- Hjelper meg selv sammen med andre

Sist endret:

Da Kari (60) fikk en alvorlig, kronisk sykdom fant hun styrke og motivasjon til å håndtere livet videre i en selvhjelpsgruppe. Gruppa hjelper henne å se at hverdagen fortsatt byr på muligheter for henne.

- Vi kan alle oppleve smerte og problemer i livet, slik jeg har gjort. Det er menneskelig. Da er det godt å vite at vi faktisk kan hjelpe oss selv og hente frem egne krefter og se nye muligheter. Livet er ikke over selv om det tar en uventet vending, sier Kari Merete Granly Olsen fra Nøtterøy.

Trygt fellesskap

Kari vet hva hun snakker om. For ti år siden fikk hun sykdommen MS. Det var en tøff diagnose å få, ikke bare fysisk men også psykisk.

- Det var jo et sjokk, jeg blir jo aldri kvitt MS-en. Det føltes så urettferdig. Etter hvert måtte jeg også slutte i jobben, og da satt jeg igjen der og var syk, og følte sorg. Hva nå? Hvordan skulle livet mitt bli? Var det nærmest over? Var det bruk for meg lenger?

Kari fant ut at hun sto ved et veiskille. Skulle hun sitte i sofaen og synes synd på seg selv? Eller skulle hun velge å tenke at hun fortsatt hadde muligheter og jobbe videre med å finne dem? Våge å brette opp ermene og gjøre noe nytt?

- Hjelper meg selv sammen med andre
Kari Merete Granly Olsen

- Jeg valgte å være aktiv og gjøre en innsats selv. Jeg begynte i ei selvhjelpsgruppe, og det har jeg aldri angret på, sier Kari.

Hun forteller at hun har fått, og fortsatt får, god hjelp av å gå i ei selvhjelpsgruppe.

- Jeg kan egentlig ikke få fullrost det nok. Jeg er så stolt over å tilhøre gruppa mi. Det er en trygghet. Uansett hva som skjer meg så har jeg den. Gruppa er der uten å stille kritiske spørsmål eller dømme meg. Det gir også tilhørighet nå som jeg ikke er i arbeidslivet lenger, sier Kari.

Ikke alene

Gruppa er selvorganisert, det vil si at den er lederløs, og ikke blir ledet av en hjelper eller ekspert. Det er gratis å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, og du trenger ikke henvisning fra en lege. Så lenge du er over 18 år er det for alle aldre. Slike grupper er en mulighet over hele landet, og den enkelte deltar så lenge det er nyttig.

Karis nåværende gruppe har holdt sammen de siste fem årene og består av 6 damer og to menn. De har ulike problemer, noen er i en utfordrende pårørendesituasjon, andre har fysiske og psykiske plager og sykdommer.

Gruppa møtes en gang i uka i lokalene til Lærings- og mestringssenteret i Tønsberg.

- Det er godt å kjenne at jeg ikke er alene om å ha det vanskelig. Vi snakker ikke om sykdom, men om utfordringer som vi alle kan kjenne oss igjen i. Det kan for eksempel være det å føle seg utenfor eller forbigått, om ensomhet eller sinne. Kanskje jeg opplevde noe i går som berørte meg, så snakker vi om hva som egentlig skjedde. Er det jeg som er overfølsom eller ble jeg rett og slett forbigått? Hva gjorde det med meg? Og hva lar jeg det gjøre med meg videre?

Karis erfaring er at man ikke alltid kan prate med alle om alt, men at gruppa er et slikt sted. Det er et godt sted å snakke, og det som sies blir i gruppa. Alle har taushetsplikt.

- Jeg har også lært å se at andre kan ha utfordringer, selv om det ikke alltid synes utenpå. Det er ikke bare meg det gjelder, andre har også sitt, forteller Kari.

- Anbefales!

For å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe må du selv ha vilje, og motivasjon til å velge å gjør en endring eller ta et nytt veivalg i livet. Det koster tid, krefter og utholdenhet.

Kari er opptatt av at terskelen for å tenke selvorganisert selvhjelpsgruppe ikke skal være for høy.

- Jeg pleier å si at alle hadde hatt godt av å gå i ei selvhjelpsgruppe i løpet av livet. Kanskje særlig vi som begynner å bli godt voksne? Vi trenger trygge fora hvor vi kan snakke med andre om hvordan vi har det, og hvordan vi kan leve bedre med for eksempel sykdom, en vanskelig pårørenderolle, følelser av ensomhet, sorg, eller at vi leter etter en ny identitet utenfor arbeidslivet. Vi trenger ikke 14 nervesammenbrudd for å ha behov for og nytte av å gå i ei gruppe, det er nok at vi har et problem vi ønsker å jobbe med selv sammen med andre, sier Kari.

En del av vår helseforståelse

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv, gjerne sammen med andre.

- Selvhjelpsforståelsen er grunnleggende i vår helseforståelse og angår oss alle. Det handler om troen på at vi selv sitter med nøkkelen til å håndtere livsproblemer vi møter, sier Espen Holm, leder av Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer om selvorganisert selvhjelp i dette intervjuet med Espen Holm.