Stortingsemeldinger om folkehelse - selvorganisert selvhjelp

Sist endret:

Forankringen av selvhjelpsarbeidet i norsk folkehelsepolitikk gir retning og føringer for arbeidet, både nasjonalt og lokalt.

Nasjonal planen for selvhjelp ble lansert gjennom St.meld nr. 16 (2002-2003), og kom som eget dokument i 20014. Revidert Nasjonal plan for selvhjelp 2014 – 2018 kom i 2014.

Forankringen av selvhjelpsarbeidet i norsk folkehelsepolitikk gir retning og føringer for arbeidet, både nasjonalt og lokalt.

Forordet i Nasjonal plan for selvhjelp 2014 – 2018, innledes med et avsnitt som gir selvhjelpsarbeidet et tydelig folkehelseperspektiv:

«God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss.»

Gjeldende folkehelsemelding, Meld. St. 19 (2014-2015) - Mestring og muligheter setter også fokus på selvorganisert selvhjelp: 

«Videre bevilges det midler til Selvhjelp Norges arbeid med å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke den psykiske helsen.»

Når Stortingets Helse- og omsorgskomité behandlet denne uttalte de følgende om satsningen på selvhjelp:

 «K o m i t e e n mener at selvorganisert selvhjelp er et viktig bidrag til å fremme folkehelsen. Selvhjelpsgrupper er viktige arenaer der mennesker kan bearbeide ulike livsproblemer i et trygt og oppbyggende fellesskap med andre. K o m i t e e n mener dette kan være et helsefremmende supplement til annen behandling og som kan føre til økt livskvalitet for den enkelte. K o m i t e e n mener også at slike selvhjelpsgrupper kan være med på å redusere sykefravær og motvirke ensomhet, og mener selvhjelpsgrupper representerer verdifullt samvirke mellom offentlige tjenester og det sivile samfunn.»  (Innst. 380 S (2014–2015))

Også i de foregående folkehelsemeldingene har selvhjelp blitt beskrevet som en sentral bestanddel av innsatsen på folkehelseområdet:

Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen — God helse – felles ansvar setter selvhjelp i sammenheng med begreper som sosial støtte og inkludering (kap 3.2). Som de skriver i meldingen; «Regjeringen vil legge mer vekt på betydningen av sosial kapital, sosial støtte og medvirkning i folkehelsearbeidet». og Selvhjelp Norge omtales slik:

«Boks 3.2 Selvhjelp Norge

Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpsarbeid er å ta disse ressursene i bruk for å oppnå økt mestring; smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og hverdag.

Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av iverksetting av Nasjonal plan for selvhjelp og er finansiert over statsbudsjettet. Hovedkontoret er i Oslo, med syv distriktskontorer landet rundt. Virksomheten drives på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har følgende oppgaver:

  • Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde.
  • Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk.
  • Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager.
  • Å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere.
  • Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse etableres.
  • Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert.»

Stortingets Helse- og omsorgskomité sa følgende i sin innstilling til denne folkehelsemeldingen:

 «Komiteen vil understreke at likemannsorganisert selvhjelp fra Selvhjelp Norge og andre er en ressurs i folkehelsearbeidet, da dette bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Videre vil komiteen peke på verdien av at dette helseperspektivet blir lagt til grunn uavhengig av tiltaksområdene i arbeidet med folkehelse. Komiteen framhever viktigheten av at arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling om likemannsorganisert selvhjelp gis den nødvendige plass i folkehelsearbeidet fremover.»

Komiteen understreket også at kunnskap om selvhjelp er viktig i ulike utdanninger:

«Komiteen mener at helse- og sosialarbeidere bør ha kunnskap om likemannsorganisert selvhjelp og andre metoder for å fremme læring og mestring.»