Selvhjelpsgruppa - et mentalt treningsstudio

Sist oppdatert:

Mange mennesker har deltatt i selvhjelpsgrupper i årenes løp. Problemene er forskjellige, men opplevelsene er i stor grad delte.

Historiene under viser at deltakerne møter liknende gleder og utfordringer, smerte og savn, uavhengig av hvilke problemer de har som utgangspunkt. 

Vi ønsker med disse historiene å dele opplevelser og håp med alle som lurer på om en selvhjelpsgruppe er noe for seg.

Vi ønsker også å senke terskelen for det å tørre å delta, samtidig som det er viktig å være oppmerksom på at arbeidet i en selvhjelpgruppe krever aktiv deltakelse fra alle parter.

Alle har ressurser - selvhjelp er å ta dem i bruk

  

Selvhjelpsgruppa - et mentalt treningsstudio

Last ned heftet med selvhjelpshistorier her

Hvordan rive ned gjerder?

Grensesetting har vært problematisk så lenge jeg kan huske. Det har vært viktig å være imøtekommende. Dermed har jeg ofte oversett nødvendigheten av å sette ned foten. Les mer om Hvordan rive ned gjerder?

Måtte gjøre noe

En nakkeslengskade synes ikke. Folk ser ikke at det er noe med deg som gjør at du mister ord og konsentrasjonsevne. I gruppa fokuserte vi ikke på sykdom, men på å leve med de skadene vi hadde. Les mer om Måtte gjøre noe

Det viktigste er å våge det du ikke tør

Lenge lot hun angsten snevre inn livet. Hun følte seg dum og rar. Først da Hendy Wamb skjønte at hun slett ikke var alene, fikk hun kraft og mot til å bryte ut av sin onde sirkel. Les mer om Det viktigste er å våge det du ikke tør

Om å sette seg selv i førersetet

Etter mange år med kroniske ryggsmerter er Hanne Oddstad inderlig lei av å være pasient. Hun vil ikke behandles. Hun vil handle selv, og hun mener at jobbing i selvhjelpsgruppe har hjulpet henne til å finne ut hva hun trenger. Les mer om Om å sette seg selv i førersetet

Å leve med en trafikkskade

I gruppa snakket vi om hvordan vi taklet dagliglivet. Positive og negative erfaringer, hverdagslige utfordringer... Vi var bevisst på at vi ikke skulle snakke for mye om sykdom og plager. Møtene skulle ikke være noen konkurranse i elendighet, men vi snakket mye om savnet av det livet vi hadde før ulykken satte begrensninger for vår livsutfoldelse. Denne artikkelen handler om: Å gå ut av hjelperrollen. Å gi og ta. Respons og tilbakemelding. Selvhjelp - og andre arbeidsformer. Les mer om Å leve med en trafikkskade

Smerten ble en veiviser

Smerte som ressurs? At noe så fryktelig vondt kan være positivt? I mange år slet Gunn Isaksen med å forstå dette viktige punktet i selvhjelpsarbeidet. Inntil hun skjønte at det handlet om valg. Les mer om Smerten ble en veiviser

Ta først på din egen oksygenmaske, før du hjelper andre...

Gro var pårørende til et menneske med alvorlig psykisk sykdom. For pårørende for alvorlig syke mennesker handler hverdagen i stor grad om de andre og de andres behov. I selvhjelpsgruppa skulle det handle om å ta ansvar for seg selv også. Les mer om Ta først på din egen oksygenmaske, før du hjelper andre...

En oppskrift på livet?

Børre Angelstad var det man den gang kalte "et nervøst barn". Men for 30 år siden var ikke angst og nervøsitet noe man snakket om. Først i 18-20-årene begynte han å forstå at det var angst som plaget ham. Les mer om En oppskrift på livet?

Nytt nettverk ble avgjørende

Å endre adferd er ikke så enkelt i samvær med mennesker som har kjent deg lenge. I selvhjelpsgruppa kunne jeg starte med blanke ark og øve meg på å være den "nye" Nils S i sammenhenger hvor ingen hadde noe bilde av meg fra før.
Stikkord: Grensesetting. Gjenkjennelse og fellesskap. Om å ta plass. Offerrolle. Angsten som ressurs. Les mer om Nytt nettverk ble avgjørende

Pårørende og medavhengig

Da jeg kom til Al-Anon for 12 år siden, var det i troen på at endring av mine egne holdninger ville bedre muligheten for at mannen min ville lykkes med sitt edruskap. Les mer om Pårørende og medavhengig