Hvordan har du det på jobben?

Sist endret:

Arbeidslivet er i stadig endring og kravene til endringsvilje, effektivitet og yteevne kan være store. Av og til opplever vi at jobben gjør vondt og påvirker oss. Hvordan kan vi takle det på best mulig måte – med god helse for egen del og til det beste for kollegene og det psykososiale arbeidsmiljøet?

Mange har kjent på at det er vanskelig å si nei til oppgaver som leder pålegger og gir instruks om, eller håndtere en vanskelig kollega. At vi kanskje sier ja når vi ønsker å si nei. At vi tøyer vår egen strikk for langt.

Eller at arbeidsplassen vår er i endring. At vi presses til å tenke nytt for å henge med, at vi må endre oss. Lære noe nytt.

Vi må forholde oss til at arbeidsplassen er i bevegelse på godt og vondt – og vi med den. Hvordan håndterer vi dette? Hvor godt tåler vi stadige endringer?

Hvordan har du det på jobben?
 

Samtidig kan vi ha det vanskelig privat. Det kan være samlivsbrudd, egen eller andres sykdom eller sosiale problemer eller rusproblemer. Vi er ikke bare en arbeidstaker eller en privatperson – vi er begge deler. Og hvordan vi har det ett sted påvirker hvordan vi har det et annet sted.

Da kan vi raskt komme til å kjenne på manglende mestringsfølelse av å takle det prosjektet som kalles «Livet».

Hva kan du selv gjøre?

Så hva kan du selv gjøre for å oppleve mestring og god psykisk helse når du kjenner at noe er vanskelig på jobben? Er du en hindring eller en mulighet for deg selv og dine omgivelser?

1) Stopp opp og kjenn etter

Når noe ubehagelig eller problematisk skjer på jobben, som berører meg, hva gjør jeg da?

En mulighet er selvfølgelig å fortrenge det ubehagelige og håpe på at det går over. Noe det av og til gjør, men ikke alltid. Noen ganger bygger det seg opp og blir til situasjoner som stadig dukker opp igjen.

En følelsesmessig berøring trigger ofte gamle erfaringer og vaner. En vanlig reaksjon når vi opplever at noe berører oss negativt kan være å fortrenge det, fordi det gjør vondt.

Men jeg kan også gjøre et annet valg. Jeg kan også stoppe opp og tenke over hva som skjedde, hva som berørte meg? Reflektere over hva som foranlediget det, hva det egentlig betyr, hvorfor skjedde det? Hvilken rolle jeg har og tar?

2) Utforsk egne holdninger og tanker

Den vonde berøringen er ikke bare vond. Den gir oss også mulighet til å hente mer kunnskap om hvordan vi tenker og forstår situasjonen.

For hvordan tenker og reagerer jeg vanligvis i slike situasjoner? Hva tenker jeg om meg selv? Om de andre? Hva forteller jeg meg selv?

Hvis det oppstår en konflikt på jobben – tenker jeg da at slik vil det alltid være fordi de andre er vanskelige å samarbeide med? Det er dem det er noe galt med? Eller legger jeg skylda på meg selv, og tenker at det er noe galt med meg?

Og fortsetter å leve i mine vante forestillinger på den ene eller den andre måten slik at jeg slipper å ta ansvar for situasjonen som jeg står i her og nå?

3) Gjøre noe?

Kanskje vi kan tenke at det vi opplever som et problem for oss på jobben også er en mulighet til å vokse? Til å lære? At jeg faktisk har mulighet til å gjøre noe med hvordan jeg opplever situasjonen? At jeg har et valg?

Selv om jeg ikke kan ta ansvar for andres handlinger eller væremåte, så kan jeg ta ansvar for min egen adferd. Min oppførsel styres av hvordan jeg tenker, hvilke holdninger jeg har og hvordan jeg vurderer ulike situasjoner, og dermed hvordan jeg kommuniserer og samhandler med andre.

Når jeg blir bevisst på at jeg faktisk sitter i førersetet kan jeg også ta et aktivt valg om hva jeg lar ulike situasjoner gjøre med meg videre fremover. At jeg har flere muligheter og at jeg kan velge å handle annerledes neste gang en situasjon oppstår.

4) Jobbe med meg selv og øve

Jeg må si hva jeg tenker for å høre hva jeg mener og forstå hva jeg føler.

Dersom jeg velger å gjøre noe, starter jeg bevisstgjøringsjobben. Setter ord på tanker og følelser. Ved å snakke om ting skjer det ofte at følelser, holdninger og muligheter blir tydeligere for meg selv.

Det kan for eksempel være at jeg finner ut at jeg trenger å øve meg på å sette grenser, si nei til arbeidsoppgaver når oppgavelista blir så lang at den tar fra meg nattesøvnen. Og at jeg må øve meg på å takle følelsene som dukker opp som forteller meg at jeg ikke kan si nei, for da blir jeg kanskje ikke likt av andre?

Kanskje strever jeg med å mestre en oppgave, men synes det er vanskelig å be om hjelp? Eller at jeg bør øve meg på å si til meg selv at noe er godt nok, selv om det ikke er perfekt?

Kanskje jeg også kan øve meg på å gi ærlige tilbakemeldinger, ut fra meg selv og hvordan jeg opplever det? Selv om andre kanskje reagerer negativt på det, så er jo min egen erfaring nyttig kunnskap inn i situasjonen.

Ved å bli bedre kjent med problemet, det som berører meg, tar jeg i bruk kunnskap jeg allerede har. Da gir jeg meg selv også mulighet til å mobilisere egne krefter. Det kan gi meg motet til å våge å gå inn i en endringsprosess – også på jobb.

5) Hvor skal jeg øve? Trenger jeg «treningskamerater»?

I stedet for å kanskje kritisere og vente på at et problem på jobben skal løses av noen andre, handler det om å våge å selv ta ansvar for endring. Bli aktiv deltaker i eget liv, og i egne og i felles endringsprosesser. Ikke være en passiv tilskuer til situasjonen og det som skjer.

Det tar tid å bli god, og noen ganger bommer vi. Det er lov. Det er derfor viktig å øve – og å lære av å feile. Ta et skritt av gangen.

Vi kan øve alene eller sammen med andre. Det er lurt å øve sammen med noen vi er trygge på. Hvem kan jeg snakke med om det jeg opplever som et problem? Og hvem kan jeg trene på kommunikasjon og atferd sammen med? På jobben, i mitt nettverk eller med hjelp utenfra?

Nytten av selvhjelpsarbeid i arbeidslivet

- Selvorganisert selvhjelp kan være et godt og nyttig verktøy, og grunnlaget vi trenger for å ivareta egen helse i arbeidslivet når vi lever i en verden i stor bevegelse, sier Espen Holm, leder av Selvhjelp Norge.

Selvorganisert selvhjelp er både en forståelse og en arbeidsmåte, som vi kan bruke alene eller sammen med andre når problemer oppstår. Vi kan også benytte en selvhjelpsgruppe.

- Verdien for oss kan for eksempel være at vi sammen skaper rausere og tryggere arbeidsfellesskap, at vi lever bedre med oss selv og de utfordringene og problemene vi møter både i og utenfor jobb. At vi utvikler våre kommunikasjonsferdigheter og relasjoner, og at vi gjør en bedre jobb med mening og mestringsfølelse som resultat av dette. Kanskje vi også forebygger at vi blir syke, og gjennom det bidrar til lavere sykefravær, sier Espen.

Dette er selvorganisert selvhjelp

Selvorganisert selvhjelp er en del av vår egen helseforståelse. Det handler ikke nødvendigvis om å kvitte seg med problemer, men å leve bedre med dem. Gjøre oss selv robuste i samhandling med andre – om det er i eller utenfor jobb. Det handler om å bevisstgjøre egne tanker og holdninger når vi blir berørt. Hver og en av oss har kunnskap og egne erfaringer som har en verdi og som vi kan bruke når vi møter livsproblemer. Og vi har krefter vi kan hente frem for å få det bedre. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen over eget liv når vi ønsker å mestre bedre – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, kolleger, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om støtte fra en hjelper som anerkjenner og bruker min erfaringskunnskap sammen med sin fagkunnskap. Vi har alle rett til å bli sett og hørt og bli tatt på alvor.

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er et fellesskap av mennesker som opplever ett eller flere problemer. Gruppene er uavhengig av status, kjønn, problem, med eller uten en definert sykdom og for alle over 18 år. For å delta må du ha vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Det er gratis å delta. Gruppene blir ofte satt i gang av en igangsetter, og leder deretter seg selv med utgangspunkt i erfarte rammer og prinsipper for møtene.

Om Selvhjelp Norge

Selvhjelp Norge er et Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet etter Nasjonal plan for selvhjelp (IS- 2168). Planens visjon er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår.

Den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er en del av folkehelsepolitikken, og er innearbeidet i flere politiske dokumenter, blant annet Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (2014–2015) og regjeringens strategi for god psykisk helse – Mestre hele livet (2017–2022).

Selvhjelp Norge har et hovedkontor og sju distriktskontorer og samarbeider med andre for å muliggjøre selvhjelp lokalt over hele landet. Les mer på selvhjelp.no