Selvhjelp i brukermedvirkning

Sist endret:

Brukermedvirkning er sentralt i alt helse- og sosialarbeid i Norge. Det handler om medvirkning både i egen behandling og egen endring, og det dreier seg om å ta erfaringskunnskap i bruk på systemnivå. Selvorganisert selvhjelp er et verktøy i brukermedvirkning.

Hva betyr brukermedvirkning?

Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. (St. meld. nr. 34 (1996-97))

Begrepet brukermedvirkning må alltid settes inn i en sammenheng. Vi er brukere av noe: en tjeneste, et system, ikke brukere i oss selv. Brukermedvirkning har to nivåer:

  • Medvirkning på individnivå
  • Medvirkning på tjeneste og systemnivå

Bakgrunnen og motivasjonen for arbeidet med brukermedvirkning kan tredeles:

  1. Samfunnsendringer - fra tilrettelegging til aktiv deltakelse
  2. Fagfolks anerkjennelse av brukererfaringer
  3. Brukernes behov for aktiv deltakelse

Mange og ulike politiske dokumenter beskriver behovet for medvirkning og brukerperspektiv. I det politiske grunnlagt som er gitt av Storting og regjering, og faglige dokumenter som følger opp dette finner vi stadig formuleringer som ligner på denne: ”Brukernes interesser og behov skal legges til grunn…”

Hvem er bruker?

Hva er en bruker egentlig?  Begrepsavklaring er nødvendig, brukerbegrepet kan defineres slik: ”En som er mottaker av profesjonelle tjenester, i eller utenfor institusjon, uavhengig av behandlende profesjon. Et menneske som selv har definert at det har et behov for å motta profesjonelle tjenester, eller som mottar disse under tvang.”

Begrepet bruker kan også defineres som den som eier sitt livs- eller helseproblem, den som eier smerten. Begrepet bruker bør ikke benyttes uten at det defineres inn i en sammenheng, for eksempel brukere av kommunale helsetjenester eller distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS) osv.  Det å eie et livsproblem betyr også å besitte kunnskap og erfaring. Denne kunnskapen er basis i arbeid med brukermedvirkning, enten det er på individ eller systemnivå.

Erfaringsbasert kunnskap fra rollen som bruker

Å være bruker er å være i en rolle, deler av livet. Kunnskapen man har kan deles i tre områder:

  • Erfaringer om livssmerte, det å eie et livsproblem.
    Kunnskapen om opplevelsen av smerte kan brukes av den enkelte i egen behandlingssituasjon og den kan av fagpersonell brukes i møtet med det enkelte menneske. Smerten kan endres fra problem til ressurs ved styrkingsarbeid. Kunnskapen om opplevelsen av et livsproblem er i utgangspunktet svært individuell. Men systematiske framstillinger kan bidra til å øke fagfolks kunnskap om problem som ressurs.
  • Erfaringer knyttet til bruk av tjenester
    I brukernes møte med helsevesenet gjøres det stadig nye erfaringer. Hver og en som er bruker gjør sine erfaringer, preget av sitt problem. Innsamling og systematisering av enkeltmenneskers erfaringer kan bli kunnskap det er mulig å benytte i videre utviklingsarbeid.
  • Erfaring fra personlig endringsarbeid – om å snu et problem til en ressurs
    Mange som har slitt med et livsproblem har over tid ervervet mye erfaring knyttet til eget endringsarbeid. For mange har endringsarbeid skjedd gjennom selvorganisert selvhjelpsarbeid, enten alene eller i en selvhjelpsgruppe. Mennesker har satt seg i stand til å ta egen kunnskap i bruk.

Selvorganisert selvhjelp som verktøy i brukermedvirkning

Egenkraftmobilisering og selvhjelpsforståelse er verktøy for å skape levende medvirkningsprosesser. Dette er perspektiv for å håndtere brukermedvirkning, både på individ og systemnivå. På systemnivå handler det om brukerrepresentasjon i ulike organer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For mange handler det om å sette seg i stand til å medvirke i sin egen behandlings- og helingsprosess. 

Om å sette seg i stand til å medvirke

Erfaring fra arbeid med selvorganisert selvhjelp har synliggjort at styrkingsprosesser er nødvendig for å sette seg selv i posisjon til å fremme egne interesser i en behandlingsprosess. Erfaring har vist at selvhjelp er et godt verktøy i slike prosesser. Gjennom selvhjelpsprosesser henter den enkelte fram egen erfaringskunnskap, bearbeider egne livsproblemer og finner ord for disse. Til sammen er dette kunnskap som er nødvendig for å kunne delta i medvirkningsprosesser, både for seg selv og som representant for større grupper av brukere.

I interpellasjonsdebatten om selvhjelp i Stortinget den 08.03.07, sa Odd Einar Dørum følgende:

”Hvis vi tar selvhjelpen inn i møtet med den norske helsemessige virkeligheten, kan selvhjelpen bidra til utvikling og ny kunnskap i møte mellom den erfaringsbaserte og den profesjonelle kunnskapen. Den gir rett og slett de kreftene vi har i livet en sjanse, i tillegg til all den profesjonelle kunnskapen som et helsemessig hjelpeapparat bærer på.”

Møtet mellom mellom erfaringsbasert og teoretisk kunnskap

Et møte mellom bruker og hjelper, er et møte mellom erfaringsbasert og teoretisk kunnskap. Et møte som må være preget av likeverd. Det dreier seg altså om å formidle kunnskap slik at det produseres helsegevinster, i stedet for å låse folk fast i roller og skape ytterligere avhengighet. Utfordringen i hjelperrollen er å tåle brukerens situasjon, å tåle brukerens smerte. 

Systemene kan ikke samhandle

Organisasjoner, instanser eller offentlige enheter kan ikke samhandle, det eneste som kan gjøres er å sette opp systemer for organisert samarbeid. Det er individene i systemene som skal samhandle. Uten at man dermed skal individualisere ansvaret for samhandling og samarbeid. Erkjennelsen av at det kun er individer som skal samhandle nødvendiggjør et bevisst arbeid for å aktivere den enkeltes erfaringer og kunnskap. Uten at den enkelte styrker seg selv til å våge å stå i møtet med et annet menneske vil man ikke lykkes med å skape smahndling, bare organisatoriske rammer for samarbeid.

Aktiv brukermedvirkning forutsetter:

  • kunnskap hos bruker og tjenesteapparat
  • skolering av bruker og tjenesteapparat
  • styrke til å bruke kunnskapen man har
  • respekt for hverandres erfaringer og kunnskap

Selvhjelp er et bidrag for å aktivere de ressursene som ligger i medvirkning. Å skape levende medvirkningsprosesser krever at den enkelte våger endring.

Brukermedvirkning på systemnivå

Organisert brukermedvirkning på systemnivå finner sted i mange ulike sammenhenger: i helseforetakene, i kommunene, på de enkelte tjenestestedene. Som oftest skjer dette gjennom ulike bruker- og pasientorganisasjoner. Mange av disse driver et utstrakt skoleringsarbeid for brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning er ikke enkelt, verken individuelt eller på systemnivå. Selvhjelpsforståelse og selvhjelpsgruppearbeid er erfaringsmessig et godt sted å begynne på sin egen medvirkningsprosess.

Aktuelle ressurser: