Premisser for arbeid i en selvhjelpsgruppe - Selvhjelp Norge

 

Et forpliktende arbeidsfellesskap

En selvhjelpsgruppe er et sted du går for å jobbe med noe som er vanskelig i eget liv. Det gjør også de andre deltakerne. Å respektere gruppa som et arbeidsfellesskap er nødvendig for at hver og en skal oppnå endringer. Respekten for dette er med på å bygge tillit mellom deltakerne. Ulik oppfatning av hva gruppa er eller ikke er, skaper usikkerhet og dårlige arbeidsforhold. Det er derfor viktig å skape et felles utgangspunkt for et felles arbeid.

Kunnskap innenfra, ikke et kurs

Dette er viktig. En selvhjelpsgruppe er ikke et kurs, der du lærer hvordan du best skal forholde deg til det som er vanskelig. Gruppas arbeid bygger på den livserfaring og den kunnskapen hver og en har i seg og med seg inn i gruppa: kunnskap om eget problem og kunnskap om egen hverdag.

Tidsuavhengig

En selvhjelpsgruppe arbeider sammen, så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper arbeider ett år, andre lengre eller kortere. Dessuten vil behovene variere fra deltaker til deltaker. Noen opplever gruppa som et nyttig fellesskap et halvt år, andre har behov for den kanskje 2-3 år. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv opplever å ha et behov, eller lenger enn de selv har nytte av det. Dette betyr at noen slutter og noen går videre – og at gruppestrukturer endrer seg underveis.

Erfaringsutveksling, ikke rådgivning

I en selvhjelpsgruppe deltar hver enkelt med sine egne erfaringer og opplevelser. Sin egen ”versjon av virkeligheten”. Å sette ord på dette gjør noe med en selv, og kanskje gjør det noe med andre. Hva dette blir til, om det blir råd eller kunnskap andre kan bruke. Ja, det vil variere fra menneske til menneske. Men det er noe annet enn å konkret gi de andre et råd:

Du burde prøve å…….., sånn gjorde jeg, kanskje du skal gjøre det…… En deltaker i en gruppe for trafikkskadde sa en gang; ”Jeg har fått mange råd, men det er ingen som har gitt meg dem.” Dette er beskrivende for de prosessene som ofte utløses i en selvhjelpsgruppe. Gjennom dialog med både seg selv og andre, finner en nye måter å håndtere egen hverdag på.

Åpenhet

Åpenhet er et ord i tiden. Det er gjengs å snakke entydig positivt om åpenhet. I selvhjelpsarbeidet tenker vi litt annerledes og starter alltid en gruppe med å si: ”Si ikke mer enn du vil eller kan stå inne for”.

Det er altså ikke nødvendig å si alt i en selvhjelpsgruppe. Du sier så mye du har lyst til, der og da. Det er lett å la seg rive med av sidemannen som kanskje forteller mye fra sitt liv. Ikke ”heng deg på”, hvis du ikke har lyst.

Det mest sentrale i en selvhjelpsgruppe er å dele opplevelsen av å være i gruppa, der og da, her og nå. Sette ord på hva som skjer med seg selv og hvordan en opplever dette. Åpenheten i en selvhjelpsgruppe handler i vesentlighet om åpenhet innover mot seg selv, å våge å kjenne på, og etter hvert sette ord på det du kjenner. For å oppnå et klima i en gruppe som skaper godt grunnlag for åpenhet ligger det til grunn at deltakerne har respekt for hverandres ulikhet og tillit til de andre i gruppa.

Fellesskap

Opplevelsen av fellesskap styrker en gruppes muligheter for arbeid. Fra mange års arbeid med selvhjelpsgrupper er dette en av de mest slående endringsmekanismene. Det å komme sammen med mennesker som har opplevd noe av det samme som en selv. I det ligger ofte en kilde til fellesskap, på tvers av alt annet, sivil status, arbeid, alder eller andre viktige faktorer.

Trygghet

I selvhjelpsarbeidet sier vi at trygghet er å være så trygg at man våger å være utrygg. Trygghet er ikke er skapt i en fei. Det er må bygges. Hvordan hver og en opplever trygghet varierer selvsagt. Blir ønsket om trygghet for sterkt, kan dette også lamme gruppa og dens muligheter til å jobbe. Hvis ingen deltakere i en gruppe våger å utfordre hyggen og tryggheten, blir dette hemmende for selvhjelpsprosessene.