Selvorganisert selvhjelp - en del av helsepuslespillet

Sist endret:

Helse er mer enn å være syk eller frisk, det handler om å mestre og håndtere hverdagen også når livsproblemer rammer. Derfor er politikk på mange samfunnsområder viktig for hvordan vi har det og hvordan vi som samfunn fremmer folkehelsa.

Selvorganisert selvhjelp er å legge til rette for at vi som individer og samfunn gjør mer av det som holder oss friske, og gjennom skapes et bærekraftig velferdssamfunn. Selvorganisert selvhjelp er nytenkning. I forordet til Nasjonal plan for selvhjelp 2014 – 2018 skriver helsedirektør Bjørn Guldvog:

«Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.»

 

Selvhjelp er å lete etter ressurser andre steder enn vi som samfunn har gjort hittil. Kunnskap finnes i oss alle, også når livet gjør vondt. Gjennom selvorganisert selvhjelp setter mennesker seg i stand til å se, dele og benytte egne erfaringer i eget liv og i egne endringsprosesser når livet er vanskelig.

Selvorganisert selvhjelp er å ta i bruk de menneskelige, iboende ressursene. I selvhjelpsarbeidet finnes en helsebrønn for fremtiden, bygget på erfaringsbasert kunnskap.

Selvorganisert selvhjelp dreier seg om å hente fram og gjøre bruk av egne smertefulle (men også gode) erfaringer fra eget liv. Slik setter mennesker seg i stand til å delta og problemet som ressurs blir mer enn en påstand - det blir praksis. Selvhjelp handler om vekst innenfra - ikke tilførsel av kunnskap utenfra. Gjenerobring av tilliten til egne opplevelser og erfaringer, og at disse har verdi, både for en selv og for andre, er sentralt.

Det er tverrpolitisk enighet om at selvorganisert selvhjelp er en viktig del av norsk folkehelsepolitikk.