Folkehelse, helseforståelse og selvorganisert selvhjelp

Sist endret:

Selvorganisert selvhjelp, både som forståelse og arbeidsmåte, er viktig i folkehelsearbeidet. At vi som enkeltpersoner og som samfunn tar i bruk menneskers iboende krefter og erfaringsbaserte kunnskap, er en ressurs i arbeidet med folkehelse.

Helseforståelse

Selvhjelpsforståelsen tar utgangspunkt i at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpens helseforståelse er å ta i bruk smerten som ressurs og kunnskapen om eget problem. Å erkjenne at et problem representerer erfaring og kunnskap, er å gi verdi til noe vi ofte ellers skyver unna. Å ha et livsproblem, betyr å besitte erfaring som er mulig å gjøre bruk av i egne endringsprosesser. Dette er like viktig både på individ og systemnivå, og bidrar til styrking av annet helsearbeid. Aktivering av den enkeltes ressurser bidrar til økt deltakelse og økt samhandling - det motsatte av individualisering.

God helse er mer enn fravær av sykdom og lidelse. Det handler også om mestring og håndtering av utfordrende livssituasjoner. Et menneske kan ha en sykdom eller plage, men allikevel håndtere dette på en sunn måte.

Sunn - ikke syk eller frisk 

Selvhjelp handler om håndtering av seg selv (sunnhet), ikke primært om å være syk eller frisk. Det sentrale er å fremme den enkeltes iboende krefter og muligheter for endring. Selvhjelp skal plasseres i et salutogentisk perspektiv. Hvordan man ser på og håndterer helse er sentralt når Aron Antonovsky (Antonovsky, 2000) skriver om salutogenese. (Les mer om salutogenese, for eksempel her.)

Denne forståelse gjenspeisles i forordet til Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018: "God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss."

Folkehelse

Begrepet folkehelse blir i NOU 1998:1814 ”Det er bruk for alle: Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene” beskrevet slik: ”Prosessen å gjøre den enkelte så vel som fellesskapet i stand til å vinne kontroll over faktorer som virker inn på helsen for derved å forbedre denne.” WHO, D. Nutbeam, 1986 (Sosial- og helsedepartementet, NOU 1998:18).

Videre står det i NOU 1998:18: ”Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Viktige faktorer knyttet til denne definisjonen er begreper som ansvar, delaktighet og kontroll over eget liv og egen situasjon.”    

Selvhjelpsarbeid dreier seg om ansvarsmobilisering, deltakelse og mestring. Selvhjelp er et folkehelseverktøy på tvers av sektorer og fagfelt.

Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018 (IS-2168) er forankret i norsk folkehelsepolitikk. Dette er det tverrpolitisk enighet om. I planen står det: "Erfaring har vist at selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som forståelse og arbeidsform, på en rekke helse- og samfunnsområder. Uavhengig av hvor selvorganisert selvhjelpsarbeid finner sted, handler det om helse, mestring og livskvalitet. Det er derfor ikke naturlig å snakke om et eget selvhjelpsfelt, men om integrering av selvorganisert selvhjelp, som forståelse og som arbeidsmåte, på mange ulike områder. Helsedirektoratet mener at selvorganisert selvhjelp kan og skal være et sentralt element innen ulike innsats- og arbeidsområder. I gjennomføringen av Samhandlingsreformen er for eksempel selvorganisert selvhjelp et av mange tiltak for å nå målet om å forebygge sykdommer fremfor å reparere dem."

Videre kan en lese i planen: "Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet."

Folkehelse er mer enn fysisk helse og fysiske omgivelser. Like viktig er psykisk helse og mestring. Selvhjelp er både en forståelse og et verktøy for å ta følelser og psykisk helse på alvor. Slik kan livsproblemer både forebygges og mestres bedre. For mange er deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe en mulighet for å gjenerobre livsmot og verdighet.

I Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter, løfter regjeringen frem tre innsatsområder: Psykisk helse, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg er forebyggende arbeid med barn og unge prioritert.

Selvorganisert selvhjelpsarbeid er en brikke i det samlede helsearbeidet på alle de områder som blir trukket fram i Folkehelsemeldingen.

Selvhjelpsgrupper er et selvstendig alternativ og et supplement til behandling for mange. Men selvhjelpsforståelse er også en måte å tenke og handle på i et forebyggende perspektiv og i alt arbeid med folkehelse. Selvhjelpsarbeidet er en samfunnsressurs, en leverandør av erfaring og kunnskap akkumulert gjennom smertefullt endringsarbeid.