene en selv kan gjøre noe med. I selvhjelp er man derfor alltid en deltaker, ikke en bruker. Selvhjelp er ikke en tjeneste, men en mulighet.

Både erfaring og forskning viser at mennesker som får kunnskap om selvhjelp mens de er i behandling, i større grad enn andre benytter selvhjelpsmuligheter når behandlingen er avsluttet. Se også Mot til endring: Pasienters tanker om 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper

Ulike typer selvhjelpsgrupper

Arbeid i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er basert på et erkjent problem som deltakeren sammen med andre i lignende situasjon ønsker å bruke egne ressurser for å mestre. Prosessen er basert på at hver enkelt selv har og tar ansvar for sin egen situasjon og læring, men gjør dette i et lærende fellesskap.

Selvorganisert selvhjelp kan foregå i lukkede grupper, i åpne møter eller andre måter å organisere selvhjelpsgruppene på. De organisasjonene som benytter åpne møter (for eksempel AA eller NA) har svært lav terskel for deltakelse. Noen ganger kan man delta selv om man er ruset. Som regel får man da ikke snakke, men kan lytte til andres delinger og få inspirasjon og motivasjon. En person som er fortvilet og frykter et tilbakefall kan ha stor nytte av slike møter eller en samtale med en annen deltaker.

Lukkede grupper har muligheter for større grad av fortrolighet, erfaringsutveksling, dialog og læring. Gruppene møtes gjerne en gang i uken, og deltakerne går sammen gjennom en erfaringslæringsprosess. Lukkede, selvorganiserte grupper kan være homogene eller heterogene (se mer om dette nedenfor). Disse gruppene blir ofte satt i gang av en igangsetter, men driver etter kort tid gruppene med egne krefter.

I noen organisasjoner finnes samtalegrupper ledet av likepersoner. Likepersonen leder ikke prosesser, men tar ofte ansvar for oppstart, møtelokaler, tidsbruk, mv. De kan ofte bidra med egne erfaringer, men gir ikke råd eller setter i gang prosesser.

Pårørende

Mange pårørende står i, eller har gått gjennom, krevende perioder eller situasjoner der de har gått på akkord med seg selv og som har gitt dem erfaringer det kan være viktig å bearbeide.

Også i møte med pårørende bør tjenesteapparatet informere om mulighetene for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Mange pårørende har gode erfaringer med å dele erfaringer og oppleve fellesskap med andre i samme situasjon. Å "ha sitt eget rom" for å sette ord på utfordringer i sitt eget liv styrker evnen til å stå i pårørenderollen og ivareta seg selv.

Heterogene og homogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper

Tradisjonelt har selvorganiserte selvhjelpsgrupper bestått av mennesker med "likt problem", definert som for eksempel angst, rusavhengighet, spiseforstyrrelser, samlivsbrudd, kreft eller annet. Gjennom de siste årene er det utviklet ny praksis som viser at selvorganiserte selvhjelpsgrupper der mennesker har ulike problemer også er en god måte å jobbe på for mange. Det åpner nye muligheter lokalt, og særlig innen rusfeltet kan det være bra. Alle er mer enn bare sitt rusproblem og i en slik gruppe får man mulighet til å snakke om flere sider av seg selv og bygge nye nettverk på en annen måte enn i grupper der alle i utgangspunktet er der for sitt rusproblem. Det er viktig at personell i møte med mennesker med rusproblemer synliggjør begge mulighetene.

Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet

Kunnskap om selvorganisert selvhjelp er innarbeidet i en rekke politiske dokumenter, planer og faglige veiledere. Det betyr ikke at selvorganisert selvhjelp er eller skal bli et offentlig tiltak, men at den erfaringskunnskapen som det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet representerer er en brikke i en helhet, en brikke i det store helsepuslespillet. Mer om dette her.

Hvilke muligheter finnes i mitt område?

Det finnes en rekke organisasjoner som jobber med selvorganisert selvhjelp på rusfeltet. På selvhjelp.no finner du et hefte med oversikt over en rekke organisasjoner innenfor rus og psykisk helse. Heftet kan bestilles gratis eller lastes ned elektronisk.

På selvhjelp.no ligger også en nasjonal oversikt over kontaktpunkter for selvhjelp som informerer om, og setter i gang, selvhjelpsgrupper.

Initiativ til selvhjelpsarbeid lokalt

Selvhjelp Norge kan bidra med materiell og kunnskap om oppstart av grupper på steder det ennå ikke finnes kontaktpunkt for selvhjelp eller selvhjelpsgrupper. Ta gjerne kontakt med ett av våre distriktskontorer for å komme igang.

Ressurser

I boka "Et bedre liv : Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer" er et kapittel om selvhjelp skrevet av Solbjørg Talseth og Eli Vogt Godager: "Selvhjelp – problemet som ressurs".

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Helsedirektoratet)

Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering, organisering og tilbud (Helsedirektoratet)

7 regionale kompetansesentre innen rusfeltet. De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) har som sin primære rolle å styrke praksisfeltet gjennom å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse)

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Fagrådet for rusfeltet

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid