Forskning på selvhjelp 2008 og 2009 - tre prosjekter er i gang - Selvhjelp Norge

Lærings- og mestringssentrene (LMS)/Kompetansesenter for pasientinformsjon og pasientopplæring ved Helse Midt-Noreg (KPI), Roar Stokken og Johan Barstad 

Tittel: "Saman om sjølvhjelp"

En studie på samarbeidsformer hvor selvhjelp og psykisk helse i et samfunnsperspektiv er hovedfokus.

Videreføring av prosjektet som startet i 2008 skal handle om:
1. Ferdigstilling av kartlegging av selvhjelpsgrupper/virksomhet i Norge.
2. Gjennomføre en Nordisk workshop for vitenskapelig publisering

Utover det nasjonale perspektiv er det lagt opp til en casestudie med nærmere blikk på selvhjelpshusene Link i hhv Lyngen, Volda/Ørsta og Oslo samt Selvhjelp Norges pilotfylke Møre og Romsdal.
Ferdigstilling frem mot sommeren 2010.

Mai 2009 - noen funn underveis i forskningen

Granskinga viste at pårørende til rusmisbrukere i liten grad gikk i selvhjelpsgrupper, men at relativt mange kunne tenke seg å delta.

Undersøkelsen kartlegger bl.a. hvor det finnes selvhjelpsgrupper i fylket, hvem som deltar og ønsker å delta,  og om grupper på små og store steder.

Se oppsummeringer av undersøkelsen her:

• Sjølvhjelpsgrupper for pårørande av rusavhengige (pdf) 
• Nære relasjoner store avstander (pdf)

Høgskolen i Nord-Trøndelag,
Marianne Hedlund og Bodil Landstad

Tittel:"På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til endring, empowerment og positiv helseforståelse?"

Denne overordnede problemstilling deles opp i del-problemstillinger:

1. Hva fremmer innsikt og mestringsevne, og eventuelt hva fremmer positiv helseopplevelse (salutogene faktorer) hos deltakere i selvhjelpgrupper? (selvhjelpsgruppers rasjonale eller "egnethet").
   
2. På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til å utvikle kommunikativ evne, samt opplevelse av "egenmestring" (empowerment) av helseproblem eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers innholdsmessig rasjonale).
   
3. Gir deltakelse i selvhjelpsgrupper grunnlag for andre erfaringer enn de man ellers får i kontakt med helsetjenestene, og bidrar dette til bedre mestring av sykdom eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers potensial og rasjonalens begrensinger). 

Forskningsprosjektet benytter et eksplorativt metodisk design, hvor man følger forløp og prosesser i selvhjelpsgruppene inngående og velger formålstjenlig datainnsamlingsmetode etter hvert som man får dekkende kunnskap/data om problemstillingene. Eksplorerende design anvendes når man har relativt liten kunnskap om problemområdet, og formålet er å skaffe seg innsikt og forståelse om et tema (Mason, 2002; Starrin, 1991). I dette tilfelle er tema som blir belyst selvhjelpsgrupper for personer med psykiske plager og/eller funksjons-nedsettelser.

Det skal foretas en kartlegging av og en studie på samspill og kommunikasjon samt en studie på erfaringsbasert kunnskap. Inneholder både en kvantitativ del og deltakende forskning.
Ferdigstilling høsten 2011.

Vitenskapelig relevans av studien

Studien er relevant i forhold til å utvikle ny kunnskap om innhold og mening for deltakere i selvhjelpsgrupper og de helseproblemer de sliter med. Denne undersøkelsen studerer i detalj noen utvalgte selvhjelpsgrupper og sammenligner den dynamikk og interne prosesser i de ulike gruppene. På den måten kan undersøkelsen bidra til økt viten om hva som er selvhjelps-gruppers virkefelt, samt skaffe systematisert kunnskap om brukeres erfaring og opplevelse i selvhjelpsgrupper.

Formidling

Det er sentralt for prosjektet at det som kommer fram av forskning brukes til å utvikle bedre metoder i psykisk helsearbeid som kvalitetssikrer jobbing med selvhjelpsgrupper. Dokumentasjonen som utvikles i prosjektet har direkte nytteverdi for hvordan selvhjelps-gruppekonseptet kan utvikles for å ta tilvare utsatte gruppers positive helseresurser. Det er aktuelt å utvikle metodiske veiledere som kan brukes av helsepersonell for senere kontakt og etablering av støtte til selvhjelpsgrupper. Det arrangeres også lokale møter/seminar om tema fra undersøkelsen i de regioner/lokalsamfunn hvor data i undersøkelsen er samlet inn. I tillegg vil det arrangeres seminar åpne for interesserte i helsesektoren, brukere og pårørendegrupper og pasientorganisasjoner. Det er også sentralt for prosjektet at det som kommer fram av forskning brukes ved ulike bachelorutdannelser i helsefag og masterutdannelser i tverrfaglig sosial og helsefag som finnes ved HiNT og til masterstudenter i helsevitenskap ved Institutt. for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.

Artikkel i adresseavisa.no 31.01.09:

Selvhjelp skal lindre psykiske lidelser

Selvhjelp skal være et viktig ledd for å bidra til at mennesker selv gjennom positiv tenking klarer å takle egne problemer. Helsedirektoratet støtter en slik ordning. Les hele artikkelen her.

Omtale av prosjektet på forskning.no 31.03.09:

Selvhjelp til bedre helse

Norge er kjent for å være en frivillighetsnasjon av de sjeldne, og har en dugnadsånd de fleste kan misunne oss. Men ikke når det kommer til helse og selvhjelp. Les hele artikkelen her. 

Omtale i Framtid i nord 24. oktober 2009.

Forsker på selvhjelp

Prosjektleder Bodil Landstad og vitenskapelig assistent Bjørg Aglen informerte torsdag om arbeidet på et møte i regi av Link Lyngen. Forskerne ønsker kontakt med deltakere i selvhjelpsgrupper for å bli kjent med deres erfaringer.

Les artikkelen her. 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR),
Nora Gotaas og Marte Feiring 

Tittel: "Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper" 

Prosjektet legger vekt på forskning som dokumenterer og belyser faktorer som er virksomme i ulike former for selvhjelpsarbeid. NIBR ønsker å studere selvhjelp ved å fokusere på samarbeid, læring og kunnskapsutvikling på ulike nivå: individ, gruppe, organisasjon og (lokal)samfunn.

Tre hovedtemaer er formulert:

1. Samarbeid i utvikling av selvhjelpsfeltet
   Hvordan arter samarbeidet seg mellom organisasjoner og virksomheter som arbeider
   med selvhjelp? Foreligger det relevante samarbeidsområder og nyttige
   samarbeidsrelasjoner?
   
2. Selvhjelp som lærings- og mestringsarbeid
   Er det tegn som kan tyde på at bruk av selvhjelp i slike sammenhenger skaper økt
   mestring for den enkelte, mer helse både på individ- og samfunnsnivå?
   
3. Forholdet mellom erfaringsbasert og profesjonsbasert kunnskap
   Bruk av selvhjelp skjer i møter mellom deltagernes/berørtes erfaringsbaserte kunnskap
   og ansattes profesjonskunnskap. Det er også et møte mellom personer med ulike
   erfaringer. Hvordan etableres slike relasjoner? Kan man se tegn til at de virker inn på
   helsen til de som deltar?

Prosjektet vil undersøke ulike praksiser i selvhjelpsarbeid, betingelser for disse praksisene og sammenhengen mellom praksisutforming og metode- og kunnskapsutvikling. Studien vil gjennomføres i form av kvalitative casestudier for å kunne beskrive og analysere sentrale prosesser og hvilke type
virkninger de kan bidra til.

I en studie av selvhjelp er tidsperspektivet viktig. For å identifisere faktorer som er virksomme i ulike typer lærings- og mestringsarbeid og kunne si noe om virkningene av dem, vil vi legge opp til en studie som følger prosesser over to til tre år.

Sluttrapportering er berammet til våren 2011.