Selvhjelp som bidrag i Samhandlingsreformen

Selvhjelp som bidrag i Samhandlingsreformen

Lokal samhandling, frisklivssentraler og lokalmedisinske sentre er viktige elementer i Samhandlingsreformen som nå gradvis iverksettes landet rundt. Les mer om Selvhjelp som bidrag i Samhandlingsreformen

Frivilligsentraler + selvhjelpsgrupper = SANT

Frivilligsentraler + selvhjelpsgrupper = SANT

Selvhjelp Norge samarbeider mange steder i landet tett med frivilligsentralene. Disse er en nøytral arena i norske byer og bygder. Les mer om Frivilligsentraler + selvhjelpsgrupper = SANT

Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp

Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp

Frisklivssentralene representerer en ny form for behandling i helsetjenesten der egen aktivitet og egen motivasjon er nødvendig. Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap om selvhjelp til sentralenes ansatte gjennom fagdager og seminarer. Les mer om Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp

Nasjonal plan for selvhjelp

Nasjonal plan for selvhjelp

”Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk og organisasjoner styrkes.

Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter 2006. Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere.”
Les mer om Nasjonal plan for selvhjelp

Politiske føringer

Nasjonal plan for selvhjelp ble første gang offentlig kjent i St.meld.nr. 16 2002/2003, Resept for et sunnere Norge, også kalt folkehelsemeldingen. Dette plasserer det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i samfunnsbildet.

Kunnskap om selvorganisert selvhjelp er tatt inn i ulike politiske dokumenter. Dette betyr ikke at det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet er politisk styrt, men at kunnskapen blir brukt på ulike samfunnsområder.

Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212, Sosial- og helsedirektoratet, 2004) er grunnlaget for Selvhjelp Norges arbeid og gjennom de årlige statbudsjett gis signaler om innsatsområder.

Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet for 2012 gir rom for opprettelse av Selvhjelp Norges siste distriktskontor. For øvrig gir statsbudsjettet støtte til den tidligere strategien og selvhjelp på rusfeltet integreres nå med det søvrige selvhjelpsarbeidet. Les mer om Statsbudsjettet 2012

Selvhjelp på statsbudsjettet for 2011

Regjerningen la i oktober 2010 fram St.prp.nr. 1 2010-2011, Statsbudsjettet for 2011. Budsjettet la opp til en videre satsing på selvorganisert selvhjelp. Forslaget ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av budsjettet. Les mer om Selvhjelp på statsbudsjettet for 2011

Helsedirektoratet informerer om selvorganisert selvhjelp, satsingen og revidering av nasjonal plan (mars 2010)

Stadig flere mennesker får informasjon, kunnskap og tar i bruk selvhjelp her i landet. Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobrer egne krefter slik at endringer blir varige. Les mer om Helsedirektoratet informerer om selvorganisert selvhjelp, satsingen og revidering av nasjonal plan (mars 2010)

Selvhjelp i Statsbudsjettet for 2010

Det foreslås bevilget 12,4 mill. kroner til selvhjelp for 2010. Les mer om Selvhjelp i Statsbudsjettet for 2010

Satsingen på selvhjelp videreføres gjennom St.prp. nr. 1 2009-2010

”Selvhjelpsmetodikk er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse, og Nasjonal plan for selvhjelp ble evaluert i 2008. Resultatene viser at satsingen har vært hensiktsmessig. Det er nødvendig med ytterligere kunnskapsutvikling på området, og internasjonalt samarbeid bør videreutvikles. Det skal arbeides for å gjøre selvhjelp mer kjent og tilgjengelig i befolkningen.”