Hva er selvorganisert selvhjelp? - Selvhjelp Norge

Selvhjelpsbegrepet brukes i mange sammenhenger. Begrepet selvorganisert selvhjelp brukes for å skille denne formen for selvhjelp fra veiledet eller assistert selvhjelp, som knyttes til behandling i helsetjenesten.

Veiledet eller assistert selvhjelp knyttes til behandling i helsevesenet, slik for eksempel assistert selvhjelp beskrives i Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (IS-1561).

Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp.

Selvhjelp slik det skal forstås i denne sammenhengen er:

• å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon
• drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem

Selvorganisert selvhjelp er et verktøy for alle mennesker med et livsproblem eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både forebyggende og rehabiliterende enten du har en diagnose eller ikke. Selvhjelpsforståelse er også et verktøy i møtet mellom mennesker.

Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobreregne krefter slik at endringer blir varige. Selvhjelp handler om å håndtere problemene i hverdagen - små eller store på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker.

Selvhjelp er styrkingsarbeid ved at:

• Mennesker setter seg selv i stand til å benytte/nyttiggjøre egne krefter.
• Mennesker setter seg selv i stand til å be om hjelp, ta i mot hjelp og yte hjelp.
• Mennesker setter seg selv i stand til å lytte, og å delta i samspill med omgivelsene.

Ansvar for eget liv

Selvhjelpsarbeidet går ut på at man gjennom aktiv deltakelse våger å ta ansvar for eget liv. Dette fører til mobilisering av egen styrke og egne krefter som gir den enkelte mulighet for egenkontroll og økt styrket selvfølelse. På denne måten utløses ressurser og kompetanse som åpner opp for avgjørelser i eget liv og gjennom det muligheter for økt deltakelse i samfunnet.

Erfaring (og forskning) viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet er fellesskapet og det å våge og være tilstede her og nå og benytte øyeblikket.

Iboende ressurser

Selvhjelpsforståelsen bygger på at det i alle mennesker finnes iboende ressurser som kan aktiveres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Disse ressursene består blant annet av økt innsikt som bidrar til å frigjøre ressurser.

Selvhjelpsgrupper er verksteder for bearbeiding av erkjente livsproblemer. I gruppene arbeider hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, sammen med andre i et forpliktende arbeidsfellesskap.

Selvhjelp er å gripe tak i egen opplevelse, våge å stå i og utfordre egen smerte, for gjennom det å ta ansvar for egne følelser. I en slik prosess gjenerobres eget jeg og iboende ressurser tas i bruk. Med iboende ressurser menes de kreftene den enkelte kan ta tilbake i seg selv, ved å bli kjent med eget problem og gjenvinne de kreftene man bruker på å holde noe på avstand.

Selvhjelp er å skape rom for å jobbe med det som er vanskelig, alene og sammen med andre.

Selvhjelp er verktøyet – selvhjelpsgruppa er verkstedet.