Fredrikstad: Anbefaler selvhjelp etter «Rask psykisk helsehjelp»

Sist endret:

«Rask psykisk helsehjelp» er et offentlig helsetilbud som viser gode resultater i flere kommuner, blant annet i Fredrikstad. Der får deltakerne også mulighet til å hjelpe seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, i etterkant av tilbudet. Det kan gjøre folk mer robuste og forebygge tilbakefall.

Angst- og depresjonslidelser utgjør sammen med ruslidelser de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen og har betydelige konsekvenser for den enkelte, for familien og for samfunnet. 

For å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene satte Helsedirektoratet i gang pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet er for voksne over 16 år med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. 

6 av 10 som hadde angst og depresjon før de fikk RPH, var friske ved slutten av behandlingen, viser forskning fra Folkehelseinstituttet.

Jobbe videre med seg selv i selvorganiserte selvhjelpsgrupper

I Fredrikstad har RPH vært et tilbud siden november 2016. RPH i Fredrikstad inkluderer et introkurs på fire ganger 2,5 time. Når introkurset i RPH er ferdig snakker de sammen om veien videre for den enkelte.

- Noen har fått det de trenger for å mestre hverdagen, mens andre trenger individuell behandling. For andre igjen kan selvorganiserte selvhjelpsgrupper være et mulig alternativ for å jobbe videre med å håndtere psykiske helseplager og trene på metoder de lærer på kurset, sier Rafiq Zeenat, psykolog og prosjektleder for tilbudet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i Fredrikstad.

Hun forteller at de valgte å informere om selvorganiserte selvhjelpsgrupper allerede ved første introduksjonskurs som ble avholdt i januar 2017.

 
Fredrikstad: Anbefaler selvhjelp etter «Rask psykisk helsehjelp»
Fra venstre: Psykolog Mari Skjøren Velgaard, psykologspesialist Thomas Knutsen, psykolog Zeenat Rafiq, klinisk vernepleier Hanne Grelland. Foran: Kontaktperson for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Angelica Køhalmi Nielsen

- Jeg opplever at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er svært nyttig. Det er et sted der folk kan snakke om ulike måter å håndtere situasjoner og følelser på og dele erfaringer og opplevelser med andre som kanskje har opplevd eller følt noe lignende. Det kan være et godt alternativ i etterkant av «Rask psykisk helsehjelp», og et godt supplement til hjelpetilbudet fra kommunen. Det kan muligens også bidra til å redusere ventelistene på tilbud og tjenester i kommunen, sier Rafiq.

Metodikken i RPH baserer seg på «hjelp-til-selvhjelp», som er en dreining fra terapeut som spesialist, til terapeut som veiledere i den enkeltes selvhjelpsprosess. Dette er i tråd med forståelsen i selvorganisert selvhjelp - at vi selv er aktive og eier vårt eget problem. Det gir også den enkelte muligheten til å finne gode løsninger for seg selv, gjerne sammen med andre.

Rafiq erfarer at når folk hjelper seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er det helsefremmende, både for den enkelte og for samfunnet. Selvorganisert selvhjelp kan være både forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende, og et supplement til behandling. Det gjør også at vi nyttiggjør oss annen hjelp bedre, fordi vi blir aktive og setter oss selv i førersetet.

Nødvendig å håndtere eget livsproblem

Fredrikstad kommune har ansatt en egen kontaktperson som har ansvaret for å organisere og sette i gang de selvorganisert selvhjelpsgruppene.

Siden 2015 har Angelica Køhalmi Nielsen startet opp i alt 11 grupper, også i etterkant av RPH. Angelica er ansatt i Virksomhet friskliv og mestring, og hun samarbeider med Fredrikstad bibliotek og Frivilligsentralen Fredrikstad om møtelokaler. I dag er det 4 aktive selvorganiserte selvhjelpsgrupper der.

- Jeg får mange positive tilbakemeldinger. Alle som vil, er velkomne til å ta kontakt med meg om de ønsker mer informasjon om selvorganisert selvhjelp, eller ønsker å starte i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Dette kan være både folk som har fått hjelp via RPH, eller andre som opplever at de har problemer de ønsker å jobbe med sammen med andre, sier Angelica.

Angelica legger vekt på at det er nødvendig å håndtere eget livsproblem eller sykdom for å få det bedre i livet.

- Ved å ta aktivt grep kan hver og en av oss få bedre livskvalitet, og komme oss igjennom hverdagen og få mestringsfølelse. Jeg ser at selvhjelpsgruppa blir en arena der folk føler samhørighet og etablerer trygge nettverk, der de får jobbet med vanskene sine, sier Angelica.

Selvhjelp Norge – en samarbeidspartner over hele landet

Selvhjelp Norge er et Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet etter Nasjonal plan for selvhjelp. Visjonen for den nasjonale satsningen er at alle skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.

Fredrikstad kommune samarbeider med Selvhjelp Norge for at selvorganisert selvhjelp skal være en mulighet i Fredrikstad kommune.

- Vi er glade for å samarbeide med Fredrikstad kommune om dette, og at de muliggjør selvorganisert selvhjelp lokalt. Vi kan gjøre mye selv for å håndtere vår egen livssituasjon bedre, det bor både mye erfaringskunnskap og krefter i oss alle, sier Kjersti Tandberg, daglig leder for distriktskontoret til Oslo, Akershus og Østfold i Selvhjelp Norge,

Hovedoppgaven til Selvhjelp Norge er å bidra til utvikling av selvhjelpsarbeidet lokalt. Selvhjelp Norge setter ikke i gang grupper selv og må derfor samarbeide med lokale krefter.

Selvhjelp Norge har hovedkontor i Oslo og sju distriktskontorer som er en faglig ressurs og samarbeidspartner i lokalmiljøene.

Ønsker du å jobbe med selvorganisert selvhjelp i ditt lokalmiljø? Ta kontakt med Selvhjelp Norges distriktskontorer.

Anbefalt av Helsedirektoratet

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv, gjerne sammen med andre. Selvorganisert selvhjelp handler om at du på eget initiativ gjør noe med et problem du sliter med. Tar eierskap til dine egne problemer.

- Uavhengig av alder og problem har vi alle mye erfaringskunnskap om oss selv og livet. Og når et problem dukker opp kan vi velge å tenke at vi faktisk har den erfaringskunnskapen som er nøkkelen til å få det bedre, som vi da kan velge bruke. Vi kan hente frem egne krefter, de bor i oss alle. Det handler om å skaffe seg mot og ork til å skaffe seg nye erfaringer. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du har behov for å gjøre noe med det, sier Kjersti.

Du kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre. For noen kan en selvhjelpsgruppe være rett sted å jobbe med egne problemer.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe deltar folk på lik linje uten en leder eller annen hjelper, og er selv ekspertene med ansvar for å drive gruppa. Gruppa blir igangsatt av en ekstern person som er med en eller noen få ganger, og gruppa får innføring i erfaringsbaserte rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper, det gjør at gruppa fungerer godt. Alle har taushetsplikt.

- Selvhjelp er en jobb du gjør for deg selv, men av og til trenger du andre mennesker for å få det til. Mange har gode erfaringer med det. Og selvhjelpsgruppa varer så lenge du selv har utbytte av det, sier Kjersti.

I selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan deltakerne ha både like og forskjellige problemer, og det er ikke nødvendig å ha en diagnose. Problemene kan for eksempel være sorgreaksjoner etter dødsfall, vansker i det sosiale livet, lav selvtillit og selvbilde, ulike sykdommer, tap av jobb, overgang med å flytte hjemmefra og være student. Eller noe annet. Fellesnevner er at man har et problem som smerter og som man ønsker å gjøre noe med.

Fakta: Hva er selvorganisert selvhjelp?

Forståelse og innsikt: Selvorganisert selvhjelp er en grunnleggende forståelse, og tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Det handler om å bevisstgjøre egne tanker og holdninger, og styrke sine evner og muligheter til å delta i egen endringsprosess. Selv ta ansvar for egen livssituasjon. All endring starter hos den det gjelder. Hver og en av oss har erfaringskunnskap om eget livsproblem (problemet som ressurs), og vi har egne ressurser vi kan og må bruke for å få det bedre (egenkraftmobilisering). Selv om vi ikke er skyld i livsproblemene vi kjenner på kroppen, så har vi ansvaret for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige.

Selvorganisert selvhjelpsgruppe: Selvorganisert selvhjelp er også et verktøy vi kan bruke i selvhjelpsgrupper, uavhengig av alder, kjønn, problem, med eller uten en definert sykdom eller lidelse. For å delta må du selv ha vilje og motivasjon til å gjøre en endring i livet. Det er gratis å delta, men koster vilje og krefter. Gruppene blir satt igang av en igangsetter, og leder deretter seg selv med utgangspunkt i anbefalte rammer og prinsipper for møtene, som gjør at gruppa fungerer godt.