Vi er mer enn det vi ser

Vi er mer enn det vi ser

Sist endret:

For Unni Kristiansen handler selvhjelp om hvem vi er. At vi alle er mer enn det vi ser og mer enn det vi blir sett på som.

Unni har 30 års erfaring som psykiater og har vært styremedlem i Selvhjelp Norge i 18 år. Hun har jobbet etter selvhjelp hele sitt yrkesaktive liv, men til tross for det bruker hun sjelden ordet "selvhjelp". For henne dreier det seg om likeverd. – Det å "leve" selvhjelp handler om å oppføre seg, være tro og sann mot seg selv og andre, og å ha et menneskesyn som anerkjenner den andre til enhver tid uavhengig av rolle og status, sier Unni.

Roller som forstyrrer

Unni liker å være seg selv, men da hun var overlege opplevde hun å ikke få være det i nærmiljøet sitt - som i barnehagen eller på butikken. – I min situasjon opplevde jeg at folk ikke så på meg som noe annet enn overlege og det likte jeg dårlig. Jeg ville jo bare være meg, forteller hun. Unni er opptatt av hvordan vi lar "hierarkiet" i samfunnet hindre oss fra å anerkjenne hverandre. – Det er så mange "roller" og profesjoner som vi lar forstyrre oss fra å behandle hverandre med likeverd og gjensidighet. Å komme bort fra disse rollene krever bevissthet, påpeker hun.

Tilstede i nuet

Selvhjelp er både for mennesket i oss selv og for oss selv i møte med andre, enten det er hjemme, på skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Et viktig element innen selvhjelp, som også er kjent fra mindfulness, er å være fullt og helt tilstede i nuet. Unni tror det er spesielt viktig for å klare å stå i krevende jobber over lang tid. – Det handler om å være én plass av gangen – også i tankene, sier hun.

Selvhjelp er for alle, men kan være spesielt nyttig for eksempel for lærere og barnehagelærere som møter utrolig mange ulike mennesker i sin arbeidshverdag. – De skal både sette seg i stand til å møte disse menneskene på en respektfull måte og til å vare i den krevende jobben de har, forklarer Unni.

Å by på oss selv

Ettersom bruk av selvhjelp er verdifullt også i møtet mellom behandler og pasient, jobber Selvhjelp Norge med å få selvhjelp inn i utdanningene av helsepersonell. Noe av målet er unngå den forutinntatte rollefordelingen mellom for eksempel leger og pasienter. Ifølge Unni innordner pasienter seg etter legens språk, og det mener hun er feil. – Vi går til legen fordi vi trenger hjelp eller råd, men vi forteller ikke nødvendigvis hva vi tror vi feiler eller hva vi tenker eller ønsker at legen skal gjøre for at vi kan få det bedre. Men det er først når vi byr på oss selv at legen kan skjønne hva som er viktig for oss, og hva han eller hun kan gjøre for oss, sier Unni.

Det samme mennesket

Unni mener at pasienten ofte undervurderer sin egen kompetanse på seg selv, mens legen gjerne overvurderer sin kompetanse ettersom vedkommende er stilt overfor forventinger om, og er opplært til, å ha "alle" svarene. Men det er ikke kun i pasientrollen vi undervurderer oss selv. I alle situasjoner i livet har vi mennesker lett for å gjøre det. Vi slipper for mye tak i oss selv. – Selvhjelp er likeverd helt uavhengig av hvilken "merkelapp" vi har, eller hvilken stol vi sitter i, sier Unni.

Vi må alle huske på at vi kan noe og at vår kunnskap om oss er verdt noe. Kjernen i selvorganisert selvhjelp handler om at vi som mennesker finner helt nødvendig kunnskap om oss selv gjennom det vi opplever som vanskelig i livet, gjennom det som gir oss "mental smerte". Denne kunnskapen kan igjen gi oss svar på hva som passer for oss og hva vi må gjøre for å ha det bra i livene våre. Det er derfor vi snakker om problemet som ressurs!