Selvorganisert selvhjelp i frivillige organisasjoner
Sist oppdatert:
Det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet har en naturlig plass i ulike frivillige organisasjoner. Selvhjelp bidrar til økt samhandling mellom mennesker - gjennom aktiv deltakelse og gjensidighet i fellesskapet.
Selvorganisert selvhjelp er et verktøy for å styrke den enkeltes evne og mulighet til å håndtere livsproblemer, sykdom, skader, funksjonsvansker og livskriser, slik at mestringsressurser blir synlige og tas i bruk. Selvorganisert selvhjelp er handling og håndtering av livet – ikke behandling av sykdom.
Enhver samhandling mellom mennesker styrkes ved at alle deltar aktivt. Selvorganisert selvhjelpsarbeid bidrar til dette og er derfor bevegelsestenkning, hvor de virksomme faktorene er aktiv deltakelse og gjensidighet i ulike fellesskap.
Derfor har arbeid med selvorganisert selvhjelp en naturlig plass i ulike former for frivillige organisasjoner:
- Bruker- og pasientorganisasjoner - ”Den ufrivillige frivilligheten”
- En mulighet for organisasjoner i et nærmiljø
- En mulighet som kan skapes i Frivilligsentralene
- En mulighet i tradisjonelle frivillige organisasjoner (for eksempel Røde Kors)
På ulike måter kan selvorganisert selvhjelp være et supplement i mange organisasjoners arbeid:
- Til interesse- og sosialpolitisk arbeid - styrke medlemmene til å benytte og ta del i dette arbeidet
- En mulighet for den enkelte til å bearbeide et problem, sammen med andre
- Selvorganisert selvhjelp som element i likemannsarbeidet
- Styrking av det generelle organisasjonsarbeidet
- Nyrekruttering, fordi en setter selvorganisert selvhjelp på dagsorden og slik kan ”treffe” nye mennesker
Selvhjelp = psykisk helsearbeid
Uavhengig av hvor selvhjelpserfaringer hittil er gjort, være seg i selvhjelpsorganisasjoner som Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Støttesenteret mot incest og Angstringen, gjennom ulike bruker- og pasientorganisasjoner, som en del av tjenesteapparatet eller ulike prosjekter, finnes det en felles faktor: selvhjelp er psykisk helsearbeid. Det handler om håndtering og mestring. Det dreier seg om å gjenerobre tillit til egne erfaringer, tro på at egne krefter er verdifulle, og gjennom dette gjenerobre egen verdighet og mot til å gå videre.
Selvorganisert selvhjelp handler om å håndtere et problem
Utsagnet ”å leve med” er ikke et negativt utsagn, men handler om å finne måter å håndtere livsutfordringer, funksjonshemming og kronisk sykdom på.
Hvordan?
- Bevisstgjøring og ansvarsmobilisering
- Bedre livskvalitet ved å skape en mulighet for å bearbeide egen livssituasjon
- Et sted å jobbe med egen psykisk helse, en mulighet for å jobbe med følelser som f.eks. skyldfølelse, avmakt, uro, angst, ensomhet ….
Selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper kommer ikke som en motsetning til allerede etablert arbeid i ulike frivillige organisasjoner, men det kommer inn som et supplement. Mange organisasjoner (for eksempel bruker-og pasientorganisasjoner) har allerede virksomhet som kan sees på som ”sideordnet” selvhjelpsarbeidet. Disse ulike elementene er ikke konkurrenter, men alternativer. Bevissthet rundt innholdet i de ulike typene grupper, gjør at hver av dem videreutvikler sitt særtrekk og styrker sine virksomme faktorer, det er ikke motsetninger men alternativer.
Alle frivillige organisasjoner er viktige informasjonskanaler i arbeidet med å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper
... er en prosessorientert arbeidsmetode som er noe annet enn hjelp til selvhjulpenhet.
Samtalegrupper
... er grupper med utgangspunkt i et tema fra gang til gang og som bringer "utenforliggende" kunnskap og læring til deltakerne.
Likemannsarbeid
... er organisert rådgiving og støtte fra ”gammel til ny”.
Forankring og eierskap
For at det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet skal bli levende og aktivt i en frivillig organisasjon, må organisasjonen selv etablere et eierskap til det – og utforme det ut fra behovet i egen organisasjon.
Enten initiativet kommer fra enkeltmedlemmer eller fra ledelsen i en organisasjon er det nødvendig at det gjennomføres en prosess der eget selvorganisert selvhjelpsarbeid utformes.
Hvordan et slikt forankringsarbeid gjøres har stor betydning for om selvhjelpsarbeidet ”slår rot” i en organisasjon. Det handler også om hvordan man ”selger” dette til medlemmer og andre potensielle deltakere. Entusiasme skapes ved at de som drar dette arbeidet i gang, opplever det som nyttig og godt for seg.

