Selvhjelp er både en forståelse og et verktøy for alle mennesker med et livsproblem eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både forebyggende og rehabiliterende enten du har en diagnose eller ikke. Selvhjelpsforståelse er også et verktøy i møtet mellom mennesker.

”Jeg har en grunnleggende tro på at folk kan finne ut av livene sine selv, og jeg ser på selvhjelp som et viktig kulturelt bidrag. Empowerment-bevegelsen er en motvekt mot ekspertveldet og det syntetiske livet der alt som har med følelser å gjøre er uønsket og forstyrrende. Jeg tror helsevesenet i dag trenger denne motvekten.”
Gjermund Tveito, spesialist i klinisk psykologi

Hvilket menneske går gjennom livet uten å støte på et eller annet problem - stort eller lite? Hvordan du håndterer disse problemene er veldig forskjellig og avhengig av mange faktorer - hvordan de oppstår, styrken, mengden og utgangspunktet for å takle problemene. I tillegg til hvordan livet ser ut rundt deg, nettverket du har tilgjengelig, arbeidssituasjonen, familien og mye, mye mer.

Et hefte om selvhjelp og selvhjelpsgrupper.
Last ned eller bestill heftet her.

Selvhjelp Norge har høsten 2009 gjennomført en rekke gruppeintervjuer. Dette har vært et ledd i arbeidet med å hente inn erfaringer knyttet til selvhjelpsarbeid. Denne erfaringssystematiseringen har resultert i heftet "Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper". Heftet kan bestilles kostnadsfritt.

Mange mennesker har deltatt i selvhjelpsgrupper i årenes løp. Problemene kan være forskjellige, men de underliggende følelsene, opplevelsene og tankene kan være svært like.

Historiene i dette heftet viser at deltakerne i selvhjelpsgrupper møter mange sammenfallende gleder og utfordringer, smerte og savn, uavhengig av hvilke problemer de har som utgangspunkt for å delta i ei gruppe.

Frimodighet til å prøve og feile. Våge å vise sine egne følelser. Det her selvhjelpen ligger, mener psykolog Gjermund Tveito.

Hjelper, bruker, fagperson, pasient... Jorid Grimeland, (prosjektkordinator ved Høgskolen i Oslo, liker ikke merkelapper. Hun er ikke opptatt av hva vi kaller hverandre. Hun er opptatt av folkehelse, og hun mener at selvhjelp er like viktig for alle.

Selvhjelp som verktøy har en lang tradisjon og kan historisk sett trekkes helt tilbake til forrige århudreskifte. Her er en kort oppsummering av selvhjelp som virkemiddel til økt mestring gjennom en historisk periode fra 1800-tallet, med grunntanken fra tidligere tiders etablering av foreninger og organisasjoner frem til dagens organisering av selvhjelpsgrupper og selvhjelpsvirksomhet.

Selvhjelpsforståelse og praksis integreres oftere og oftere som en brikke i det offentlige hjelpeapparat uten at dette handler om at det offentlige tar over selvhjelpsarbeidet. For mennesker i en vanskelig livssituasjon er deltakelse i en selvhjelpsgruppe både et alternativ og et supplement.

Selvhjelpsarbeidet har en naturlig plass i ulike frivillige organisasjoner. Selvhjelp bidrar til økt samhandling mellom mennesker - gjennom aktiv deltakelse og gjensidighet i fellesskapet.

Selvhjelpsarbeid er en viktig del av mange bruker- og pasientorganisasjoner. Erfaring viser at selvhjelp som verktøy er egnet i brukerorganisasjonenes arbeid for å styrke arbeidet med brukermedvirkning.

Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud, St meld nr 34(1996-97).
Hjelperstyring handler om en oppøvelse av evnen til å forene følelsesmessig situasjonsforståelse med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Den kompetansen det her er snakk om er av generell karakter og handler om noe annet enn læring av analytiske prosedyrer og praktiske metoder.