Effekt av selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon
Sist oppdatert:
Opptrappingsplanen for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63, 1997/99), og Stortingsmelding nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, legger stor vekt på betydningen av selvhjelpsarbeid.
De politiske dokumentene vektlegger behov for kompetanseheving, informasjonsheving, og holdningsendring knyttet til selvhjelpsarbeidet. Det er blant annet et sterkt behov for å utvikle kunnskap om effekter av selvhjelpsgrupper; når, hvordan og hvorfor selvhjelpsgrupper er effektive.
Formål
På denne bakgrunn har Sosial- og helsedirektoratet ved Avdeling psykisk helse gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å gå systematisk
gjennom tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon av effekt av selvhjelpsgrupper for mennesker med angst eller depresjon som
primærdiagnose
Konklusjon
Ut i fra de gitte inklusjonskriteriene er dokumentasjonsgrunnlaget i rapporten meget svakt. Det er behov for mer forskning
på feltet. Forskningen bør ha som mål å undersøke effekter av selvhjelpsgrupper. I tillegg bør forskningen fokusere på mekanismene
og prosessene ved selvhjelpsgrupper. Målet er her å forstå fenomenet mer enn å evaluere det ved å undersøke effektene av tiltaket.
For å få en slik forståelse vil det være helt nødvendig å benytte andre metodiske tilnærminger enn kontrollerte studier. Her
vil for eksempel intervju og observasjon av personer med angst og depresjon som primærdiagnose kunne bringe frem god kunnskap
om betydningen og forståelse av selvhjelpsgrupper.
Les hele rapporten.

