Selvorganisert selvhjelp - et verktøy i hjelperens hverdag
Sist oppdatert:
Som profesjonell hjelper møter en daglig utfordringer som ikke bare handler om brukernes behov, sykdom, smerte eller behandling. En viktig del av det å arbeide med mennesker foregår i det relasjonelle rommet mellom bruker og hjelper. Knappe tidsfrister og ressurser, stress og utbrenthet er noe mange opplever som begrensende for å utvikle den gode relasjonen. Selvorganisert selvhjelp handler om å ta problemer på alvor og ta i bruk den enkeltes iboende kunnskap, enten man er hjelper eller mottaker av hjelp.
Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan også benyttes i et hjelperstyrkingsperspektiv. Siden selvhjelp også er en måte å tenke på, kan du som hjelper tillate deg å bruke deg selv når du hjelper andre. Enten det er i helsevesenet, sosialkontoret, på institusjonen eller aldershjemmet.
Den faglige ballasten ikke er til hinder for å bruke seg selv. Men å la være å bruke seg selv og egne erfaringer vil begrense hvordan den faglige kompetansen kan brukes. I en bruker/hjelper-relasjon er det snakk om et møte mellom to mennesker. Den ene har behov for bistand, den andre har lært noe om hva slags bistand som kan være riktig å gi, og ikke gi. Det kunne like godt vært motsatt.
Gjennom å likestille sine egne livserfaringer og sitt faglige jeg, skjer det noe i møte med brukeren. Det blir et jevnbyrdig møte hvor livserfaringer deles og brukes - som en ressurs til å komme videre. Den ene som hjelper, den andre til å ta tak i sitt problem. Dette er ikke et alternativ til behandling, men et supplement. Et tilskudd hvor brukeren kan gjøre bruk av behandlingen på en annen måte. Som hjelper opplever mange å bli styrket i sin rolle og sin faglighet.
Kontakt oss hvis du vil høre mer om dette eller har erfaringer som kan være viktige for andre.
