Fant hverdagsmotet gjennom selvhjelpsgruppe

Fant hverdagsmotet gjennom selvhjelpsgruppe

Sist endret:

- Jeg fant igjen gleden og tryggheten i meg selv, forteller Runar Fjellhaug om tiden han gikk i selvorganisert selvhjelpsgruppe.

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Tema i år er «Å ha noe å glede seg over».

Runar Fjellhaug forteller at han i dag gleder seg over at han i stor grad har lært å akseptere seg selv som den han er, og gjør det beste ut av livet. I høst gleder han seg til elgjakta med nærheten til naturen og fellesskapet i jaktlaget. Men slik har det ikke alltid vært.

En grytidlig morgen for fire år siden våknet han av mareritt, og forsto at han måtte gjøre noe med problemene som ødela nattesøvnen hans.

For Runar ble en selvorganisert selvhjelpsgruppe en viktig del av veien tilbake til seg selv og tryggheten. Svarene fant han i seg selv.

Hva er selvorganisert selvhjelp?

Du må selv ta grep for å få det bedre. Gjerne sammen med andre. 

Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Det er et verktøy for å styrke egne evner og mulighet til å delta i egen endringsprosess.

Å få til en endring starter med å erkjenne overfor deg selv at du opplever at noe er vanskelig. Hva lar du de vonde tankene gjøre med deg?

Hva kan du selv gjøre for å kjenne livsmestring og mening med utgangspunkt i deg selv - ikke ut fra hva du tenker at andre forventer av deg? Hva tenker du om deg selv og andre?

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe jobber du med å styrke deg selv sammen med andre. Ved hjelp av din egen kunnskap om deg selv og ditt problem, og ved hjelp av dine egne krefter.

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet.

Tjenestegjorde i Afghanistan

Runar Fjellhaug er født og oppvokst på et småbruk i Sørum som yngst av fire søsken. Han har tatt over småbruket og bor der nå. Runar er landbruksutdannet og har vært bonde i flere år.

I 2009 og 2010 valgte han å dra til Afghanistan som stabsoffiser i det Nasjonale støtteelementet og var der i til sammen to perioder. Han forteller at det ble seks kister å sende hjem. Selv om Runar ikke selv var i noen konkrete skuddepisoder, fikk han livets realiteter tett på. I samme periode mistet han også begge foreldrene sine.

Afghanistan ble også hans første møte med selvhjelp gjennom makkertjenesten i Forsvaret.

- Vi ble oppfordret til å snakke med en fortrolig makker om vi hadde en tung dag. Det var stikk i strid med det jeg hadde lært i oppveksten, om at vanskelige ting ikke skulle snakkes om.

Runars bror døde før han ble født, men det ble aldri snakket om. Selv om det preget familien.

- Så etter 40 år lærte jeg meg endelig å snakke.

Ønsket om å snakke med en fortrolig likemann var det Runar falt tilbake på når han møtte veggen for fire år siden. Han erkjente for seg selv at han hadde problemer og trengte hjelp og støtte, men at den som måtte gjøre hovedjobben var ham selv.

- Da var det bare å gyve på med krum hals. Jeg tenkte - hvem kan jeg snakke med? Jeg fikk hjelp fra en psykolog fra Forsvaret. I tillegg leste jeg om selvhjelp på nettet, og selvhjelp klang veldig i meg. Du kan hverken lese deg til sannheten eller bli den fortalt av en ekspert. Du må erfare den sjøl, sier Runar.

Fikk hjelp i selvorganisert selvhjelpsgruppe

På nyåret i 2014 startet Runar i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Ingen fagperson ledet gruppa. At gruppa var selvorganisert vil si at den var selvstyrt, og at gruppa ble «ledet» av faste rammer og prinsipper for samtale i en selvhjelpsgruppe. Rammene og prinsippene bygger på 30 års erfaring med selvorganiserte selvhjelpsgrupper.

Runar forteller at ingen kjente hverandre i gruppa fra før. Det gjorde det trygt å sette ord på de innerste tankene og følelsene. Han og de andre i gruppa bodde i ulike geografiske områder og møttes ikke på butikken, og ingen kjente de andres venner eller familie.

Prinsipper for samtalen
• Vær her og nå. Hva berører meg – og hva lar jeg det gjøre med meg?
• Lytt til deg selv og de andre
• Våg å ikke gi råd
• Del smerte – ikke frata
• Snakk ut fra deg selv
• Ikke si mer enn du er klar for og i eget tempo

Gruppa besto av to menn og tre kvinner som hadde ulike problemer. Noen hadde opplevd samlivsproblemer, andre hadde psykiske problemer eller opplevde utfordringer i arbeidslivet. Felles var at de hadde problemer de selv ønsket å gjøre noe med, sammen med andre som også ønsket å gjøre en endring i livet sitt. Gruppa møttes to timer hver uke i lokalene til Frivilligsentralen på Lørenskog.

- Det jeg tror vi lærte i gruppa var å akseptere oss selv for de vi er, i større grad enn før, sier Runar.

Gruppa var viktig fra første dag

Runar forteller at det var godt å ha et fast punkt i uka. Bare å komme dit uten nødvendigvis å si så mye. Det å ikke være alene. Lytte, reflektere, stille spørsmål. Ikke gi råd, men gjenkjenne sine egne følelser i andres opplevelser: "Den kjenner jeg igjen også"!

- For meg var gruppa viktig fra dag en – det at jeg ikke var alene lenger. De andre var ukjente og dermed ikke forutinntatte. De var på mitt parti og kunne etter hvert utfordre meg litt, og samtidig støtte meg. Det var godt å møte folk som virkelig forsto, fordi de kjente problemer på egen kropp. Jeg slapp å snakke til veggen, men møtte ekte mennesker. Og vi møttes som likeverdige. Vi hadde alle sammen mange livserfaringer å fordøye. Vi hadde kanskje ikke vært i maken situasjon, men vi kunne likevel dra paralleller til våre egne liv, forteller Runar.

Selvhjelp gjorde at annen hjelp fungerte bedre

I den selvorganiserte selvhjelpsgruppa var det systematisk jobbing med eget problem. Flere gikk også til psykolog samtidig.

- Selvhjelpsgruppa er et veldig fint supplement til annen behandling. Det kan være frustrerende med en psykolog som skal forstå deg i hjel. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er vi faktisk bedre i stand til å gi hverandre sånn passe motstand - enn en fagperson - fordi vi kjenner det så godt på kroppen selv. Temaer psykologen brakte opp, luftet jeg i selvhjelpsgruppa. Så jeg sier, ja takk, begge deler!

Runar forteller at psykologen merket at han tok tak selv og jobbet. Psykologen kunne ikke fikse Runar, bare støtte ham i hans prosess.

- I gruppa trente jeg på å prate om ting, og jeg fikk det frem i lyset. Det at jeg jobbet med meg selv i selvhjelpsgruppa ble en forutsetning for at hjelpa fra psykologen fungerte, jeg måtte selv ta tak i livet mitt.

Anbefaler selvorganisert selvhjelpsgruppe

Runar anbefaler andre å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Han trekker fram at det fine med selvhjelpgruppa var at han møtte medmennesker med livserfaring og som var genuint interessert i det han hadde å si.

Han sier det også var positivt å kjenne at han kunne hjelpe andre i deres prosess. At de møttes som likeverdige med utgangspunkt i eget problem.

- Det var viktig at vi ikke hadde med en fagperson i gruppa, vi møttes som likeverdige og alle måtte ta ansvar for at gruppa fungerte. Vi hadde ingen andre enn oss selv å støtte oss til – og vi var alle eksperter på oss selv. Det gjorde oss mer aktive, og at vi mobiliserte våre egne krefter.

Alle selvorganiserte selvhjelpsgrupper varer så lenge deltakerne opplever at den er nyttig for egen prosess. Gruppa til Runar varte i underkant av et år.

Hvem kan delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe?

Kjersti Tandberg, daglig leder for distriktskontoret til Oslo, Akershus og Østfold i Selvhjelp Norge, sier at alle kan delta i en selvhjelpsgruppe. Og det er gratis.

- Det eneste som kreves er at du har et livsproblem du ønsker å gjøre noe med, og at du ønsker å jobbe med dette sammen med andre. Du trenger ikke å ha en diagnose eller en henvisning. Hvor lenge du ønsker å gå i gruppa er opp til deg selv, du deltar så lenge du føler at du har nytte av gruppa og arbeidet, sier Kjersti.

Kjersti forteller at selvorganisert selvhjelp bygger på kunnskapen om at hvert enkelt menneske er ekspert på sitt eget liv, og overbevisningen om at alle har ressurser som kan brukes til bedre å håndtere problemet (problemet som ressurs).

En selvhjelpsgruppe passer for alle mennesker (over 18 år) uavhengig av problem, kjønn, alder. I gruppa jobber du med eget problem sammen med andre for å få til endringer og en bedre håndtering av din egen livssituasjon. Gruppa har taushetsplikt. Selv om problemet ikke nødvendigvis blir borte, viser erfaring at det kan bli lettere å leve med.

- God helse er mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mobilisere egne krefter når livet er vanskelig. Skape mening og livsmestring i eget liv – med utgangspunkt i deg selv og ikke ut fra hva du tror andre forventer av deg, sier Kjersti.

Kontaktinfo for selvorganisert selvhjelp

Ønsker du informasjon om selvorganisert selvhjelp eller informasjon om det å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Ta kontakt med Selvhjelp Norges distriktskontorer.

Selvhjelp Norge

Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og Nasjonal plan for selvhjelp.

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv sammen med andre.

Visjonen er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår.