Rusproblemer

Sist endret:

Å leve i en hverdag med rusproblemer er tungt. Det kan mange mennesker skrive under på. Rusproblemer er ofte sammensatt - det er ikke bare å slutte å ruse seg, så er problemet borte…. Kanskje er det nettopp når rusen avtar at de egentlige problemene dukker opp? Men det er også nettopp da selvorganisert selvhjelp er en mulighet.

Hva kan rusproblemer handle om?

Hva som ligger bak et rusproblem er like individuelt som antall mennesker som sliter. Rus gir fri, en pause fra livets smerte. Rus er å rømme, en flukt som der og da kanskje kjennes godt. Kanskje er det derfor det er så vanskelig å bli rusfri, for da kommer også det man har skjult for seg selv og omverdenen fram. Å våge det rusfrie livet er å våge å være tilstede i egne følelser og problemer. Det er veldig krevende og gjør vondt og er kanskje noe man må lære på nytt mange ganger? Når man har brukt mye krefter på å flykte og på å skjule sine følelser blir man nesten forsvarsløs og veldig sårbar uten å ha rusen å gjemme seg bak.

Mange rusavhengige sliter også med relasjoner til mennesker rundt seg. Mange har brutte tillitsforhold til sine nærmeste og sitter kanskje igjen "bare" med venner som selv sliter med rus. Disse vennene er kanskje ikke de mest egnede støttespillerne i prosessen med å bli rusfri. Mange lever ensomt som følge av brutte relasjoner, og hvem skal man da støtte seg på?

Det kreves mye mot for å gjøre drastiske endringer. Det krever mot og utholdenhet å skape, og gjenskape, tillit til familie og venner og finne nye nettverk. Men å skjule tanker og følelser for seg selv, stjeler også mange krefter. Disse kreftene trenger man sårt når det skal bygges en ny hverdag uten rus.

Erkjennelse - ansvar - eierskap - endring

Erfaringer fra arbeid med rusproblematikk gjennom mange år har vist at det faktisk er når det kjennes som tyngst at det er åpning for å finne egen motivasjon for å ta tak. Valg kan tvinge seg fram, når man ikke orker mer.

Andre mennesker kan ha vesentlig skyld i at ditt liv har blitt som det er, men det er bare du selv som kan gripe tak i livet og de mulighetene som ligger der.

All endring starter med erkjennelse av problemet og eierskap til det. Uten erkjennelse, intet ansvar, intet eierskap, ingen endring. For mange er behandling et første skritt og en selvhjelpsgruppe en mulig forlengelse av behandlingen, for andre kan en selvhjelpsgruppe være starten på veien til et rusfritt liv.

Kontakt med egne følelser

Hvis du ikke kjenner dine egne følelser, vil de ofte ta overhånd og overmanne deg eller gi deg signaler du ikke skjønner eller klarer å forholde deg til. Selvorganisert selvhjelp er en god måte å jobbe på for å bli bedre kjent med egne følelser. I en selvhjelpsgruppe kan man øve seg på å sette ord på dem og dermed bli mer bevisst på hva som er hensiktsmessige strategier og hvilke som bidrar til å holde deg der du er. Det som er satt ord på blir til kunnskap du kan bruke for å jobbe med problemene og skape en bedre hverdag.

Erfaringer kommer i alle valører – og de kan brukes til å komme videre

Det er lett å tenke at "alle erfaringer jeg har er jo så dårlige, de handler om nederlag og ting jeg ikke har mestret". Men også det er viktige erfaringer å lære noe av. Hva skjedde? Hva gjorde jeg? Hvorfor gikk det så galt? Kan jeg unngå å gjøre det igjen? Og selvsagt omvendt, hva var det som gjorde at jeg mestret godt i en gitt situasjon? Å ta i bruk sin egen erfaringsbaserte kunnskap er en måte å ta ansvar for eget liv på fordi det skaper forståelse og gir tilgang til verktøy for mestring.

Hvordan kan selvhjelpsgrupper være en støtte?

For mange er selvhjelpsgrupper en viktig støtte på veien til et rusfritt liv. Selvhjelp er et verktøy vi kan bruke for å lære oss å mestre problemer på nye måter. Det finnes sjelden noe fasitsvar på hva vi må gjøre. Det kan være nødvendig å lære oss både å tenke, handle og leve annerledes enn før. Dette er ikke noe vi kan lese oss til, vi må lære det gjennom handling, erfaringer og refleksjon. Vi gjør dette aller best når vi gjør det sammen med andre mennesker. Da kan vi dele erfaringer, utfordre hverandre og finne muligheter og ressurser vi ikke klarer å se når vi er alene. En selvorganisert selvhjelpsgruppe er et verksted hvor vi lærer på denne måten.

Å bruke selvhjelp står ikke i motsetning til å gå i behandling. For noen kan det være et alternativ, for andre et supplement. Når du mobiliserer dine egne krefter og fokuserer på hva du selv kan gjøre for å forbedre din livssituasjon kan det være lettere å få utbytte av behandling, rehabilitering og andre offentlige tjenester.

I en selvhjelpsgruppe kan du høre andre menneskers erfaringer med lignende problemer som du selv setter ord på. Deltakerne i gruppa deler erfaringer og følelser, og snakker om ulike måter å takle problemene på. Gruppa møtes jevnlig slik at det blir en sirkulerende prosess med å dele erfaringer, reflektere rundt disse, snakke om nye muligheter og prøve ut nye handlings- og mestringsstrategier.

Selvorganisert selvhjelp i grupper handler ikke om å dyrke de miserable fortellingene, den skremmende fortiden, men et sted å sette ord på tanker og følelser her og nå for å komme videre. Selvhjelpsgrupper arbeider på ulike måter, men baserer seg på en forståelse av at det handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon. Det krever motivasjon og innsats.

Mange muligheter for å delta i selvhjelpsgrupper

I 2015 ga Selvhjelp Norge ut heftet «Selvorganisert selvhjelp: Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse». I dette heftet kan du finne mer informasjon om de ulike organisasjonenes selvhjelpsarbeid. Ved hjelp av organisasjonenes nettsider kan du finne fram til en selvhjelpsgruppe nær der du bor.

Noen velger 12-trinnsfellesskap som Anonyme Alkoholikere (AA) eller Anonyme narkomane (NA), andre velger selvhjelpsgrupper der de deltakerne har ulike problemer. Det viktigste er at det finnes valgmuligheter. Noen har først og fremst behov for å snakke med andre som strever for å bli rusfrie. Andre har behov for å dele erfaringer med mennesker som ikke har den "samme" bakgrunnen, men helt andre problemer de har behov for å ta tak i. Ingenting er riktig eller galt, den enkelte må selv velge det som er rett for seg.

Du kan bestille eller laste ned heftet her.

En selvhjelpsgruppe – et viktig redskap for meg

Fylkessekretæren i selvhjelpsorganisasjonen Rusettervernet i Sogn og Fjordane, Eysteinn Udberg har delt sine erfaringer fra selvhjelpsgruppe med oss. Under kan du lese noen utdrag fra dette intervjuet.

«Fremdeles må ting ut. Tanker og følelser jeg før brukte rusen til å flyte fra. Før drakk jeg det bort. Nå står jeg i det som kommer. Jeg opplever at jeg lever mer ekte. Jeg må håndtere og tåle de følelsene jeg faktisk har og som nå får lov til å komme til overflaten. Da kommer selvhjelpsgruppa inn igjen. Når det koker tar jeg det med meg til gruppa. Vi møtes en gang i uka. En god sikkerhetsventil.

.... I selvhjelpsgruppe har jeg fått inspirasjon og fått muligheten til å lære av andres erfaringer. Når noen med erfaringer fra 12-trinnsgrupper delte kunnskap skapte det nye tanker i meg, som jeg kunne bruke i min egen prosess.

.... Og det gjorde man jo ikke, snakke om vanskelige ting. Sånn hadde det vært for meg. Da drakk jeg i stedet. Så det var en stor overgang. Å bli en del av noe jeg ikke visste så mye om og som handlet om noe jeg aldri hadde gjort før. Snakke om det som var vanskelig. Snakke om følelser.

At jeg raskt kom i gang og fikk respekt av de andre deltakerne i gruppa, fordi jeg hadde tatt steget og blitt med, og opplevde gode samtaler om tanker og følelser, gjorde også at jeg raskt opplevde utbytte av å delta i selvhjelpsgruppa.

.... Enda, etter så mange år, gjør det godt å få dele i en selvhjelpsgruppe. Det gjør at jeg blir mer bevisst og stopper opp. Bevisstheten bruker jeg til å holde "ruspersonligheten" min unna. Jeg kan fortsatt bli "satt ut", oppleve meg sårbar og usikker. Før rusa jeg det bort. Nå tør jeg stå i det og våger meg ut av komfortsonen.

.... Slik jeg ser det er selvhjelpsgrupper noe som er en naturlig del etter behandling. Derfor er det så viktig at helsepersonell snakker om det. Når en er lege og en er pasient, blir det alltid noe skjevt i relasjonen. Det er det som er så unikt med selvhjelpsgrupper. Denne forskjellen i roller blir brutt ned i selvhjelpsgrupper. Og i gruppe blir jeg bevisst på og kan jobbe med å ta ansvar i eget liv. En selvhjelpsgruppe er en stor ressurs i en slik prosess. Selvhjelpsgrupper er alene om å skape en arena der man sammen med andre setter lyskasteren på seg selv og finner ut av ting sjøl. Finner man ut av seg sjøl, finner man også veien videre. Selvhjelpsgrupper er det beste redskapet.»

Pårørende

Også mange som er pårørende til mennesker som sliter med rus eller andre problemer opplever det godt og nyttig å delta i en selvhjelpsgruppe. Derfor har vi laget en egen temaside med informasjon til pårørende, den kan du lese her.