Hva er en selvorganisert selvhjelpsgruppe?

Sist endret:

En selvhjelpsgruppe en gruppe mennesker som møtes jevnlig for å bearbeide problemene sine i et forpliktende fellesskap.

Selvhjelpsgrupper er etablert i mange ulike sammenhenger, i frivillige organisasjoner, i Lærings- og mestringssentre, i lokalsamfunn og frivillighetssentraler. Det finnes også spontant oppståtte selvhjelpsgrupper.

Selvhjelpsgruppa er et verksted for endringsarbeid i et fellesskap basert på gjensidighet, tillit og respekt. Deltakerne bringer med seg kunnskap om eget problem inn i gruppa i kraft av egne erfaringer. Alle er i fellesskap ansvarlige for gruppas drift og utvikling. I en selvhjelpsgruppe jobbes det med å fremme innsikt, mestringsevne og bedre livskvalitet. Samspillet og aktivering av tanker og følelser som oppstår mellom deltakerne er viktig for prosessen.

Et forpliktende arbeidsfellesskap

En selvhjelpsgruppe er et sted du går for å jobbe med noe som er vanskelig i livet ditt. Det gjør også de andre deltakerne. Å respektere gruppa som et arbeidsfellesskap er nødvendig for at arbeidet skal bli konstruktivt. Tillit mellom deltakerne bygges gjennom respekt, kjennskap til hverandre og en felles forståelse for gruppa som arbeidsfellesskap. Det er derfor viktig å skape et felles utgangspunkt for felles arbeid fordi ulik oppfatning av hva gruppa er eller skal være, skaper usikkerhet og dårlige arbeidsforhold. Et felles utgangspunkt for gruppas arbeid skapes gjennom kunnskap om rammer og prinsipper.

Kunnskap innenfra, ikke et kurs

En selvorganisert selvhjelpsgruppe er ikke et kurs der du lærer hvordan du best skal forholde deg til det som er vanskelig, men et fellesskap som bygger på den livserfaringen og kunnskapen om eget problem hver deltaker har med seg inn i gruppa. Gjennom samtaler og tilbakemeldinger økes bevisstheten om hvem jeg er, hva jeg er og hvordan jeg kan endre meg.

Gruppa arbeider så lenge deltakerne har behov

En selvhjelpsgruppe møtes så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper arbeider ett år, andre lengre eller kortere. Dessuten vil behovene variere fra deltaker til deltaker. Noen opplever gruppa som et nyttig fellesskap et halvt år, andre har behov for den kanskje 2-3 år. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv har behov eller nytte av det. Dette betyr at noen slutter og noen går videre – og at gruppestrukturer kan endre seg underveis.

Erfaringsutveksling, ikke rådgivning

I en selvhjelpsgruppe deltar hver enkelt med sine egne erfaringer og kunnskap fra sin virkelighet. Å sette ord på din egen situasjon gjør noe med deg - og mange ganger gjør det også noe med andre, ved at vi får presentert forskjellige erfaringer, oppfatninger eller perspektiver. Dette er noe annet enn rådgiving av typen: "Du burde ……..", "Det er bare å...."

En deltaker i en gruppe for trafikkskadde sa en gang; ”Jeg har fått mange råd, men det er ingen som har gitt meg dem.” Dette er beskrivende for de prosessene som ofte utløses i en selvhjelpsgruppe. Gjennom dialog med både seg selv og andre, finner en nye måter å håndtere egen hverdag på.

Åpenhet

I de fleste tilfeller er det positivt å være åpen. I selvhjelpsarbeidet er vi litt forsiktige og starter alltid en gruppe med å si: ”Vent til du er klar. Si ikke mer enn du vil eller kan stå inne for”. Det er ikke nødvendig å si alt med en gang. Du sier så mye du har lyst til, der og da. Det er lett å la seg rive med av sidemannen som kanskje fortelle mye fra sitt liv. Ikke ”heng deg på”, hvis du ikke føler at det er riktig.

Det mest sentrale i en selvhjelpsgruppe er å dele opplevelsen av å være i gruppa, der og da, her og nå, og sette ord på hva som skjer med deg selv og hvordan du opplever dette. Åpenheten i en selvhjelpsgruppe handler i vesentlighet om åpenhet innover mot seg selv, å våge å kjenne på, og etter hvert sette ord på det du kjenner. For å oppnå et klima i en gruppe som skaper godt grunnlag for åpenhet, ligger det til grunn at deltakerne har respekt for hverandres ulikheter og tillit til de andre i gruppa. Dette er selvsagt noe som bygges etter hvert som man blir kjent med hverandre.

Fellesskap

Fellesskapet beskrives av mange som svært viktig for å få til endring. Det å møte mennesker som har opplevd noe av det samme som en selv gjør endringsprosesser lettere. 

Trygghet

I selvhjelpsarbeidet sier vi at trygghet er å være så trygg at man våger å være utrygg. Trygghet oppstår ikke av seg selv, men må etableres over tid. Hvordan hver og en opplever trygghet varierer selvsagt. Blir ønsket om trygghet for altfor sterk kan det lamme gruppa, fordi man ikke våger å utfordre hverken seg selv ellre andre.

Lederløse grupper

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse, basert på den enkeltes kunnskap om eget pro­blem og er et likeverdige fellesskap. Erfaring viser at det skal kun litt lederskap til for at deltakerne kan lene seg tilbake og fraskrive seg ansvar for gruppas utvikling. Det betyr ofte at det er andre som tar tilsvarende stort ansvar og skjevheten er dermed etablert. Derfor er det viktig at deltakerne er bevisst denne fallgruben og at alle jobber aktivt for å motvirke problemet.

Igangsetter

Ofte er det en igangsetter med ved oppstart av nye grupper. Denne formidler rammer og prinsipper for arbeidet. Se mer om igangsetterrollen her.

Lukkede grupper

Med lukkede grupper menes at det fra starten er bestemt hvor mange og hvem som skal være deltakere i gruppa. Personlige endringsprosesser forutsetter trygghet, tillit og kontinuerlig arbeid. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet brytes igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fel­les­­skap. Gruppa, i fellesskap, kan beslutte å ta inn nye deltakere, for eksempel dersom gruppa av forskjellige grunner skulle bli i minste laget. Da er det en viktig erfaring å ta med seg at hver gang det kommer en ny deltaker inn i en liten gruppe, blir en NY gruppe, og at man må ta hensyn til dette i fortsettelsen.