Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp

Sist endret:

Frisklivssentralene representerer en ny form for behandling i helsetjenesten der egen aktivitet og egen motivasjon er nødvendig. Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap om selvhjelp til sentralenes ansatte gjennom fagdager og seminarer.

Selvhjelp er IKKE behandling, og ikke en del av det offentlige tilbudet. Men kunnskap om selvorganisert selvhjelp i Frisklivssentralene kan bidra til at flere klarer å dra nytte av den kunnskap de får tilført og endringsprosessen de starter på gjennom opplegg i en kommunal Frisklivssentral.

En byggesten i realiseringen av Samhandlingsreformen er oppbygging av Frisklivssentraler i kommunene. Et tiltak mennesker kan henvises til som en del av et behandlingsopplegg eller som man kan oppsøke selv for å få hjelp til omlegging av livsstil. Frisklivssentralene skal ha særlig fokus på kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte/kar-sykdommer og overvekt. Tilstander som ikke bare krever medisinsk behandling, men også at den enkelte selv bidrar aktivt ved å endre egne levevaner.

Forebygging

Etableringen av Frisklivssentraler er et av virkemidlene som settes i verk for å dreie fokus fra behandling i spesialisthelsetjenesten til forebyggingsarbeid i kommunene. Frisklivssentralene er også omtalt i proposisjonen til ny helse- og omsorgslov i kapittel 17.6.1.7 Lærings- og mestringsaktiviter – frisklivstilbud; ”Nødvendig rådgivning og veiledning for å oppnå varige endringer av levevaner er omfattende og tidkrevende, og fastlegen kan ikke ivareta dette alene. Kommunene kan som en del av sitt forebyggende arbeid tilby tverrfaglig kompetanse som kan følge opp risikogrupper, pasienter og pårørende. Dette kan skje for eksempel gjennom oppbygging av lokale tilbud med hjelp til endring og mestring av levevaner, samt oppfølging over tid.”

Norske kommuner er altså i full gang med å bygge opp flere ulike tilbud som skal inngå i den samlede innsatsen for å bedre befolkningens helse, minske sosiale helseforskjeller og forebygge mer. Dette skjer gjennom blant annet lokalmedisinske sentra og frisklivssentraler. Mange norske kommuner er små hva gjelder antall innbyggere, og flere og flere kommuner ser det som hensiktsmessig å utvikle disse tilbudene som interkommunale tilbud. Dette sikrer tverrfaglighet og kompetanse på en bedre måte enn om alle kommuner skulle utvikle både lokalmedisinske sentra og Frisklivssentraler. Det er ikke lovpålagt å bygge opp en Frisklivssentral, men Helsedirektoratet anbefaler kommunene å gjøre dette.

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider:
”Frisklivssentralene har et strukturert henvisnings-, og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd, primært fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose.”

Målsettingene med Frisklivssentralene

Utbyggingen av Frisklivssentraler er som nevnt et virkemiddel i kommunenes arbeid for å styrke folkehelsen og unngå at flest mulig blir så syke at de trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Frisklivssentralene vil også være et virkemiddel for at folk skal holde seg friske lengst mulig, selv om sykdom har oppstått, og komme i form igjen etter at nødvendig medisinsk behandling er gjennomført.

Målet er å tilby trening, røykesluttopplegg, kostholdskunnskap og lignende. Gjennom det er målet å styrke menneskers motivasjon og muligheter til å få til nødvendig livsstilsendring.

Viktig og riktig, men akk så vanskelig…

Å legge om rutiner i livet og levevaner er ingen enkel sak. Å begynne å beveges seg mer, trene, å begynne å spise annerledes, slutte å røyke, ja, alle kan kjenne seg igjen i at dette er krevende prosesser. Selvhjelp handler om å sette seg i stand til å ta i bruk egne krefter gjennom å bli kjent med eget problem, og å ta i bruk egne smertefulle erfaringer og kunnskap om eget liv i de endringer den enkelte må gjøre for å beholde den fysiske helsa. Derfor er kunnskap om selvorganisert selvhjelp viktig i Frisklivssentralenes arbeid.

Hvordan jobber Frisklivssentralene?

Frisklivssentralene jobber med kurs, opplæring og individuell veiledning. Fra deres portefølje kan nevnes, Bra Mat-kurs, ulike opplegg for fysisk aktivitet, røykesluttkurs, kurs i mestring av depresjon (KID-kurs), endringssamtaler basert på metoden motiverende intervju. Altså er Frisklivssentralene bygget rundt et vidt spekter av muligheter og strukturerte opplegg.

Ved Frisklivssentralene jobber flere ulike yrkesgrupper med helsefaglig bakgrunn. Hvilke faggrupper som er representert varierer fra sentral til sentral.

Hvordan kan selvhjelp styrke den enkelte muligheter i en vanskelig fase?

Selvorganisert selvhjelp handler om å sette seg i stand til å leve som den man er, med de opp- og nedturer livet bringer med seg. Livsproblemer representerer kunnskap som kan tas i bruk når endring er nødvendig. Sentralt i selvhjelpsarbeidet er fire begreper:

 

Berøre: Å la seg intuitivt berøre av egen erfaringsbasert kunnskap.

Bevisstgjøre: Å hente den intuitive kunnskapen inn i sin egen mentale forståelse.

Bearbeide: Å bli kjent med hva følelse og forstand forsøker å uttrykke.

Bevege: Å sette i gang en prosess som gir ny erfaringsbasert kunnskap.

 Frisklivssentraler og selvorganisert selvhjelp

Dette er en måte å beskrive den individuelle selvhjelpsprosessen på. Prosesser som styrker det livsstilsendringsarbeid som settes i gang ved Frisklivssentralene og som kan bidra til en den enkelte finner mot og ork til å stå i disse endringene også etter at kurs og behandlingsopplegg er gjennomført.

Hvilken plass skal selvhjelp ha i Frisklivssentralene?

Ulike kurs og opplegg i Frisklivssentralene er behandlingsopplegg, knyttet til en diagnose, som for eksempel diabetes eller kols, eller et mer generelt behov for livsstilsendring. Selvorganisert selvhjelp er IKKE behandling, men en mulighet for å ta tak i eget livsproblem sammen med andre i en selvhjelpsgruppe. Frisklivssentralene re derfor en viktig informasjonskanal ut til mennesker som kan ha nytte av å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Når ansatte har nok kunnskap om selvorganisert selvhjelp og tillit til dette arbeidet, vil flere kunne bli motivert til å videreføre egne endringsprosesser i en selvhjelpsgruppe. For eksempel kan informasjon om selvorganisert selvhjelp være en fast del av alle kurs som kjøres, slik at mennesker kan gripe tak i dette og starte opp selvhjelpsgrupper i etterkant av ulike kurs, uavhengig av hvilken type kurs dette er.

Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der det tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der kunnskap hentes innenfra.

Hva kan Selvhjelp Norges distriktskontorer bidra med?

Selvhjelp Norges distriktskontorer kan bidra med denne kunnskapen ved å tilby kunnskap til ansatte ved sentralene slik at disse kan informere videre.

Mange Frisklivssentraler har startet opp sitt arbeid i 2011, flere vil komme i 2012. Det er drevet skolering av ansatte i de ulike opplegg som tilbys gjennom Frisklivssentralene, det er jobbet mye med samkjøring med andre kommunale eller interkommunale tilbud.

Selvhjelp Norges distriktskontorer kan bidra i videre skolering av ansatte ved Frisklivssentralene, gjennom for eksempel fagdager og seminarer.

Temaer vil være:

  • Hva er selvorganisert selvhjelp?
  • Hvorfor selvorganisert selvhjelp?
  • Kunnskap om selvorganisert selvhjelp – en styrking av Frisklivssentralenes arbeid.
  • Hvordan styrke mulighetene for selvhjelpsgrupper i lokalsamfunnet.

Ta gjerne kontakt med ett av våre distriktskontorer.