Praktiske rammer for arbeidet i en selvhjelpsgruppe

Sist oppdatert:

Erfaring viser at tydelige rammer er viktig for at selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal fungere best mulig. Faste praktiske rammer er med på å sikre at deltakerne får best mulig utbytte av sitt arbeid. Det er nødvendig å understreke at innenfor disse rammene utvikler hver selvhjelpsgruppe seg til en unik og autonom enhet. Ingen selvhjelpsgrupper er like.

 

Erfaringene som er oppsummert her har blitt tydelige gjennom mange års arbeid i mange forskjellige grupper. Dette er ikke regler eller lover, men erfaringsoppsummeringer i form av klare råd til hvilke rammer som bidrar til at selvorganiserte selvhjelpsgrupper blir gode arbeidsfellesskap.

4-8 personer
Erfaring viser at er det færre enn fire blir gruppen lett sårbar og ustabil, er det flere enn åtte blir det liten tid/plass til hver enkelt.

Menn - kvinner
Er det mulig, er det flott hvis det er både kvinner og menn med i en gruppe. Vi håndterer verden litt forskjellig, har ofte forskjellig erfaringsbakgrunn. Dette skaper både naturlighet og liv i en selvhjelpsgruppe, men på enkelte områder kan det godt være at det naturlige er kjønnshomogene grupper.

Alderspredning
Vi har ingen spesielle anbefalinger når det gjelder alderssammensetningen i en gruppe. Det kan allikevel være lurt at deltakerne møter noen andre deltakere på omtrent samme alder.
Det finnes lite erfaring med selvorganiserte selvhjelpsgrupper for barn og unge under 18 år. Grupper med unge deltakere må følges av voksne.

Faste tider/dager
Stabilitet og forutsigbarhet er viktige elementer i en selvhjelpsgruppes arbeid. Det er derfor viktig å avtale når og hvor ofte gruppa skal møtes. Å ha ukentlige møter gjør det enklere å skape og drive videre selvhjelpsprosessene, men dette er ikke alltid mulig. Får man ikke til å møtes ukentlig er det et godt alternativ å møtes annenhver uke.

Lokaler
En selvhjelpsgruppe kan møtes hvor som helst. Mange har gruppene på omgang hjemme hos deltakerne. Andre foretrekker å bruke et nøytralt lokale som for eksempel en Frivillighetssentral. Man lykkes vanligvis i å finne et egnet og gratis lokale for oppstart av nye selvhjelpsgrupper.

2 timer og enkel bevertning
Gruppemøtet må ha en tidsramme. Arbeidet i gruppa er krevende prosesser. Å vite når det begynner og når det slutter er nødvendig for planlegging og ”infrastruktur”. Og ikke minst er det viktig for å kunne avrunde og avslutte møtet på en god måte. En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfelleskap. Det skal ikke være en ”konkurranse i bevertning”. Hold det så enkelt at alle kan bidra.

Taushetsplikt
For at en gruppe skal bli og være et godt sted å jobbe, er taushetsplikt en forutsetning. Alle skal føle seg trygge på at det som blir sagt i en gruppe forblir i dette fellesskapet. Det er vanlig å gjøre taushetsplikten skriftlig.

Meldeplikt
Meldeplikten innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppen, men også for den enkelte deltakers skyld. Vi fremhever nødvendigheten av å møte opp og å prioritere arbeidet i gruppen. Stabilitet er en forutsetning for å få til endringer.

Lederløse grupper
I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere. Alle deltakerne har selv et ansvar for å bidra til at gruppa fungerer. Dette er å ta selvhjelp og ansvarsmobilisering på alvor. Grupper kan også fra starthjelp fra en igangsetter, en som har erfaring med selvorganisert selvhjelp.

Lukkede grupper
Med lukkede grupper menes at det ikke kommer nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet brytes igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap. Dette betyr at man må ta på alvor at når det kommer ett nytt medlem inn i en liten gruppe, så er det faktisk en ny gruppe.