Selvhjelp som supplement til kommunale lærings- og mestringstilbud

Selvhjelp som supplement til kommunale lærings- og mestringstilbud

Sist endret:

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har fått større ansvar for å utvikle og etablere lærings- og mestringstilbud for personer med helseutfordringer og deres pårørende. Det handler om å omstille seg og mestre så godt som mulig. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt supplement til slike tilbud.

De fleste lærings- og mestringstilbud i norske kommuner foregår i en begrenset tidsperiode. Evalueringsresultater etter for eksempel tilbudet Starthjelp viser at mange ønsker mer erfaringsutveksling etter endt kurs.

Å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan være et godt supplement til kommunale lærings- og mestringstilbud, både i forkant, samtidig med eller i etterkant.

Selvhjelpsgrupper som mulighet

Under en erfaringssamling om Starthjelp fortalte Kjersti Tandberg, Selvhjelp Norges distriktsleder for Oslo, Akershus og Østfold, at en selvorganisert selvhjelpsgruppe er en god mulighet for mange. 

Selvhjelp som supplement til kommunale lærings- og mestringstilbud
Kjersti Tandberg, Selvhjelp Norge

At gruppene er selvorganiserte vil si at de blir satt i gang, og at gruppene deretter leder seg selv ved hjelp av erfaringsbaserte rammer og prinsipper de får opplæring i.

- Det fine med selvhjelpsgrupper som leder seg selv er at folk deltar på lik linje med gjensidighet, likeverd og respekt for hverandre. Folk har mye erfaringskunnskap og ressurser de kan bruke for å få det bedre, sier Kjersti.

Selvhjelp går hånd i hånd med det offentliges ansvar for å hjelpe folk – vi trenger begge deler. Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi kan gjøre mye selv for å håndtere livsproblemer, gjerne sammen med andre.

- Det handler om at vi på eget initiativ gjør noe med et livsproblem vi trenger å mestre. God helse er mer enn fravær av sykdom, det handler om å håndtere så godt vi kan det som er vanskelig, sier Kjersti.

Ønsker du å vite mer om mulighetene for selvorganisert selvhjelp? Her er oversikt over lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp, som kan si mer om mulighetene i ditt lokalmiljø.

Hovedoppgaven til Selvhjelp Norge er å bidra til utvikling av selvhjelpsarbeidet lokalt. Selvhjelp Norge setter ikke i gang grupper selv og samarbeider derfor med lokale krefter.

Selvhjelp Norge har hovedkontor i Oslo og sju distriktskontorer som er en faglig ressurs og samarbeidspartner i lokalmiljøene, hvor man også kan ta kontakt: Selvhjelp Norges distriktskontorer.

Hjelper selvorganisert selvhjelp?

Kjersti Tandberg forteller at mange kan lure på hvilken nytte en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan ha for dem.

- Mange års erfaring viser at selvorganisert selvhjelp virker og er nyttig for oss alle. Selv om livsproblemene nødvendigvis ikke forsvinner, greier vi å håndtere dem bedre. Da må vi selv være aktive, sier Kjersti.

Hun viser til en evaluering gjennomført av Agderforskning (2011) av en selvhjelpsgruppe for foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne i Nøtterøy kommune. Evalueringen viste at foreldrene opplevde det som positivt å delta. Gruppa representerte et fellesskap med andre preget av tillit, og som virket som "et pusterom i hverdagen" hvor de kunne snakke om saker som var viktige for dem. Foreldrene opplevde deltakelsen som styrkende, både på et personlig plan og i rollen som forelder. Agderforskning trakk fram tillit, trygghet og tydelige rammer som suksessfaktorer for selvhjelpsgruppa.

Om du vil lese mer fra evalueringen, finner du rapporten fra Agderforskning her.

Kan passe når som helst i livet

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan passe som en selvstendig mulighet. Det kan også være før, samtidig med eller etter hjelp og behandling. Gruppene er uavhengig av kjønn, problem, med eller uten en definert sykdom og for alle over 18 år.

- Vi kan alle møte på utfordringer i livet, og vi kan alle få behov for hjelp og støtte. Det er viktig at vi tror på egne ressurser og henter frem egne krefter. Det er mye vi kan gjøre selv, og gjerne sammen med andre, sier Kjersti.

Fakta: Hva er selvorganisert selvhjelp?

Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre.

Forståelse og innsikt: Selvorganisert selvhjelp handler om den enkeltes helseforståelse, og tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Det handler om å bevisstgjøre egne tanker, følelser og holdninger. Styrke evner og muligheter til å delta i egen mestringsprosess, selv ta ansvar for egen livssituasjon og for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Vi har alle erfaringskunnskap samt kunnskap om eget problem som vi kan bruke for å få det bedre, og vi har alle krefter vi kan hente fram. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige.

Selvorganisert selvhjelpsgruppe: Er et fellesskap av mennesker som sliter med ett eller flere livsproblemer. Selvhjelpsforståelsen er også et verktøy vi kan bruke i selvhjelpsgrupper, uavhengig av status, alder, kjønn, problem, med eller uten en bestemt sykdom eller lidelse. For å delta må du selv ha vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Gruppene blir satt i gang, og leder deretter seg selv med utgangspunkt i erfaringsbaserte rammer og prinsipper for møtene. Det er gratis å delta og du trenger ingen henvisning, men krever innstas og aktiv deltakelse.

I gruppa kan vi tilegne oss ny innsikt, få øye på nye muligheter og finne en vei videre. Det handler om å erkjenne hvordan livsproblemer preger oss, akseptere hva det innebærer og mobilisere krefter til å gjøre noe med det.