Samarbeid om selvorganisert selvhjelp

Sist endret:

Selvhjelpsarbeid i et lokalsamfunn kan komme igang på mange måter. Hvilke partnere som samarbeider varierer fra sted til sted. Selvorganisert selvhjelpsarbeid kan etableres både innenfor en kommune og på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Her finnes det ingen fasit, men ulike måter å samarbeide på.

 Før du/dere starter opp et lokalt samarbeid om selvorganisert selvhjelp, er det viktig å tenke gjennom hva det er man vil starte et samarbeid om og hva som skal være målet.

  • Er det etablering av en selvorganisert selvhjelpsgruppe på tvers av problemer? Er det en selvorganisert selvhjelpsgruppe for mennesker med et spesifikt problem?
    Eller er det "Ja takk, begge deler"
  • Hvilken rolle vil og kan du selv ha i dette arbeidet?
  • Kan vi sammen utvikle det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet ut fra en felles forståelse?

Ved oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan disse aktørene være aktuelle:

Frivilligsentralene

Frivilligsentralene kan mye om organisasjoner i sitt område. Kanskje har din sentral tips om hvem som kan være med å dra selvhjelpsgruppearbeidet i gang?

Frivilligsentralene kan være et sted der selvhjelpsgrupper kan låne lokaler. Frivilligsentralene er godt egnet som kontaktpunkt fordi de er en nøytral arena, ikke knyttet til spesielle offentlige tjenester. De er et sted for alle i lokalsamfunnet. Frivilligsentralene har også et stort nettverk lokalt, noe som er viktig når muligheten for etablering av selvhjelpsgrupper skal gjøres kjent.

Frivilligsentralene kan representere et nettverk i forhold til markedsføring.

Se oversikt over landets frivilligsentraler her

Frisklivssentralene er en annen viktig samarbeidspartner lokalt. Frisklivssentralene er en kommunal tjeneste som har sine oppgaver knyttet til livsstilsendring. Mesteparten av deres tilbud er gruppebaserte. Frisklivssentralene skal jfr Helsedirektoratets "Veileder for kommunale frisklivssentraler" (IS-1896) ha kunnskap om og informere om selvorganiserte selvhjelp. Mange steder rundt i Norge er frisklivssentralen det lokale kontaktpunktet for selvorganisert selvhjelp.

Oversikt over frisklivssentralene finner du her.

Lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten

Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres i hovedsak gjennom lærings- og mestringssentre ved sykehusene. Mange lærings- og mestringssentre har vært pådrivere for etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper, i etterkant av sin kursvirksomhet. Flere lærings- og mestringssentre har vært/er kontaktpunkt for selvhjelp.

Se oversikt over lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten her.

Lærings- og mestringstjenester i kommunene

Kommunale lærings- og mestringstilbud skal sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bred tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og at brukere tilegner seg verktøy for å håndtere hverdagen og leve bedre med sykdom og helseplager. Stadig flere kommuner etablerer lærings- og mestringstjenester.

I mange kommuner er lærings- og mestringstjenestene en samarbeidspartner i det lokale selvhjelpsarbeidet.

Seoversikt over kommunale lærings- og mestringstjenester her.

Kommunen

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal ikke være et tilbud fra kommunen, men en mulighet den enkelte selv kan velge. Men kommunen kan allikevel være en viktig samarbeidspartner og støttespiller for å komme i gang med en selvhjelpsgruppe. Mange ulike faggrupper i kommunen er aktuelle, for eksempel:

  • Folkehelsekoordinator
  • Koordinator for psykisk helsearbeid og/eller rus
  • Kommunelegen
  • Helsestasjon
  • Frivilligsentralen (mange sentraler er eid og drevet av kommunen)
  • Frisklivssentralen
  • Lærings- og mestringstjenester

Hva er det aktuelt å samarbeide med kommunen om?

  • Informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid.
  • Mobilisering, gjennom at kommunalt ansatte informerer mennesker de er i kontakt med om mulighetene for selvorganisert selvhjelpsarbeid.
  • Lokaler. Mange kommunale lokaler står tomme på kveldstid og kan benyttes til selvorganiserte selvhjelpsgrupper på kveldstid.

 

Frivillige organisasjoner og bruker- og interesseorganisasjoner  

Mange små og store organisasjoner har lokallag rundt om i landet. Disse kan være en god samarbeidspartner ved etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. De kan bidra med nettverk og kunnskap.

Selvhjelp Norges distriktskontorer

Selvhjelp Norge har syv distriktskontoer. Distriktskontorenes oppgave er blant annet å spre kunnskap, slik at selvorganisert selvhjelpsarbeid kan komme igang lokalt. Distriktskontorene har også kunnskap om aktivitet i sitt område, sine fylker.

Se oversikt over distriktskontorene her.