Frivilligsentraler + selvhjelpsgrupper = SANT - Selvhjelp Norge

Arbeidet med etablering og drift av norske frivilligsentraler er i vekst og utvikling. Våre distriktskontorer har vært i kontakt med mange sentraler og mange planer for samarbeid i 2012 er allerede lagt. 

Siden tidlig på 90-tallet har arbeidet med selvhjelpsgrupper hatt en viktig plass i norske frivilligsentraler. Det var i Stortingsmelding nr. 16 (1993-94) "Lat ikkje graset gro att mellom grannar - Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentraler” at selvhjelpsarbeidet første gang ble beskrevet i en stortingsmelding. I meldingen sto det om selvhjelp i frivilligsentralene: ”Frivillighetssentralene er en møteplass for hjelpere og brukere og et knutepunkt for nærmiljøarbeid. De kan også være en arena for den nye frivilligheten som selvhjelpsgrupper og andre egeninitierte aktiviteter og aksjoner." Siden den gang er det blitt etablert mange flere frivilligsentraler i norske lokalsamfunn og norsk selvhjelpsarbeid har vokst seg sterkere. Disse to satsningene styrker og kompletterer hverandre slik at flere får mulighet til selvhjelpsarbeid og frivillig innsats lokalt.

Nøytral arena

Selvhjelp Norge samarbeider mange steder i landet tett med frivilligsentralene. Disse er en nøytral arena i norske byer og bygder. Her kan du gå inn fordi du søker hjelp eller fordi du selv har noen ekstra krefter å by fellesskapet på. Den nøytraliteten sentralene representerer er viktig for mange når de skal ta tak i eget liv i en selvhjelpsgruppe. Frivilligsentralene har et godt omdømme lokalt og de kjenner sine lokalsamfunn. Denne lokalkunnskapen er også viktig i arbeidet med å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp til befolkningen.

Statsbudsjettet 2012

I Statsbudsjettet for 2012 er den totale bevilgningen til frivilligsentraler på 110 millioner kroner, en økning på 3 millioner fra året før. 17 nye sentraler har fått støtte til etablering i 2011. Det er nå totalt 371 frivilligsentraler, fordelt på 308 kommuner.

Kulturdepartementet skriver på sine nettsider: ”Formålet med bevilgningen er å legge til rette for økt deltakelse, lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Frivilligsentralene skal være en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet.”

Vekst, utvikling og lokalt selvhjelpsarbeid

Arbeidet med etablering og drift av norske frivilligsentraler er altså i fortsatt vekst og utvikling. Og frivilligsentralene som en positiv aktør i norske lokalsamfunn har slått rot. Dette styrker mulighetene for lokalt selvhjelpsarbeid. Selvhjelp har også en naturlig plass i sentralene. Sentralene spiller en viktig rolle både som samarbeidspartner ved etablering av nye grupper og som et sted hvor selvhjelpsgrupper kan drive sitt arbeid.

Samarbeid og kunnskapsspredning

Samarbeidet med frivilligsentralene varierer fra sted til sted: Noen sentraler har vært vertskap og samarbeidspartner for fagseminarer og åpne kveldsmøter.  Andre sentraler stiller seg til disposisjon som lokale koordinatorer av arbeidet med etablering av selvhjelpsgrupper - et sted å ringe til hvis man har behov for å delta i en selvhjelpsgruppe. Flere nettverk av frivilligsentraler har gjennomført felles interne samlinger for å få mer kunnskap om selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Mange planer for slik aktivitet i 2012 er allerede lagt.

Frivilligsentralenes bidrag for å gjøre selvhjelp kjent og mulig lokalt er svært viktig. Selvhjelp Norge systematiserer nå våre erfaringer med samarbeidet slik at det kan bli mer systematisk. Vi ønsker å tydeliggjøre synergien mellom to nasjonale satsninger: Nasjonal plan for selvhjelp og det systematiske arbeidet med styrking av norske frivilligsentraler.

Samhandlingsreformen kommer

Ved årsskiftet går vi inn i en ny epoke i utviklingen av velferdsstaten, samhandlingsreformen skal settes ut i livet med økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Mye av utviklingen av vårt velferdssamfunn og våre helsetjenester skal skje lokalt, i kommunene.

I et slikt perspektiv er selvhjelp som forståelse og selvhjelpsgrupper som verktøy viktig. Frivilligsentraler og selvhjelpsgrupper skal ikke være et offentlig tilbud, men arenaer der mennesker tar i bruk egne krefter.

For å sitere Stortingsmeldingen fra 1993-94 igjen: ”Selvhjelpsgrupper representerer noe annet enn det vi tradisjonelt forstår med frivillig arbeid. De kan være både et alternativ til og et supplement til offentlige tjenester og derfor står sentralt i samspillet mellom offentlige og private. Selvhjelpsgrupper øker i antall og tas i bruk på stadig nye områder.”

Erfaringer som er gjort og samlet siden begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag viser at mennesker tar tilbake styringen i eget liv og gjenerobrer egne krefter gjennom å delta i selvhjelpsgrupper. Slik kan også nye krefter til frivillig innsats i lokalsamfunnet utløses. Når vi snakker om selvhjelp er ikke ordene ”fra passiv mottaker til aktiv deltaker” en floskel. Det er en sannhet.

Selvhjelp Norge jobber i 2012 videre for å styrke båndene til frivilligsentralene.