Livet i gruppa

Hva er forutsetninger for at gruppa skal bli et godt sted å være? Og at det kan være en øvings- og endringsarena for deltakerne?

Fellesskap er det felles skapte, det vi skaper sammen

Fellesskapet er det mange deltakere trekker frem som noe av det viktigste i en selvhjelpsgruppe. Fellesskapet er limet i gruppa. Men gode fellesskap oppstår ikke alltid av seg selv.

En forutsetning for at det gode fellesskapet skal etableres er at arenaen oppleves trygg nok til å utforske det utrygge. Åpenhet krever mot, respekt krever raushet, anerkjennelse gir trygget.

Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvordan skape et godt fellesskap. Derfor må igangsetteren bruke seg selv, sin trygghet og utrygghet, åpenhet og begrensninger til å vise hvordan selvhjelpsprinsipper og verktøy brukes. Slik blir igangsetteren viktig for å legge til rette for en god gruppedynamikk.

Noen kjennetegn på gode fellesskap:

  • Åpenhet
  • Respekt
  • Inkludering
  • Raushet

Samtalen

Samtalen er hovedverktøyet i selvhjelpgruppa. Som igangsetter kan du bidra til at deltakerne etter hvert tør å åpne seg ved å invitere til innspill, synspunkter og å dele egne erfaringer – alle har sitt tempo, men bare det å bruke stemmen litt i starten kan bidra til å tørre mer neste gang.

Poenget med arbeidet i gruppa er at hver enkelt skal få et rom til å bli mer bevisst i sitt eget liv. Få klarhet i hva som er godt i livet, hva som ikke fungerer, hvordan de håndterer seg selv – også sammen med andre. Gruppa tilbyr et rom for å bearbeide vanskelig følelser. Fokus er herfra og fremover. Målet er å få det bedre og å få mot til å prøve å gjøre ting annerledes. Annerledestingene er det du kan få inspirasjon til fra de andre. Motivasjonen skjer inne i oss selv.

Gode samtaler i gruppa forutsetter en grad av trygghet og trivsel, men noe motstand og utfordringer gir også dynamikk og grunnlag for refleksjon. Hvis alle er enige eller har de samme synspunktene hele tiden, vil det ikke skje stort annet enn at man har det hyggelig.

Introduksjon og refleksjon om prinsipper for den gode samtalen er nødvendig for at deltakerne skal kunne implementere og bruke dem i praksis. Snakk om hva som ligger i hvert enkelt prinsipp. Og test det ut i samtalene. Du kan godt arrestere deg selv i feil bruk, men ikke arrester gruppedeltakerne. Gjør det spennende, humoristisk og med varme!

Gruppeprosesser

Grupper går gjennom prosesser i et livsløp, avhengig av hva som skjer langsmed løypa. Det er lurt å gjøre oppmerksom på dette slik at gruppa gjenkjenner det når det oppstår.

Konflikt

Vi ønsker sjelden konflikter, men der folk møtes vil det alltid være en mulighet for at det oppstår misforståelser og feiltolkinger. Spørsmålet er ikke når de kommer, men hvordan vi håndterer dem når de kommer. Når vi klarer å løse opp i problemene gir det god læring og fellesskapet styrkes.

Konflikter skjer kanskje ikke mens du er i gruppa, men det kan være fint å gi gruppa et verktøy for å håndtere dem om det skulle skje. Stikkord: ta ansvar, bruk motet til å si ifra, snakk ut fra seg selv, lytt til den andre med begge ører. Øv i fredstid!

Når du trekker deg ut

Som igangsetter skal du gjøre deg selv overflødig. Stoler du på at deltakerne selv kan ta ansvar? Eller er de avhengige av deg til evig tid? Er du villig til å gi fra deg den rollen du har tatt så langt?

Kanskje trenger du faktisk også hjelp til å tro på at gruppa kan klare seg uten deg, selv om de sier noe annet. En måte å bidra til det på er å være klar på dette allerede fra start: “Jeg skal være med tre ganger, jeg skal være med 2 ganger til, jeg skal være med denne gangen og så går dere videre uten meg. Sånn er det.” Skulle det oppstå spesielle ting som gjør at gruppa ikke “har satt seg” godt nok er det mulig å være fleksibel, men en dag må det skje uansett. Du er ikke uunnværlig!

Kontakt oss