Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Sist endret:

Pårørende er ofte den viktigste støttespilleren, også når den det gjelder har behov for hjelp fra helse- og omsorgstjenestene. Å bli lyttet til og bli involvert er viktig både for den som trenger hjelp og for den som er pårørende.

Selvorganisert selvhjelp er en ressurs i en utfordrende pårørenderolle, det vet vi av erfaring.

Helsedirektoratet lanserte den nye Pårørendeveilederen 11.01.17, og den innledes med disse ordene: «Denne veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten. Veilederen beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende.»

Det er en omfattende målgruppe denne veilederen skal dekke: pårørende til barn, pårørende til eldre, pårørende til mennesker med somatisk sykdom, pårørende til personer med rus- og psykiske helseproblemer. Alle skal møtes med respekt og verdighet og få den informasjon og kunnskap som hver enkelt trenger for å stå støtt i rollen som pårørende. 

Pårørendeveileder - Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (IS-2587) er et omfattende dokument som gir begrunnede anbefalinger om pårørendearbeid innenfor alle spektre av helse- og omsorgstjenester.

Om å være pårørende

Å være pårørende til en som sliter - med den psykiske helsa, med rusproblemer, demenssykdom, somatisk sykdom eller andre livsproblemer, er utfordrende. Å ta vare på egen psykisk helse blir da ekstra viktig og gjør oss sterkere som pårørende.

Det medfører både praktiske og følelsesmessige utfordringer å være pårørende til en som har det vanskelig eller er syk. Gjør jeg nok? Gjør jeg det riktige? Kunne noe vært gjort annerledes? Er det min skyld? Som pårørende skal en ikke bare håndtere møter med hjelpeapparatet og den praktiske hverdagen, men også håndtere den som sliter. Og midt i en krevende livssituasjon er det nødvendig å ta seg selv og egne følelser på alvor. Å våge å bli kjent med egne følelser og grenser er nødvendig for å finne krefter til å stå i rollen som pårørende. Da får vi samtidig kunnskap som gjør det enklere å håndtere de situasjonene som kommer og gjør oss sterkere som pårørende.

Pårørende og selvorganisert selvhjelp

Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan være med på å styrke den som står i en utfordrende pårørenderolle. For mange er deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe en mulighet for å styrke livsmotet. I en selvhjelpsgruppe er det rom for å sette ord på problemene og ta i bruk kunnskapen om eget problem for å styrke seg i sin egen hverdag.

Pårørendeveilederen er tydelig på at personell skal ha kunnskap om og informere om selvhjelpsmuligheter til pårørende de er i kontakt med. Veilederen trekker inn selvhjelp under følgende overskrifter:

  • 1.2.1 Kommuner og helseforetak skal sikre at helsepersonell har kompetanse på involvering av og støtte til pårørende
  • 1.1.3 Helse- og omsorgstjenester skal sørge for opplæring, veiledning og støttetilbud til pårørende
  • 3.3.1 Involver pårørende ved tvangstiltak overfor rusmiddelavhengig
  • 5.1.5 Bidra til at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon

Å møte andre i samme situasjon

Pårørendeveilederen legger vekt på betydningen av å møte andre pårørende som er i omtrent samme situasjon. Da er selvhjelpsgrupper en viktig mulighet.

Det er både viktig og nyttig at kunnskap om selvhjelp inkluderes i alle former for kurs og opplæring av pårørende. Da vil mennesker selv kunne ta initiativ til etablering av nye grupper eller søke informasjon om hva som finnes der de bor.

En selvhjelpsgruppe har tradisjonelt bestått av mennesker med et felles problem, for eksempel en diagnose eller et spesifikt problem, eller mennesker som strever i sin rolle som pårørende til mennesker med et rusproblem. Erfaringer viser at grupper like gjerne kan bestå av mennesker med ulike problemer.

Med en for streng definisjon av «inngangsbilletten» kan selvhjelpsgruppemuligheten bli lite tilgjengelig ved at få mennesker "passer inn i" problembeskrivelsen. Folk opplever like problemer og sykdommer forskjellig, og forskjellige sykdommer kan ha liknende opplevelser og følelser. Ofte handler opplevelsen av problemet om manglende mestring i hverdagen, og denne opplevelsen er ofte ”lik” uavhengig av hva problemet heter. Maktesløshet og avmakt, tristhet, sorg, lavt selvbilde er ofte felles stikkord. Utgangspunktet for en selvhjelpsgruppe er at deltakerne har en form for felles erfaring og kunnskap om mestring og ikke-mestring av sine problemer. Det er fra dette utgangspunktet at erfaringsutveksling, erkjennelse og NY kunnskap oppstår.

Selvhjelpsgruppene har fokus på livsmestring og økt livskvalitet. Med dette perspektivet er det lettere å tenke seg at mennesker med forskjellig problemer kan ha mye å tilføre hverandre selv om problemene deres har ulike navn. Begge måter å starte grupper på har vist seg å fungere godt. Det viktigste er å gjøre oppstart av selvhjelpsgrupper så mulige som mulig lokalt. Kan mange nok mennesker med samme problem danne en gruppe så er det en mulighet. Hvis ikke, er det altså mulig å finne andre løsninger ved å møte mennesker med forskjellige problemer.

Selvhjelp Norges rolle og oppgaver

Selvhjelp Norge har som primæroppgave å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både til personell i tjenestene, til utdanningsinstitusjoner og til befolkningen generelt.

Gjennom våre syv distriktskontorer er kunnskapen tilgjengelig i hele landet. Vi jobber spesielt tett opp mot lærings- og mestringssentre, frisklivssentraler, frivilligsentraler og kommunene.

For at personell i tjenesteapparatet skal kunne informere mennesker de møter om selvorganisert selvhjelp, er det svært viktig at ansatte selv har kunnskap. Ta kontakt med et av våre distriktskontorer hvis du vil vite mer.