Selvhjelpsforståelse og praksis integreres oftere og oftere som en brikke i det offentlige hjelpeapparat uten at dette handler om at det offentlige tar over selvhjelpsarbeidet. For mennesker i en vanskelig livssituasjon er deltakelse i en selvhjelpsgruppe både et alternativ og et supplement.

Selvhjelpsgrupper som forlengelse av tjenesteapparatet
Kommuner, sykehus, lærings- og mestringssentre, sosialkontor eller andre offentlige tjenester kan bidra til å sette i gang selvhjelpsvirksomhet for mennesker de er i kontakt med. Selvhjelpsgruppene startes da opp med bistand fra tjenestene og drives videre av menneskene som deltar i gruppa. Dette fordrer kunnskap i tjenesteapparatet for å sikre selvhjelpsgruppenes genuine vekstpotensiale; kunnskap innenfra. Flere og flere tjenestesteder har kunnskap om etablering og drift av selvhjelpsgrupper. Deltakelse i selvhjelpsgrupper er alltid avhengig av den enkelte deltakeres behov, motivasjon og eget valg. Ingen utøver (hjelper) kan pålegge noen å delta i en selvhjelpsgruppe, de kan kun informere og motivere.

Selvhjelpsforståelse som grunnlag for tjenesteutøvelse
At utøvere innen det offentlige tjenesteapparat øker sin kunnskap om og sin forståelse av selvhjelp er et viktig bidrag for bedret samhandling og økt bruk av erfaringsbasert kunnskap. Gjennom prosessbasert arbeid på kurs og i opplæringsvirksomhet blir selvhjelpsforståelse et viktig redskap på stadig flere tjenestesteder.