Den profesjonelle hjelperen møter daglig utfordringer som ikke bare handler om brukernes behov, sykdom, smerte eller behandling. En viktig del av det å arbeide med mennesker foregår i relasjonen mellom bruker og hjelper. Knappe tidsfrister og ressurser, stress og utbrenthet er noe mange opplever som begrensende for å utvikle den gode relasjonen.

Selvhjelp har flere fordeler i et hjelperstyrkingsperspektiv. Siden det er en tenkemåte, kan du som hjelper gi deg lov til å bruke deg selv når du hjelper andre. Enten det er i helsevesenet, sosialkontoret, på institusjonen eller aldershjemmet.

Det er viktig å huske at den faglige ballasten ikke er til hinder for å bruke seg selv. Men å la være å bruke seg selv og egne erfaringer vil begrense hvordan den faglige kompetansen kan brukes. I en bruker/hjelper-relasjon er det snakk om et møte mellom to mennesker. Den ene har behov for bistand, den andre har lært noe om hva slags bistand som kan være riktig å gi, og ikke gi. Det kunne like godt vært motsatt. Gjennom å likestille sine egne livserfaringer og sitt faglige jeg, skjer det noe i møte med brukeren. Det blir et jevnbyrdig møte hvor livserfaringer deles og brukes - som en ressurs til å komme videre. Den ene som hjelper, den andre til å ta tak i sitt problem. Dette er ikke et alternativ til behandling, men et supplement. Et tilskudd hvor brukeren kan gjøre bruk av behandlingen på en annen måte. Og som hjelper blir en styrket som seg selv, sin rolle og sin faglighet.

Kontakt oss hvis du vil høre mer om dette eller har erfaringer som kan være viktige for andre.