Forskning: "A role for self-help groups in the health services?"
Sist oppdatert:
3-årig doktorgradsarbeid som ser på hvordan man bedre kan følge opp pasienter etter en avrusningsbehandling. Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling på Sørlandet Sykehus.
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling på Sørlandet Sykehus har fått tildelt forskningsmidler fra Norges Forskningsråd til et 3-årig doktorgradsarbeid.
Studien dreier seg om hvordan man bedre kan følge opp pasienter etter en avrusningsbehandling.
Temaet er: "A role for self-help groups in the health services?"
Et viktig fokus i studien er om en gjennom et strukturert samarbeid med selvhjelpsgrupper i rusfeltet, kan bedre prognosen for pasientene.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Oversiktsartikkel fra prosjektet
Selvhjelpsgrupper kan utgjøre en betydelig ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Artikkelen gir et oppdatert bilde av forskningen på området, og anbefaler at det å henvise pasienter til selvhjelpsgrupper blir en sentral del av den vurdering som gjøres i den terapeutiske prosessen for disse pasientene.
Tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper: En ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 10, 2008, side 1268-1275)
Artikkelens koklusjon
"Rusmiddelavhengighet er et gjennomgripende livsproblem, og behovet for behandling og oppfølging i et livsløpsperspektiv er
vanligvis stort. Det offentlige behandlingsapparatet makter ikke å gjøre jobben alene, og nasjonale planer anbefaler en bedre
utnyttelse av den ressursen som selvhjelpsgruppene utgjør.
Nyere forskning dokumenterer nytten av å delta i tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper. I motsetning til begrensninger i det offentlige hjelpeapparatet er gruppene lett tilgjengelige og kostnadsfrie. De tilbyr støtte og hjelp for å komme ut av et rusproblem, og kan oppsøkes fritt så lenge man ønsker.
Dersom helsepersonell kan få et mer aktivt og bevisst forhold til å henvise pasienter til slike grupper, vil en indirekte bidra til at de bygger seg opp og kan utgjøre en enda større ressurs enn de er i dag. Vår oppfatning er at henvisning til tolvtrinnsgrupper til nå har fått for liten oppmerksomhet, og at helsepersonellets mulige manglende kunnskap om gruppene og nytten av gruppedeltagelse kan ha vært faktorer som har innvirket på dette. Forfatterne håper at denne gjennomgangen av oppdatert viten om nytten av AA og NA vil kunne bidra til at behandlere i Norge får større bevissthet omkring disse fellesskapene og i større grad henviser pasientene sine til dem.
Vi har tatt for oss tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper, blant annet fordi det er de vanligste. Selvhjelpsgrupper basert på andre filosofier vil formodentlig også kunne ha tilsvarende nytte. Praktiske råd som er gitt her om hvordan en kan motivere til og henvise pasienter til AA og NA, kan forhåpentlig bidra til at flere av de som kan dra nytte av slike grupper, får ta del i denne muligheten til å få et rusfritt liv. Pasientenes autonomi skal selvsagt respekteres, og de skal selv til syvende og sist avgjøre om gruppedeltagelse er noe for dem, men vi argumenterer for at pasientene fortjener en reell sjanse til å bli kjent med og å nyttiggjøre seg dette selvhjelpstilbudet."
---------------------------------------------------------------------------------------------
Attitudes towards 12-step groups and referral practices in a 12-step naive treatment culture; a survey of addiction professionals in Norway
Artikkel i BMC Health Services Research (12.09.09).
Artiklen omhandler ansattes holdninger til 12-trinnsgrupper, og er et resultat av en studie fra 2008 i de 5 fylkene som tidligere var Helse Sør.
Kort oppsummering av funnene i studien:
-
De ansatte i rusfeltet (i de 5 fylkene i gml Helse Sør) har generelt en positiv holdning til de 12-trinnsbaserte selvhjelpsgruppene (Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA).
-
Kunnskapen om gruppene er imidlertid begrenset
-
Kun 15 % av pasientene ble aktivt motivert til å delta i slike grupper. I forhold til anbefaling i internasjonal forskning om nytten av deltagelse, er dette svært lavt (se kunnskapsoppsummering i Tidsskrift for Norsk Psykologforening: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=60559&a=2 )
-
De ansatte anså halvparten av pasientene for å "passe til" å gå i AA/NA og være aktuelle for deltagelse. Av disse igjen ble bare 1/3 aktivt motivert til å delta. Det er derfor et betydelig potensiale for forbedring.
-
Høyere kunnskap og mer positiv holdning var assosiert med høyere "henvisning" til gruppene.
-
Med bakgrunn i "Nasjonal Plan for selvhjelp" (SH-dir, 2004) vil en naturlig implikasjon av funnene være å utvikle strategier for å øke "henvisnings"-raten til 12-trinnsgruppene, slik at flere av pasientene kan få mulighet til å bli kjent med og få støtte av denne selvhjelpsressursen. Slike strategier kan inkludere tiltak for å øke kunnskapen hos de ansatte om 12-trinnsgruppene, sterkere faglig fokus og anbefaling om temaet på avdelingsnivå og mer forskning om hvordan vi i praksis kan øke deltagelsen m.v.
Artikkelen som pdf-dokument her.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Intervju med John-Kåre Vederhus 12.10.09 (forskningsradet.no)
"Det er en fantastisk opplevelse når man er med på et møte i disse selvhjelpsgruppene og ser 25-30 narkomane som har vært rusfrie i alt fra måneder til år. Noen av dem har vi kanskje gitt opp på sykehuset, og så sitter de der nyktre og fullt oppegående, forteller Vederhus. Til tross for den gode effekten slike selvhjelpsgrupper har, er det bare en liten andel av ansatte i rusfeltet som aktivt motiverer pasientene til å benytte seg av tilbudet."
Stadig flere studier viser at sjansen for å etablere et rusfritt liv er større for personer som deltar i selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere (AA) eller Anonyme Narkomane (NA).
"Langt flere bør delta på møter i Anonyme Alkoholikere eller Anonyme Narkomane, mener doktorgradsstipendiaten. Men helsepersonell motiverer sjelden pasienter til å bruke tilbudet."
