Igangsetterrollen - hva innebærer den? - Selvhjelp Norge

Enkelte selvorganiserte selvhjelpsgrupper får oppstarthjelp av en igangsetter. En igangsetter er en som er med ved oppstart av nye selvhjelpsgrupper. Igangsetteren er med 4-6 ganger, for deretter å trekke seg ut. En igangsetters oppgave er å synliggjøre hva selvhjelp kan være og gjøre det tydelig for gruppa hvordan rammene i arbeidet skal forstås og brukes. Igangsetteren har også enkelte praktiske oppgaver i form av å legge til rette de første gangene, nøkler, kaffe, med mer. Igangsetterens oppgave er å gjøre seg selv overflødig ved å sørge for at gruppa blir selvgående. Igangsetteren kan være tidligere deltakere i selvhjelpsgrupper, frivillige rekruttert fra en organisasjon, ansatte i tjenesteapparatet med mer.

 

Finnes det ikke en igangsetter tilgjengelig der du ønsker å komme igang med en selvhjelpsgruppe, kan det hende du må starte opp selv. Da finnes det skriftlig materiell å støtte seg på. Selvhjelp Norges distriktskontorer kan også være en samtalepartner ved oppstart av nye grupper.

 

Motivasjon - en grunnleggende drivkraft, både som igangsetter og deltaker

For å bli igangsetter av en gruppe må du ha motivasjon for dette arbeidet. Du må kunne formidle egen opplevelse og prosess, selvhjelpsforståelse og erfaringer slik at de virksomme prosessene blir synlige for de andre i gruppen.

Igangsetteren må kunne skille mellom å være personlig og privat. Det er viktig at igangsetteren våger å være personlig og tilstede uten å trekke inn sitt private anliggende inn i gruppen. Dette betyr tilstedeværelse i øyeblikket, empati og gjensidighet ut fra egne erfaringer og prosess.

 

Igangsetterens overordnede oppgave er å synliggjøre selvhjelp, ved selv å benytte dette i gruppa. Igangsetterne er ikke ledere i gruppen, men er med gruppene de 4 til 6 første gangene. Igangsetterens viktigste oppgave er å gjøre seg selv overflødig.

 

2 igangsettere

Optimalt startes gruppen opp av to igangsettere. Igangsetterne oppgave er å synliggjøre selvhjelp, ved selv å benytte dette i gruppen.

Igangsetterne skal ikke bli i gruppa, men være med de fire til seks første gangene, det betyr at du må være tydelig på dette punktet, og jobbe bevisst med å gradvis trekke deg tilbake og la gruppa mer og mer ta over sin egen ”drift”.

 

Bevissthet og forståelse

Det finnes mange måter å være en god igangsetter på. Aller mest avhenger det av om igangsetteren har et bevisst forhold til hjelperrollen og lederrollen. Den som skal være igangsetter må ha tatt opp i seg hva selvhjelp er og hvilke pilarer det bygger på: egen kunnskap om eget problem – og problemet som drivkraft for endring.

Dessuten bør igangsetteren:
- ha grunnforståelse av hva selvhjelp er
- våge å være tilstede med seg selv
- våge å være usikker

 

Utfordringer

Igangsetterrollen kan være en utfordrende rolle fordi den krever at den som skal være igangsetter av en gruppe våger å være der med seg selv. Rollen er todelt og handler om den praktiske tilretteleggingen på den ene siden og rollen som bidragsyter for igangsetting av selvhjelpsprosesser på den andre.

Den første oppgaven byr på få utfordringer og kan ses på som en teknisk arrangøroppgave. Den andre og mer krevende oppgaven fordrer at igangsetteren deler sin egen tilstedeværelse og prosess med deltakerne.

 

I igangsetteroppgaven oppstår ofte noen utfordringer som en kommende igangsetter bør tenke gjennom:

Å våge å ikke ”hjelpe” - ”gi råd”
Det er lett som igangsetter å tenke at man skal ha en ”løsning” på alt, komme med gode råd, enten dette er til den enkelte deltaker eller det er råd til gruppa. Rollen fylles på en god måte når den som er igangsetter våger å IKKE hjelpe og IKKE komme med råd. På denne måten utløses gruppas og den enkeltes evne til selv å finne veien videre.

Lytte
Å være åpen og lyttende å høre hva folk har å si er en utfordring og selntral egenskap for den som skal være igangsetter.

Være synlig - vise frem egen opplevelse
Det viktigste en igangsetter gjør er å våge å være i en prosess, tilstede der og da,  og gjøre dette tydelig for nye deltakere i gruppa. Vise fram egen sårbarhet og sette ord på egen opplevelse. Dette kan ikke teoretiseres eller forklares for gruppa, det må gjøres i praksis. Her og nå er ikke et teoretisk begrep.

Dele smerte - ikke frata
Som igangsetter er det lett å komme til å gi råd, eller ønske å fjerne en smerte mennesker opplever. Utfordringen for en igangsetter blir ofte å våge å dele en smerte, lytte, vise empati, undre seg sammen med deltakerne. Det er dette som er med på å utløse folks prosesser. Å få lov til å stå i det som er vanskelig sammen med noen, ikke bare oppleve at ”folk” ønsker det vonde fjernet, fordi det er så vanskelig å forholde seg til. For det er vel det som nettopp ofte skjer. Vi vil fjerne det vi ikke orker å dele.

Medbragte roller

Ingen bør bli igangsetter for å være ”den snille” eller ”den sterke”. Hjelperrollen er den største utfordringen vi har ved igangsetting av selvhjelpsgrupper, enten igangsetteren er en med felles problem med deltakerne eller det er en profesjonell/fagperson som skal være igangsetter. En som har påtatt seg jobben for å være grei mot ”de andre” eller som uten helt å se det selv er der for å oppfylle eget behov for å hjelpe andre.

Bevisst eller ubevisst har vi alle mange ulike roller med oss: den sterke, den moderlige, lederen, den som kan mye, den tause. Mange flere eksempler kunne vært trukket fram. Det som er viktig er å være klar over, er at man tar med seg disse rollene eller måtene å være på, inn i gruppa. Både som igangsetter og som deltaker. Hva kan eller skal vi gjøre med det? Det viktige her er å være det bevisst, for så er det også mulig å endre på det. Samtale og tilbakemelding er nødvendige verktøy for endring, bevisstgjøring og tydeliggjøring av roller.

 

------------------------------------------------------------------
”Som igangsetter blir det viktig at jeg ikke opptrer som leder, og at det ikke blir meg som bestemmer hvordan gruppa skal jobbe. Det finnes ingen fasit. Men det finnes fallgruber, som jeg kan snakke litt om.” (Brit, 54)

”Igangsetterens oppgave er å få arbeidet i gang. Men igangsetteren kan ikke ta ansvar for at gruppa fungerer. Det ansvaret må ligge hos den enkelte deltaker. Jeg tror at ”feilene” vi gjør underveis i gruppa er verdifulle.” (Hendy, 68)