Arbeidslivet – selvorganisert selvhjelp en mulighet

Sist endret:

Vår plass i arbeidslivet er viktig for oss. Hvordan vi har det på jobben og hvordan vi blir «tatt i mot» hvis vi faller ut eller er sykmeldt en periode spiller en stor rolle for livskvaliteten. Selvhjelp kan være et bidrag.

Arbeidslivet er sammensatt: privat og offentlig sektor, små og store virksomheter, arbeidstakere, ledere, arbeidsgivere – mennesker i ulike roller og livssituasjoner. Arbeidslivet kan i seg selv by på utfordringer knyttet til samhandling, nedbemanning eller omorganisering. I tillegg gjenspeiles rus- og samlivsproblemer, fysiske og psykiske helseproblemer - ja, alle livets sider også i arbeidslivet. Derfor er norsk arbeidsliv en viktig arena for å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, slik at flere mennesker, i alle roller og posisjoner, kan ta muligheten i bruk. Hvordan man legger til rette for mennesker som trenger litt ekstra betyr mye både på individ- og samfunnsplan.

Arbeidslivet er i stadig endring. Kravene til omstilling, effektivitet og yteevne overfor den enkelte er store. De psykososiale forholdene i dagens arbeidsliv er kanskje det som er mest komplisert og utfordrende. Det handler ikke lengre utelukkende om fysisk arbeidsmiljø eller ulykker. Ikke sjelden medfører de vanskelighetene vi møter i arbeidslivet, tilstander som kan utvikle seg til mistrivsel, utbrenthet, depresjoner med påfølgende sykefravær – særlig hvis problemene ikke blir satt ord på.

 Gjennom mange år har statistikken vist at ca. en fjerdedel av alt sykefravær i norsk arbeidsliv skyldes psykiske helseproblemer og belastningslidelser. For å møte utfordringene knyttet til sykefravær har partene i arbeidslivet utviklet en avtale for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).  Samarbeidet for et inkluderende arbeidsliv er avgjørende for å oppnå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken.

Selvhjelp som forståelse og verktøy kan være et viktig bidrag i utvikling av et arbeidsliv som er godt å være i for flere.

Selvhjelp Norges overordnede oppgave og mål, som et bærende tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018, er å gjøre selvhjelp som forståelse og arbeidsmåte kjent for den norske befolkning. Selvhjelp Norge skal også bidra til at lokalt selvhjelpsgruppearbeid kan komme i gang, blant annet gjennom våre distriktskontorer. I denne sammenhengen er arbeidslivet en viktig arena for spredning av informasjon og kunnskap.

Selvhjelp handler om vår psykiske helse og våre mestringsressurser, slik det også er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018:«Selvorganisert selvhjelp er å ta utgangspunkt i at livsproblemer også kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring. Sosial støtte og medvirkning har også betydning for evnen til å takle livsbelastninger. Opplevelsen av sosial støtte bidrar til helse og livskvalitet.  Mestring handler i stor grad om opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer og følelsen av å ha kontroll over eget liv»

 

Selvhjelpsarbeid

Kombinasjonen av manglende åpenhet rundt våre naturlige reaksjoner og hvordan arbeidssituasjonen påvirker vår psykiske helse, kan bidra til unødvendig sykefravær. Her vil selvhjelpsforståelse og selvhjelpsarbeid kunne være et forebyggende bidrag ved at god kommunikasjon skaper rom for andre løsninger enn sykmelding.

Formidling avselvhjelpsforståelse, kunnskap om selvorganisert selvhjelpsarbeid og tilrettelegging for gode samtalerkan også være viktige brikker i arbeidet med å realisere IA-avtalens intensjoner – til beste både for den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiver, for disses organisasjoner og for norsk arbeids- og samfunnsliv generelt.

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Mange mennesker som opplever en vanskelig jobbsituasjon, har hatt stort utbytte av å bearbeide sine opplevelser i en selvhjelpsgruppe. Slikt selvhjelpsgruppearbeid er tuftet på erfaringer om at det kan være en styrke for noen ”å gjøre noe selv – sammen”. Grunn­laget for samtalen i en selvhjelpsgruppe er den kunnskap om problemer og mestring som deltakerne selv har med seg – den enkeltes iboende ressurser. Mange mennesker har erfart at ressurser aktiveres i en tillitsfull dialog med andre som også strever.

Selvhjelp er ikke noe som angår bare den ene part i arbeidslivet, men noe både arbeidsgivere og arbeidstakere, og deres organisasjoner, kan være sammen om å forholde seg til. Selvhjelp kan være av avgjørende betydning for alle, uansett ståsted og rolle. Det ligger uante muligheter i å ta i bruk det problematiske som en kunnskapskilde, og dermed en ressurs. Ofte tenker vi at ”dette kan jeg ikke snakke om”, men kanskje har flere på arbeidsplassen – kollegaer eller ledere – et tilsvarende problem?

Vi vet at rusproblemer er en del av norsk arbeidsliv, et problem som ofte ties i hjel, noe som gjør det vanskelig å utnytte ressursene i den enkeltes kunnskap om dette problemet. 

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Psykisk helse handler om livet i hverdagen – om et bredt spekter av følelser. Det handler om vår håndtering av utfordringer vi møter: utbrenthet, stress, konflikter på arbeidsplassen, samarbeidsproblemer, livskriser, samlivsbrudd med mer. God psykisk helse er glede og gode opplevelser, men handler også om å våge å være i det smertefulle slike opplevelser kan føre til – ikke rømme unna eller fortrenge det som er vanskelig. Arbeid med psykisk helse handler om å ta i

bruk alle våre gode og smertefulle erfaringer, all vår kunnskap - og gjøre våre egne valg, også på arbeidsplassen.  Dette er også grunnlaget for alt selvhjelpsarbeid.

Selvhjelp handler om å ta ansvar i eget liv – det handler om å våge å ta egne valg. Det første skrittet kan være å våge å be om hjelp. Det handler altså IKKE om å klare enda mer alene.

Selvhjelp i arbeidsmiljøarbeidet

Kunnskap om den muligheten selvhjelpsarbeidet representerer – på norske arbeidsplasser, hos verneombud, tillitsvalgte, personalansvarlige og bedriftshelsetjeneste – kan være avgjørende for at flere får muligheten til å ta tak i utfordrende livssituasjoner, enten på arbeidsplassen eller i privatlivet, tidlig nok. Dette kan bidra til økt nærvær i egen hverdag og økt nærvær på jobben. Og kanskje også til mindre sykefravær.

Endringsprosesser og krisesituasjoner

Endring er ofte vanskelig, både for den enkelte og for organisasjonen. Ved å dele opp problemet/situasjonen tydeligere bestanddeler, være ærlig, våge å stille spørsmål, ikke lete etter raske løsninger, vil selvhjelpstenking kunne være et viktig redskap i endringsarbeidet.

Konsekvensene av en krise kan bli lettere å forholde seg til hvis man sammen med andre våger å sette ord på de opplevelsene som oppstår i krisesituasjonen, tar på alvor hva man opplever av følelser og trekke lærdom av egne og andres opplevelser og reaksjoner.

Det er ofte lett å fokusere ensidig på den ene partens ansvar i arbeidsmiljøspørsmål, men mulighetene for å få til et godt miljø er langt større når hvert enkelt individ i tillegg stiller seg selv til ansvar for egen håndtering av ulike problemsituasjoner.

Ressurser

Selvhjelp Norges distriktskontorer

Idebanken for inkluderende arbeidsliv

AKAN Kompetansesenter (rus og avhengighet i arbeidslivet)

Arbeidslivstelefonen (Mental Helse)

Arbeidstilsynet 

NAV