Fra frivillighet til folkehelse

Sist endret:

Første gang norsk selvhjelpsarbeid ble omtalt i et offentlig dokument, var det i Stortingsmeldinga om videreføring av arbeidet med frivilligsentralene i 1993/94. Siden da har selvhjelpsarbeidet gått fra å være utelukkende en del av frivilligheten til å være en del av folkehelsepolitikken.

Presentasjonen av selvhjelpsarbeidet i denne Stortingsmeldingen var banebrytende og har dannet grunnlag for senere politisk forankring i på flere samfunnsområder.

Selvsagt er frivilligheten en viktig arena for selvhjelpsgruppearbeid. Lokalt er det mange steder frivilligsentralene og frivillige organisasjoner som er intitativtakere og pådrivere for etablering av selvhjelpsgrupper. 

Utviklingen siden 1993-94, når meldingen om frivilligsentralene kom, har vist at selvorganisert selvhjelp er mer enn grupper. Det handler også om helseforståelse og forankring i politiske dokumenter av kunnskap om problemet som ressurs og egenkraftmobilisering som en samfunnsressurs.

Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentraler - Sosial- og helsedepartementet
Stortingsmelding nr. 16 (1993-94), Lat ikkje graset gro att mellom grannar.