Selvhjelp er et verktøy for å styrke den enkeltes evne og mulighet til å håndtere problemer, sykdom, skader, funksjonsvansker og livskriser, slik at mestringsressurser blir synlige og tas i bruk. Enhver samhandling mellom mennesker styrkes ved at alle deltar aktivt. Selvhjelpsarbeid bidrar til dette og er derfor bevegelsestenkning, hvor de virksomme faktorene er aktiv deltakelse og gjensidighet i ulike fellesskap.

Derfor har dette arbeidet en naturlig plass i ulike former for frivillige organisasjoner:

• Bruker- og pasientorganisasjoner - ”Den ufrivillige frivilligheten”
• En mulighet for organisasjoner i et nærmiljø
• En mulighet som kan skapes i Frivillighetssentralene
• En mulighet i tradisjonelle frivillige organisasjoner (så som Røde Kors)

På ulike måter vil selvhjelp være et supplement i mange organisasjoners arbeid:

• Til interesse- og sosialpolitisk arbeid - styrke medlemmene til å benytte og ta del i dette arbeidet
• En mulighet for den enkelte til å bearbeide et problem, sammen med andre
• Selvhjelp som element i likemannsarbeidet
• Styrking av det generelle organisasjonsarbeidet
• Nyrekruttering, fordi en setter selvhjelp på dagsorden og slik kan ”treffe” nye mennesker

Selvhjelp = psykisk helsearbeid

Uavhengig av hvor selvhjelpserfaringer hittil er gjort, være seg i selvhjelpsorganisasjoner som Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Støttesenteret mot incest ogAngstringen, gjennom ulike bruker- og pasientorganisasjoner, som en del av tjenesteapparatet eller ulike prosjekter, finnes det en felles faktor: selvhjelp er psykisk helsearbeid.
Det dreier seg om å gjenerobre tillit til egne erfaringer, tro på at egne krefter er verdifulle, og gjennom dette gjenerobre egen verdighet og mot til å gå videre.

Selvhjelp handler om å håndtere et problem

Slik vi ser det er ikke det ”å leve med” et negativt utsagn, men handler om å finne måter å håndtere livsutfordringer, funksjonshemming og kronisk sykdom på.

Hvordan?

• Bevisstgjøring og ansvarsmobilisering
• Bedre livskvalitet ved å skape en mulighet for å bearbeide egen livssituasjon
• Et sted å jobbe med egen psykisk helse, en mulighet for å jobbe med følelser som f.eksskyldfølelse, avmakt, uro, angst, ensomhet ….
  

Selvhjelp og selvhjelpsgrupper kommer ikke som en motsetning til allerede etablert arbeid i ulike frivillige organisasjoner, men det kommer inn som et supplement. Mange organisasjoner (for eksempel bruker-og pasientorganisasjoner) har allerede virksomhet som kan sees på som ”sideordnet” selvhjelpsarbeidet. Disse ulike elementene er ikke konkurrenter, men alternativer. Bevissthet rundt innholdet i de ulike typene grupper, gjør at hver av dem videreutvikler sitt særtrekk og styrker sine virksomme faktorer, det er ikke motsetninger men alternativer.

Selvhjelpsgrupper
... er en prosessorientert arbeidsmetode som er noe annet enn hjelp til selvhjulpenhet.

Samtalegrupper
... er grupper med utgangspunkt i et tema fra gang til gang og som bringer "utenforliggende" kunnskap og læring til deltakerne.

Likemannsarbeid
... er organisert rådgiving og støtte fra ”gammel til ny”.

Forankring og eierskap

For at selvhjelpsarbeidet skal bli levende og aktivt i en frivillig organisasjon, må organisasjonen selv etablere et eierskap til det – og utforme det ut fra behovet i egen organisasjon.

Enten initiativet kommer fra enkeltmedlemmer eller fra ledelsen i en organisasjon er det nødvendig at det gjennomføres en prosess der eget selvhjelpsarbeid utformes.

Hvordan et slikt forankringsarbeid gjøres har stor betydning for om selvhjelpsarbeidet ”slår rot” i en organisasjon. Det handler også om hvordan man ”selger” dette til medlemmer og andre potensielle deltakere. Entusiasme skapes ved at de som drar dette arbeidet i gang, opplever det som nyttig og godt for seg.