Hjelperstyrking og selvhjelp

Sist endret:

Som profesjonell hjelper møter en daglig utfordringer som ikke bare handler om brukernes behov, sykdom, smerte eller behandling. En viktig del av det å arbeide med mennesker foregår i det relasjonelle rommet mellom bruker og hjelper. Selvorganisert selvhjelp er et godt verktøy for å styrke seg i hjelperrollen.

Knappe tidsfrister og ressurser, stress er noe mange opplever som begrensende for å utvikle den gode relasjonen. Selvorganisert selvhjelp handler om å ta problemer på alvor og ta i bruk den enkeltes iboende kunnskap, enten man er hjelper eller mottaker av hjelp.Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan derfor benyttes i et hjelperstyrkingsperspektiv. Siden selvhjelp også er en måte å tenke på, kan du som hjelper tillate deg å bruke deg selv når du hjelper andre. Enten det er i helsevesenet, sosialkontoret, på institusjonen eller aldershjemmet.

Den faglige ballasten er ikke til hinder for å bruke seg selv. Men å la være å bruke seg selv og egne erfaringer vil begrense hvordan den faglige kompetansen kan brukes. I en bruker/hjelper-relasjon er det snakk om et møte mellom to mennesker. Den ene har behov for bistand, den andre har lært noe om hva slags bistand som kan være riktig å gi, og ikke gi. Det kunne like godt vært motsatt.

Gjennom å likestille sine egne livserfaringer og sitt faglige jeg, skjer det noe i møte med brukeren. Det blir et mer jevnbyrdig møte hvor livserfaringer kan brukes som en ressurs. Som hjelper opplever mange å bli styrket i sin rolle og sin faglighet.

Det er i møtet mellom mennesker, i samarbeidsrelasjonen mellom hjelper og bruker, og mellom hjelper og hjelper, at kunnskapen vokser. I denne relasjonen kan ny viten oppstå. Omsatt relasjonskompetanse i det daglige praktiske arbeidet stiller til dels andre krav til hjelperen enn dem hun eller han har lært seg i utdanningen. Den viktigste utfordringen hjelperen står overfor er å tåle brukerens situasjon, brukerens smerte. Denne utfordringen gjør ofte mer vondt enn mange er forberedt på. Hvordan utfordringen blir møtt, er avhengig av hvor grundig hjelperen er kjent med sin egen smerte og styrke, og hvorvidt hun eller han vet hva som skal til for å kunne nyttiggjøre seg sine sterke sider.

Arbeid med selvhjelpsforståelse i profesjonene handler om å bli i stand til å:

  • se sin egen kompetanse og sin egen begrensning
  • ta i mot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan man virker i samspillet med andre
  • ta i mot bekreftelse på personlige styrker og egenskaper som kanskje har mindre med profesjon og fag å gjøre enn med en selv som menneske
  • forstå at hjelperen selv er ressursen hun/han bruker i møtet med den andre. Hun møter alltid den andre med alle sine forutsetninger, livserfaringer og interesser. Dette skjer enten hjelperen er seg det bevisst eller ikke. I en bevisstgjøring ligger det derfor et stort potensiale.