Pårørende

Sist endret:

Å være pårørende til en som sliter - med den psykiske helsa, med rusproblemer, demenssykdom, somatisk sykdom eller andre livsproblemer, er utfordrende. Å ta vare på vår egen psykiske helse blir da ekstra viktig og gjør oss sterkere som pårørende.

Det medfører både praktiske og følelsesmessige utfordringer å være pårørende til en som har det vanskelig eller er syk. Gjør jeg nok? Gjør jeg det riktige? Kunne noe vært gjort annerledes? Er det min skyld? Som pårørende skal en ikke bare håndtere møter med hjelpeapparatet og den praktiske hverdagen, men også håndtere den som sliter. Og midt i en krevende livssituasjon er det nødvendig å ta seg selv og egne følelser på alvor. Å våge å bli kjent med egne følelser og grenser, er nødvendig for å stå stødigere i rollen som pårørende. Da får vi kunnskap som gjør det enklere å ta i bruk egne erfaringer i de situasjonene som kommer. Det å ta vare på din egen psykiske helse gjør deg sterkere som pårørende.

Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er en forståelse og et verktøy for å ta egne følelser og egen psykisk helse på alvor. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan være med på å styrke den som står i en utfordrende pårørenderolle. For mange er deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe en mulighet for å styrke livsmotet. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det rom for å sette ord på problemene og ta i bruk kunnskapen om eget problem for å styrke sin egen hverdag.

I heftet "Selvorganisert selvhjelp - oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse" er det informasjon om en rekke ulike organisasjoner,også for pårørende.
Se heftet her.

Andre viktige ressurser kan være: